Da har vi fulgt Signe til graven idag, i sol, snø og 10 kuldegrader. Hun døde rett før Kyndelsmøss (Lysmessen) og ble begravet like etterpå.
Oppe i lia ovafor flyplassen på Gran Canaria ligger det en ganske stor by – Ingenio, hvor det feires Kyndelsmesse til gagns hver år. Man feirer «La Candelaria» – Maria av kandelaberen, eller på greiere norsk: Maria lysestake. Idéen er at Maria var lysestaken som bar Verdens lys, Kristus, inn i verden, og slik skal hun være et forbilde for oss alle, slik at også vi skal bære Lyset, Godheten – inn i verden.
Signe var en «lysestake» som bar lys inn i verden. Hun var et av de «godeste» mennesker jeg har kjent. Hun var av dem som levde Kristendommen, uten å legge så veldig ut om den.
Pater Olav Müller sa en gang at etter Reformasjonen gikk Katolisismen ned i bondekulturen, og overlevde der. Siste gang jeg besøkte ham før han døde sist høst, snakket han om «bon’katolikker». Signe var en «bon’katolikk», et menneske som levde ut handlingskjærligheten, uten å snakke så veldig om det.
Det fikk alle vi omkring henne nyte godt av. Vi vil alle fortsatt kjenne «avtrykket» av Signe i oss, Og – det er flere enn meg som kjenner varmen i føttene av lester som Signe har strikket. Hun lever i fred, og har alltid levd i fred.
Takk, Signe!
Glærum, 5.februar, 2019
Dordi
Slektning, sangersøster og nabo fjordtvart.
