Måned: mai 2021

Vårsøg-konserten i banklokalet på Skei idag ble en uventet høydare, for konsertens innhold var sterkt underkommunisert på forhånd, så en visste ikke helt hva en gikk til.

Heldigvis var verbal-introen til banksjef Troelsen kort og proff, og Øyvind Gimse gikk rett på med celloen uten å si noe før etter 1.sats i denne Bach-suiten for cello solo. Dansere fra kulturskolen uttrykte også i dans et Bach-preludium for solo cello – virkelig en opplevelse. Og bak de store vinduene stod vårens løvverk og dannet bakgrunn.

Fra Bach begav Gimse seg ut av komfortsonen, som han sa, og spilte sammen med Inderbergs store saxofons dype røst. Hvor mye som var improvisasjon, og hvor mye som var forberedt, var ikke godt å si, men det var underlig hvor bra det fungerte med cello og stor sax! Men, så er jo begge professores ved Konservatoriedelen av NTNU.

Så kom dagens hovedperson nr.2: Paul Okkenhaug – presentert av barnebarnet, Mari Lunnan, som vi kjenner fra NRK. Det var interessant å bli kjent med mer enn musikken hans til Olavsspelet. Romanser ble framført av Brage Einum og Hedda Hansen Berg – klaver, Beate Mordal – sopran og en ung dame vi ikke fikk med navnet til, for det ble ikke delt ut program.

Paul Okkenhaug var jo en nær venn av Asbjørn Hernes, Ole Andreas Lindemans biograf. Gimse spilte solostykker for cello av sønnen, Ludvig Mathias Lindeman, som også var cellist (!) – og vi som trodde at L.M.Lindeman bare spilte orgel! Jeg håper både Lunnan og Gimse fikk tur til Øverlandet, O.A.Lindemans barndomshjem, før de dro.

Så kom dagens 3. hovedmann, også ptofessor ved Konservatoriet/NTNU: Urfremførelse av nytt verk av Henning Sommerro for fløyte, klarinett og fagott: Frøya, Odins make, fremført av «Taffelpikene», der den ene taffelpiken har mor fra Mogjerdet.

Det var jammen på tide at Henning deltar med noe annet enn Hyldbakk på Vårsøgdagene! Vi har fått høre lite her av hva han driver mest med. Dette var et flersatsig verk i korte satser, med stor eleganse og raffinement. Virkelig et lekkert verk der disse blåseinstrumentene får vist seg. Dessverre begynte en del av publikum å klappe mellom satsene, noe som distraherer musikerne og som går ut over sammenhengen i opplevelsen for publikum.

Men, det som ødela en del av en helt lekker konsert, var at der det skulle ha vært et akustisk flygel, der var det bare pling plung fra et el-piano. Særlig i samspill med celloen ble dette helt feil i det klanglige. Også i Okkenhaug-romansene kom el-pianoet til kort og Okkenhaug ble ikke det han kunne ha vært.

Nå har jo Vårsøgfestivalen, sammen med Stangvikfestivalen, kjøpt et avansert flygel fra Oslo, hvor selgeren selv kommer opp og stemmer det. Det står til vanlig på eget rom i Kulturhuset. Stangvikfestivalens folk flytter dette flygelet mellom konsertstedene – så hvorfor klarte ikke Vårsøgfestivalen å flytte det de 300 metrene fra Kulturhuset til banken? Noen sa noe om stemmingsproblemer. Å? Forbereder man ting i god tid, er ikke stemming noe problem! Einum og Hansen Berg burde nektet å bruke el-piano! Og Gimse burde nektet å la seg akkompagnere av el-piano!

Ellers har Henning Sommerro all ære av sammensetningen av denne konserten! Og han har stor ære av verket til Frøyas ære! Vi hører det gjerne igjen – men uten klapping mellom satsene!

Glærum, 29.mai – 2021.

