Surnadal kommune trenger teknisk sjef med eksekutiv aksjonsmyndiget, en person som er fagutdannet ingeniør innen vann, kloakk, elektrisitet og vei/geologi.
Både i og utenfor systemet snakkes det idag i Surnadal om nedprioriteringer på både antall ansatte og på fagmessig utdanning innen kommunens ansvar for nevnte tekniske installasjoner.
Dette har folk på bygda snakket om lenge, men siste døgnet nå fikk jeg syn for sagn – for plutselig fikk jeg egen erfaring for hvor viktig det er at kommunen har en oppegående teknisk etat hvor sjefen er fagutdannet ingeniør, og som ellers er bemannet med dyktige arbeidsfolk – slik som det hele var organisert da ingeniør Einar Grimsmo og hans dyktige arbeidskarer tok seg av kommunens tekniske ansvar og oppgaver.
Igår kveld hadde jeg besøk her, og plutselig kommer en av damene tilbake fra badet og rapporterer at vannet er borte. Jeg hadde ikke fått varsel om det. Tidligere har jeg to ganger fått varsel fra kommunen om at vannet skulle tas, og jeg fylte alle bøtter og kar – men ingen av gangene forsvant vannet.
Igår kveld tok jeg det derfor med ro, men ikke fikk jeg beskjed om noe, og vannet kom ikke igjen. Utpå kvelden ringte jeg den kommunale vakttelefonen.
De hadde ikke kjennskap til vassledningen ut til meg, forstod jeg, enda den ble lagt her for 48 år siden – og kommunen overtok Glærum vassverk for mange år siden. Men sende regninger – det kan de. Da har de kjennskap til vassledningen min…!
De besøkende igår gav meg turvannsforsyningen de hadde i bilen, men imorges stod jeg her og kunne hverken pusse tennene, vaske meg mellom bena eller trekke ned på do. Naboen har heldigvis utedass!
Jeg ringte til vakttelefonen igjen, og samme mann sa at det stod vannvogn inne ved Glærum kai – og de hadde levert vann til frisørsalongen i Glønabakken. Han bekreftet dette med at kommunen nå ikke har en eksekutiv, fagutdannet teknisk sjef. Det går ut over oppgraderinger og vedlikehold, forstod jeg.
Han sa at de ikke hadde kjennskap til vassledningen ut til meg. – Kunne jeg tegne den inn på et kart og sende det til dem på mail? Jeg holdt på å falle av stolen. Jeg sa at dette var ikke min oppgave. De kunne komme med kartet sitt, så skulle jeg bli med dem på en befaring og peke ut hvor vassledningen går. – Dessuten, sa jeg – dere kan gå innom Arne Garte. Han er over 90 år, men vet fremdeles ALT om Glærum vassverk sine vassrør i terrenget.
Hvorfor hadde ikke Surnadal kommune tegnet inn vassledningene og skrevet ned alle opplysninger da de overtok vassverket her – som vi her oppfattet som et kommunalt krav, slik at kommunen kunne sende oss store vassregninger?!
Jeg satte meg i bilen og fosset opp til Herredshuset for å si fra direkte til Rådmannen (Jeg er ikke villig til å kalle ham direktør!) – hvilke konsekvenser det har når Kommunen ikke ansetter ny, fagutdannet, eksekutiv etatssjef for å ta seg av Kommunens ansvar på feltet.
Tomt overalt i kontor og korridorer. Men, en dame luktet røyken av det glødende raseriet som fòr og lette etter Rådmannen. – Han var selvfølgelig «på møte» – og hun kom etter meg og sa det vanlige når folket vil tale med sine tjenere. SINE TJENERE!
Jeg fikk gå inn på kontoret til en underordnet person – som ikke helt klarte å forklare meg hvor hans plassering var i kommunens system på det som skal være teknisk etat. Det var visstnok en høyere opp, fordi han var den som satt i etatssjefsmøte med Rådmannen – et sted på huset. Da slo jeg min første dør da jeg gikk.
Jeg gikk ned i Herredsstyresalen. Ingen der. Jeg gikk opp igjen og spurte den enslige damen på alle de tomme kontor, om hvor Rådmannen hadde gjemt seg vekk. Innerst i den tomme korridoren, forstod jeg. Jeg fant et menneske som satt på et kontor, og som jobbet der også da jeg var kultursekretær på huset for snart 40 år siden. Hun indikerte hvor kontoret var – og da jeg gikk rett inn døren – så jeg Rådmannen med alle sine etatssjefer som ikke er etatssjefer lenger – fordi det offentlig har konstruert et så vagt og uformelig system så individet ikke lenger finner frem når individet føler behov for å snakke med noen av sine tjenere i det offentlige.
Temperaturen i mitt raseri var nå så høy, at jeg måtte minne meg på hjertet mitt, og det jeg liret av meg, det vet jeg ikke om lenger hadde noen stringens eller informasjonsverdi. Men Rådmannen bad meg to ganger om å gå ut, og det lovet jeg ham. Jeg slo dør nr. 2 på Herredshuset da jeg gikk.
Den merkelige, ulne organisasjonen av de ansatte på herredshusene – leder nå fram til Rådmannen som har oppkastet seg til Direktør. Det er til syvende og sist Rådmannen/Direktøren i Surnadal kommune (og andre kommuner, går jeg ut fra) – som figurerer som «Teknisk sjef». Hvilken bakgrunn har han for å være «teknisk sjef» når vannet blir borte hos folk? Han, som hadde sittet i Stangvik sparebank og tellet penger – og aldri skiftet en kran, antar jeg, før han ble Rådmann i Surnadal.
Det er blitt for DUMT! På Herredshuset i Surnadal, sitter det nå en stor håndfull folk som ikke har noe oppdrag. De er kommunale tyender, kårkaller og kårkjerringer som har Herredshuset som varmestue mens de venter på pensjonen. De har ingen oppgaver, annet enn å flytte papirer. De bør alle overlates til NAV og ta ansvar selv for å skaffe seg en annen jobb, og så bør Kommunen ta pengene de sparer til å ansette eksekutive fagfolk i etater som krever øyeblikkelig utrykning når det tekniske svikter der hvor kommunen har ansvar.
Det skulle ikke forundre meg om disse høgnasa byråkratene jeg så på dette møterommet idag, kommer til å anmelde meg for å ha braset uanmeldt inn på møtet deres og slått døra da jeg gikk, men da jeg kjørte hjem derfra, fikk jeg omsider en dyp forståelse for dem som brøt seg inn i Capitol i Washington D.C.
Byråkrater og politikere har idag glemt at de er Folkets tjener. De tror dessverre at de er Folkets herskere. Derfor bør flere brase inn på møtene deres og slå døra når de går. Så kanskje de våkner! Slå gjerne neven i bordet!
Når revyveteranene i Surnadal skal på scenen igjen til høsten, da kan det faktisk hende at dette her får en ny gjennomgang. Jeg er redd det kan bli et sterkt revynummer. Det vil handle om den lille mann foran den store byråkratiske ullballen hvor ingen lenger finner tråden. Men, vil det få noen effekt på byråkratene? Nei. Ikke på politikerne heller.
Glærum, 14.juni – 2021.
Dordi Skuggevik
