Norge – kristent kongedømme: 1024 – 2024.

Det kristne kongedømme, etter mønster av Karl den Store, ble innført i Norge av Olav Haraldson den Hellige. Neste år (2024) er det 1000 år siden han befestet det i Norges første grunnlov: Kristenretten. Kristenretten ligger fremdeles som en blykjøl i vårt lands grunnlov.

Et par år før vi kunne feire 1000-årsjubileet for Olav den Helliges dåp i Normandie (2014)., prøvde det historieløse norske Storting å avskaffe det kristne kongedømme her i landet, men Kong Harald nedla veto. «Ikke i min tid,» sa han, «ikke i min tid.»Dette prøvde norske media å usynliggjøre.

Idag feirer vi vår norske grunnlov. Når jeg leter riktig godt, finner jeg en beskjeden liten gudstjeneste på P1+ «Pensjonistradiokanalen» kl.12.03. Hvorfor er det ikke overført festgudstjeneste fra vår nasjonalhelligdom Nidarosdomen på NRK1?

Igår kveld kalte jeg opp salvingen og kroningen av Kong Charles III av England på PC-en min, for jeg kunne ikke se det direkte 6. mai. Selve salvingen til konge ble skjult bak 3 vegger som ble båret inn og satt opp, med åpning mot alteret. Dette er en så høyhellig handling mellom Gud og ham som skal ivareta det kristne kongedømme, at det ble skapt et høyhellig avskjermet rom i kirkerommet. Så stod han der – og vi kunne da alle se det – i sin lange, enkle, hvite skjorte, der alle ytre verdslige praktplagg var tatt av ham – og han ble påkledd prestekjole, stola og bispekappe. Altså: Kongen iføres alle verdighetsplagg og tegn for prest og biskop – altså: en Guds tjener.

Med bedre pedagogikk kan det neppe klargjøres at Kong Charles III er leder for et kristent kongedømme, innført på 800-tallet av Karl den Store. Det var lett å se på den nye kongen at selve salvingen hadde vært en svært sterk opplevelse. Deretter ble kongekappen lagt om ham, og kronen satt på hans hode.

Når vi her i Norge nå bare salver kongen i Nidarosdomen, uten kroning – en salving som vi nesten ikke merker, fordi den er nesten bare en antydning uten særlig begrunnelse eller forståelse eller forklaring, og ser hvordan det pr. idag gjøres i England, så bør vi gjennomtenke hva det innebærer at vårt land fremdeles er et konstitusjonelt kristent kongedømme som neste år feirer 1000 år. Vi bør spørre oss selv: Har vi noe bedre alternativ som eksistensielt grunnlag for vår stat enn Kristendommen? Har vi det?

Parlamentslederen fra Kiev, som idag stod på Stortingsbalkongen sammen med vår Stortingspresident som pr. anno 2023 bekjenner seg til Islam, burde han spurt dagens norske stortingspresident om han synes Islam tilbyr et bedre grunnlag for Norges styre og stell enn det norske kristne kongedømme som feirer 1000 år i 2024.

Men, parlamentslederen fra Kiev kunne vel umulig tenke seg at den norske stortingspresidenten i norsk bunad representerer Islam, ikke det kristne kongedømme.

Glærum, 17.mai 2023.

Dordi Skuggevik

Skrevet av

dordis

Lektor, cand.philol, forfatter og samfunnsdebattant.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *