Måned: mars 2020

Da NotaBene bokhandelkjede gikk konkurs før jul, var det den eneste frie og uavhengige bokhandlerkjeden som forsvant. De andre er eid av forlagene.

Jeg skulle ha signert den nye boka mi om Olavsjubileet i Normandie – den 21.desember, på NotaBene Surnadal, men det ble det jo ikke noe av da. Jeg fikk signert et par på Bjørnsonfestivalen, men det er ikke så lett å selge bøker ved siden av kjendiser som Knut Ødegaard, Edvard Hoem m.fl.

Dette var uten tvil konkursrytteri: Butikkene ble fylt opp til jul, så slår man seg konkurs, og selger ut alt – mens de som leverte varene ikke får noe. Når jeg, slik som de andre, ber om å få pengene våre, blir vi henvist til adressen som opererer booppgjøret. Vi henvender oss, men blir vist videre til en neste og så til en neste – med det resultatet at vi gir opp, selvsagt. Stygg sport! Og de får dø i synden, for vi som har levert bøker til dem, er rettsløse.

NotaBene her i Surnadal hadde en velfylt hylle med bøker av lokale forfattere, og vi mistet alle mye penger. Jeg mistet over 6.000.  Surnadal kommune nok mest, antar jeg, fordi de solgte de nye bygdebøkene her.

Til dette kommer at vi lokale bokprodusentene trodde at vi hadde et kommisjonssalg gjennom bokhandelen, men så blir det påstått at det var et vanlig kassasalg, og det bidrar da til at vi mister pengene våre. Jeg fikk heldigvis overta restopplaget av mine bøker i butikken, både her og på Molde. Jeg håper at de andre også fikk det.

I disse Corona-tider kan det jo være kjekt med nytt lesestoff, så når det gjelder mine bøker, kan de kjøpes på kjøkkenbordet her, eller på nettbokhandelen.

Boka mi om en reise i Indokina i 2011, hadde den vanskjebne at innehaveren av forlaget ble blind og måtte avslutte forlaget, så jeg måtte kjøpe opp restopplaget av min egen bok = 70.000 i tap, og bøkene ligger daue i kjelleren.

DISSE BØKENE ER FREMDELES I SALG:

Utvandringshistorie fra Nordmøre, Stangvik og Surnadal prestegjeld:

Jeg har fremdeles noen her, og noen selges fremdeles av Bokloftet på Løten brenneri (!)

340 kr.

Reisens Rom. Indokina 2011 (Reiseskildring) Selges bare hos meg. Corona-tilbud (!): 200 kr. (Du kan ligge på sofaen mens du reiser!)

Tante Borg: Hæmlengtfjor’n. Dikt av Ingeborg Solem f. Glærum, med rammetekster av meg, med dialektdiktene innlest på innlagt CD. Jeg har noen her, og boka kan ellers kjøpes på nettbokhandel, fortrinnsvis hos forlaget: Licentia i Bodø. 380 kr.

Haustferd i Europa. Olav den Helliges 1000 år. Dåpen i 1014. Dåpsjubileet i 2014. Kolofon forlag 2019. 340 kr. (Egentlig en reiseskildring.)

Jeg har noen her, men ellers selges boka av alle nettbokhandler, fortrinnsvis av forlagets nettbokhandel.

Messer i Murmansk – Solum forlag 1990: Vil noen lese boka mi om turnéen i Sovjet med Henning Sommerro og Paris’ gregorianske kor rett før Kommunismens sammenbrudd, finnes boka mi om det på biblioteket. Biblioteker som ikke har den inne, kan låne den inn. Ellers utsolgt fra forlaget.

I Frankrike heter det nå at denne turnéen var instrumental i å rive jernteppet…

Intervjuene med Pater Olav Müller, politisoldat i Sverige og i Finnmark under krigen, senere katolsk prest i Møre og Trøndelag – kan leses digitalt:

E-bok: ISBN 978-82-991394-2-7

Ellers skriver jeg nå på en bok med tittelen: DEN TAUSE GENERASJONEN – Nasjonal Samling, Farfar, Far og oss andre.

En amerikaner som var her ifjor sommer, sa: «Hvis du har en formue, og du ønsker å kvitte deg med den, så kan du bare skrive en bok.» Mine bøker har enten gått i balanse, eller gitt meg en skikkelig økonomisk baksmell. Det er bare de som skriver oppdiktede historier som tjener penger på det, fordi de har alltid et forlag i ryggen som stiller opp med et stort reklameapparat. Jeg gidder ikke lese oppdiktede bøker, og jeg gidder ikke skrive oppdiktede bøker – fordi jeg synes virkeligheten er langt mer spennende enn det som er oppdiktet.

Nå får vi ARK bokhandel her i Surnadal, har jeg hørt. Den kjeden er forlagseid, og derfor tror jeg ikke de vil selge bøker av oss lokale forfattere.  Men, den som lever får se. Imens har jeg bokhandel her på kjøkkenbordet mitt.

VELKOMMEN!

(Men jeg praktiserer ikke VIPS! Ta med kontanter – eller du får regning som betales i banken.)

Glærum, 24.mars – 2020.

Dordi Skuggevik  

Imorges kl. 7 klikket jeg meg inn på www.katolsk.no og videre inn på Media Vaticana direkte-strømming – og plutselig «satt jeg» i kapellet i det nye, moderne boligkomplekset Casa Santa Marta i Vaticanet, hvor også Paven nå bor, og hvor han feirer sin daglige morgenmesse i kapellet som er på størrelse med et klasserom.

Kamera gikk helt innpå ansiktet hans flere ganger, slik at det ble et ansikt til ansikt møte over alteret med vår Hellige far. Det ble en alvorlig og høytidelig stund i disse Corona-tider som er ekstra dramatiske i Italia. Til slutt ble hostien – Herrens legeme, satt inn i en monstrans som ble stilt midt på alteret, mens alle satt stille en lang stund i Herrens nærvær.

Katolikkenes teologi omkring nattverden går på dette med real-presens, som betyr at det innviede alterbrødet reelt er Kristi legeme. (Real-presens = reell tilstedeværelse.) Derfor vil den som går inn og overværer denne digitaliserte messen på internett, se at en prest kommer frem når Paven igjen tar hostien ut av monstransen, presten får lagt Herrens legeme i hendene, og han bærer det så ut av PC-ruten – og legger det inn i det skapet som kalles tabernakelet. – Hostien(e) blir ikke tømt ned i «kjeksboksen» igjen, slik som i ikke-katolske kirker. Er alterbrødet blitt consecrert/innviet/helliggjort, så forblir det Herrens legeme.

Det har skjedd mye uventet disse siste dagene etter at Coronaen slo inn i  hverdagen hos oss. Noe av det som har overrasket meg mest, er hvor moderne den gamle katolske kirken har vist seg å være – slik den har grepet an problemet med at kirkene blir stengt. Biskop Eidsvig i Oslo var tidlig uten med strømmet messe fra sitt private kapell.

Den katolske kirken har satt opp meget strenge regler i disse Corona-tider. Da jeg leste forskriftene som er satt opp av biskop Berislav Grgič i Tromsø, forstod jeg hvor alvorlig situasjonen virkelig er. Se www.katolsk.no 

Åndelig communion/nattverd blir forklart for folk nå når kirkene er stengt. Det er ikke noe nytt, for det blir praktisert av dem som bor for langt fra en kirke til å kunne gå i messen, men nå blir ‘åndelig communion’ aktualisert for alle. At det kan kombineres med strømmede messer, slik som fra Pavens morgenmesse, er noe helt nytt, bortsett fra de årlige messene fra Peterskirken julenatt og påskenatt på TV.

Skriftemål uten prest er også noe nytt. Folk anbefales ganske enkelt å tale direkte med Gud, nå når skriftestolene ikke er tilgjengelige. Man får jo ikke prestens rådgivning i en slik situasjon, men man blir gitt en slags nødrett.

At det er Paven selv som får sin messe strømmet, viser hvor alvorlig han ser på situasjonen. Paven fikk selv en gang en stygg lungeinfeksjon, som resulterte i at hans ene lunge ble fjernet, og derfor synger han ikke under liturgien – så han av alle, vet hva som foregår nå.

Når selveste Paven er den forrettende prest, og han sitter der og kontemplerer Herrens nærvær i monstransen sammen med oss, så er det en svært sterk opplevelse for alle katolikker i verden. Meldingen er: Vi er ikke forlatt av Gud, selv om mange hundre som taler det vakre italienske språket – dør hver dag nå.

Glærum, snart Maria budskapsdag  (25.mars) – 2020.

Dordi Skuggevik

Den stusslige rapporten på side 15 i «Driva» fra 18. mars, fikk meg nesten til å gå til sengs et par dager. Der står det en håndfull politikere fra indre Nordmøre og den nye trønderske utkantkommunen Rindal – og tenker smått, smått og smått. Det er så rart at politikere i vårt område aldri greier å brette ut et kart og se sammenhengene i trafikksystemene. Det er så stusslig at jeg forstår ikke at jeg gidder å kommentere det oftere.

For det første: De kunne lagt møtet sitt som en ekskursjon til den nye veistrekningen Meisingset – Tingvoll, slik at de alle kunne sett hvordan en moderne vei idag skal se ut. Det er slik veien mellom Bolme og Fannrem må bygges!

Møre og Romsdal hadde inntil nylig 4 av statsrådene i regjeringen. (Nå har de ingen…) En av dem var samferdselsminister og bemødiget seg helt opp på Rindalsskogen – FORDI HAN INTERESSERTE SEG FOR DEN INDRE SNARVEIEN ÅLESUND  – TRONDHEIM!!! Hvorfor interesserte han seg for den? Fordi han er sunnmøring! Samferdselsministeren ble tatt med til Rindalsskogen av formannen i samferdselsutvalget i Møre og Romsdal – Frank Sve. Han er også sunnmøring – OG INTERESSERER SEG FOR DEN INDRE SNARVEIEN ÅLESUND – TRONDHEIM!

Disse to sunnmøringene vet at brua over Todalsfjorden er nøkkelen til snarveien Ålesund – Trondheim. De vet at denne brua koster 1,5 milliarder, mens brua over Halsafjorden koster 20 milliarder.

Sunnmøringene har skaffet seg en satellitt fra universitetet i Trondheim – innen teknologi og akademia. De ønsker rask vei – FORT FRAM! – mellom Ålesund og Trondheim. Og det er denne veien over Todalsfjorden de finner interessant. De har allerede bygget Tresfjordbrua. De vet at det allerede er flotte, moderne  tuneller Øksendalen – Sunndalsøra og Sunndalsøra – Ålvundeidet. De ser for seg tunnel Isfjorden – Øksendalen. Da blir det Ålesund – Trondheim FORT FRAM! – Hvis veien Bolme – Fannrem bygges ny og moderne.

Men hvorfor forstod ikke politikerne i Rindal og Surnadal hva som foregikk da samferdselsministeren og formannen i Møre og Romsdal samferdselsutvalg stod oppe på Rindalsskogen – og også beså seg på stedet for Todalsbrua?

De lokale politikerne forstod ikke at en statsråd står over partipolitikken. Derfor gnurte de nesen ned i skrivepulten sin og gjentok og gjentok: – Han er en Frp-er! Han er en Frp-er! Og dessuten er han en satans sunnmøring! Og fordundre meg – han har med seg en sunnmøring til også! Fy! Å Fy!

Jaja. Kristin Sørheim kom ikke til møtet i Rindal. Hun rappa stillingen som leder for samferdselsutvalget fra Frank Sve etter rått spill – og der gikk toget for Todalsbrua – og dermed ny vei Bolme – Fannrem. For som alle i Tingvoll kommune er Kristin Sørheim bare interessert i Halsa-brua og E39 over folk’tomme berg utover til Hemne. E39 fikk dessverre feil plassering fordi Ola Fiske gikk ut og pessa under avstemningen, fordi han ville ikke ha E39 over ekrene sine på Fikjta!

Nå venter vi av Rindal at de klarer å få bygd skikkelig vei Bolme – Fannrem, for noe må de vel få igjen for at de nå sender fylkesskatten sin til trønderne, selv om de fremdeles varmer seg i senga hos nordmøringene i Surnadal. Den nye brudgommen fra samferdselsutvalget i Trøøndelagen, som deltok på møtet i Rindal, han ville jeg ikke ha satsa livet mitt på. Dessuten kan han bare det ene ordet trønderne kan: BOMPÆNG! BOMPÆNG! – Og det vil vi IKKE ha!

Eliminering av Berkåk-svingene bør komme i annen rekke. Bilene fra Pipelife kan kjøre inn på E6-en på Klett så lenge. Og så venter vi at politikerne både i Rindal og Surnadal kjøper seg kart og prøver å se de store sammenhengene.  

Glærum,20.mars – 2020.

Dordi Skuggevik

Vi er mange som spør oss nå – om ikke Norge tar rotta på seg selv, mens vi venter på at Coronaen skal ta oss. Vil Norges næringsliv og både makro- og mikro-økonomi ligge med brukket rygg når Coronaen omsider kommer?

Igår kunne vi se søta bror renne på ski i Dalarne og holde lystig lag på Afterski, mens TV-kameraet kunne vise oss at i Trysilbakkene var det ikke en sjel.

Når en ser på tallene for dem som dør her i landet av en hellig alminnelig årlig influensa, virker det helt tullete å ødelegge landets og familienes økonomi mens en venter på en influensa som for oss vanlige folk med vanlig helse, ikke er farligere enn en vanlig årlig influensa.

Når gikk respekten for Corona-viruset av sporet og ble hysteri, ville slag i luften og selvpåført død før denne antatte Svartedauen kom fram til døra vår? Det vil ta lang tid for samfunnsmaskineriet å komme til hektene igjen. Samfunnshjulene burde trolig rullet og gått som vanlig, mens folk sykmeldte seg etterhvert som Coronaen la dem ned noen dager, slik influensaer gjør. Det er slik svenskene forstår situasjonen. Og de oppfører seg deretter. Trolig har de tolket situasjonen rett.

Glærum, 19.mars – 2020.

Dordi Skuggevik

På TV-ruta rakkes det nå stadig vekk ned på hjem og familie. Offentlige «tanter» står frem og forteller oss hvor forferdelig farlig det er å være barn i norske hjem – nå når Coronaen stenger skolene.

Jeg er helt sikker på at masse barn er kjempeglade for å slippe å gå på skolen der mobberne lurer på dem.

Denne kampanjen – vil jeg kalle det, fra de offentlige «tantene» er tydelig ledd i kampanjen fra venstresiden i politikken som har som langsiktig mål at staten skal overta all omsorg og oppdragelse av våre små mennesker. Nå ser de sitt snitt til å bearbeide folkeopinionen til å bevege seg i denne retningen. NRK gir «tantene» talerstol stadig vekk.

Pass på!

Glærum, 19.mars – 2020.

Dordi Skuggevik

Tidligere lærer og rektor.

Forleden hadde jeg ærend innom «Møbel-Fiske» på Skei her i heimbygda. Jeg fikk vite at eiendomsskatten på «Fiskegården» er blitt 5-doblet: fra 30.000 pr.år til 150.000. 

Jeg fikk også vite at da kommunen åpnet frivillighetssentral og ungdomsklubb i Fiskegården nettopp, bestilte de to kontorstoler fra Kristiansund. Kontorstolene ble tilkjørt av firmaet der ute i havgapet. I møbelforretningen vegg i vegg, kunne kommunen ha kjøpt de samme to stolene uten bilfrakt t/r byen/bygda – med CO2-utslipp.

Nå trues det kjekke lille hotellet som ligger i funksjon med Kulturhuset av konkurs, siden de også har fått 5-doblet eiendomsskatten.

Da REMA 1000 skulle bygge sin kyllingproduksjonsenhet, bygget de den på Orkanger, siden Orkdal ikke har eiendomsskatt.

Hva forstår vi når vi får disse opplysningene? Jo, Surnadal kommune tar kvelertak på næringslivet her i kommunen. Vi hadde en gang her i Surnadal: 2 gullsmedbutikker, 2 fotobutikker, 2 parfymerier m.m. Dette er borte nå. Mye annet er borte: Narvesenkiosken, bokhandelen, kjøkkenvarebutikken…

Hvorfor 5-dobles eiendomsskatten?

Er det for å finansiere en ny barneskole på Øye som vi ikke trenger? Den nye barneskolen, som det er mye negativt å si om, som er bygget mot brukernes (lærernes) råd, som skal koste 1/4 milliard (!), er unødvendig – når vi allerede har funksjonelle skolelokaler.  Bygges det kanskje en ny barneskole som et vedheng til Ungdomsskolen for å spare inn en rektorlønn? For trolig blir rektorstillingene slått sammen til én. Jeg må si det er originalt å bygge en barneskole til en ¼ milliard for å spare inn en rektorlønn!  

Har Surnadal kommune en akseptabel plan med dette? Eller drives kommunen av kjøtthau og treskaller? For hvem ellers enn kjøtthau og treskaller dreper næringslivet i kommunen med en skatt som skal finansiere en skole som ikke trengs, når alle de som nå arbeider i det eksisterende næringslivet, vil rømme bygda når bedriftene går konkurs eller flytter ut?

Glærum, 17.mars – 2020.

Dordi Skuggevik

Igår gikk jeg utover langs fjorden. Der var det ikke mye trafikk. En ambulanse passerte meg bakfra i spasertakt. Da jeg hadde rundet svingen, kom den tilbake, hilste med et par glimt av blålyset og stoppet. Midt i svingen. Det var ikke noe problem, siden verden så ut til å være utdødd, rammet av trusselen om Svartedauen. De sa at de tok seg en liten biltur, for de orket ikke lenger å sitte inne på ambulansesentralen og lytte til alt snakket om Coronaen på radioen.

Vi holdt avstand, selvsagt – selv om de to spenstige menn i førerhuset – som bolde frontsoldater i helsevesenet, må regne med å komme innpå Svartedauen helt fysisk – før de vet ordet av det.

De hadde hørt eller lest at Kina har et anlegg i Wuhan som jobber med virus, og at Coronaen er kommet seg ut derfra, med eller uten hjelp. Virusbomben ble så fraktet av et par fra Kina, som ankom syke til Nord-Italia midt i vinterferien, lot seg legge inn på sykehus, og infiserte helsevesenet fra innsiden i det optimale øyeblikk da folk fra alle verdens land hygget seg i skibakkene.

Vi snakket om at denne virusbomben har langt større effekt enn alle bomber og granater og rakettkukene Putin vifter med. For – denne bomben vil ødelegge Vestens næringsliv og økonomi, kort sagt: underminere hele vår samfunnsorden. Vi vil få et konkursras, en overhendig arbeidsledighet, familienes økonomi vil bli rasert – og så kan Kina kjøpe opp hele konkursboet – for det er Kina som har pengene.

Hvorfor har Kina pengene til å kjøpe opp verden etter konkursraset? Det forklarte min slektning fra New Jersey for et par 10-år siden. Han var  toppforsker innen super-ledere, og hadde vært toppforsker før det. Han sa: – Vi i USA finner opp dingsene. Kina lager dingsene. Så sender vi dollarene våre til Kina og kjøper dingsene. Slik ender våre penger i pengebingen til Kina.

Vi gjør det samme i Norge: Storsilda som nettopp sprengte nøtene vest i havet – hvor ble det av den? Vi sendte den selvfølgelig til forarbeiding i Kina – vedlagt norsk pengestrøm som betaling for arbeidet.

Altså: Slik er det Kina som idag kan kjøpe konkursboet etter Coronaens raseringsrunde. Kina vil komme til å eie verden. Kina vil derfor kunne styre verden. Kina vil dermed ha lagt under seg hele verden uten et eneste kanonskudd. De bare sendte to levende bomber på to-bein til Italia – så var erobringen av verden gjort! Det er bare Kommunismens hensynsløshet og menneskesyn, kombinert med kinesernes nedarvede kløkt som klarer en slik sving på Historien med stor H.

Kina graver nå opp hele Afrika og transporterer Afrikas metaller og mineraler til Kina. De bygger veier for å få det til. Afrikanerne er så glade for å få veier å kjøre på, at halleluiaene gjaller bak bilrattene – uten tanke på at kineserne bruker  veiene til å kjøre hele Afrika til sine skip – som går til Kina.

Så: er Kinas virusbombe planlagt og villet? Eller er dette tilfeldig? Er det jeg har skrevet ovenfor, en av de såkalte konspirasjonsteoriene? Uansett blir effekten av virusbombene den samme: Kina vil komme til å eie verden.

Dette scenarioet har verdens politikere lenge vært klar over. Derfor gikk de rett ut og begynte med én gang å snakke om å berge bedriftene, arbeidsplassene – og dermed familieøkonomiene.

Idag leste jeg en grundig artikkel på ABC Nyheter, basert på flere tunge, skikkelig kilder som konkluderer med at virusbombene i Kina er vokst frem fra en start i Maos «Det store spranget» i 1958. Som i Sovjet førte de forferdelige omveltningene i jordbrukssystemet til voldsom hungersnød hvor 50-60 millioner mennesker døde av sult. Det tok ikke kommunistene så tungt, for deres marxistiske menneskesyn er at et menneske bare er en biff, og kan behandles som en sjakkbrikke. Men hungersnøden førte til at folk spiste det de hadde: slanger, mus, frosker etc. Det har de øyensynlig fortsatt med i Kina – på disse markedene hvor ville dyr står i bur som igjen står i stabler – hvor dyret i det underste buret får alle ekskrementer og piss i hodet fra de lenger oppe i stabelen.

Hvorfor tror jeg denne gangen at Kina bevisst har plantet sine to virusbomber på to-bein i Italias skiparadis/vinterferie – tror at det ikke er noen konspirasjonsteori? Jo, jeg tror denne virusbomben er planlagt, fordi Kina selv klarte å «slukke ilden» så fort. De var forberedt. Nå tar de Verden – hvis ikke Verden klarer å overleve virusbombens angrep på fundamentet: Økonomien.

Kina er allerede installert på Svalbard: De har to kinesiske løver ved inngangen til sitt forskningssenter i Ny Ålesund, sa de på radioen forleden … helt Kina!

Når jeg ser ansiktet til Kinas president, går det kalde frysninger gjennom kroppen på meg. Han føyer seg inn i rekken av kalde, hensynsløse kommunistledere. Jeg har i det siste tenkt mye på deres motivasjon for  massedrap på egen befolkning – for å få verdensherredømmet…  Grøss!

Glærum, 15.mars – 2020.

Dordi Skuggevik

Det må være et sykdomsoppkom i Kina, siden alle stygge influensaer kommer derfra. Kanskje det er en influensa-vulkan som hvert år spyr ut alle basillene som farer rundt verden og gjør oss alle syke og raserer verdens orden.

 Men, hvorfor snakker man ikke om det, når mønsteret er så sabla tydelig?

Er det slik i indre Kina at dassene og brønnene ligger like ved siden av hverandre? Går grisene mellom beina på kjerringa inne på kjøkkenet og driter i krokene? Sover grisen i samme busua som resten av familien?

Noe i den retning må det jo være. Og hvorfor kommer disse influensaene fra indre Kine omtrent når de kjører opp forberedelsene for årets kinesiske nyttår – så helt utenom kalenderen til resten av verden?

Og: Hvorfor snakkes det ikke om oppkomsten til disse forferdelsene i media?

Men rett skal være rett: Spanskesyken begynte visstnok i Amerika, og de satte navnet spansk… på den fordi man skrev om det i Spania – og så slapp man å få skylden i USA…

Glærum, 14.mars – 2020.

Dordi Skuggevik

Einar Vaagland har en elegant penn og skriver godt. Han er dessuten kunnskapsrik. Men – han står fast i flere skyttergraver der han forfekter gamle fastlåste argumenter nedarvet fra venstresiden i politikken. Jeg forstår at jeg tråkket på opptil flere av hans tær med det innlegget i anledning Kvinnedagen 2020, som jeg ble oppfordret av Trollheimsporten til å skrive. Jeg har kort og godt tråkket Einar Vaagland skikkelig «på rova», slik som han avfyrer verbalpatroner av stort kaliber i øst og vest og i mange saker.

Jeg vil først oppfordre Einar Vaagland til å avstå fra å plassere andre personer på ståsted hvor de ikke befinner seg, og å tillegge dem synspunkter de ikke har – noe som er resultater av hans egne tolkninger og deduksjoner. Det er en farlig sport.

Det var interessant å få vite at det var den sosialistiske kvinnelige internasjonalen som fant opp Kvinnedagen. Det bekrefter det inntrykket jeg har fått gjennom egen erfaring med Kvinnedagen. Når jeg henviser til mitt møte med Feminismen og Kvinnedagen, så er det nettopp det: mitt møte. Her var jeg ikke ute etter noen stiftelsesdato.   

Vaagland snakker om Norge som Verdens nest mest likestilte land. Hvilket land er mest likestilt? Det avdankede og forkastede Sovjetunionen? Kommunist-Kina?  Castro-Cuba? Et annet Kommunist-paradis?  Det var kanskje det kommunistiske DDR? Er du en av de kokette operette-kommunistene – Herr Vaagland? Jeg anbefaler deg å se alle originalfilmene fra Sovjet-helvetets gulag-system for dødsleire som NRK nå viser. Det pågikk i 70 år. (For å si det sånn: jeg ville foretrukket gasskammeret!)

«Våre nye landskvinner» – sier Vaagland at jeg ikke støtter. Hvem mener han her? Islams døtre? Jeg har skrevet mye mot Islams menneskeundertrykkende, totalitære, fascistiske ideologi – og har lansert mitt valgspråk: – Befri muslimene fra Islam! Jeg tror i denne sammenhengen at det ville ikke hjelpe Islams døtre om Vaagland får dem til å konvertere til Sosialismen med stor S – som han tydeligvis mener er det som skal frelse verden – også Islams døtre.

Så får Vaagland seg til å si: «Hun er motstander av selvbestemt abort», og trekker inn et velkjent vulgær-eksempel fra USA som trolig er konstruert, og han går videre med «Fosterreduksjon» og klasker på at kvinner har vært undertrykket i 1000 år. «1000 år» – han må her mene at kvinnene er blitt undertrykket av Kristendommen. Det er det han mener, så hvorfor ikke si det rett ut! Og så plusser han på «Me too» som en kremdott på det hele. Hvis han leser bloggen min, må han ha sett hva jeg har skrevet om «Me too». Skal jeg kommentere alt dette, blir dette for langt å ta inn for Trollheimsporten. Han får bare falle for egen øks her.

Jeg skal bare stille ham et spørsmål til slutt: Hva kommer han til å skrive i avisen, sammen med Dyrevernalliansen – hvis dyrlegen begynner å dra rundt på gardene og dra friske, men uferdige kalver ut av kyrne?

Glærum, 11.mars – 2020.

Dordi Skuggevik

Mari i Trollheimsporten spør om jeg vil skrive noe om «Kvinnedagen» . Takk for spørsmålet, så jeg blir nødt til å avklare mitt forhold til denne årlige merkedagen.

(Flere skriver idag på www.trollheimsporten.no – slå opp og les!)

Jeg er nå snart 75 år, og har faktisk levd ganske lenge før Feminismen oppstod som bevegelse, og før det ble noen «Kvinnedag». For å si det med én gang: – Jeg hadde aldri noe problem med det å være kvinne før Feminismen og Kvinnedagen kom på den offentlige agendaen. Ingen problemer hverken privat eller i utdannelses/arbeids/karrière-sammenheng. – men etter at Feminismen og Kvinnedagen hadde pågått en stund, begynte jeg å legge merke til at det var noe med mine kjønnsorganer som innvirket på de mest uventede forhold.

Jeg hadde liksom trodd at jeg var et menneske, en person, et individ – i de fleste sammenhenger – uavhengig av kjønn, men nå skulle kjønnet dras inn hele tiden. Det førte flere ganger til nye og rare forhold – på arbeidsplassen mest. Man var ikke lenger et subjekt, et menneske, en person – man var blitt et objekt preget av kjønnet. Dette gikk parallelt med seksualiseringen av alt og alle i samfunnet – især seksualiseringen av vennskapet, noe som ødela en svært verdifull kontakt mellom kvinner og menn på et langt videre og dypere plan enn bare seksualområdet. Jeg har skrevet om det flere ganger i diverse publikasjoner.

I tillegg kom det at aktivistene i Feminismen og bak Kvinnedagen var svært venstreradikale – inntil blodrød kommunisme. Det var noe militant, med anlegg for å ville styre oss andre, en slags ensretting med kime til despotisme som gjorde at jeg fikk motby for alle disse åpne gapene på marsjerende, mannhaftige kvinner som rakket med på alle de vidunderlige menn jeg kjente: far min, brødrene mine, onklene mine, fetterne mine, lærerne mine, kjærestene mine, sønnen min, nevøene mine, guttene i klassene mine – både da jeg selv var elev og da jeg senere ble lærer – og mine beste venner som alltid har vært flest menn.

Jeg trakk meg tilbake i sjokk og avsky, tror jeg. For meg ble både Feminismen og Kvinnedagen fremmedgjørende, en arena som ikke angikk meg. I tillegg kom de knallharde kravene om fri abort i en tid da ingen lenger trenger å få utført noen abort – hvis en gidder å bruke kunnskapen en nå har som gjør at uønskede svangerskap bør være en ikke-tilstand. – Og alle parolene om menneskerettigheter angikk aldri den ufødtes menneskerettigheter. Det hele ble svært grovt, inhumant – ja, umenneskelig, syntes jeg. Jeg kjente ikke igjen min milde mor i noen av disse knallharde damene i 8.mars-togene.  Jeg får en stressreaksjon i hele kroppen bare noen sier: 8.mars.

Skal vi da innføre en mannsdag?

Nei, for all del – ikke det! Da vil vi få en ytterligere polarisering, tror jeg. Damene i 8.mars-toget må heller spørre seg om hvor det er blitt av alle mennene. Mennene er liksom forsvunnet inn i buskene og går etterhvert i ett med tapetet både her og der. Og damer får nå i stor grad tildelt jobber fordi de har rett type kjønnsorganer. Kvinner stiger frem og representerer yrker fordi de har riktige kjønnsorganer, også yrker som slett ikke er egnet for damer.  Det verste er at alt kjønn nå er avlyst i Militæret: Rekrutter av begge kjønn losjerer nå tett sammen på samme rom hvor det nå lukter både fuktige sokker, svette og menstruasjon. Det er direkte latterlig!

«Våre unge menn i Norge har mistet sin maskuline ømhet, sin tendresse masculine» sa jeg for noen år siden til et par franskmenn som planla å bygge et kloster i Norge. «For å oppleve seg selv som menn, nå etter Feminismen, må de fremstå med bare den harde siden av mannen i seg, uten sin maskuline ømhet,» sa jeg til dem. «Derfor er det viktig med et kloster bare for menn oppe i skogen hos oss,» sa jeg. De skvatt til, for de visste at jeg hadde rett, enda de hadde ikke observert dette på dette tidspunkt, for de hadde enda ikke vært i Norge.

Kampanjen og prosessen med å fusjonere kjønnene i vårt norske samfunn er nå gått så langt at vi snart får et tvekjønnet individ hvor alle kan være gravide, og alle kan amme barn, og har de ikke en livmor, så blir det snart mulig å operere inn en livmor – leste jeg i avisen forleden. Var det det som var målet for alle 8.mars-togene? For å si det sånn: – Jeg er glad for at jeg snart rir inn i solnedgangen. Hypp-Hypp!

Så – hva synes jeg om «Kvinnedagen»? Jeg mener den her i Norge har overlevd seg selv og bør fjernes fra kalenderen før den utarter enda mer i retning av det skadelige. Amen.

Glærum,  8.mars – 2020.

Dordi Skuggevik