Forfatter: dordis

Miniretrett på Birgittaklosteret igjen idag. 3.juni 2023. Biskop Erik Varden holdt et svært interessant foredrag om å gå sammen på den samme vei – synodalt, men – da er det viktig at det er den riktige vei da sju… Foredraget ble filmet og blir lagt ut på St.Rita Radio, EWTN.no Hør-Hør!

Forskjellige nonneordener hadde satt hverandre stevne her på Birgittaklosteret denne helgen. Slo meg med på fotoseansen.

Mange interessante og imponerende mennesker i denne flokken.

Da jeg spiste frokost samtidig med dem søndag morgen, tenkte jeg på følgende scene som ville utspille seg nede i Gudbrandsdalen, når minibussen med nonner med forskjellige ordensdrakter ville måtte stoppe ved en bensinstasjon for toalettbesøk og kaffepåfyll – for folk ville komme til å sette store øyne, og kanskje tro det var et filmsett. – Det er mange måter å gjøre kirken synlig på…

MUNKEBY:

Det var en fantastisk dag endelig å få delta på messe for første gang i den nye klosterkirken på Munkeby, etter alle disse årene siden idéen kom opp i 2006.

Det var Treenighetsdagen, og vi ble stenket med vievann fra skålen i den store lysestaken, dreiet av lokal håndtverker, ellers stake for påskelyset.

Cistercienserne har alltid enkle kirkerom med naturmaterialer.

Her: grantre, som mørkner senere enn furu, stein fra Oppdal i et særdeles vakkert utformet murverk som gir mye liv i veggen, fransk kalkstein i alteret, eik i benkene fra Polen.

Akustikken var meget interessant. Med vanlig tale oppe ved alteret, hørte vi ordene distinkt og klart, og når vi sang her, plukket rommet lyden rett fra leppene og løftet stemmen opp. Veldig vellykket akustisk.

Rommet gir samme opplevelse som barndommens låve før høyet kjøres inn om sommeren: samme takhøyde, takvinkel, romvirkning og gluggene oppe på veggen. Det kan passe bra, siden Cistercienserne er jordbruksordenen som spredte 400 klostre ut over Europa på 1100-tallet, som i sterk grad var jordbrukskoler.

Alteret er orientert mot øst, så morgensolen vil komme inn ved matutinen. Det utarbeides nå glassmalerier i Tyskland for disse vinduene. Mariastatuen er en kopi av en Maria fra Østerrike fra 1200-tallet. Over alteret henger en kopi av Mosvikkrusifiset fra Middelalderen med Middelalderens kraftige farger. Kanskje var fargene da så kraftige for å skinne gjennom «patinaen» av røk og sot fra vokslysene? Korset er en gave fra St.Olav menighet i Trondheim.

Fortidsminneforeningen forærte dem en grunnsten fra klosterruinen nede i dalbunnen på Munkeby. Den er innfelt i veggen under tabernaklet. Når det røde lyset brenner der, viser det at tabernaklet inneholder innviet alterbrød = Herren er tilstede i den consecrerte hostien.

Det er Broder Bruno som har hatt ansvaret for det kunstneriske inventaret. Bravo!

På klokketårnet skal det komme et gyldent kors.

Inngangen for oss gjester er i vest på sørsiden. Vi kommer inn i en hyggelig forhall med smijernpeis og gode benker.

Oppvarmingen kommer fra jordvarme og solceller på taket. Det er arkitekt Eggen som her har fått tegne klosteret. Han har også tegnet den nye St.Olav katolske domkirke i Trondheim.

Vigslingen av klosteret og kirken vil bli foretatt av biskop Erik Varden, selv cistercienser, i begynnelsen av desember, i nærvær av mange givere og støttespillere. Som alltid er det vanlige kirkegjengere i Tyskland som har gitt mest, gjennom «Bonifaciuswerk».

