Forfatter: dordis

Da jeg gikk ut av bilen igår kveld ved Stangvik kirke, fikk jeg nesten hjertestans. Hele rekken av majestetiske, store, gamle løvtrær langs steinmuren mot veien var borte.

Av stubbene kunne jeg se at de hadde felt friske trær, trær som har stått seg mot storm og orkan mange ganger. Det samme skjedde ved Tingvoll kirke, for en tid tilbake. Ved Åskard kirke også.

Siden en tid har folk nå vært ridd av en spesiell sykdom: de tåler ikke se store, vakre trær. De må gå løs på dem og fjerne dem. Husa står kollete og nakne igjen, uten innrammingen av de vakre trærne. Stygt!

Hvis man har mistanke om innvendig råte i et stort, gammel tre, er det bare å få tak i en fagmann som kan sjekke det med et tynt bor som brukes til å ta kjerneprøve av trestammer.

Jeg besøkte ifjor min klassevenninne fra lærerskolen i Bergen – i Adendorf, rett ved Lüneburg i Tyskland. Vi spiste ute på terrassen under fantastiske, store eiker, lindetrær og lønnetrær som liksom formet et tak over hele den lille byen. Hun fortalte at hvis hun ville ta av en gren eller gjøre noe annet med et av disse trærne, så måtte hun søke Råhuset om tillatelse, selv om trærne stod på hennes tomt.

Jeg vet ikke hvem som har fått idéen, og fått til gjennomføringen av fellingen av de gedigne, ærverdige trærne ved Stangvik kirke, men vedkommende skulle hatt juling!  Det blir aldri det samme å ankomme Stangvik etter dette. Å komme til Stangvik har vært nesten  høytidelig, når en har passert denne flotte trerekken. Det er det nå slutt på. Jeg sitter her og banner på en Skjærtorsdag, men det kan jeg selvfølgelig ikke skrive på slik en dag.

Glærum, Skjærtorsdag – 2019

Dordi Skuggevik

Etter en fredelig og stille periode i vinterens måneder januar, februar og mars, har jeg faktisk begått et manus til en bok om Olavsjubileet 2014 i Frankrike. Når nesten ingen norske media var interessert og gadd dokumentere det som foregikk, så får en gjøre det selv. Når jeg nå skal ha en siste gjennomgang – nr.3 – før den kan sendes forlag/trykkeri, har jeg også sendt manus til tre betrodde personer og spurt om de orker å lese igjennom. Det kan være greit om de ser etter avsnitt som kan påføre meg rettssaker for ærekrenkelse, for idag lider jo så mange av krenkesjuken. Men, jeg er for gammel til å pakke inn konklusjonene jeg trekker etter et langt liv med mye inngående info, møter med folk og nyheter og ellers «input» av forskjellige slag. Noen venner vil jeg miste, men jeg vil også få noen nye. Slik er livet.

Hvis jeg nå tar sats og sender manus til utgivelse, så blir det denne gangen egenbokforlaget KOLOFON i Oslo. De gir ut bøker uten at en ekstern redaktør begynner å hekle i innvollene i manus. Man får være sin egen redaktør.

Jeg har gitt ut to bøker på egenbokforlaget Licentia i Bodø = uten redaktør, men det kom sykdom inn i bildet begge gangene, og akkurat nå vet jeg ikke hvordan det står til der oppe, for jeg får ikke svar hverken på mailer eller på sms-er.

Da jeg skrev librettoen til Olavsoratoriet, lot jeg fire svært kompetente personer sjekke fransken i «Klagesang fra Varrandi» som skulle synges av et hysterisk kvinnekor på fransk, så fransken måtte være rett. Da alle fire kom opp med fire helt forskjellige løsninger i sin korrektur, da mistet jeg troen på at en redaktør er nødvendig. Jeg tror at mye av «the beauty» som britene sier – det vil si skjønnheten i en tekst, blir rett og slett ødelagt av disse vaskerne og redaktørene i forlagene. Tekstene kommer ut som utslitte tekstiler som en kan se tvers igjennom. Til og med Edvard Hoem blir fordervavasket. Det personlige idiomet forsvinner. Så: Ned med redaktørene! De ødelegger den naturlige flyten i tanke- og talestrøm.

