De siste årene er jeg blitt tatt ut av køen i securityen på flyplassene og må finne meg i ekstra sjekk. Det står noe på skjermen når jeg kommer, og jeg ser at betjenten liksom rykker til og sier at jeg skal tas ut av rekken og undersøkes nøyere. Til å begynne med ble det mye klapping og klyping på og i mine bilringer og min frodige kropp. Det var alltid en kvinnelig betjent, og siden jeg ikke er lesbisk, syntes jeg det var veldig kvalmende og ekkelt. Til slutt fikk jeg nok, og en dag på Gardermoen slapp jeg buksen ned og dro genseren opp – i alles påsyn, og ropte: – Det er flesk alt sammen! Etter det ble det slutt på denne plagingen av en pliktoppfyllende etnisk norsk borger.
Men, så begynte et nytt regime: Nå blir jeg undersøkt for kruttslam på fingrene. Sist i forgårs på Værnes lufthavn, Trondheim. Betjenten drar en liten strimmel over fingrene mine, setter strimmelen inn i en maskin, og så studerer vedkommende displayet. Jeg har spurt hva de gjør, og det er kruttslam de ser etter. Bare meg. I forgårs så jeg betjenten rykke til da han så navnet mitt på skjermen sin, og så var vi i gang igjen.
Jeg har sagt til betjentene – at dette gjør dere fordi jeg skriver kritiske artikler om den totalitære, imperialistiske, menneskeundertrykkende ideologien Islam, som maskerer seg som religion.
Kjære PST, det er rent ut sagt patetisk at dere plager meg med dette. Har dere virkelig ikke andre «terrorister» å gå etter? Jeg sier som Johan Galtung: – Jeg tillater meg som intellektuell å uttale meg om alle ting. I mitt tilfelle – også om Islam. Jeg er Cand. Philol. fra norsk universitet. Jeg har en stor kunnskapsbase og et rikt bakteppe for alle ting jeg uttaler meg om – også Islam. Alt dette gjør at jeg ofte uttaler om saker og ting på en måte og med et innhold som ikke samsvarer med vår tids smalsporede norske konsensus. PST mangler fasit, tenker jeg, på det jeg skriver. At dere nå har sluttet å klype meg i flesket når jeg skal ombord på et fly, setter jeg pris på. Men at dere nå tror jeg går ombord på fly med kruttslam på fingrene, det er rett og slett så inn i granskauen latterlig, at jeg frykter at jeg ler meg ihjel en dag, midt i security-løypa. Hittil har jeg bannet, men nå orker jeg bare le av dere.
Sicilia, 6.sept. – 2017
Dordi Skuggevik
(Går på kurs hos Mafiaen her. Bare vent! Bøh!)
