Måned: mars 2019

Regelmessig kommer nå radioen med melding om at IS-barna bør hentes hjem. «Norske barn» – sier de, skal hentes hjem.

For det første: Er dette «norske barn»? Disse barna har også en far! Barna har kanskje dobbelt statsborgerskap? Om faren er død eller forsvunnet – så har likevel disse barna en far – og gjennom ham, samme statsborgerskap som ham. Mor vet helt sikkert hvem faren er/var. Her har nok IS passet på å ha orden i «sysakene». Så – er dette «norske barn»?

For det andre: Er det bare å dra inn og røske barnet fra mor? Det høres ut på nyhetene i NRK som om dette er greit. Skal det norske barnevernet dra inn i disse lovløse og farlige områdene og ta barnet fra mor? Hvem skal i så fall gjøre det? Norsk politi som ikke har noen jurisdiksjon i området?

Idag meldes det at Frankrike og Russland skal hente/har hentet «sine barn»? Ja, har de, eller skal de? Skal de i så fall la mor være igjen i leiren? Og hva har de tenkt å gjøre med barna de henter?

Mor er det eneste faste punktet som barnet har nå, for de fleste fedre er drept eller er forsvunnet. Skal man så dra ned og skille mor fra barnet? Med trenden i vårt samfunn til å oppløse samfunnets grunncelle – familien, er det ikke overraskende at man vil dra ned og ta moren fra barnet, og barnet fra moren. Her har Norge en stygg historisk presedens: Gerhardsen & co ville ta «tyskerbarna» fra mor og ekspedere alle 10-12.000 barn til Australia, så langt fra Norge som det gikk an å få sendt dem. Heldigvis hadde familien fremdeles så stor plass i australiernes eksistensielle univers at de ble sjokkert, og takket NEI!

Hvor er FN? Ja, HVOR ER FN? UNICEF? Leirene det er snakk om, som kurderne ikke kan klare ut med alene, er opplagt ansvaret til FN. Nå MÅ FN får ræva i gir – for å si det brutalt. FN må ta over disse leirene STRAX!

Glærum, 29.mars – 2019.

Dordi Skuggevik

VG’s botsøvelse er merkelige greier. «Much Ado About Nothing» – for å sitere salige Shakespeare. Men takket være VG og Dagsrevyen har vi fått se hvordan oksen forlater hjemmet, går ut på byen og bestiger kvigene. Det er sakens kjerne. Hun som filmet opptrinnet og sendte det ut i verden, er helt utelatt av soga, merkelig nok, men hun skal ha stor takk for at Giskes rykte nå er visuelt bekreftet. Det er det saken handler om, selv om VG og andre media nå springer rundt oppe i haugene og kauker om andre ting som er kjernen i saken uvedkommende. Vi har faktisk øyne i hodet, vi som sitter foran TV. Vi klarer godt å se hvordan småbarnsfaren som er vår tidligere kirkeminister, geberder seg i oksedansen på bar på byen. Det er det dette handler om! Giske bør senke nesen mange hakk, kvitte seg med sitt hybris – sitt overmot, for ikke å si – sin store frekkhet! Dette handler nemlig om Giske, ikke om VG!

Glærum, 28.mars – 2019.

Dordi Skuggevik

Så er NRK i gang med sin etterpåklokskap: Selv de mest enfoldige av oss forstår at livbåter ikke kan låres når skipet har fått maskinhavari i storm med bølger opp til 15 meter, og skipet rulles fra side til side av bølgene og piskesnerteffekten blir større jo høyere opp i skipet man befinner seg. (Det var enda godt at flygelet var tjoret fast!) I gamle dager, hvis seilskip ble liggende i et vindstille område på havet, og dønningene var store, ville rullingen skipet ble utsatt for, med piskesnerteffekt i riggen, kunne medføre at riggen knakk og skipet mistet riggen – d.v.s. seilskipet fikk «maskinhavari». (Opplysning fra min bror (82) som gikk til sjøs som 14-åring på skoleskipet Sørlandet.) Det var maskinhavariet som skapte situasjonen for Viking Sky på Hustadvika – ikke det at skipet gikk ut i stormen. Forståsegpåeren fra NTNU bør betenke sine ord, han som sitter tørrskodd på et kontor i Trondheim!

