Sist jeg kjørte til Trondheim og kustet forbi skiltene ved fylkesgrensa på Rindalsskogen, så jeg at det stod to skilt som markerte fylkesgrensen: Trøndelag & Trøndelagen. På vei tilbake stoppet jeg og tok bilde av skiltene, for hvorfor skulle Trøndelag markere seg med to skilt når Møre og Romsdal begrenser seg til ett? Ved nærmere ettersyn oppfattet jeg at det nederste skiltet er skrevet på sørsamisk: Trööndelagen fylhke, stod det.
Om ikke så lenge skal dette dobbelskiltet flyttes ned i Kvammen – til kommunegrensen mellom Rindal og Surnadal, og ditto dobbeltskilt vil stå på Halsa-kaia når vi legger til lands der med ferga.
Det er to offisielle norske språk i Norge, og fire (ikke offisielle) samiske, derav to samiske skriftspråk. Senteret for sørsamisk ligger i Snåsa kommune i det gamle Nord-Trøndelag, og det er i kommunen Snåsa at sørsamisk tilstedeværelse og kultur manifesterer seg. Sør for Trondheim er det bare to sørsamiske familier – Renander og Kant, og de bor såvidt jeg vet i Rennebu og lever helt vanlige moderne liv som alle andre norske statsborgere. Det er lenge siden de drev med tamrein, hvis de noen gang har gjort det. (?)
Nordmennene slo seg ned i Norge for 10.000 år siden. Samene er ikke historisk registrert før på 1000-tallet. Samene var et jeger- og sankerfolk som lærte å holde tamrein av fastboene bønder i Nord-Hålogaland. Dette skrev prof.em. Benedictow (UiO) i Aftenposten for kort tid siden. (I TV-serien som går nå om samene, opplyses det i siste episode at samene kom inn i området for 2000 år siden.) Ottar fra Nord-Hålogaland besøkte på 800-tallet Kong Alfred den Store i England, og alt han fortalte, skrev Kong Alfreds sekretærer ned. Ottar fortalte om alle sine husdyr – og at han i tillegg hadde 800 tamrein.
I TV-serien som går om samer i Skandinavia, må de ta med kameraene til Vågå tamreinlag for å kunne vise hvordan man setter opp gjerdene når en samler reinen. De som driver Vågå tamreinlag er ikke samer. Min sønns farbror, Hallvard Nørstebø på Lesja, drev hele livet med tamrein, og bror hans, min sønns far, var med en hel sommer og hjalp til med å drive reindrifta til broren fra Dovrefjell til Gausdal. De var ikke samer, men kom fra en gård i Kjøremsgrenda på Lesja.
Etter Svartedauen i 1349 trakk samene ned mot ødegårdene hvor folk var døde, men da folketallet igjen vokste betraktelig på 1500-tallet, trakk nordmennene igjen opp mot de gamle ødegårdene, og samene trakk seg tilbake. Det er først på 1700-tallet at vi hører om samenes reinsdrifter, skriver Benedictow.
Serien som går på TV, underslår at tamreindriften som besøkes i Vågå drives av ikke-samer. Vi skal liksom tro at de er samer. De er også særdeles vage rundt opplysningene i episode 2 – som angår deres opplysning om at tamrein og villrein har forskjellig DNA, fordi de vil at seerne skal tro at alt som har med rein å gjøre, er knyttet til samene.
Det er nordmennene som er Norges urfolk, skriver Benedictow, ikke samene. Han går her i rette med sameforskerne på NTNU som han mener driver kreativ historieskriving på linje med at FN har klassifisert samene som Norges urfolk – uten at de er det.
Det blir for dumt at fylkesgrenseskiltet på Rindalsskogen skal være dobbelt, ett for norsk og ett for sørsamisk. Når vi kjører inn i Snåsa kommune, kan kommunenavnet på sørsamisk få sitt eget skilt, for her er sørsamisk kultur og historie såpass manifestert at det kan ha sin berettigelse.
De nye fylkesskiltene på sørsamisk definerer hele det nye store Trøndelag som sørsamisk område, og dermed styrkes pågangen om at Trollheimen skal defineres som sørsamisk område, noe som vil få katastrofale følger for bøndene som eier grunn i Trollheimen, ettersom det vil legge bånd på deres bruk av egne beiteområder og deres skogbruk i området. Så – når det atter blir mørke høstnetter, synes jeg noen skal dra ut og ta ned fylkesskiltet på sørsamisk, for det har ingen historisk eller moderne berettigelse!
Glærum, 3.mai – 2018.
Dordi Skuggevik
