Mark Zuckerberg som satte opp Facebook, og som har tjent seg voldsomt rik på foretagendet, bestemmer også hva som skal ytres på hans plattform, og der går han STASI en høy gang – med et stort antall informanter og angivere.
Han har en avdeling som sjekker deg teknisk/digitalt, dertil har han et stort kobbel med menneskelige sensorer som sensurerer deg og mekker deg inn i den ‘mainstream’ meninger han har bestemt er akseptabelt her i verden – og så har han alle amatørangiverne, som kan være en nær deg, som du kanskje kjenner – og som du aldri ville tro ville blokkere deg i Zuckerbergs meningstotalitære univers.
Jeg er blitt blokkert 4 ganger senest igår, for 3 dager framover, for 2 kommentarer/innlegg. Alle fire gangene er jeg blitt anklaget for «hatefulle ytringer».
Hva er «hatefulle ytringer»? Hvem skal kunne vurdere mine ytringer som «hatefulle»? Dette er nå blitt en knebel som kan brukes av alle og enhver som enten har misforstått det du har skrevet, som ikke forstår det du har skrevet, eller folk som ikke vil deg vel – men gjerne vil bakvaske deg. Slik har mange fått et effektivt middel til å stoppe kjeften på – og brekke pennen til dem man er uenig med. Debatt med skarpe kanter er derfor ikke lenger mulig.
Noen hevder at dette er en måte å moderere motstanderes meninger på som skriver seg fra SUF-ene på 60-tallet, og som deres arvtakere har videreført i diskursen til diverse typer sosialister og nykommunister i dag. – men jeg tror dette kommer fra USA. Eller begge deler.
I 1985 – etter 7 måneder i USA, og besøk i 300 amerikanske hjem, lengtet jeg veldig tilbake til Europa – ikke til Norge. Jeg lurte veldig på hvorfor, inntil det en dag gikk opp for meg at amerikanerne bruker bare et trangt midtfelt i vårt følelsesregister, hvor man er «nice & easy» – mens vi i Europa bruker hele feltet – alt fra raseri og depresjon – over til det mest høystemte.
Jeg forstod også at dette fenomenet i USA er historisk betinget. For, det er bare vel 150 år siden masseinnvandringen fra Europa til USA tok til. Da gikk folk i land på Østkysten og reiste fra sted til sted vestover – til de fant et sted å slå seg ned. Når de slik kom til stadig nye steder på sin vei, måtte de være «nice & easy» – ellers ble de ikke tolerert.
Amerikanerne vil ikke ha diskusjon og høyrøstet argumentasjon. Dette oppdaget jeg på turné med Nordmøre kammerkor i USA i 1984 – da jeg og en korsøster lå på sengene våre i et hus der vi var gjester, og snakket animert om en sak – og vertinnen kom bestyrtet inn og lurte på hvorfor vi var uvenner. Vi ble helt himmelfalne, og sa at vi – vi var da ikke uvenner, vi bare diskuterte en sak. Det forstod hun ingenting av.
Jeg tror det er dette som manifesterer seg i Mark Zuckerbergs univers. Den europeiske bruken av hele temperamentspekteret i diskusjon blir oppfattet som «hatefulle ytringer». Mange har med hans angiverisystem funnet måten å stoppe kjeften på folk som har andre meninger, bygget på andre kunnskaper og erfaringer, enn det de har selv. Han har lagt det opp helt STASI – også fordi at i USA kan man bli «sued» for den minste ting, den minste ytring – og trukket for retten og idømt svære summer som straff og bot.
Einar Vaagland, fra DATA-butikken jeg bruker, gikk ut og skrøt av at han hadde angitt meg tidligere, og la ut takkekortet fra STASI-Zuckerberg på Facebook fordi han hadde angitt meg. Einar Vaagland bør kanskje ta et kurs i kundebehandling…
De to gangene ble jeg «idømt» 1 døgns utestengning. Jeg bestemte meg for å gå ut av Facebook, men fikk så mange oppfordringer om å fortsette, at jeg gjorde det. Nå er straffen blitt utetstenging i 3 døgn. Jeg har ikveld lurt på hvem som denne gangen er ute og leker Judas. Jeg kan gå inn å lese på FB, men jeg kan ikke gå inn og forsvare meg mot karakterdrap begått i dag av en person som ikke har forstått det jeg skriver, og som trenger at jeg skriver det om igjen til henne – MED STORE BOKSTAVER.
Nå ikveld ser jeg at Bernt Bøe er ut og anmoder folk om å bruke FB som et hyggelig og tannløst treffpunkt – et digitalt kaffelag. Personlig har jeg flere fora jeg deltar i – både «kaffelag» og mer alvorlige diskusjonsgrupper. For da jeg ramlet inn på FB i fjor da sønnen min døde på andre siden av jorden, måtte jeg gå på FB for å få ting til å skje der borte – og jeg kom ut med et meget assortert utvalg av FB-venner, der samtalene er meget forskjellige.
Nå så jeg også ikveld at datteren til Bernt Bøe – Ida Vetleseter Bøe – skriver at hun er så glad for at hun har oppdaget idag hvordan hun kan angi folk til STASI-Zuckerberg. Jeg går nå til sengs mens jeg lurer på om det er Ida uti Bøfjorden som har innrapportert meg. Helt STASI! Fryktelig opplevelse at den du minst tror, skal ta fra deg Det Frie Ord!
Jeg har også en annen fryktelig tanke i hodet: Jeg har flere ganger hørt at Hitlers Holocaust ikke hadde noe med rasisme eller antisemittisme å gjøre, men at det hadde sosiologiske årsaker. Fordi jødene som bosatte seg over hele verden etter utdrivelsen av Israel i år 70 e.kr. ikke fikk eie jord i sine nye land, ble de håndverkere, handelsmenn, akademikere og mediafolk. Det blir sagt at i Tyskland kunne de ikke lenger leve med at både Akademia og Media var styrt av medlemmene av Juda stamme som ikke ville integrere seg. Det er da jeg begynner å tenke på at Mark Zuckerberg er amerikansk jøde – og at han fikk tatt fra USA’s president Det Frie Ord… Er eierne av Twitter, Instagram etc. også jøder?… Jøje meg. Dette er det jo forbudt, av noen, at jeg tenker…!
Men, jeg tenker også, at eierne av disse store, omfattende sosiale mediene ekstraherer utrolig mye informasjon om hver enkelt av oss, og kan bruke det mot oss når det passer dem. Og når lakeiene angir oss, får vi ikke vite hvem de er. Vi må forsvare oss overfor noen uten navn, uten ansikt. Helt STASI!
Dette, parallelt med at diskursen vil stilne, når den nærmere enn du tror, angir deg for meninger du kanskje ikke har, da er vi kommet langt forbi STASI, for STASI eksisterte bare i DDR, men Mark Zuckerberg behersker hele verden.
Var det du som rapporterte meg, Ida?
Glærum, 13.mai – 2021.
Dordi Skuggevik