Jeg har vært inne på det før: De som ikke lenger vil ha noe å gjøre med Vårherre ved livets overganger her i Norge, har liksom ett alternativ: Humanetisk forbunds opplegg. Forbundet sender sin sekretær som tar seg av rammen – som er lånt av kirken, og fyller den med ingenting.
Skal det være sånn videre i dette land? Eller skal vi ta lærdom av andre land som lenge har hatt sekulære tilbud i regi av sine kommuner/begravelsesbyråer?
Det offentlige Norge er i gang: Forleden ble datteren ute på nabogården her viet av rådmannen i kommunen – ute på ekra på gården. Forleden ble også en eksmedlem av Den norske lutherske kirke begravet fra den minste salen på kommunens kulturhus . En nevø stod for minnesamværet rundt båren, uten innblanding av hverken Vårherre eller Humanetisk forbund. Opplegget var enkelt og greit: SEKULÆRT (= verdslig – ikke kirkelig). Det må ha vært spesielt for hans ektefelle som er praktiserende katolikk, men hun respekterte hans valg
I land som lenge har hatt et klart skille mellom kirke og stat, har borgermesteren lenge viet brudepar i rådhusets seremonirom, uten innblanding av sammenslutninger à la Humanetisk forbund. I Frankrike og Tyskland f.eks. er det påkrevet å gifte seg sekulært/borgerlig på rådhuset, før man eventuelt går til sitt trossamfunn og blir gift innen rammen av Kristendommen, Islam eller andre livssynspraksiser.
Tiden er overmoden i Norge for at det offentlige styre og stell stiller opp med sekulære seremonirom og sekulære tilbud ved overgangsmarkeringene i livet. Og folk må bli klar over at Humanetisk forbund, som har gitt seg selv et slags monopol på å være det eneste alternativet til kirken – er et tilbud for dem som er medlemmer der – men andre behøver ikke å ha noe med dem å gjøre.
Det bør forøvrig være et tankekors for norske humanetikere at de som idag regnes for de største humanister – var noen paver på 1600-tallet. Og da jeg var i Roma nå medio oktober, møtte jeg «min franske mann i Vatikanet» som stod på farten til Ungarn for å levere en forelesning (på italiensk!) om ham som regnes for den første humanist i den kristne verden: St. Hilarius fra Frankrike, som levde på 300-tallet. Det må være en hodepine for Humanetisk forbund i Norge at de har lånt sitt navn og sitt oppdrag fra helgener og paver. Ellers rapper de også det meste fra kirken. Hvor skal de ellers ta det fra? (Fy da Dordi!)
Grunnen til at jeg skriver om dette idag, er en begravelse sist lørdag, hvor min fetter Sigurd ikke rakk frem til sin egen begravelse. Han som alltid var så punktlig og på høgget. Den høye, magre, alvorlige og gråhårede seremonimesteren fra Humanetisk forbund steg frem for forsamlingen av gråhårede, gammelkirkelige trøndere som allerede var trykket av for første gang å skulle være med på en ikke-kirkelig begravelse – og bekjentgjorde for dem at kisten var tom, der fremme i blomsterhavet. Men, siden folk hadde kjøpt sine reiser og hotellrom, hadde familien valgt å gjennomføre seremonien med tom kiste som det samlende symbol – med foto av avdøde på kisten. Det var jo en klok og praktisk avgjørelse oppe i det hele, men det gikk jo et støkk gjennom forsamlingen. Det ble mye nytt og uvant på én gang. Men, det ble etterhvert en hiva minnestund for en gladgutt!
Sigurd kommer til å bli lagt i viet jord ved kirken – i nærvær av den engere familie, når han endelig legger til kai på Inderøya. For enda må vi alle ligge i den viede jord ved våre gamle kirker – hvis vi ikke vil strøs ut i naturen – for det offentlige Norge har heller ikke tenkt på at de som ikke vil ha kirkelig begravelse – heller ikke vil ligge i viet jord. Det er en kamp som Humanetisk forbund enda ikke har tatt. Den tar de kanskje sammen med alle de andre i den assorterte flora av hjemmestrikkede livssyn vi etterhvert har fått. Både jøder og muslimer har lenge hatt sin egen viede jord – separert fra de kristne.
Sigurd døde i flyet rett etter at flyet hadde tatt av fra Alicante, og flyet returnerte til den spanske flyplassen, hvor den døde ble ført til spansk sykehus for obduksjon. Av snakk i forsamlingen gikk det fram at båren var kommet til Oslo dagen før, men selv med bekreftelser på at båren skulle ankomme seremonien i tide, så var den altså ikke kommet. Trolig stod Sigurd fast i den norske tollen i en hangar på Gardermoen. De skulle vel finne ut om noen hadde sett sitt snitt til å smugle noe ulovlig sammen med ham i kisten. Det er det jeg alltid har sagt: unngå Gardermoen når du kommer hjem fra utlandet! For der får du alltid ubehageligheter og trøbbel!
Da Franco regjerte i Spania, var det ikke noe problem å komme seg inn i Norge i død tilstand, men problemet var å komme seg ut av Spania. En norsk familie som var på biltur i Spania i 1960-årene opplevde at bestemor døde på turen. De pakket henne inn og la henne på taket og satte kursen i frisk fart mot den spansk-franske grensen. Rett før grensepasseringen gikk de inn på en bar for å styrke seg før dysten med grensevaktene. Da de kom ut igjen, var bilen stjålet…
Glærum, 11.11.2019.
Datoen for fredsslutningen etter La Grande Guerre – The Great War (1. verdenskrig.)
Dordi Skuggevik