Her er alle velkomne, selv om bare katolikker og ortodokse kan motta nattverden. Men de som ikke kan det, kan få motta velsignelsen når de legger høyre hånd på venstre skulder, som et tegn til presten.

Anbefaler alle en stille stund her.

Gjestehuset, hvor munkene har bodd hittil, er nå frigjort, så gjester kan bo der i kortere eller lengre tid, enkeltvis eller i grupper. Munkeby blir nok slik en viktig «ladestasjon» for mange fremover.

Kombinert med de store skogene innover mot Sverige og stien til Stiklestad, vil naturen ha mye å by på også.

De som nå har meldt sin ankomst for 2.gang, er franske speidergrupper.

+11

Denne søndagen på Munkeby var Sigurd Hareide og jeg invitert til refektoriet for å delta på måltidet etter messen, sammen med munkene, og dette var Fr. Joëls 70-årsdag!

Både fra refektoriet og fra det lekre kjøkkenet med stor vindusflate ut mot det som skal bli hage forbeholdt klausuret, ser man korset som Fr Cyril laget i sitt snekkerverksted, og som vi bar i prosesjon og satte på plass for å markere at en dag skulle klosteret stå her.

I kjøkkenet traff vi også den nå egentlige Herre av Munkeby, den selvbevisste, men elskelige hankatten i grå pels som en dag flyttet inn på eget initiativ. Den har kurven sin oppe på gangen.

Det var hyggelig endelig å møte Sigurd Hareide, med navn fra Sunnmøre. Enda en indikasjon på at noe skjer på Sunnmøre med retur til den gamle kirken. Han er norsk teolog, med virke i lærerutdannelsen innen KRLE-faget, men siden 2002 – katolikk, og som ganske snart skal vies til permanent diakon i den katolske kirken. Han har en sønn som en tid oppholdt seg i Saint Bernhard’s Abbey i England, da Biskop Erik Varden enda var abbed der.

Vi to fikk full runde innahyses med Fr. Joël: Kontorene etc., unntatt ysteriet, hvor uvedkommende ikke har adgang. Men vi fikk en kikk inn i slusen hvor de tar på arbeidstøy og støvler for ysteriet.

I scriptoriet traff jeg igjen «Jomfruen av Efesos», den kronede Maria. Da jeg satt i Antalia og skrev librettoen til Olavsoratoriet-2014, besøkte jeg Johannes’ grav for 2. gang og Marias hus, og da besøkte jeg også museet i Antalia, hvor jeg kjøpte et bilde av «Jomfruen av Efesos» som jeg fikk forstørret og overført på lerret og gitt til Munkeby. Da jeg besøkte 1.byggetrinn av selve klosteret, var munkene så gentile at de henla tidebønnen til det enda tomme scriptoriet, der Maria av Efesos enda bodde alene. Det er jo til å bli rørt av.

Mye utendørs står enda igjen. Så sommeren blir aktiv her. Den indre hagen og klostergangen, den ytre hagen i klausuret og ellers litt rundt veggene. Men det er jo desserten!

Jeg har jo omgåttes gallere siden 1968, og tatt særemne ved NTNU i irsk historie og litteratur, så jeg har jo derfor en «inside» tone både med gallerne og iren på Munkeby, men jeg tror kanskje Sigurd Hareide ble litt «støkka» når jeg begynte å synge naboene innpå skogen der sin bursdagssang til Fr. Joël, 1. og 3.vers: Ja, må han leva! – og fortalte historien om «Den røde middag» hos Pater Pollestad, som han forøvrig har omtalt i en av sine bøker. Galleren Joël trakk på skuldrene, og sa unnskyldende til Hareide: – Dordi forteller slike historier. (Klausuret er enda ikke innført, så vi inntok ikke måltidet i taushet…)

Ved utgangen var det umulig, på denne dagen av alle dager! – å forlate galleren Joël uten å embrassere ham slik gallere gjør – et kyss på hvert kinn. (Jeg er dessuten nå som kvinne i «kanonisk alder».)

