Som cand.philol med hovedfag i tekstanalyse og litteratur, og med 6 -7 heldagseksamener i historie fra universitetet i Trondheim, ble jeg 21.10. ganske satt ut både av «Fake News»-overskriften i Aftenposten om Quisling – en overskrift som var direkte desinformasjon, uten grunnlag i teksten, og en artikkel under overskriften som ikke hang på greip, og som var så primitivt folkeforførende at jeg nøler ikke med å kalle den vulgær. Artikkelen er en fornærmelse mot alle norske avislesere. At Aftenposten tillater seg å trykke et slikt makkverk, fikk meg til å slå opp i listen over Aftenpostens redaktører: 4 av 6 redaktører er kvinner nå i Aftenposten. Kvinner kan være veldig skoleflinke, men uten at de er særlig akademisk analytiske eller intellektuelle i stoffbehandling, dessverre. Når sjefsredaktøren i tillegg har giftet seg inn i familien Gerhardsen, så bør en ikke forundres over at Aftenposten lar seg synke så dypt som den gjør på disse 5 sidene avisen bruker til å spre møkka fra Hatsenteret på Bygdøy.
Quisling ble stilt for retten og dømt på et ugyldig lovgrunnlag i strid med Grunnloven, slik som alle andre i «rettsoppgjøret» etter andre verdenskrig ble det her i landet. Det sa prof. Bengt Hagtvedt under en doktordisputas ved universitetet i Bergen. «Hvor var fagjuristene?» ropte han retorisk i lokalet. Han rakk å si det før meg, som også hadde tenkt å påpeke det. (Etter det har jeg aldri forstått at han kan være gift med Hatsenterets direktrise!)
Quisling ble henrettet ved skyting på Akershus, som vi alle vet. De fleste vet også at Gerhardsen, i mange år, nektet enken å få utlevert askeurnen. 72 år etter dette skal altså Norges hovedavis som har pleid holde et anstendig nivå, nedverdige seg til å sparke den som har ligget nede i 72 år – gjennom et så demagogisk og vulgært oppslag. Heldigvis er det anstendighet igjen hos andre historikere en Bodil Stenseth: De nekter å uttale seg før de har sett boken. Har Aftenposten lest boken før de slår til med en tekst hvor konklusjonene ikke henger sammen med premissene – som er meget tvilsomme?
Stenseths bok er et bestillingsverk fra Hatsenteret på Bygdøy. Dette senteret legger mye arbeid i å holde vedlike versjonen av den norske krigshistorien skrevet av seierherrene etter krigen, nå når yngre historikere skriver Norges historie på nytt på grunnlag av arkivene som er åpnet. Denne gangen tok Bygdøy-senteret for hardt i – de blamerte seg. Aftenposten også.
Mere «Fake News» i Aftenposten idag: Idag- 24.okt. datoen for henrettelsen av Quisling, fortsetter Aftenposten sin demagogiske løgnkampanje om Quisling i spalten «På denne dag»:
Hvem fikk tyskerne til Norge? Churchill fikk tyskerne til Norge. Han minela seilingsleden for Kiruna-malmen i Vestfjorden og på Hustadvika, og dermed skjøt den tyske flåten ut gjennom de danske Bælter. Det har ikke Aftenposten oppdaget enda, men skylder på Quisling.
Arbeiderpartiet foretok statskupp både før og etter krigen: Først da de forlenget Stortingets sesjon med ett år uten å holde valg. Etter krigen stod Gerhardsen på kaien i Oslo og foretok det vi absolutt må kunne kalle et statskupp da «London-regjeringen» steg i land. D.v.s. – ifølge Grunnloven hadde ikke Nygaardsvolds regjering vært regjering etter 7.des. 1940, og Kong Håkon var heller ikke – ifølge Grunnloven, konge etter 7.des.1940. Han ble aldri konge igjen i Norge, ifølge Grunnloven – for han ble ikke gjeninnsatt. – Og Quisling? Begikk han statskupp? Det kan man kanskje si sånn helt formelt, men noen måtte jo gå ut på trappa og representere Norge og tale Norges sak, når Konge, Storting og Styringsverk hadde stukket av, og fremmed hærmakt hadde tatt vår hovedstad ved hjelp av et blæseorkester – (jamfør Josva som inntok Jeriko ved hjelp av de samme instrumenter). – Og slottet ble overgitt ved håndslag ved Gardesjefen. Norge har ikke klart å leve med sin nedverdigelse og tap av ære i disse dagene i 1940, og derfor sparker de fremdeles på Quisling som de skjøt for 72 år siden. – Syndebukken for det hele, som en engelsk forfatter og historiker skrev for en del år siden.
Og ja, siden Aftenposten nevner Quislings første ekteskap: Quisling giftet seg første gang i Russland – proforma, for å redde damen ut av kommunist-helvetet. Mannen i huset i Paris hvor jeg var au-pair i 1968/69, ble også reddet ut fra Krim og kommunisthelvetet – 4 år gammel, ved at mormoren giftet seg proforma med en polakk, da polakkene fikk amnesti og kunne vende hjem til Polen. Slike proforma ekteskap ser ut til å ha vært ganske vanlig for å redde livet til enkelte russere på denne tiden. Quislings sådanne var ikke noe enkeltstående tilfelle. Han bør ikke fremstilles som bigamist. Bigamistene holdt til i London. De fikk bigami til å se lovlig ut – ut fra lover de selv laget, i strid med Grunnloven, for de hadde ingen lovgivende myndighet – ifølge Grunnloven.
Hatsenterets ansatte på Bygdøy – ved hjelp av Aftenposten også idag, prøver å få veltet ansvaret for jødedeportasjonene over på Quisling og dermed over på medlemmene i hans parti, Nasjonal samling. De jobber ufortrødent med saken. Jeg venter på at seriøse historikere i Norge snart tar til motmæle, men de er redde for å bli straffet selvfølgelig, slik som prof. Hans Fredrik Dahl ble det da han, for en del år siden, begynte å legge fram fakta og ikke «fakes».
Neste artikkel om Quisling i Aftenposten bør handle om alle de 1000-vis med jøder som Quisling også reddet livet til – da han arbeidet med den voldsomme hungerkatastrofen som oppstod i kjølvannet av kommunistenes herjinger i Ukraina, hvor Nansen «lent his name and fame» mens Quisling var den som delte hunger, lort og lus med dem han reddet fra den sikre sultedød – ute i felten. Det er ikke «Fake News»! Vær så god, Aftenposten! Skriv om det!
Rettferdigheten fremstilles med en skålvekt – husk det!
Epilog:
Hatsenteret på Bygdøy skal etter det jeg hører, bli betrodd å uttale seg om NS-barnas skjebne. Da kommer det til å bli månelyst ute på Bygdøy og hos dem som delegerer det til dette Hatets høyborg, for vi – 100.000-vis av «NS-barna» vil ikke komme til å finne oss i det, for selv om jeg ble født 4.mai 1945, så kommer Hatsenteret på Bygdøy til å hevne «fedres misgjerninger på børnene».
Bare det at jeg nå opplyser her til slutt at min far og farfar var medlemmer av det lovlige partiet Nasjonal samling – har den opplysningen – simsalabim! – devaluert alt jeg her har skrevet. Sånn er det bare! Det har Gerhardsen og Isfrontens lite kristne far, biskop Jensen/Berggrav, og Hatsenteret på Bygdøy bestemt.
Nordmøre, 24.okt. 2017.
Lektor Dordi Skuggevik