Saken NRK kjører opp med at fellesskapet i Norge skal betale redningsaksjonen er også ganske dum, for beredskapsopplegget langs kysten koster det samme om helikoptrene står i beredskap på bakken eller om de går opp for å redde noen. Det er bare drivstoffet som koster ekstra.

Masingen om rederiets formue er også ganske dum, for formuen består av produksjonsmidler – nemlig skipene til rederiet. Formuen er kort og godt arbeidende kapital, som skaffer samfunnet arbeidsplasser.

Disse to siste sakene er som tatt ut av munnen på nykommunisten Moksnes på Stortinget. Det viser at folkene i NRK er ganske kommunistifisert i hodet sitt. Betenkelig.

Glærum, 26.mars – 2019.

Dordi Skuggevik

Nykommunismen i Norge er en ikke-sak i norske medier. Mens det stadig snakkes og skrives om nynazismen og nyfascismen, settes det ikke fokus på nykommunismen, selv ikke når bevegelsen til og med har fått sin første representant inn på Stortinget – nemlig opportunisten Moksnes som stadig springer ut på Stortingets trapp og bjeffer med når han oppdager at en vinnersak er på gang.

Nykommunistene gjemmer seg bak partinavnet «Rødt» – og tror vi andre er så enfoldige at vi ikke forstår at de er kommunister. Jo, de forstår nok at vi av den eldre garde som har kjennskap til Kommunismen og dens forferdelige historie, gjennomskuer dem – men det gjør ikke de unge som har sovet i historietimen. Derfor ser vi at Moksnes & co klarer å verve nyttige idioter blant de unge, dessverre.

Kommunismen ble skikkelig avkledd for noen år siden, da Jernteppet falt. Kommunismen lå nede for telling da en stund, men nå reiser den på hodet igjen – til og med i det norske Storting, og Oslo by har tillatt to meget vulgære skulpturer i bybildet – den ved Jernbanestasjonen, og den som skal memorere  den kommunistiske «Pellegruppa» ved der fangeskipet Donau la ut med de norske jødene. Kommunistisk bildende kunst har aldri vært særlig sofistikert, og disse to monumentene er ikke noe unntak. De skjemmer hovedstaden, rett og slett.

Neste år skal det feires stort i Kirkenes. Jeg er født 4.mai 1945, og blir 75 år samtidig med jubileet som igjen skal få oss til å tro at russerne «frigjorde» Finnmark. Russerne forsvarte Sovjetunionen. Det var det de gjorde etter det store og avgjørende slaget på Murmanskfronten. Så forfulgte de tyskerne vestover, jaget dem inn i Norge, bombet tyskernes base – Kirkenes flat, fant tyskernes lager av øl, vin og sprit i en av gruvene, tok ei flatfyll på 3 døgn og dro etterhvert hjem igjen – for hva skulle de med Finnmark når alt var nedbrent og det tyske spritlageret oppdrukket?

De norske nykommunistene tar sats nå – med siktepunkt på jubileet i Kirkenes neste år. I ly av det vil de bygge seg opp – for det har de begynt med. Det finnes en stor flokk med unge nyttige idioter som ikke har lest seg opp på Kommunismens forferdelser i mange land på flere kontinenter, og de blir heller ikke opplyst av lærerne i skolen, for den norske skolen er gradvis invadert og overtatt av nykommunistene siden slutten av 1960-tallet.

Hva Hitler drev på med i sentral-Europa i 5 år pluss, blir småtteri i forhold til hva Stalin, Ho Chi Minh, Mao & Co holdt på med i nesten hele det 20. århundre.

Ho Chi Minh – en mann med mange dekknavn, dro fra Vietnam til Frankrike i 1911 og var med på å stifte det franske kommunistpartiet. Det er det ikke mange i Norge som vet. Når feiringen i Kirkenes skal foregå neste år, så bør en ha klart for seg at russerne som «frigjorde» Kirkenes, de gjorde det ikke for å være snill med oss nordmenn. De sloss for Verdenskommunismen! Og vi bør ha klart for oss at Verdenskommunismen nå er inne på det norske Storting, og deres nyttige idioter vil sørge for at de blir flere enn én på Stortinget ved neste valg!

