I Norge er vi nå i den svært betenkelige situasjon at «Gatas parlament» – d.v.s. «Mobben» feller utenomrettslige dommer over folk, heiet på av media, og feller dommer som blir eksekvert på stedet. Geelmuyden-saken er et særdeles eklatant eksempel på denne betenkelige og urovekkende utviklingen.
Hans Geelmuyden har sagt at han kan ikke ha medarbeidere i sitt kommunikasjonsbyrå som snakker og skriver «kebabnorsk». Selvfølgelig må en medarbeider som jobber i et så høyprofilert kommunikasjonsbyrå som han har stiftet og ledet – kunne snakke og skrive et godt riksnorsk.
«Kebabnorsk» er en helt grei lingvistisk betegnelse som er innarbeidet som beskrivelse av en sosiolekt som har utviklet seg til en dialekt i områder av Oslo som er tett befolket med innvandrere fra arabiske og pakistanske områder, og som har tilhørighet til Islam. Disse menneskene spiser kjøtt bare av dyr som er sjektet, og de spiser ikke svinekjøtt – og de har innført kjøttretten «kebab» i mathverdagen i mange deler av Norge. «Kebabnorsk» er en innarbeidet beskrivelse på overgangsspråket blant disse innvandrerne, og det ligger ikke noe rasistisk i dette begrepet. Det er en beskrivende term av denne varianten innvandrernorsk. Punktum.
Så var det anklagen om «rasisme» i forbindelse med at Geelmuyden skal ha bedt kommunikasjonsrådgiver Umar Ashraf «lære seg vestlige verdier». Av navnet ser vi at Umar Ashraf sannsynligvis har tilhørighet til Islam, noe som selvfølgelig sier oss at Umar Ashraf har islamske referanser, ikke kristo-vestlige referanser. Islam er ikke kompatibel med den ikke-islamske verden, fordi Islam er en statisk ideologi som ikke lar seg integrere. Dette burde Geelmuyden ha vært klar over, og burde da ikke ha ansatt Umar Ashraf – i utgangspunktet, men da ville han også ha blitt anklaget for «rasisme» – selv om det ikke var det.
IKEA og LO har gjort felles sak med Gatas parlament/Mobben og brutt med Geelmuydens selskap. Geelmuyden har lagt seg flat og har – selvsagt mot bedre vitende, erkjent at hans uttalelses var rasistiske – hvilket de ikke var eller ikke er. Men han tar jo på denne måten luften ut av ballongen til Gatas parlament/Mobben, og slipper unna mye ugreie, hetsing og mobbing.
At han innrømmer rasisme, viser den kraften Mobben nå har i Norge, når det gjelder utenomrettslige straffemetoder. Denne saken har gjort at jeg ser mørkt på Norge som et rettssamfunn pr. i dag og i tiden som kommer. Sharialovene står bak gatehjørnet og ler vantro – over hvor lett det er å vinne terreng i Norge. Gråt mitt elskede land.
Glærum, 7.august – 2020.
Dordi Skuggevik
Cand.Philol.