Igjen trakk Fr. Joël på skuldrene, så unnskyldende på Hareide og sa: – Det er slik vi gjør det i Frankrike.

+8

TAUTRA:

Tautra måtte jeg kjøre innom på vei hjem fra Munkeby. Helt umulig å utelate en visitt der!

Å ta alle disse tre klostrene på 24 timer var nok mer enn jeg har kapasitet for i min alder: Jeg måtte rett og slett overnatte på Tautra. Jeg var helt overmannet av utmattelse. Nå ja, det var en influensaaktig greie på tur inn, skulle det vise seg. Og man blir sliten av å kjøre brilleløs, etter at skjora stjal brillene…

Jeg gav opp completoriet, matutinen 04.10 og laudes og møtte til messen 07.50.

Fr. Anthony overrasket med å gå for alteret i purpurrød messehake, ledsaget av en prest jeg hadde sett i landskapet dagen før. Altså: Messe for en martyr.

Det skulle vise seg at det var festdagen for selveste St.Bonifacius, og det var prestebesøk fra Bonifaciuswerk i Tyskland, som finansierer storparten av den katolske kirkes behov i de nordiske land med kollekt fra vanlige kirkegjengere.

Han fra Tyskland leste et utmerket norsk, men var avhengig av manus. Imponerende! Father Anthony fra Irland vil helst preke på engelsk, og det gjorde han. Johannes 3.16 – sa han mange ganger, så det må man jo slå opp i ettertid.

Vel hjemme har jeg googlet St. Bonifacius. Anbefales! Jeg hadde et stort hol i kirkehistorien der. Meget interessant.

Det ble et hyggelig kveldsmåltid med min gudmor fra opptagelsen i den katolske kirken: Sr. Hanne Maria, men mer og mer som en vissen stalk, holdt jeg på å falle under bordet, selv om vi bare drakk the.. Hennes blide åsyn får dere ikke se, for hun vil ikke åpenbares på sosiale media, så da forblir dette en «nattvore» for oss to alene.

Det ble både Munkebyost og Tautrasåpe på slekt og venner langs løypa på vei hjem.

Og hvem som «kom ut av veggen» i korridoren i gjestehuset mitt, skal jeg ikke sladre om, men kjæresteparet feiret hennes bursdag på kjøkkenet der! Vi gav oss ende over og skrattet og lo. Mitt første møte med henne. De er begge unge, glade konvertitter med glød og begeistring.

Kassen på veggen ved utgangen hvor man kan legge pengegaver, har nå fått QR-brikke. Jeg liker ikke disse krusedullfirkantene, men hadde heldigvis rede penger.

Glærum, 6.juni – 2023

Dordi Skuggevik

Det kristne kongedømme, etter mønster av Karl den Store, ble innført i Norge av Olav Haraldson den Hellige. Neste år (2024) er det 1000 år siden han befestet det i Norges første grunnlov: Kristenretten. Kristenretten ligger fremdeles som en blykjøl i vårt lands grunnlov.

Et par år før vi kunne feire 1000-årsjubileet for Olav den Helliges dåp i Normandie (2014)., prøvde det historieløse norske Storting å avskaffe det kristne kongedømme her i landet, men Kong Harald nedla veto. «Ikke i min tid,» sa han, «ikke i min tid.»Dette prøvde norske media å usynliggjøre.

Idag feirer vi vår norske grunnlov. Når jeg leter riktig godt, finner jeg en beskjeden liten gudstjeneste på P1+ «Pensjonistradiokanalen» kl.12.03. Hvorfor er det ikke overført festgudstjeneste fra vår nasjonalhelligdom Nidarosdomen på NRK1?

Igår kveld kalte jeg opp salvingen og kroningen av Kong Charles III av England på PC-en min, for jeg kunne ikke se det direkte 6. mai. Selve salvingen til konge ble skjult bak 3 vegger som ble båret inn og satt opp, med åpning mot alteret. Dette er en så høyhellig handling mellom Gud og ham som skal ivareta det kristne kongedømme, at det ble skapt et høyhellig avskjermet rom i kirkerommet. Så stod han der – og vi kunne da alle se det – i sin lange, enkle, hvite skjorte, der alle ytre verdslige praktplagg var tatt av ham – og han ble påkledd prestekjole, stola og bispekappe. Altså: Kongen iføres alle verdighetsplagg og tegn for prest og biskop – altså: en Guds tjener.

Med bedre pedagogikk kan det neppe klargjøres at Kong Charles III er leder for et kristent kongedømme, innført på 800-tallet av Karl den Store. Det var lett å se på den nye kongen at selve salvingen hadde vært en svært sterk opplevelse. Deretter ble kongekappen lagt om ham, og kronen satt på hans hode.

Når vi her i Norge nå bare salver kongen i Nidarosdomen, uten kroning – en salving som vi nesten ikke merker, fordi den er nesten bare en antydning uten særlig begrunnelse eller forståelse eller forklaring, og ser hvordan det pr. idag gjøres i England, så bør vi gjennomtenke hva det innebærer at vårt land fremdeles er et konstitusjonelt kristent kongedømme som neste år feirer 1000 år. Vi bør spørre oss selv: Har vi noe bedre alternativ som eksistensielt grunnlag for vår stat enn Kristendommen? Har vi det?

Parlamentslederen fra Kiev, som idag stod på Stortingsbalkongen sammen med vår Stortingspresident som pr. anno 2023 bekjenner seg til Islam, burde han spurt dagens norske stortingspresident om han synes Islam tilbyr et bedre grunnlag for Norges styre og stell enn det norske kristne kongedømme som feirer 1000 år i 2024.

Men, parlamentslederen fra Kiev kunne vel umulig tenke seg at den norske stortingspresidenten i norsk bunad representerer Islam, ikke det kristne kongedømme.

Glærum, 17.mai 2023.

Dordi Skuggevik

For tiden skriver jeg av en bunke kjærlighetsbrev som Far skrev til Mor i en litt langvarig forlovelsestid. Jeg har hatt dem i huset i 45 år – siden han døde. Men, jeg har ikke lest dem før nå. Disse brevene er nå nesten 100 år, og da er de blitt litteratur og tidsbilder.

Jeg kommer til å sette alle inn i den boken jeg har arbeidet med i snart 5 år… men dette brevet inneholder et dikt han skriver til henne. Dette diktet er en liten perle, så jeg setter dette brevet inn her, som forsmak på hans brevsamling, der originalene blir lagt inn i Riksarkivet på hans navn, den dagen jeg er ferdig med dette langdryge bokarbeidet.

Gyl 2-2-30

Min hulde fe – mitt hjärtas vän!

På detta paper målas änn

min kärlek til dig kära – .

Ty Pegasus nu i mig for

att måla nogra goda ord

åt hjärtats älskarinna:

Min kärlek, runnit op av frön,

som du sått ut om våren,

ennu sig håller stark ock skön.

Den väka skal, alt i vår bön,

där midt i stöi i ungars dön

som nog det blir i gården.

Högt kännslorna de brinner

för hjärtats älskarinna!

Ock sansarna de sakna

ditt ljufa lekam nakna!

När kennslorna de spränga på

jag oftast tala svänska.

Ja – det, det tyks mig mykket rart.

Det märkligt är – ja underbart

at svänsk jag skrifa – tänka

när dig jag vers skal skänka.

Jag syns det klinga best det då.

Nei, nu kom Jens Sivertstun. Det holdt jo på å bli ganske poetisk dette. Jens skal bli med på setra imorgen – vi skal kjøre seterved. Ja – ja, det blir ikke lenger brevet denne gangen. Du får være søt å undskylde mig.