Glærum, 25.mars – 2019.

Dordi Skuggevik

Anti-nazist, anti-fascist, anti-kommunist, anti-islamist!

Anti alt som tar friheten fra mennesket!

For en tid siden kjøpte jeg to fine vedvesker på Byggmakker, med bilde av en gaupemor og to unger på. Når ene veska er tom, pleier jeg å slippe den utom trappa i carporten for å fylle den igjen neste gang jeg går ut. En dag kom utavinden inn under bordkleinga på carporten og ville ta med seg veska, men jeg fakka den i siste liten.

En annen dag fant jeg ikke veska igjen, og forstod at den var tatt av utavinden. Jeg lette langs åkerreinene og i buskene ved Gløna-elva, men regnet med at den var havna inne i Røtet eller omegn. Tapt – med andre ord.

Igår var vinden så kraftig at da jeg kom rundt nova, holdt jeg på å bli blåst i koll – men kom meg bak en trestamme og stod der og moda meg opp til å komme i le for vinden igjen. Det jeg hadde hatt i hendene, føyk innover hestvelta til naboen.

Da jeg omsider kom inn på kjøkkenet og så ut gjennom glaset, så jeg ei svart fille som kom utafrå i vestavinden og føk innover veien og oppi veggrøfta. Jeg fikk på frakken og sprang ut – og jammen var det ikke vedveska med gaupefamilien som kom att etter et fravær på nærmere 3 uker! Ja, slik kan det gå, som min salige mann av og til sa.

Glærum, 24.mars, Maria budskapsdag – 2019

Dordi Skuggevik

Alle de bortskremte ungdommene som skulker skolen for å «redde planeten» bør få bedre naturfagundervisning! De kan ingenting om fotosyntesen. De er visst ikke klar over at det beste de kan gjøre for å binde CO2, er å plante et tre eller helst – flere.

Hvis ungdommene mener noe med å demonstrere, så bør de begynne med seg selv. De må kreve bedre naturfagundervisning, et fag som over de siste årene er blitt bygget ned i foruroligende grad. Deretter bør de ta seg en sommerjobb i skogen med å plante trær i regi av skogeierne og skogselskapene. Norske skogeiere har de siste årene ikke klart å få norske ungdommer til å arbeide i skogen. De må hente inn folk fra Polen. Nå høstes granfeltene som besteforeldregenerasjonen plantet rett etter krigen, for all netthandelen trenger papir og kartong til embalage. Hvem skal nyplante de innhøstede granfeltene, når klimaskremte norske ungdommer ikke gidder å jobbe i skogen om sommeren?

Norske ungdommer gidder heller ikke å plukke bær og frukt lenger. Plukkerne kommer fra Tyskland og Polen. Også bær og frukt bruker CO2 for å vokse!

Da jeg var rektor på Rindal skole, innførte jeg 1 dag pr.uke som valgfag i skogsarbeid – i 9.klasse. Herredskogsmesteren og formannen i Skogeigarlaget tok seg av det. De tok med ungdommene ut i skogen og gav dem opplæring i skogskjøtsel og bruk av motorsag og jaktgevær. De fikk attest for opplæringen, og ble attraktive skogsarbeidere i skoleferiene.

Glærum, 22.mars – 2019.

Dordi Skuggevik

Erik Solheim og SV var det første politiske partiet i Norge som brukte klimaet som skremsel, samtidig med at de brukte klimaengasjementet som kamuflasjetelt for å maskere sosialismen som partiet markedsførte – egentlig. De hadde puttet alle de store miljøforurensningene i den kommunistiske og sosialistiske del av verden i glemmeboken. Slik skulle de verve nye medlemmer til SV. Jeg skrev den gangen en kronikk i Morgenbladet om «Miljø-Kristus Solheim/SV. Dette er vel snart 30 år siden.

Andre partier lærte av Solheim og SV – at miljøskremming er et lettvint middel til kortsiktig politisk gevinst. Nå står alle slags grupper verden over og skvatrer og induserer klimaskrekk i alt folket, spesielt barna. Det de har felles er at de unngår å få fagfolk på banen, fordi kunnskap fra fagfolk kan punktere forførelsens store talebobler.

