«Den russiske ånd» var tittelen på konserten med Gran Canaria filharmoniske orkester i Auditorio Alfredo Kraus i Las Palmas nå ikveld:
Rachmaninovs 2. Pianokonsert fortonet seg vel mer som en aperitiff til Tsjaikovskis store Symfoni Patetique (nr.6)
Konserten var dessverre utsolgt da jeg skulle skaffe meg billett, og det var kanskje bra, for tannlegen i Trondheim sin antibiotikakur hadde lagt meg flat i sengen med en rasende tjukktarn.
Men mobilen kunne oppvarte med flere innspillinger, og Tsjaikovski ble spilt av Singaporeorkesteret (2020). Jeg lå i sengen med mørklagt rom og innbilte meg at jeg var i Kraus-auditoriet.
Jeg har ikke hørt denne symfonien før, og det ble en svært sterk opplevelse, især siste sats – der jeg regner med at flere i salen gråt, med det som nå har foregått en tid mellom Russland og Ukraina som bakteppe.
Musikken her er meget elegisk. Det tok lang tid før det kom noen applaus der borte i Singapore. Slik var det nok også i Kraus ikveld.
Imorgen danses Tsjaikovskis «Svanesjøen» i Kraus. Den har jeg opplevd der flere ganger med Moskvabaletten. Jeg regner med at det er samme ensemble, men at de nå gjemmer seg bak et ikke-russisk navn: Internasjonalt balettensemble.
Så hvorfor settes i disse dager disse russiske store verkene opp her under tittelen «Russisk ånd»?
Det er vel ganske opplagt:
Her er det ønske om å vise Russlands store kunstneriske åndsarv, i et land der Bolsjevismen frakjente mennesket enhver sjel og ånd, og reduserte mennesket til et stykke kjøtt, og der umennesket Putin og hans menn alle ble hjernevasket av KGB, og nå på det mest fryktelige vis ødelegger sitt land.
Gjennom 20 år har jeg sett hvor åndelig og eterisk spansk kunst og kultur er. Og her viser de altså disse to kveldene hva det er Stalin-kloningen Putin holder på å destruere. Bedre kan det ikke sies.
Las Palmas, 17.november – 2023
Dordi Skuggevik
