Kirkehistoriker og forsker – 1.amanuensis ved institutt for humanistiske fag/samfunnsfag – Høgskolen i Innlandet (lærerskolen på Hamar), Eivor Andersen Oftestad, er en samfunnskommentator som har steget opp og vist seg i medialandskapet i det siste.
Jeg har nettopp avsluttet lesningen av hennes bok «Røtter – tekster om kultur og motkultur» – utgitt av St.Olav Forlag, Oslo 2021. Dette er innlegg hun har hatt som spaltist i Morgenbladet (1), Vårt land (2), Klassekampen (9) og Dag og Tid (15) (oversatt fra nynorsk) – tilsammen 27 kortfattede spalteinnlegg – gjennomgått og revidert av henne selv for bokutgivelse i 2021, sannsynligvis nært ledsaget av redaktør Kristine Dingstad.
Anbefalt dosering: 1 tekst pr. dag – fordi hun kommenterer alvorlige, kompliserte – men: temaer som angår oss alle, nesten daglig, som vi kanskje ikke har sett relevansen av, eller ikke har oppdaget i vårt daglige liv – og som man må gi tid til å synke, og ta seg tid til å tenke over. Selv må jeg tilstå at jeg har slukt flere pr. dag, som regel om kvelden, og det har gått ut over nattesøvnen.
Eivor Andersen Oftestad, 50 år, oppvokst «i» Petter Dass sin kirke i Alstadhaug på Helgeland, hvor faren var prest – er gift med Torvild Oftestad, sønn av prof. em. Bernt Torvild Oftestad, professor ved Menighetsfakultetet i sin tid, teolog, professor i europeisk kulturhistorie, med vekt på kirkehistorie – og som stod for en av de mer spektakulære konversjonene til Den katolske kirke. Slik har hun hatt både en far og en svigerfar som må ha levert krevende tankegods til hennes liv med dem.
Hun bruker i sitt apropos /forord – et sitat fra 1500-tallet (!), Anders Sørensen Vedel (1542 – 1616): «Å leve i tiden uten å kjenne tiden er som ikke å være til.» Med så mye kirkehistorie tilstede i familien, er det godt hun har fire tenåringer i huset og sine studenter i lærerutdanningen til å holde seg fast i nåtiden.
Boken hennes har to deler, som følger forordet og innledningen: Om historie og religion – Om menneskets verdi.
Det er når jeg leser den siste delen av boken at jeg virkelig forstår at jeg ‘lever i min tid uten å kjenne den’. Hvor mange av oss har fulgt med på den rasende utviklingen i det synet vi idag har på menneskets verdi, og hvor det har bragt oss og vår samfunnspraksis? Og visste du at historieundervisningen i skolen er totalt endret?
Disse spaltist-tekstene er korte, og kan leses fort, men det blir til at man stadig går tilbake i teksten for å ta inn det hun sier. Jeg lurte etter noen tekster på : Hvorfor får jeg ikke tak i det hun sier? Etterhvert forstår jeg at hennes teknikk er å vise oss landskapet, men uten å vise oss veiene inn i landskapet: hun legger frem tildragelsene uten å konkludere for oss. Det er opp til oss å gjøre oss opp en mening, og spørre oss selv om hva dette er, og hvilket ståsted vi skal innta. Det er en pedagogikk som krever mye av leseren.
Først dukket hennes svigerfar opp på min Facebookside, så dukket hun opp. Jeg la inn en kommentar på noe, som jeg ikke lenger husker hva var. Den forsvant – og jeg etterlyste den. Hadde jeg glemt å trykke på publiseringspilen? Nei, hun hadde sensurert den, fjernet den…! Jeg ble så sjokkert over at en person på hennes nivå driver «no-platforming» at jeg blokkerte henne. Ingen skal nekte meg det frie ord! Basta! Jeg ble ikke bare sjokkert, jeg ble rasende!
Jeg lurte veldig på hvorfor hun gjorde det, for jeg hadde jo ikke vært ufin. Jeg syntes jo jeg holdt meg på et akseptabelt nivå. Var det kulturgapet mellom oss nord for Dovre og østlendingene hun har vent seg til å leve med? Var det ønsket om en pyntelig FB-side – holde styr på diskusjonstråden så den ikke tok av i ikke-ønskete retninger? Tanken på karrièren?
Da jeg idag leste ferdig boken, åpnet jeg blokkeringen av henne igjen, fordi jeg forstår at hun er ikke til å komme forbi for oss. Hun løfter frem og viser oss landskapet i vår tid som vi er nødt til å forholde oss til, men gir oss ikke konklusjonene. Hun gir oss kunnskapen, og lar oss selv konkludere. Takk.
Du kan møte opp i St.Olav katolske domkirke i Trondheim 29.juli – Olsòk, og høre hennes foredrag der kl.12. Temaet har jeg ikke sett bekjentgjort.
Glærum, 14.juli – 2022.
Dordi Skuggevik