Allerede da jeg gikk på lærerskolen i Bergen på slutten av 1960-tallet, kunne vi se hvordan SV-erne overtok barnehager og skoler – iført kamuflasjeteltet sitt.

De har skremt barn og unge med påståtte klima- og miljøkatastrofer, parallelt med at naturfagundervisningen i skolen er blitt dårligere og dårligere.

Nå har etterhvert alle tatt på seg SV’s kamuflasjetelt, til og med Paven har slått seg på klimaskremmingen, og dette skvatrekoret gjør ikke forskjell på forurensning og klimaforhold.

Min sønn fatter seg alltid i korthet, i konsentrert form: «En stabil planet, er en død planet,» sa han for et par år siden. Bedre kan det ikke sies. Jeg har vokst opp på Nordvestlandet, der stormen flådde bordkledinga av værveggen en natt i 1938. Jeg har gjennom mine 74 år sett stormflo, opplevd orkaner og stormer – hørt om voldsomme tornadoer – langt tilbake, da jeg reiste 7 mndr. i USA. Været og klimaet er ikke verre nå enn det har vært i en lang periode bakover. Vinteren 1971/72 da kom ikke snøen her før en uke før påske. Gamle mennesker forteller om vintre da de slapp bufeet på beite i februar. I min barndom var det enorme snømengder. Kort sagt – planeten lever!

Skvatrerne burde heller snakke om forurensning og avskogingen, og at befolkningsveksten MÅ temmes! I løpet av mitt liv har verdens befolkning doblet seg. Da må også matproduksjonen dobles. Heldigvis har vi nå mye CO2,  og det må plantene ha for å produsere mat. Det blir heldigvis også varmere av CO2 – slik at vi kan dyrke mat nærmere polene og høyere over havet. Hvis disse tullete amatørpolitikerne nå skal «fange» CO2 og putte den ned under havbunnen, så kan det blir krise her i verden! De beste lagrene for CO2 er dessuten skogen.

OG SÅ MÅ VI FÅ EN KUNNSKAPSBASERT NATURFAGUNDERVISNING SOM IKKE SKREMMER VETTET AV BARNA!

Den svenske jenta Greta må på omskolering. Hun brukes av klimaskremmerne for alt det er verdt. Skammelig!

Bekjemp naturforurensningen: JA! Men klimaskremming: NEI! Husk at en gang vokste det eikeskoger på Svalbard! Isbjørnen gikk på land og ble brun en periode, men han overlevde og ble hvit igjen – etter en ganske lang stund.

Alle disse hysteriske klimaprofetene må kles av kamuflasjeteltene sine – for de har en annen agenda under teltet sitt! Skam seg!

Glærum, 21.mars – 2019.

Dordi Skuggevik

Gråspurvene har vært borte siden mange tiår. Daua av beisa såkorn, ble det sagt. Derfor var det beste med en Paris-tur, det å få høre den hyggelige låta av gråspurven overalt i byen.

Fra barndommen husker jeg vårlåta i februar-mars ute i syrintreet som stod i solveggen, og som var fullt av gråspurv som satt der med godlåta si.

Plutselig er gråspurven tilbake her på Gleresnessa: Jasminbusken som står inne i hjørnet mellom veggen og verrandaen er plutselig blitt invadert av en flokk gråspurv. Den hyggelige låta av tidlig vår inne ved veggen er tilbake – etter 40 år omtrent. De koser seg på fuglebrettet og sitter sammen i busken og serverer godlåta si.

Dessverre lå høvdingen deres en ettermiddag på ryggen oppe på en av de gule sofaputene som lå ute til lufting- med beina i været, stein dau. Han skulle nok forsvare flokken sin mot den skumle typen han så i stuevinduet over de gule putene og gjøv på ham. Resultatet ble brukket nakke. En time tidligere hadde en spurvhauk gått løs på det skumle speilbildet sitt, brukket nakken og lå på ryggen attmed putene på verrandagulvet. Jeg hørte smellet da han gikk i ruta. Hjertet dulpet kraftig enda, men det var lett å se at nakken var brukket. Neste gang jeg gikk ut, dulpet ikke hjertet mer. Begge hviler nå i fryseboksen, og skal til utstopping. Gråspurvene har fått ny leder, kan jeg se.

