Det har vært vanskelig med flagging i min familie, både 1.mai, 8.mai og 17.mai. Vanskelig fordi at Far var medlem av Nasjonal Samling, han var anti-bolsjevik og han var motstander av klassekamp.
Jeg vet at Far flagget 17.mai 1940. Sannsynligvis gjorde han det i 1941-42-43-44 også, men natt til 9.mai 1945 gikk han ut og dro bolten ut av flaggstangfestet så flaggstanga falt ned og gammel og morken gikk den i flere biter. Siden har det ikke vært satt opp noen ny flaggstang der.
Han ble kvernet rundt i det norske domstolapparatet i 10 år, før saken hans ble endelig avsluttet 2.mai 1955. Da var han ødelagt helsemessig, økonomisk og sosialt.
92.000 medlemmer av Nasjonal Samling ble tiltalt. 52.000 ble dømt. Dømt etter ugyldige lover i strid med Grunnlovens paragraf 97: «Lover skal ikke gis tilbakevirkende kraft». I alt ble 18 av Grunnlovens paragrafer brutt i dette oppgjøret, der domstolene ble sterkt politisert. Norsk jura har ikke vist interesse for å bekjenne sine synder mot Grunnloven.
Det går en usynlig kløft gjennom det norske folk etter dette oppgjøret. Jeg skriver for tiden på en bok om dette.
Nå flagger jeg på alle disse dagene: 1.mai fordi det er en Maria-fest i Den katolske kirke, og for det som i Frankrike heter «Arbeidets fest», og for dem i grendas «storfamilie» som gikk over fra å være jordbruksarbeidere til å bli gruvearbeidere i tyskeranlegget Nordag på Glærum.
Jeg flagger 8.mai fordi den forferdelige 2.verdenskrig sluttet. Jeg flagger også 11.november for avslutningen av den forferdelige 1. verdenskrig. Det er ufattelig at de europeiske nasjoner var i stand til slike misgjerninger mot hverandre.
Og jeg flagger 17. mai for å hedre Grunnloven, i det håp at norsk jura snart må be Grunnloven tilgi deres misgjerninger mot den i etterkrigsoppgjøret etter 2.verdenskrig.
I år er flagget vårt 200 år. Heis det! – mens vi enda har lov til å beholde korset i det.
Glærum, 8.mai – 2021