Dordi Skuggevik

17Brit Flatval, Sigrid Sundsbø og 15 andre1 kommentarLikerKommenterDel

Da har jeg brukt 3 timer foran PC-ens strømmede begivenheter fra St.Olav katolske domkirke i Trondheim i anledning lanseringen av biskop Erik Varden sin nye bok.

Messen ble først feiret av biskopen selv i kirken, og så ble det bokvasking med biskopen ved redaktøren i St.Olav forlag, Kristine Dingstad – i St.Olavs forsamlingslokale, og så Completorium, dagens siste tidebønn, inne i kirken.

Bokvaskingen foregikk over nærmere halvannen time, men man merket ikke at de holdt på så lenge, for her var begge på høyde med det som foregikk. Her var det ikke noe manus! Imponerende! Man forstår nå hvorfor Kristine Dingstad er redaktør for det katolske forlaget i Norge! Det skader heller ikke at hun taler det vidunderligste bergenske sprog!

Jeg har aldri opplevd at en biskop setter seg ned foran kamera og møter folk på denne måten. Det må bare oppleves! Som jeg nå har sagt og skrevet noen ganger – biskop Erik Varden er svært «hands on». Begge disse to er spenstige folk: biskopen ringte redaktøren før påske og spurte om hun ville gi ut hans påskeprekener som han enda ikke hadde skrevet, og så lanseres boken dagen før Pinseaften. Slå den!

For oss nordmøringer var det jo kjekt at nordmøringen Anne Kleivset innledet bokvaskingen med sin Schola Sanctae Sunnivae fra galleriet i foreningslokalet. En av sangerne er prost i Nidarosdomen, Ragnhild Jepsen. Hun stilte i svart dress og romerkrage, og i en av kappene stod en av organistene i Nidarosdomen – Petra Bjørkhaug. Den katolske presten Rory Mulligan sa fra prekestolen i Stavanger domkirke ved et større kirkejubileum: «Den gregorianske sangen er økumenikkens sakrament.» Dette koret rangerer som et av de 2-3 beste gregorianske kvinnekor i verden idag.

Bokvaskingen vil nok ligge ute på internet en stund. Det er synd at NRK ikke har sansen for å vise slike program som dette lenger, men heldigvis klarer vi oss etterhvert uten NRK. Dette er teksten jeg la ut på Facebook, sammen med en del bilder fra skjermen på PC-en. men Facebook sensurerte straks mine spark til NRK. Se www.katolsk.no

Glærum, 21.mai – 2021.

Dordi Skuggevik

5Brynhild Hoff Helgetun, Johan Øiestad og 3 andre

Fredag 21.mai (imorgen) strømmes messen kl.18 fra St.Olav katolske domkirke i Trondheim, og kl.19, strømmes lanseringen derfra av biskop Erik Varden’s siste bok «Påsketro i pesttid. En provokasjon». (Gå inn på katolsk.no) Han samtaler om boken med redaktør i St.Olav forlag: Kristine Dingstad.

Den nye biskopen lever opp til en biskops primæroppgave: Å utlegge/forklare troen. Det gjør han svært direkte og ‘hands on’! Og her får vi ferske varer: hans prekener med innramming fra siste Påske, hvor han mener det er en provokasjon å sammenligne en messe, en gudstjeneste – med en bingokveld! Her er det kommet en tilbake til Norge etter 30 år i utlandet – en som har noe han vil ha sagt! Vi bør alle låne øre – troende som nyhedninger!

Du kan sende bestilling på boken, både denne og hans forrige «The Shattering of Loneliness. Christian Remembrance» – om å komme ut av ensomheten – til St.Olav bokhandel i Oslo. Den siste ble en bestseller i Stor-Britannia, og den er nå kommet på norsk. (Originalen er alltid best…)

Ta brillene på! Fest sikkerhetsbeltene! Her bærer det avgårde!

www.katolsk.no

Glærum, 20.mai – 2021.

Dordi Skuggevik

God søndag morgen!

Idag var det igjen biskop Erik Varden som kl.9 selv feiret den latinske fromessen i St.Olav katolske domkirke i Trondheim.