Helga etter Påske skal jeg på 55 års russejubileum i Orkdal. Vi er jo noen som lever og som orker en fest enda! Mandagen reiser jeg en uke med Albatros til Leipzig, med dagstur til Dresden. Jeg skal endelig få oppleve hele Wagners Nibelungenringen på Leipziger Opera – alle fire operaene à 6 timer med matpause! Jeg feirer mine 74 år 4.mai med Wagner! Han har levert oss mye skjønnhet! Når vi feirer den greske gudeverden og den romerske gudeverden i kunsten – så må vi også få feire den nordeuropeiske gudeverden uten å bli slått i hodet med noen form for «tilbakevirkende kraft». Jeg opplever Wagner som ren musikk – og den er VIDUNDERLIG!

Ekstra vidunderlig vil det da være å sitte der og vite at boka mi er gått i trykken, selv om det betyr et nytt tap. Jeg tapte 20.000 på «Tante Borg – Hæmlengtfjor’n», 70.000 på «Reisens Rom – Indokina 2011», 40.000 på «Messer iMurmansk» (men som en generøs franskmann refunderte meg!), 25.000 på intervjuene med Pater Olav – men Utvandringshistorien gikk ut i balanse. Og ja: Olavsoratoriet kostet meg 2.266.254,50! Hva boken «Haustferd i Europa. Olav den Helliges 1000 år» vil koste meg, gjenstår å se…

Da skal jeg fram med grønsåpa før siste runde på manus 2019!

GOD PALMEHELG! Se vi går opp til Jerusalem!

Glærum, 12.april – 2019.

Dordi Skuggevik

Regelmessig kommer nå radioen med melding om at IS-barna bør hentes hjem. «Norske barn» – sier de, skal hentes hjem.

For det første: Er dette «norske barn»? Disse barna har også en far! Barna har kanskje dobbelt statsborgerskap? Om faren er død eller forsvunnet – så har likevel disse barna en far – og gjennom ham, samme statsborgerskap som ham. Mor vet helt sikkert hvem faren er/var. Her har nok IS passet på å ha orden i «sysakene». Så – er dette «norske barn»?

For det andre: Er det bare å dra inn og røske barnet fra mor? Det høres ut på nyhetene i NRK som om dette er greit. Skal det norske barnevernet dra inn i disse lovløse og farlige områdene og ta barnet fra mor? Hvem skal i så fall gjøre det? Norsk politi som ikke har noen jurisdiksjon i området?

Idag meldes det at Frankrike og Russland skal hente/har hentet «sine barn»? Ja, har de, eller skal de? Skal de i så fall la mor være igjen i leiren? Og hva har de tenkt å gjøre med barna de henter?

Mor er det eneste faste punktet som barnet har nå, for de fleste fedre er drept eller er forsvunnet. Skal man så dra ned og skille mor fra barnet? Med trenden i vårt samfunn til å oppløse samfunnets grunncelle – familien, er det ikke overraskende at man vil dra ned og ta moren fra barnet, og barnet fra moren. Her har Norge en stygg historisk presedens: Gerhardsen & co ville ta «tyskerbarna» fra mor og ekspedere alle 10-12.000 barn til Australia, så langt fra Norge som det gikk an å få sendt dem. Heldigvis hadde familien fremdeles så stor plass i australiernes eksistensielle univers at de ble sjokkert, og takket NEI!

Hvor er FN? Ja, HVOR ER FN? UNICEF? Leirene det er snakk om, som kurderne ikke kan klare ut med alene, er opplagt ansvaret til FN. Nå MÅ FN får ræva i gir – for å si det brutalt. FN må ta over disse leirene STRAX!

Glærum, 29.mars – 2019.

Dordi Skuggevik

VG’s botsøvelse er merkelige greier. «Much Ado About Nothing» – for å sitere salige Shakespeare. Men takket være VG og Dagsrevyen har vi fått se hvordan oksen forlater hjemmet, går ut på byen og bestiger kvigene. Det er sakens kjerne. Hun som filmet opptrinnet og sendte det ut i verden, er helt utelatt av soga, merkelig nok, men hun skal ha stor takk for at Giskes rykte nå er visuelt bekreftet. Det er det saken handler om, selv om VG og andre media nå springer rundt oppe i haugene og kauker om andre ting som er kjernen i saken uvedkommende. Vi har faktisk øyne i hodet, vi som sitter foran TV. Vi klarer godt å se hvordan småbarnsfaren som er vår tidligere kirkeminister, geberder seg i oksedansen på bar på byen. Det er det dette handler om! Giske bør senke nesen mange hakk, kvitte seg med sitt hybris – sitt overmot, for ikke å si – sin store frekkhet! Dette handler nemlig om Giske, ikke om VG!

Glærum, 28.mars – 2019.

Dordi Skuggevik

Så er NRK i gang med sin etterpåklokskap: Selv de mest enfoldige av oss forstår at livbåter ikke kan låres når skipet har fått maskinhavari i storm med bølger opp til 15 meter, og skipet rulles fra side til side av bølgene og piskesnerteffekten blir større jo høyere opp i skipet man befinner seg. (Det var enda godt at flygelet var tjoret fast!) I gamle dager, hvis seilskip ble liggende i et vindstille område på havet, og dønningene var store, ville rullingen skipet ble utsatt for, med piskesnerteffekt i riggen, kunne medføre at riggen knakk og skipet mistet riggen – d.v.s. seilskipet fikk «maskinhavari». (Opplysning fra min bror (82) som gikk til sjøs som 14-åring på skoleskipet Sørlandet.) Det var maskinhavariet som skapte situasjonen for Viking Sky på Hustadvika – ikke det at skipet gikk ut i stormen. Forståsegpåeren fra NTNU bør betenke sine ord, han som sitter tørrskodd på et kontor i Trondheim!

Saken NRK kjører opp med at fellesskapet i Norge skal betale redningsaksjonen er også ganske dum, for beredskapsopplegget langs kysten koster det samme om helikoptrene står i beredskap på bakken eller om de går opp for å redde noen. Det er bare drivstoffet som koster ekstra.

Masingen om rederiets formue er også ganske dum, for formuen består av produksjonsmidler – nemlig skipene til rederiet. Formuen er kort og godt arbeidende kapital, som skaffer samfunnet arbeidsplasser.

Disse to siste sakene er som tatt ut av munnen på nykommunisten Moksnes på Stortinget. Det viser at folkene i NRK er ganske kommunistifisert i hodet sitt. Betenkelig.

Glærum, 26.mars – 2019.

Dordi Skuggevik

Nykommunismen i Norge er en ikke-sak i norske medier. Mens det stadig snakkes og skrives om nynazismen og nyfascismen, settes det ikke fokus på nykommunismen, selv ikke når bevegelsen til og med har fått sin første representant inn på Stortinget – nemlig opportunisten Moksnes som stadig springer ut på Stortingets trapp og bjeffer med når han oppdager at en vinnersak er på gang.

Nykommunistene gjemmer seg bak partinavnet «Rødt» – og tror vi andre er så enfoldige at vi ikke forstår at de er kommunister. Jo, de forstår nok at vi av den eldre garde som har kjennskap til Kommunismen og dens forferdelige historie, gjennomskuer dem – men det gjør ikke de unge som har sovet i historietimen. Derfor ser vi at Moksnes & co klarer å verve nyttige idioter blant de unge, dessverre.

Kommunismen ble skikkelig avkledd for noen år siden, da Jernteppet falt. Kommunismen lå nede for telling da en stund, men nå reiser den på hodet igjen – til og med i det norske Storting, og Oslo by har tillatt to meget vulgære skulpturer i bybildet – den ved Jernbanestasjonen, og den som skal memorere  den kommunistiske «Pellegruppa» ved der fangeskipet Donau la ut med de norske jødene. Kommunistisk bildende kunst har aldri vært særlig sofistikert, og disse to monumentene er ikke noe unntak. De skjemmer hovedstaden, rett og slett.

Neste år skal det feires stort i Kirkenes. Jeg er født 4.mai 1945, og blir 75 år samtidig med jubileet som igjen skal få oss til å tro at russerne «frigjorde» Finnmark. Russerne forsvarte Sovjetunionen. Det var det de gjorde etter det store og avgjørende slaget på Murmanskfronten. Så forfulgte de tyskerne vestover, jaget dem inn i Norge, bombet tyskernes base – Kirkenes flat, fant tyskernes lager av øl, vin og sprit i en av gruvene, tok ei flatfyll på 3 døgn og dro etterhvert hjem igjen – for hva skulle de med Finnmark når alt var nedbrent og det tyske spritlageret oppdrukket?

De norske nykommunistene tar sats nå – med siktepunkt på jubileet i Kirkenes neste år. I ly av det vil de bygge seg opp – for det har de begynt med. Det finnes en stor flokk med unge nyttige idioter som ikke har lest seg opp på Kommunismens forferdelser i mange land på flere kontinenter, og de blir heller ikke opplyst av lærerne i skolen, for den norske skolen er gradvis invadert og overtatt av nykommunistene siden slutten av 1960-tallet.

Hva Hitler drev på med i sentral-Europa i 5 år pluss, blir småtteri i forhold til hva Stalin, Ho Chi Minh, Mao & Co holdt på med i nesten hele det 20. århundre.

Ho Chi Minh – en mann med mange dekknavn, dro fra Vietnam til Frankrike i 1911 og var med på å stifte det franske kommunistpartiet. Det er det ikke mange i Norge som vet. Når feiringen i Kirkenes skal foregå neste år, så bør en ha klart for seg at russerne som «frigjorde» Kirkenes, de gjorde det ikke for å være snill med oss nordmenn. De sloss for Verdenskommunismen! Og vi bør ha klart for oss at Verdenskommunismen nå er inne på det norske Storting, og deres nyttige idioter vil sørge for at de blir flere enn én på Stortinget ved neste valg!

Glærum, 25.mars – 2019.

Dordi Skuggevik

Anti-nazist, anti-fascist, anti-kommunist, anti-islamist!

Anti alt som tar friheten fra mennesket!

For en tid siden kjøpte jeg to fine vedvesker på Byggmakker, med bilde av en gaupemor og to unger på. Når ene veska er tom, pleier jeg å slippe den utom trappa i carporten for å fylle den igjen neste gang jeg går ut. En dag kom utavinden inn under bordkleinga på carporten og ville ta med seg veska, men jeg fakka den i siste liten.

En annen dag fant jeg ikke veska igjen, og forstod at den var tatt av utavinden. Jeg lette langs åkerreinene og i buskene ved Gløna-elva, men regnet med at den var havna inne i Røtet eller omegn. Tapt – med andre ord.

Igår var vinden så kraftig at da jeg kom rundt nova, holdt jeg på å bli blåst i koll – men kom meg bak en trestamme og stod der og moda meg opp til å komme i le for vinden igjen. Det jeg hadde hatt i hendene, føyk innover hestvelta til naboen.

Da jeg omsider kom inn på kjøkkenet og så ut gjennom glaset, så jeg ei svart fille som kom utafrå i vestavinden og føk innover veien og oppi veggrøfta. Jeg fikk på frakken og sprang ut – og jammen var det ikke vedveska med gaupefamilien som kom att etter et fravær på nærmere 3 uker! Ja, slik kan det gå, som min salige mann av og til sa.

Glærum, 24.mars, Maria budskapsdag – 2019

Dordi Skuggevik

Alle de bortskremte ungdommene som skulker skolen for å «redde planeten» bør få bedre naturfagundervisning! De kan ingenting om fotosyntesen. De er visst ikke klar over at det beste de kan gjøre for å binde CO2, er å plante et tre eller helst – flere.

Hvis ungdommene mener noe med å demonstrere, så bør de begynne med seg selv. De må kreve bedre naturfagundervisning, et fag som over de siste årene er blitt bygget ned i foruroligende grad. Deretter bør de ta seg en sommerjobb i skogen med å plante trær i regi av skogeierne og skogselskapene. Norske skogeiere har de siste årene ikke klart å få norske ungdommer til å arbeide i skogen. De må hente inn folk fra Polen. Nå høstes granfeltene som besteforeldregenerasjonen plantet rett etter krigen, for all netthandelen trenger papir og kartong til embalage. Hvem skal nyplante de innhøstede granfeltene, når klimaskremte norske ungdommer ikke gidder å jobbe i skogen om sommeren?

Norske ungdommer gidder heller ikke å plukke bær og frukt lenger. Plukkerne kommer fra Tyskland og Polen. Også bær og frukt bruker CO2 for å vokse!

Da jeg var rektor på Rindal skole, innførte jeg 1 dag pr.uke som valgfag i skogsarbeid – i 9.klasse. Herredskogsmesteren og formannen i Skogeigarlaget tok seg av det. De tok med ungdommene ut i skogen og gav dem opplæring i skogskjøtsel og bruk av motorsag og jaktgevær. De fikk attest for opplæringen, og ble attraktive skogsarbeidere i skoleferiene.

Glærum, 22.mars – 2019.

Dordi Skuggevik

Erik Solheim og SV var det første politiske partiet i Norge som brukte klimaet som skremsel, samtidig med at de brukte klimaengasjementet som kamuflasjetelt for å maskere sosialismen som partiet markedsførte – egentlig. De hadde puttet alle de store miljøforurensningene i den kommunistiske og sosialistiske del av verden i glemmeboken. Slik skulle de verve nye medlemmer til SV. Jeg skrev den gangen en kronikk i Morgenbladet om «Miljø-Kristus Solheim/SV. Dette er vel snart 30 år siden.

Andre partier lærte av Solheim og SV – at miljøskremming er et lettvint middel til kortsiktig politisk gevinst. Nå står alle slags grupper verden over og skvatrer og induserer klimaskrekk i alt folket, spesielt barna. Det de har felles er at de unngår å få fagfolk på banen, fordi kunnskap fra fagfolk kan punktere forførelsens store talebobler.

Allerede da jeg gikk på lærerskolen i Bergen på slutten av 1960-tallet, kunne vi se hvordan SV-erne overtok barnehager og skoler – iført kamuflasjeteltet sitt.

De har skremt barn og unge med påståtte klima- og miljøkatastrofer, parallelt med at naturfagundervisningen i skolen er blitt dårligere og dårligere.

Nå har etterhvert alle tatt på seg SV’s kamuflasjetelt, til og med Paven har slått seg på klimaskremmingen, og dette skvatrekoret gjør ikke forskjell på forurensning og klimaforhold.

Min sønn fatter seg alltid i korthet, i konsentrert form: «En stabil planet, er en død planet,» sa han for et par år siden. Bedre kan det ikke sies. Jeg har vokst opp på Nordvestlandet, der stormen flådde bordkledinga av værveggen en natt i 1938. Jeg har gjennom mine 74 år sett stormflo, opplevd orkaner og stormer – hørt om voldsomme tornadoer – langt tilbake, da jeg reiste 7 mndr. i USA. Været og klimaet er ikke verre nå enn det har vært i en lang periode bakover. Vinteren 1971/72 da kom ikke snøen her før en uke før påske. Gamle mennesker forteller om vintre da de slapp bufeet på beite i februar. I min barndom var det enorme snømengder. Kort sagt – planeten lever!

Skvatrerne burde heller snakke om forurensning og avskogingen, og at befolkningsveksten MÅ temmes! I løpet av mitt liv har verdens befolkning doblet seg. Da må også matproduksjonen dobles. Heldigvis har vi nå mye CO2,  og det må plantene ha for å produsere mat. Det blir heldigvis også varmere av CO2 – slik at vi kan dyrke mat nærmere polene og høyere over havet. Hvis disse tullete amatørpolitikerne nå skal «fange» CO2 og putte den ned under havbunnen, så kan det blir krise her i verden! De beste lagrene for CO2 er dessuten skogen.

OG SÅ MÅ VI FÅ EN KUNNSKAPSBASERT NATURFAGUNDERVISNING SOM IKKE SKREMMER VETTET AV BARNA!

Den svenske jenta Greta må på omskolering. Hun brukes av klimaskremmerne for alt det er verdt. Skammelig!

Bekjemp naturforurensningen: JA! Men klimaskremming: NEI! Husk at en gang vokste det eikeskoger på Svalbard! Isbjørnen gikk på land og ble brun en periode, men han overlevde og ble hvit igjen – etter en ganske lang stund.

Alle disse hysteriske klimaprofetene må kles av kamuflasjeteltene sine – for de har en annen agenda under teltet sitt! Skam seg!

Glærum, 21.mars – 2019.

Dordi Skuggevik