Kortversjon: Kirken og flerkoneri

Kortversjon: 

«Hva vil kirken gjøre når spørsmålet om flerkoneri kommer?» Dette var siste innspill fra Gudmund Hernes, da han ledet et seminar med flere fra Den norske lutherske kirkes ledelse på Stiklestad – Olsòk  2015.

Etter 5 uker i utlandet, kom jeg hjem til Gamlelandet akkurat den dagen Den norske lutherske kirkes ledelse vedtok at homofile og lesbiske par skal kunne vies i kirken. I Adresseavisen uttaler biskopen av Nidaros – at dette har han villet all sin tid som biskop. Den norske lutherske kirke skaper altså nå Gud i sitt billede, ved flertallsvedtak.  Men, Gud er ingen demokrat!  (Sitat Pater Olav Müller.)

Det refereres ikke til de 10 bud, og hva som der er nedfelt om ekteskapet. Den norske lutherske kirke vedtar, hvordan Gud og hans bud skal være – i Norge. Dette er deskriptiv moral: man endrer moralen etter praksis, ikke omvendt – og kvinnene er i front. Det har de vært i hele min tid, og akkurat det ble slått fast da jeg så det militante kvinnemennesket som Norges lutheranere har valgt til formann i sitt ledende organ – Kirkemøtet. Hun hadde klart å tvinge Gud og Naturloven i kne – i vårt lille land under Nordpolen.

I Den katolske kirke, hvor jeg har søkt tilflukt fra Guds-demokratiseringen blant Norges lutheranere, der står Naturloven svært sterkt. Naturloven er enkel: Går du ut i vinternatten uten klær, så blir du forkjølet! Naturloven har heller aldri tenkt at oksen skal bestige oksen. Jeg som er oppvokst på en gård, vet det veldig godt – at slik er det. Gustav Vigeland sa det sånn: «To kvinner kan ikke føde ett barn!» Mitt syn på kirkelig vigsel av likekjønnede er derfor svært biologisk, i tråd med Naturloven. Men jeg har sansen for det som står i Den katolske kirkes katekisme: «Mange verdifulle mennesker er homoseksuelle. Vi skal ikke legge sten til deres byrde.» Punktum! Homoseksuelle personer har til dels høye verv i Den katolske kirke, og er høyt respektert, men derfra og til å sette Naturloven på hodet, slik som lutheranerne i Norge nå gjør – der går grensen.

Partnerskapsloven var en tjenlig ordning. Nå er vi i en situasjon der vanlige heteroseksuelle par ikke gifter seg i kirken, men bedriver det norske samboerskapet, mens seksualdissentere bruker rambukk på kirkens porter for å oppnå kirkelig vielse.

Så var det flerkoneriet, som Gudmund Hernes spurte om – uten å få svar på Stiklestad: Ja, nå når Norge tar imot mange fra andre land og kulturer og religioner, som kommer som flyktninger, og som bringer med seg sitt flerkoneri, sine underårige hustruer ned til 10 år – hva gjør lutheranerne i Norge da? I likestillingens navn blir det sikkert slutt på serieekteskapet,  slik det nå praktiseres, og vi får flerkoneri i stedet. Og har nyankomne flykninger underårige koner, vil da vel norske lutheranere også ha det! Hva med den pedofile, den dyresex-fikserte, den nekrofile o.s.v. Vil Nidaros biskop i rettferdighetens navn gi den nekrofile liket hans? Hvor vil Nidaros biskop sette grensen?

Dordi Skuggevik

Forkortet versjon: Publisert som hovedinnlegg på lesersiden i Adresseavisen 14.april 2016

Se kronikkversjon lenger nede.

 

 

 

Skrevet av

dordis

Lektor, cand.philol, forfatter og samfunnsdebattant.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *