Min vane tro slo jeg på morgennytt kl.7 – idag, 2.Påskedag 2020, mens snørokket stod vassrett forbi vinduet. Der kom Harald Eia inn og lekte psykiater med Hege Schøyen – EN HEL TIME! Jeg slo av straks, for jeg har helt avsmak for denne evindelige hobby-psykoanalysen NRK sender med Harald Eia stadig vekk – og omattatt og omattatt.
Jeg begriper heller ikke at folk jeg oppfatter som mennesker med høy integritet vil være med på dette. Nylig var det Vebjørn Selbek, redaktør i Dagen – som la seg ut for offentlig amatør-disseksjon. I sjeledissekeringens forløp kom det fram at Selbek sitter i Kringkastingsrådet. Jeg holdt på å falle av stolen. Selbek har for meg vært en mann med høy stjerne i mediaverdenen. Nå falt han boms i bakken! Han også! Som medlem av Kringkastingsrådet burde han heller ha stoppet dette mediamessige vomfyllet forlengst!
Så kom nyhetene kl. 8 – og jeg gav P2 en ny sjanse, for jeg bor alene. Fra vondt til verre: Dolly Parton-fans fra Litteraturhuset i Oslo i 2 (!) timer. Jeg slo av tvert – igjen. Dessverre kan vi ikke dreie på programsøkeren lenger og komme oss ut av NRK’s rekkevidde, slik som før i tiden, for vi er idag innestengt i det jeg i et tidligere innlegg kalte «det norske radiohelvetet».
Internettet ligger nede her idag p.g.a. styggværet i natt, så nå er det bare platesamlingen min som kan bryte stillheten – og mitt eget piano, og trøorgelet – som jeg reddet da ungdomshuset i grenda ble brent. (Jeg har internett gjennom luften – ikke kabel.)
Jeg tilbrakte mitt yrkesliv med å oppdra den oppvoksende slekt i Norge – i skolen som lærer, og som kulturarbeider bidro jeg også til en oppadgående prosess i befolkningen: – Per ardua ad astra = gjennom ditt strev skal du nå stjernene.
I det siste har jeg opplevd flere ganger at unge mennesker har poppet opp bak reolene på matbutikken og bekjent med strålende blikk: «Jeg hadde deg som musikklærer på skolen!» Sist sommer stod plutselig en dame og ringte på døra og sa det samme – og at det foregikk for 40 år siden. Hun gikk i detaljer om musikkundervisningen, og bedyret at hun helt til nylig hadde hatt nytte og glede av disse timene. Hun hadde vært på bokhandelen og kjøpt min siste bok, og ville ha den signert. Jeg tenkte på det traurige, langsmale kjellerrommet kalt «Musikkrommet» – og jeg tenkte på det spikende gale forslaget som nylig ble lansert for å få slutt på klassesangen i skolen. Jeg håper alle mine gamle elever møter opp til min begravelse, for DE KAN SYNGE SALMER! – det beste som er skrevet innen vår kultur av tekst og musikk! (Jeg gir bort sangbøker som barselgaver!)
NRK var i hele min oppvekst – en hovedkomponent i landet med å gi befolkningen et liv ut over det daglige strev for mat på bordet, et liv i en oppadgående kultiveringsprosess – kort sagt: Folkeoppdragelse! Da jeg som au-pair i Paris for 50 år siden, også jobbet litt som barnevakt på kveldstid hos ekteparet Berit og Ottar Odland – da Ottar Odland var «stemmen fra Paris», sa Odland en dag: «Då eg vart tilsett i NRK, måtte vi alle ha embetseksamen.» Idag har nok ikke mange tilsatte i NRK noen særlig utdannelse i det heletatt – skal en dømme etter det som kommer ut av radioen. Få av dem kan heller ikke praktisere muntlig norsk slik at vi kan oppfatte hva de sier.
Idag måtte jeg spørre meg selv om den nedadgående prosessen i NRK som har avløst den oppadgående prosessen, er tilfeldig, eller om den er villet. Og her kommer jeg da til hovedpoenget mitt: Dagens kringkastingssjef. Han har det ultimate ansvar for nivelleringen i NRK som går parallelt med nivelleringen av norske universiteter, og med nedvurderingen av soliditet i utdannelsen folk nå får.
Jeg har vært skeptisk til dagens kringkastingssjef siden jeg så ham presentert på TV-skjermen første gang. Jeg er alltid skeptisk til mennesker uten mimikk, uten aura, uten avsnitt og uten innsnitt i personligheten de står fram med, og som ikke kan le. Dagens kringkastingssjef er helt glatt, pregløs, distansert, upersonlig, uten mimikk, uten sjarm av noe slag – og helt blottet for humoristisk sans. Hans prosjekt er å gjøre oss alle til plebeiere, en plattføtt flokk uten inspiratorer, uten gründere, uten initiativtakere, uten samfunnsmessige katalysatorer, uten naturlige ledere/patrisiere. Han er medlem av det rette kringkastingspartiet: Arbeiderpartiet – men kjære Arbeiderparti, dere har jo andre personer å sende inn på banen i NRK! Personer med karisma, med kunnskaper – som kan informere, oppdra og inspirere oss! Hvis dere da ikke er ute etter å lage tomme zombier av det norske folk. Jeg tenker med skrekk på hva dere vil med befolkningen når dere har fått dem til å bli tomme zombier…! Grøss.
Glærum, 2.Påskedag – 2020.
Dordi Skuggevik