     Min egen kjære Ragnhild. Det er ikke spøk det jeg har skrevet – det er slik som jeg satt her og følte og tenkte. Det rann bent ut av mitt hjerte. I slike stunder føler jeg mig så glad og rik! Kjære dig! La oss alltid være åpne og ærlige mot hverandre, det er grunnlaget for lykkelig liv. Dette er ikke noen formaning, for det trenger du ikke. Du kommer altså til skirennet om 14 dager.

Din hengivne Axel.

Den islamske fasteavslutningens fest ble igjen kjørt ut av NRK i beste sendetid i hovedkanalen: Halvannen time med matlaging, pjatt og latter og fest uten årsak og uten innhold. Hverken NRK eller deltakende Islam-bekjennere ser ut til å vite noe om HVORFOR denne festen feires, eller HVORFOR de har en forutgående faste.

Og HVORFOR er det viktig for NRK å innbille oss nordmenn at det å være Islam-bekjenner er en evig «juletrefest» når det er det stikk motsatte?

Å tilslutte seg Islam, et ord som betyr «underkastelse», betyr å underkaste seg en totalitær, imperialistisk og politisk pekefinger-ideologi, maskert som religion, og som imamen i lokalmoskéen definerer etter forgodtbefinnende, fordi Islam mangler en trosdoktrine.

Hvorfor deltar NRK som Islams nyttige idiot, for å ufarliggjøre Islam i Norge?

Vedlagt bilde av den gamle presten Jacques Hamel, som i sin landsbykirke, 9 km fra Rouenkatedralen, fikk strupen skåret over foran alteret ved morgenmessen 26.juli 2016, 2 år etter at vi feiret 1000-årsjubileet for Olav den Helliges dåp i Rouenkatedralen. De to Islams dragoner fra Algerie ble skutt av politiet på sakristitrappen da de kom ut etter udåden, for en av dem som var til stede, fikk ringt politiet fra sin mobil.

Jeg besøkte kirken 3 mndr. senere og la ned blomster. Husmødrene som kom med trillebagene sine, sa at de turde ikke gå ut om kveldene mer, og at ingen prest bodde i prestegården nå.

I Frankrike er Islam ferdig med sjarmoffensiven og er gått over til de forferdeligste terrorhandlinger i islamiseringsprosessen i denne delen av Europa.

Så NRK – hvorfor driver dere på med å ufarliggjøre Verdens farligste og dødeligste ideologi?

Og hva skal vi si om Norges statsminister, Det norske stortings president og et par ordførere ikledd sine kjeder, som møtte opp og heiet???

Det ble mye kirke denne helga, selv om denne katolikken ikke oppholdt seg nær noen katolsk kirke.

Jeg oppgav fort TV med midnattsmessen fra Roma, for NRK er tilbake til «gamle synder» og dekker over hele sendingen med masse unødvendig prat og selvfølgeligheter. Slo av og gikk over på Sankta Ritas overføring fra St.Olav i Trondheim. Veldig bra! Flott påskevigilie med biskop Erik.

Ved høymessetid idag hadde jeg foreslått for «min» 5-barnsfamilie fra Sør-Sudan, med pappa i rullestol, å besøke Øye kirke, der de nå er flyttet inn nesten i nabohuset. Vi katolikker får ikke besøk av katolsk prest før neste lørdag – så jeg sa at besøk hos protestantene kunne legges inn som del av min undervisning/orientering for de to eldste sønnene. Dessuten kom det en nabogutt fra Eritrea og ble med.

Vi bekledde eksotisk fremste benk ved lysgloben hvor våre ivrige barn tente mange lys i full fart. De tre guttene » mine» fikk bli med på galleriet før høymessen og se organisten i aksjon under øving, og Marit Vikavoillå tok dem med opp i tårnet så de fikk sett klokkene.

Jeg hadde heldigvis passe penger i pungen, så de tre guttene fikk være med på gammeldags ofring med gang rundt altertavlen for å legge penger i kurven på alteret. Vi kan alle støtte Kirkens nødhjelp.