Idag skrev jeg en passasje om den nye Olavsklokken i klokkespillet i Rouenkatedralen i bokmanuset mitt om Olavsjubileet i Rouen. På Internett kunne jeg høre klokkespillet bli spilt etter restaureringen. Dessuten var det opptak av en original konsert: Konsert for klokkespill, blokkfløyte og – gråspurv! (Renessansemusikk fra Holland.) En ung dame stod ute på Domkirkeplassen med blokkfløyte, klokkenisten satt inne på spillpulten sin og de holdt kontakten via mobiltelefonene sine på skype! Kamera viste oss snart den ene og så den andre, og hele tiden ble de akkompagnert av – gråspurvkoret!

Nå har både Vår Frue og Domen i Trondheim hvert sitt klokkespill, så hvorfor ikke invitere klokkenisten i Rouen til Olavsfestdagene? I Rouen er de nå så glade over å ha fått nystøpt alle klokkene i klokkespillet sitt – etter at det har vært taust i 15 år, at de hygger seg med stadig nye måter å bruke klokkespillet på. Olavsfestdagene kan jo også invitere hovedorganisten, for Rouenkatedralen betegnes som «Det franske orgels vugge». Rouenkatedralen var en av de aller første katedralene i Europa som fikk orgel – på 1300-tallet. Såvidt meg bekjent, har ikke Trondheim og Norge sendt noen gjeninvitasjoner til Rouen etter Olavsjubileet der i 2014. I Frankrike ansees det som svært uhøflig…

Glærum 20.mars – 2019.

Dordi Skuggevik

Etter å ha hørt og sett på BBC London, BBC Washington og norske TV-kanaler idag, hvordan diskursen går om den anti-islamske terroren på New Zealand idag, må en lure på om det er sendt ut retningslinjer til media – internasjonalt, om hvordan de skal omtale denne type terror, for «elefanten» i rommet – Islam, blir ikke nevnt ved sitt rette navn, selv om alle vet at dette dreier om Islam: for og imot Islam.

Islam er den mest høyreekstreme, totalitære og statiske politiske ideologien som eksisterer i verden idag, og da gir det lite mening å omtale anti-islamsk terror som «høyre-ekstrem» og å gripe 70 år tilbake i historien etter antikverte betegnelser som «nynazisme» og «nasjonalisme».

Christchurch var selvfølgelig valgt på grunn av navnet: Kristi kirke. Selve navnet har en svært tung symbolverdi med tanke på alle de ortodokse kirkene i Egypt som har vært rasert av muslimer, på alle gamle kristne land som er overtatt av Islam, at Midt-Østen etter 2000 år nå er tømt for kristne. (Det gikk fort!) Og med tanke på alle de fryktelige terrorhandlingene som er blitt utført – bare i Europa de siste årene – i Islams navn, så har det vært et tidsspørsmål når Vestens sønner reiser seg og slår tilbake.

Jeg tror at alle vestlige media er klar over sammenhengene, men noen har forbudt dem å si det – og det må være Vestens politikere, fordi Vestens politikere er redde for Islam. Likevel fyller de opp landene sine med Islam i en utrolig høy hastighet. En dag vil den store borgerkrigen komme, fordi Islam er uintegrerbar og Islam er imperialistisk. Selve navnet Islam betyr underkastelse.

Jeg tror dessverre at den anti-islamske terroren vi nå har opplevd idag i Christchurch på New Zealand, er et forvarsel om hva som vil komme. Og for å si det på engelsk: The politicians of the West have brought it upon us = Vestens politikere har påført oss dette. Og hvorfor har de det? Det er fordi at de er kunnskapsløse om Islam. De er naive inntil det godfjottede.

Jeg skulle gjerne ha sett en statistikk over islamiseringen av Vesten, for den har gått veldig fort de siste 30 årene, mens godfjottene har stukket hodet i sanden og håpet at de dør før den store konfrontasjonen mellom Islam og Vesten kommer. For – den kommer. Det vil bli et Armageddon, og Vesten vil tape, for politikerne sov på sin vakt.

Glærum 15.mars – 2019.

Dordi Skuggevik