Jeg la ut link på Facebook til det forrige innlegget på bloggen. Det avstedkom en hissig kakafoni med diskusjonsinnlegg på «tråden» – der ingen lenger leste utgangspunktet for diskusjonen, og jeg ble feilsitert, feiltolket og tillagt meninger og holdninger jeg ikke har. Det var som om jeg hadde kastet et kjøttstykke inn i en ulvegård, eller at reven hadde kommet seg inn i hønsegården. En kompis ringte og sa at jeg måtte kutte tråden og gjøre den usynlig, for ellers ville jeg komme til å bli skadet. Han viste meg hvordan jeg skulle ta bort tråden, og det ble gjort. Men, jeg hadde lært mye om mange forhold, kunnskap jeg gjerne skulle ha vært foruten.
For det første er det et sjokk at man i et opplyst demokrati, med relativt høyt utdanningsnivå i befolkningen – ikke kan diskutere offentlig hva det skal være, spesielt noe så fundamentalt som den ufødtes menneskerett til å vite hvem sine foreldre er. Og da mener jeg foreldre – de biologiske blodbåndsforeldrene.
Min blogg har tittelen – «Pamfletter fra sidelinjen». For dem som ikke vet det: En pamflett er et kampskrift – en skarp kommentar i en debatt. Der settes ting på spissen, med skarpe konturer og sterke konklusjoner. Det dreier seg om samfunnsdebatt.
Jeg vil her fastslå min holdning til homoseksualiet, kjøp og salg av egg, sæd, embryoer – retten til å kjenne sitt foreldreopphav, så det ikke skal være tvil:
Homoseksualitet:
Min «Madame» da jeg var au-pair i Paris i 1968/69, tillot meg å vaske klær på kjøkkenet for en kompis fra Bergen som bodde på hotell ved siden av. Han var homoseksuell. Hun sa: «Den beste venninne en kvinne kan ha, er en homoseksuell mann, men – vi avskyr homoseksualitet innen vårt eget kjønn, når vi er heterofile.» Bedre kan det neppe sies. Mange av mine beste venner opp gjennom livet, har vært og er – homoseksuelle menn, fordi vennskapet ikke seksualiseres. Men, jeg føler meg uvel i samme rom som en lesbisk kvinne, av helt naturlige årsaker.
Den katolske katekisme er veldig kort om homoseksualitet: «Mange verdifulle mennesker er homoseksuelle. Vi skal ikke legge sten til deres byrde.» Punktum! Kort og informativt – som et dogme.
Ja, mange store mennesker som har bidratt med mye i menneskeheten, har vært homoseksuelle: Gustav Vigeland, Kong Håkon – for å ta noen her hjemmefra.
Til alle skvatrerne på «tråden»: Jeg erkjenner homoseksualitet som en realitet. Ingen skal plages for det på noe vis. Men, jeg er helt imot måten homoseksuelle mennesker går frem på for å skaffe seg barn på den måten vi alle nå er kjent med. Dette, av hensyn til barnets menneskerettigheter.
Teksttolkning og logikk må bli skolefag:
Det var rystende å lese nedover tråden og se at de færreste klarte å lese innholdet i et utsagn og forholde seg til det. De hadde ikke lest det jeg hadde skrevet, men de leste det de ville skulle stå der, eller de forholdt seg til sin tolkning av mitt utsagn, og reagerte ut fra sin egen tolkning, ikke ut fra mitt utsagn.
Dette fikk meg til å tenke på at teksttolkning og logikk må bli skolefag, for denne øvelsen treffer vi ikke på som fag før vi kommer til forberedende prøver (Ex.Phil.) på universitetet, og det er de færreste av oss.
Interessant mix av folk på tråden:
Det er ganske spesielt å se diskusjonen bre seg nedover og bortover og se hvordan absolutt amatører med lite utdannelse, plutselig diskuterer med filosofer, prester og andre med embetseksamen og høy utdannelse. Det blir en hel del «God-dag-mann-økseskaft», til sjokk og forundring i begge leire.
