Måned: februar 2019

Stortinget har vedtatt at far skal amme barnet fra når den datoen kommer da mor skal ut i jobb igjen etter fødselen. Far skal få hormon-behandling slik at han får melk i brystene og kan amme barnet, og mor skal få hormon-behandling slik at brystene hennes stopper med melkeproduksjonen på riktig dato, den datoen som Stortinget, med overveldende flertall, har bestemt. – Generende at far vil utvikle bryster og mor skjegg, sier du? Nei, i likestillingens navn vil det gå greit, har Stortinget bestemt – med overveldende flertall.

Stortinget har også bestemt – med overveldende flertall, at unge kvinner og unge menn skal dele rom under militærtjenesten. Som følge av dette vedtaket har nå Stortinget satt i gang en utvikling av et nytt hormon som foreløpig har fått benevnelsen «sexen-avslått-bryter». Utvikleren kan påregne å få Nobelprisen i medisin, har Stortinget bestemt – med overveldende flertall.

Norge er svært glad i å bli verdensmester. Nå styrer Stortinget mot verdensmesterskap i begge deler = to sider av samme sak: Å avlyse kjønnsforskjellene i en fullt utviklet likestilling.

Det er synd at jeg ikke lenger driver på som forfatter av revytekster. Her ligger det veldig mye godt revystoff.

Glærum, 8.februar – 2019.

Dordi Skuggevik

På kort tid har teatersjef Haaland ved Den nationale scene i Bergen satt opp to teaterstykker der navngitte, levende personer blir satt i offentlig gapestokk på teaterscenen.

Lenge har norsk teater vært veldig kjedelig, fordi det nå sjelden skrives direkte for scenen. Norsk teater har lenge vært: – Man tager en bok og gjør teater av den. Gjesp! Men nå har teatersjef Haaland i Bergen tatt et nytt grep i dramatørken: hun tar navngitt levende person opp på scenen og setter vedkommende i gapestokken til spott og spe. Hun lager offentlig gapestokk-teater.

Mor til Vigdis Hjorth, en dame i 80-årene, får brettet ut sitt mest private liv i teater-gapestokken, men har allerede reist sak mot teatersjefen, Jeg håper Nina Karin Monsen gjør det samme, etter at jeg idag leste i avisen at hun er satt i teater-gapestokken av Haaland med et «sitat» tillagt henne med navns nevnelse – uten at sitatet kan tilbakeføres til henne. Men, dette «sitatet» vil for tid og evighet føre skam over filosofen og samfunnskommentatoren Nina Karin Monsen hvis ikke en domstol setter tingene på sin rette plass. Norge kan ikke leve med at det kan serveres løgn om, og bakvaskelse av – en person fra en offentlig teaterscene her i landet!

I 1968/69 var jeg au-pair hos Georges Vitaly i Paris. Han var en av de ledende innen teaterfornyelsen i Frankrike etter krigen. 30 år senere skrev jeg hovedoppgave om et av de teaterstykkene han satte opp på sitt teater den sesongen. Jeg hadde holdt kontakten med ham og familien i alle år, og nå møttes vi til profesjonelle teatersamtaler. Han fikk prisen for beste teaterproduksjon det året jeg var au-pair hos dem. Han ble sendt til USA på turné for å representere fransk teater. Han fikk alle utmerkelser Frankrike har å gi til folk som ham. Mens jeg arbeidet med hovedoppgaven, ble jeg tildelt graden som chevalier av Frankrikes kulturorden.

Ett er sikkert: Georges Vitaly ville aldri ha satt en navngitt, levende person i noen teater-gapestokk. Det ville vært et for billig og et for nedrig stunt for ham.

Jeg håper teatersjef Haaland nå må ta permisjon for å klare to rettssaker på én gang. I gamle dager ville man ha laget gateteater av henne: dyppet henne i tjære, rullet henne i fjær og båret henne rundt i byen til forlystelse og avsky, og hun ville aldri mer ha vist seg i byen.

Glærum, 6.februar – 2019.

Dordi Skuggevik

Da har vi fulgt Signe til graven idag, i sol, snø og 10 kuldegrader. Hun døde rett før Kyndelsmøss  (Lysmessen) og ble begravet like etterpå.

Oppe i lia ovafor flyplassen på Gran Canaria ligger det en ganske stor by –  Ingenio, hvor det feires Kyndelsmesse til gagns hver år. Man feirer «La Candelaria» – Maria av kandelaberen, eller på greiere norsk: Maria lysestake. Idéen er at Maria var lysestaken som bar Verdens lys, Kristus, inn i verden, og slik skal hun være et forbilde for oss alle, slik at også vi skal bære Lyset, Godheten – inn i verden.

Signe var en «lysestake» som bar lys inn i verden. Hun var et av de «godeste» mennesker jeg har kjent. Hun var av dem som levde Kristendommen, uten å legge så veldig ut om den.

Pater Olav Müller sa en gang at etter Reformasjonen gikk Katolisismen ned i bondekulturen, og overlevde der. Siste gang jeg besøkte ham før han døde sist høst, snakket han om «bon’katolikker». Signe var en «bon’katolikk», et menneske som levde ut handlingskjærligheten, uten å snakke så veldig om det.

Det fikk alle vi omkring henne nyte godt av. Vi vil alle fortsatt kjenne «avtrykket» av Signe i oss, Og – det er flere enn meg som kjenner varmen i føttene av lester som Signe har strikket. Hun lever i fred, og har alltid levd i fred.

Takk, Signe!

Glærum,  5.februar, 2019

Dordi

Slektning, sangersøster og nabo fjordtvart.

«Tidens Krav» deler ut avis til alle i dag – 1.februar. Her kan vi lese på side 20 om et «Helseinnovasjonssenter» i Kristiansund som har ansatt en direktør. Jeg leser gjennom artikkelen om dette senteret som skal starte 1.mars. Jeg blir både trist og oppgitt – for her har vi enda et stort luftslott som kristiansunderne er spesialister på.  De bygger så mange konstruksjoner i skyen som sluker penger og som ikke er noen ting annet enn et slag i lufta, et Keiserens-nye-klær-opplegg, et dagdrømmeri som skal komme til å sluke penger, mens sunnmøringene holder seg på jorda og produserer konkrete ting som kan selges og som skaffer penger.  Jeg har med min tekstanalyse-utdannelse fra NTNU gått gjennom alle de store floskel-ordene i teksten, uten å finne noe konkret innhold. Ville det ikke vært bedre om pengene ble brukt på Kristiansund sykehus – til konkret opprusting? Dette senteret blir et dobbeltløp med det som allerede foregår på NTNU og på universitetssykehuset i landsdelen. «Helseinnovasjonssenteret» blir slik bare et pengesluk til ingen nytte, slik Fellessykehuset på Hjelset er blitt: Masse amatører på komité-møter som spiser og drikker og kjører opp pengene før spaden kommer i jorda. UFF! UFF! DOBBELT UFF!

Glærum, 1.febr. – 2019.

Dordi Skuggevik