Corona-politiet har bestemt at det er ikke lov å synge i kirkene, så nå gleder jeg meg til å høre biskop Erik Varden SYNGE messen på latin, når det igjen blir tillatt.

NRK avspiser sine eldre betalere, i den tidligere Statskirken, med null og nix på skjerm, i radio og på internet. Disse eldre kommer seg ikke i kirken, men NRK er ikke imøtekommende. De holder seg hard! I den katolske kirken har unge folk tatt tak i dette med stengte kirker, og kirker med begrenset tilgang, med å gå ut på nettet og strømme messene. I Ålesund har til og med et ungt par stiftet «Sankta Rita radio». Jo, jeg ser at noen strømmer gudstjenester også i «Kirken den norske», men ikke i samme grad enda – som det som skjer i den katolske kirken. Dessuten er ikke eldre norske kirkegjengere særlig komfortable med internettet.

Biskop Erik Vardens prekener håper jeg kommer ut i bokform. De er så klare – men så tette, så konsentrerte – at jeg spoler tilbake når messen slutter, for å høre dem en gang til. De er noe å høre på for både leg og lærd, for troende og ikke-troende. Det sier liksom PLING! – og så går både det ene og det andre opp for deg. Jeg har ikke tidligere vært så opptatt av prekenen. Jeg har vært mer opptatt av liturgien. Med biskop Erik Varden blir man opptatt av både preken og liturgi, for ingen sovner i kirkebenkene med ham ved alteret!

Du finner fromessen når du klikker på Facebookikonet opp til høyre på hovedsiden til www.katolsk.no

Glærum, Søndag 16.mai – 2021

Dordi Skuggevik

Biskop emeritus av Nidaros, Tor Singsaas, hadde en betraktning over Kristi Himmelfartsdag som dukket opp på Facebook idag. Den var så instruktiv og klar, at jeg kopierte den over til bloggen her. Jeg tror ikke jeg har sett bedre kommentar til hva Kristi Himmelfartsdag dreier seg om.

Biskop emeritus av Nidaros, Tor Singsaas:

Kristi himmelfartsdag er en av de viktigste merkedagene i kirkeåret for meg. Det var da Guds Sønn kom tilbake i himmelen, såret og vansiret, – merket for alltid av menneskelivet på jorden, – sterkt forbundet til, og dypt forpliktet overfor alt menneskelig og alle mennesker.

Guds Sønn bærer med seg hele menneskehetens liv og historie inn i himmelen, – gjør den til sin. Mennesket Jesus Kristus inntok himmelen. Intet menneskelig er fremmed for Den treenige Gud lenger.

Mennesket hører etter Kristi himmelfart ikke bare jorden til, – men har og tilhørighet til himmelen. Himmelen er så nær, så nær. For himmelen er Jesus Kristus, den for alltid levende. Det er hele tiden bare «et tynt, tynt slør» mellom himmelen og jorden, – mellom Jesus Kristus og oss mennesker. Han er tett, tett på oss, som en pust, en ånde.

Store mysterium. Langfredag ble Den treenige Gud forandret. Gud ble til en såret og lidende Gud. En forandret Gud, – merket av livet til sin skapning. En forsonet Gud, – en Gud i dyp solidaritet med sin skapning, – alt det skapte på jorden.

Hvem kunne tenke at Gud kan forandres? Kristi himmelfart kom den sårede Gud tilbake til himmelen, – merket for alltid av menneskenes liv, – ditt og mitt liv. Dette er et håpstegn, – et tegn på at vi for alltid tilhører Gud, – vår Skaper!

(Sitat slutt.)

Det var flott å lese dette, ettersom NRK på Kristi Himmelfartsdag – avspiste folk i Norge med bare en merkelig greie på radio P1+ fra Byåsen kirke i Trondheim: «Humor og gudstro», hva nå det kunne være. Jeg gadd ikke sette på radioen.