Enøyete (= tendensiøse) innlegg:
En hel del brukte teknikken med å utelate noe fra teksten de hisset seg opp over. F.eks. var det absolutt alle som overså problemet som lærer Øystein Tandberg i Hønefoss fikk i fanget da han søkte sin sæddonorfar og fant over 100 halvsøsken… (Far: medisinerstudent på Blindern i 1980-årene – se forrige innlegg). Det valgte de bort, selv om han har vært både på EKKO i radioen og på Dagsrevyen i NRK. De valgte det bort, fordi det støttet ikke deres begeistring for kortsiktig tilfredsstillelse av personlig art – i et hjemmestrikket univers og et hjemmestrikket livssyn – som etterhvert får Den norske lutherske kirke på glid til å støtte dem i sin stadig mer markante deskriptive moral = moralen retter seg etter praksis, og ikke omvendt. Jeg er heldigvis blitt katolikk, for der vet de at den deskriptive moralen fører ut på et farlig skråplan.
Jajaja: Selvfølgelig kom de dragende med pedofilisakene fra Den katolske kirken. Der har jeg sett en statistikk: 1.plass: Legmannsbevegelsen i evangeliske sammenslutninger (protestantiske), 2.plass: Innenfor hjemmets 4 vegger, dessverre, (har glemt 3. og 4.plass ) 5.plass: Den katolske kirke.
Oppsummering:
Jeg vurderer igjen å gå ut av Facebook. Jeg tror ikke at de som promenerer seg der er særlig representative for befolkningen, selv om de får et sterkt gjennomslag hos de ubefestede. Men, det er en taus majoritet der ute som ikke er enig med dem.
Jeg har altså ikke noe problem med at en del folk er homoseksuelle. Jeg har gode venner som er homoseksuelle. Men, jeg er sterkt imot at de neglisjerer den ufødtes menneskerettigheter ved salg og kjøp av sæd, egg og embryoer, leie av livmor og den situasjonen av løgnaktighet et barn skal måtte leve opp med. Der venter jeg at folk bruker hodet som styringsmekanisme, ikke driftene og drømmene sine – for det dreier seg om et annet menneske med sine rettmessige krav på sin riktige og sanne identitet. Det er alvorlig å lyve på andres vegne. For det gir en dag en kraftig baksmell for den det gjelder. (Tenk på ham med over 100 halvsøsken – med norsk oppegående medisinerstudentfar!)
Gjelder ikke loven?
Til slutt må jeg kommentere at en hel del folk i Norge ikke respekterer loven, heller ikke de som er satt til å vokte den og utøve dens intensjoner:
Det er forbudt i Norge å kjøpe egg og leie livmor = surrogati. Men hva skjer når den ensomme mann fra Finnmark kommer hjem med datteren sin av kjøpt egg og leid livmor? Ingenting.
Hva skjer nå selveste politisjefen i Oslo kommer hjem fra utlandet sammen med makkeren sin og barnet av kjøpt egg og leid livmor? Ingenting.
Hva skjer når selveste Kronprinsessen reiser til India og henter hjem barnet til et homo-manne-vennepar som har skaffet seg barn der borte av kjøpt egg og leid livmor? Ingenting.
Når så høystående personer i samfunnet som en politisjef og en kronprinsesse deltar på så klare lovbrudd, og det ikke blir gjort noe – da må man stoppe opp og tenke seg om.
Surrogatiforeldreparene burde vært arrestert ved hjemkomst på flyplassen. De burde tiltales og straffes. Barnet burde blitt tatt hånd om av barnevernet og blitt adoptert bort til adoptivforeldre. Dette ville være å etterleve loven som skal beskytte den ufødtes menneskerettigheter. Slik kunne det bli slutt på disse overgrepene utført av egosentriske voksenpersoner og deres klakkører.
Glærum, 7.juni – 2021.
Dordi Skuggevik
