Igår – 24.sept. ankom jeg Oslo bussterminal etter nesten 6 timer på Haukeliekspressen. Jeg skulle skynde meg innom toalettet på terminalen før jeg gikk på flybussen til Gardermoen.
Etter et lite strekk bortover gangene, fant jeg den store, tunge skyvedøra. Jeg forstod etterhvert at her måtte man ha spesialkurs i datahåndtering for å få den opp, for her måtte man blø med 20 kroner for å få gjort sitt fornødne – og å få betalt de 20 kronene – det var ikke lett.
Man må ha bankkort for å få det til, forstod jeg. Antagelig en sikkerhetsforanstaltning for å unngå at gatens løse fugler uten bankkort kan få adgang. De må nok pisse i det fria, bak «hyinn og hjørn.»
Etter å ha dratt kortet, kommer det 6 små grå siffer opp i et display, som man må memorere mens man plotter dem inn på en firkantig boks ved siden av boksen hvor man drar kortet og leser av sifrene. Sifrene er så små og lysegrå, at man ser dem neste ikke. Når de er plottet inn, begynner flere lamper å lyse – og hvilket knapp ved hvilken lampe skal man trykke på?
Etter å ha dratt kortet og prøvd tre ganger, blir jeg helt avmektig, desperat, forbanna og begynner å banne høyt. En omfangsrik, svart Afrikas datter i gevanter kommer til og henvender seg til meg på et rudimentært, uforståelig norsk. Hun veiver med armene og snakker høyt. Jeg slår neven i boksene, igjen og igjen, banner høyt – og går tilbake bortover gangen mens jeg også nå veiver med armene. Jeg henvender meg til folk bak den ene disken etter en andre, men de sier ikke et mukk og slår øynene ned, mens jeg roper ut min mening om De Gale Grønne i Oslo. Afrikas datter kommer veivende etter meg og haler meg tilbake til åstedet, og peker på døra for handicappede og dem som skal stelle barn. Jeg forstår at hun mener vi kan stå på lur og smette inn når de der inne kommer ut. Hun gir meg galant førsteplassen – og jeg smetter inn, men nå har magen gått i vranglås og vil ikke avgi hverken skvett eller kabbe. Kabben tør ikke komme ut før neste morgen – hjemme på Nordmøre. Det var synd jeg ikke fikk lagt den igjen foran den første døra som visittkort. Det vil jeg herved oppfordre andre til å gjøre.
Neste gang jeg er i Oslo – hvis det blir noen neste gang…. da skal jeg ta med meg slegge og knuse disse boksene unnfanget av idioter. Dessuten skylder Oslo kommune meg 20 kr. x 3 = 60 kr!
Hjemme på Nordmøre,
24.sept. – 2019.
Dordi Skuggevik
