Boken «Lindeman-tradisjonen og de lange linjer i norsk kirkemusikk» av Harald Herresthal og Einar Solbu, lå i postkassen da jeg kom hjem fra 60-års Russetreff igår, 26. april 2024.
Boken slår fast at norsk musikkliv, i europeisk forstand, startet her i Surnadal med fødselen av Ole Andreas Lindeman i 1769, på sorenskrivergården Øverlandet.
«Ole Andreas Lindeman – musikalsk stamfar» er overskriften på side 25.
Lindemans biograf, Asbjørn Hernes, blir sitert, ser jeg, men Edvard Bræins idé om bauta på Øverlandet, som jeg tok initiativet til å få reist i 1983, med 11 konserter på én uke, var det vel, den har ikke fått noe bilde i denne store boken på 716 sider. Derfor var jeg oppom Øverlandet og tok noen bilder idag, og det ble en passiar med dagens eier, Peder Øverland.
Jeg skal sende begge forfatterne bilde av bautaen, som ble utført av billedhogger Tore Bjørn Skjølsvik, og avduket av biskop Bremer av Nidaros.
Jeg husker at da Biskop Bremer entret prekestolen i Øye kirke, la han en hånd på hver side av kanten på prekestolen, skuet utover forsamlingen og sa: «Kirken – takker dere!» Han understreket det med en lengre pause før han fortsatte. – Da kan det være det samme med ordføreren og kulturstyreformannen, tenkte jeg, for de hadde ikke interessert seg særlig for dette – og så stemte Domorganist Ludvig Nielsen opp orgelet.
Men la det være sagt: De to første som gav 100 kr. til 100-kronerullingen til bautaen, var Rådmann Georg Solheim og Guri Mauset, den legendariske lærerinnen i Surnadal.
Georg Solheim sørget også for at Teknisk etat i Surnadal kommune støpte et usedvanlig solid fundament nede i bakken, under oppsyn av den kommunale ingeniør innen bergverk – Einar Grimsmo.
Det nifse var, at den dagen bautaen kom med spesialtransport fra Eide steinhoggeri ute ved Hustadvika, hadde vi ingen kran som kunne løfte bautaen opp og sette den ned i hullet i fundamentet… Men, da jeg kjørte på jobb den dagen, så jeg en kran langt nede i Sæterøya. Jeg hoppet ut av bilen og sprang nedover ekrene – så den saken fikk en lykkelig slutt. Jeg har aldri vært så lettet som da krana løftet bautaen opp, og den ble satt ned i hullet, der den passet som hånd i hanske!
Jeg var kultursekretær i kommunen da, og samarbeidet med Jon M. Skogstad og sang i hans kor – Nordmøre kammerkor. Da alt var over, dro vi i Nordmøre Kammerkor på turné til USA med Henning Sommerro som hadde skrevet avslutningskonserten for Lindemandagene 1983: MISSA PRO PACE.
Einar Solbu var tilstede på Øverlandet på Lindemandagene 1983, og Harald Herresthal kom dit på Vårsøgdagene senere, så de har begge sett bautaen, derfor synes jeg at det er litt overraskende at den vakre bautaen ikke fikk bli med på et bilde i boken.
Jeg skal foreslå for forfatterne at de sender en bok til folket på Øverlandet som så ofte har åpnet sitt hjem for store flokker med folk, og som har vasket gulvene etter oss uten å ha sendt regning!
Dessuten bør de sende en bok til rektor for NTNU i Trondheim som er så historieløs at han nå vil legge ned kirkemusikkstudiet i vår eldste hovedstad, der Norges hjerte, Nidarosdomen, står over graven til Norges evige konge – Olav Haraldson den Hellige, der Ole Andreas Lindeman fra Surnadal, Norges første musiker i europeisk forstand, og stamfar til vårt musikkdynasti gjennom 200 år, hadde sitt virke som domorganist, med tjenestested den gangen i Vår Frue kirke.
Rektor ved NTNU, universitetet i byen med Norges eldste skole, grunnlagt i 1031 – Katedralskolen, bør gå bort til speilet sitt, se nøye på speilbildet av seg, og si høyt: – Du har opptrådt som en historieløs og kunnskapsløs idiot, når du ville legge ned kirkemusikkstudiet i denne byen av alle byer! Selvfølgelig skal vi opprettholde kirkemusikkstudiet i denne byen av alle byer! Det er ingen skam å snu!
Glærum, 27. april, 2024
Dordi Skuggevik