Ellers er jo NRK på Marienlyst nå blitt Islams misjonsstasjon i Norge, og NRK spanderte igår på den 2-timers Islam-festen sin – både Kringkastingsorkesteret – og harpe… i friluft, på fredag etter Kristi Himmelfartsdag. Det skal jeg komme tilbake til.

Glærum 15.mai – 2021.

Dordi Skuggevik

Mark Zuckerberg som satte opp Facebook, og som har tjent seg voldsomt rik på foretagendet, bestemmer også hva som skal ytres på hans plattform, og der går han STASI en høy gang – med et stort antall informanter og angivere.

Han har en avdeling som sjekker deg teknisk/digitalt, dertil har han et stort kobbel med menneskelige sensorer som sensurerer deg og mekker deg inn i den ‘mainstream’ meninger han har bestemt er akseptabelt her i verden – og så har han alle amatørangiverne, som kan være en nær deg, som du kanskje kjenner – og som du aldri ville tro ville blokkere deg i Zuckerbergs meningstotalitære univers.

Jeg er blitt blokkert 4 ganger senest igår, for 3 dager framover, for 2 kommentarer/innlegg. Alle fire gangene er jeg blitt anklaget for «hatefulle ytringer».

Hva er «hatefulle ytringer»? Hvem skal kunne vurdere mine ytringer som «hatefulle»? Dette er nå blitt en knebel som kan brukes av alle og enhver som enten har misforstått det du har skrevet, som ikke forstår det du har skrevet, eller folk som ikke vil deg vel – men gjerne vil bakvaske deg. Slik har mange fått et effektivt middel til å stoppe kjeften på – og brekke pennen til dem man er uenig med. Debatt med skarpe kanter er derfor ikke lenger mulig.

Noen hevder at dette er en måte å moderere motstanderes meninger på som skriver seg fra SUF-ene på 60-tallet, og som deres arvtakere har videreført i diskursen til diverse typer sosialister og nykommunister i dag. – men jeg tror dette kommer fra USA. Eller begge deler.

I 1985 – etter 7 måneder i USA, og besøk i 300 amerikanske hjem, lengtet jeg veldig tilbake til Europa – ikke til Norge. Jeg lurte veldig på hvorfor, inntil det en dag gikk opp for meg at amerikanerne bruker bare et trangt midtfelt i vårt følelsesregister, hvor man er «nice & easy» – mens vi i Europa bruker hele feltet – alt fra raseri og depresjon – over til det mest høystemte.

Jeg forstod også at dette fenomenet i USA er historisk betinget. For, det er bare vel 150 år siden masseinnvandringen fra Europa til USA tok til. Da gikk folk i land på Østkysten og reiste fra sted til sted vestover – til de fant et sted å slå seg ned. Når de slik kom til stadig nye steder på sin vei, måtte de være «nice & easy» – ellers ble de ikke tolerert.

Amerikanerne vil ikke ha diskusjon og høyrøstet argumentasjon. Dette oppdaget jeg på turné med Nordmøre kammerkor i USA i 1984 – da jeg og en korsøster lå på sengene våre i et hus der vi var gjester, og snakket animert om en sak – og vertinnen kom bestyrtet inn og lurte på hvorfor vi var uvenner. Vi ble helt himmelfalne, og sa at vi – vi var da ikke uvenner, vi bare diskuterte en sak. Det forstod hun ingenting av.

Jeg tror det er dette som manifesterer seg i Mark Zuckerbergs univers. Den europeiske bruken av hele temperamentspekteret i diskusjon blir oppfattet som «hatefulle ytringer». Mange har med hans angiverisystem funnet måten å stoppe kjeften på folk som har andre meninger, bygget på andre kunnskaper og erfaringer, enn det de har selv. Han har lagt det opp helt STASI – også fordi at i USA kan man bli «sued» for den minste ting, den minste ytring – og trukket for retten og idømt svære summer som straff og bot.

Einar Vaagland, fra DATA-butikken jeg bruker, gikk ut og skrøt av at han hadde angitt meg tidligere, og la ut takkekortet fra STASI-Zuckerberg på Facebook fordi han hadde angitt meg. Einar Vaagland bør kanskje ta et kurs i kundebehandling…

De to gangene ble jeg «idømt» 1 døgns utestengning. Jeg bestemte meg for å gå ut av Facebook, men fikk så mange oppfordringer om å fortsette, at jeg gjorde det. Nå er straffen blitt utetstenging i 3 døgn. Jeg har ikveld lurt på hvem som denne gangen er ute og leker Judas. Jeg kan gå inn å lese på FB, men jeg kan ikke gå inn og forsvare meg mot karakterdrap begått i dag av en person som ikke har forstått det jeg skriver, og som trenger at jeg skriver det om igjen til henne – MED STORE BOKSTAVER.

Nå ikveld ser jeg at Bernt Bøe er ut og anmoder folk om å bruke FB som et hyggelig og tannløst treffpunkt – et digitalt kaffelag. Personlig har jeg flere fora jeg deltar i – både «kaffelag» og mer alvorlige diskusjonsgrupper. For da jeg ramlet inn på FB i fjor da sønnen min døde på andre siden av jorden, måtte jeg gå på FB for å få ting til å skje der borte – og jeg kom ut med et meget assortert utvalg av FB-venner, der samtalene er meget forskjellige.

Nå så jeg også ikveld at datteren til Bernt Bøe – Ida Vetleseter Bøe – skriver at hun er så glad for at hun har oppdaget idag hvordan hun kan angi folk til STASI-Zuckerberg. Jeg går nå til sengs mens jeg lurer på om det er Ida uti Bøfjorden som har innrapportert meg. Helt STASI! Fryktelig opplevelse at den du minst tror, skal ta fra deg Det Frie Ord!

Jeg har også en annen fryktelig tanke i hodet: Jeg har flere ganger hørt at Hitlers Holocaust ikke hadde noe med rasisme eller antisemittisme å gjøre, men at det hadde sosiologiske årsaker. Fordi jødene som bosatte seg over hele verden etter utdrivelsen av Israel i år 70 e.kr. ikke fikk eie jord i sine nye land, ble de håndverkere, handelsmenn, akademikere og mediafolk.  Det blir sagt at i Tyskland kunne de ikke lenger leve med at både Akademia og Media var styrt av medlemmene av Juda stamme som ikke ville integrere seg. Det er da jeg begynner å tenke på at Mark Zuckerberg er amerikansk jøde – og at han fikk tatt fra USA’s president Det Frie Ord…  Er eierne av Twitter, Instagram etc. også jøder?… Jøje meg. Dette er det jo forbudt, av noen, at jeg tenker…!

Men, jeg tenker også, at eierne av disse store, omfattende sosiale mediene ekstraherer utrolig mye informasjon om hver enkelt av oss, og kan bruke det mot oss når det passer dem. Og når lakeiene angir oss, får vi ikke vite hvem de er. Vi må forsvare oss overfor noen uten navn, uten ansikt. Helt STASI!

Dette, parallelt med at diskursen vil stilne, når den nærmere enn du tror, angir deg for meninger du kanskje ikke har, da er vi kommet langt forbi STASI, for STASI eksisterte bare i DDR, men Mark Zuckerberg behersker hele verden.

Var det du som rapporterte meg, Ida?

Glærum, 13.mai – 2021.

Dordi Skuggevik

Nå har man begynt å kalle jihad-krigerne «frontkjempere». Jeg regner med at det er de islamofile i NRK som har kommet opp med dette.

«Frontkjempere» er innarbeidet gjennom 80 år som benevnelse på store grupper unge menn og sykepleiersker fra mange land i Europa, også fra Norge, som under 2.Verdenskrig meldte seg frivillig på Østfronten for å bekjempe Bolsjevismens ekspansjon vestover fra Sovjet.

Folk var svært oppskremt av udyret Stalins massakrering av familiefedrene i samefamiliene, likvideringen av bondestanden i Sovjet, likvideringen av alle offiserene i Den russiske hær, arbeidsdødsleirene etc. etc. De visste enda ikke hva Hitler skulle komme til å begå av udåder, men det blir småtterier sammenlignet med Stalin & co.

Frontkjemperne kjempet i en reglementert hær under reglene til Genèvekonvensjonen. At man nå begynner å kalle Jihadmorderne for «frontkjempere» gjør meg eitrende forbanna, for de deltar ikke på noen front. De myrder og slakter «dhimmier» (ikke-muhammedanere) der de kommer til, og destruerer folks livsgrunnlag i hytt og pine, på det mest uhyrlige vis, uten å forholde seg til noen «front». De er overhodet ingen frontkjempere. De er brutale, bestialske mordere, som utøver et slakteri av fredelige sivilister i en fanatisk religiøs villskap.

Frontkjemperne på Østfronten ble respektert av alle, selv om Gerhardsen straffet dem da de kom hjem, og Stoltenberg nektet å motta deres jordiske levninger flere 10-år etter krigens slutt.. Folk respekterte frontkjemperne. Sammenlign dem ikke med Jihad-slakterne!

Fra før har nå de islamofile i NRK begynt å kamuflere Islam her i landet bak kristen terminologi: Moské omtales nå i NRK som «gudshus». Imam er nå byttet ut med «prest», og den islamske forsamling tilhørende en moske omtales som «menighet». For sikkerhets skyld finansieres NRK nå med skattemidler, så vi ikke kan si opp abonnementet. Fasan!!!

Glærum, 11.mai – 2021.

Dordi Skuggevik

Det har vært vanskelig med flagging i min familie, både 1.mai, 8.mai og 17.mai. Vanskelig fordi at Far var medlem av Nasjonal Samling, han var anti-bolsjevik og han var motstander av klassekamp.

Jeg vet at Far flagget 17.mai 1940. Sannsynligvis gjorde han det i 1941-42-43-44 også, men natt til 9.mai 1945 gikk han ut og dro bolten ut av flaggstangfestet så flaggstanga falt ned og gammel og morken gikk den i flere biter. Siden har det ikke vært satt opp noen ny flaggstang der.

Han ble kvernet rundt i det norske domstolapparatet i 10 år, før saken hans ble endelig avsluttet 2.mai 1955. Da var han ødelagt helsemessig, økonomisk og sosialt.

92.000 medlemmer av Nasjonal Samling ble tiltalt. 52.000 ble dømt. Dømt etter ugyldige lover i strid med Grunnlovens paragraf 97: «Lover skal ikke gis tilbakevirkende kraft». I alt ble 18 av Grunnlovens paragrafer brutt i dette oppgjøret, der domstolene ble sterkt politisert. Norsk jura har ikke vist interesse for å bekjenne sine synder mot Grunnloven.

Det går en usynlig kløft gjennom det norske folk etter dette oppgjøret. Jeg skriver for tiden på en bok om dette.

Nå flagger jeg på alle disse dagene: 1.mai fordi det er en Maria-fest i Den katolske kirke, og for det som i Frankrike heter «Arbeidets fest», og for dem i grendas «storfamilie» som gikk over fra å være jordbruksarbeidere til å bli gruvearbeidere i tyskeranlegget Nordag på Glærum.

Jeg flagger 8.mai fordi den forferdelige 2.verdenskrig sluttet. Jeg flagger også 11.november for avslutningen av den forferdelige 1. verdenskrig. Det er ufattelig at de europeiske nasjoner var i stand til slike misgjerninger mot hverandre.

Og jeg flagger 17. mai for å hedre Grunnloven, i det håp at norsk jura snart må be Grunnloven tilgi deres misgjerninger mot den i etterkrigsoppgjøret etter 2.verdenskrig.

I år er flagget vårt 200 år. Heis det! – mens vi enda har lov til å beholde korset i det.

Glærum, 8.mai – 2021

Dordi Skuggevik