Vi var 10 katolikker i Øye kirke idag med stort og smått, hvorav lille Josva fikk brystmelk av mor, og den neste i flokken gjorde i buksen. Ellers var det de værbitte og trauste seniorer fra den skrumpende Reformasjonskirken.

Det er ikke så lett å forholde seg til dette med at katolikker og protestanter ikke har felles nattverd, og ikke kan ta imot nattverden hos hverandre, så det ble litt klabb og babb, på tross av forklaringer.

Foto: Nakken til ung mann fra Eritrea som betrakter Kristi dåp i altertavlen.

Vel hjemme ble det høymesse med biskop Erik i St.Olav i Trondheim i opptak på Sankta Rita Radio, redigert fra Haramsøya.

Skikkelig kirke-maraton.

God Påske!

(Påsken varer til Pinse = 50 dager!)

Da har vi fått enda en knebel mot ytringsfriheten: FN markerer idag  – 15.mars, «Den internasjonale dagen mot islamofobi».

Vi har sett det på NRK Kveldsnytt nå ikveld, der en Islam-bekjenner messer på arabisk foran Stortinget, og hans «menighet» demonstrerer for Islam.

For ikke så lenge siden kom to andre knebler flytende på ei fjøl: Pride og Woke. Vi skulle ikke kunne uttale oss fritt i forhold til disse nei-nei-temaene. Vi fikk tildelt meningsmaler, og nåde den som ikke holdt seg til dem! Hvilken «bøyg» uten hale eller hode som presser på oss disse kneblene, ble vel aldri helt klart,  men storparten av oss bøyde oss for forbudene på fjøla og knep kjeften sammen, uten at noe nytt lovverk påla oss det.

Den knebelen vi nå har fått, der vi ikke fritt kan diskutere Islam, den kom ikke flytende på ei fjøl – den er tredd ned over oss av selveste FN!

Fobi er en sykdomstilstand, så Islamofobi er altså en sykdom du er påført, hvis du vil praktisere ytringsfriheten til å diskutere Islam. Det settes likhetstegn mellom Islamkritikk og Islamofobi.

Jeg forbeholder meg retten til å diskutere alle ting og alle saker, meninger, holdninger etc. – også Islam, eller kanskje særlig: Islam.

Jeg vil presisere at jeg synes synd på muslimer som er født inn i Islam, et ord som på arabisk betyr underkastelse. Så, min Islamkritikk er ikke noen kritikk av de stakkars menneskene som er fanget under Islams menneskeundertrykkende tyranni, min kritikk av Islam går på at Islam er en menneskeundertrykkende, totalitær, imperialistisk politisk ideologi som utgir seg for å være en religion. Denne ideologien ble oppfunnet av Muhammed som et ideologisk våpen for å samle og å underlegge seg Arabia på slutten av 600-tallet e.kr.. Siden da har Muhammeds ideologiske våpen spredt seg utover andre land, og lagt seg som et vått ullteppe over all menneskelig aktivitet, drept språk og kultur i de land der Islam er kommet i majoritet, og slik undertrykket stadig flere menneskers liv og levnet. Nå står Europa for tur til å underkaste seg Islam. Prosessen er nå kommet så langt, at den trolig er urevirsibel, uten drastisk borgerkrig – som vil komme, takket være godfjottede politikere uten kunnskap om Islam.

Den store franske forfatteren Michel Houellenbecq har i 20 år prøvd å rope varsko mot islamiseringen av Europa, men han taler og skriver for døve ører på politikere som bare stikker hodet i sanden, og håper det hele er over når de trekker hodet opp igjen.

Det beste vi kan gjøre for en muslim, er å befri ham og henne fra dette åket, denne pekefingeren som bestemmer alt i individets liv, helt til den minste detalj i både hverdag og fest.

Jeg har lest Koranen fra perm til perm. Jeg har enda til gode å treffe en muslim som har lest Koranen. Jeg har også lest flere bøker om Koranen.

FN påtar seg et stort, alvorlig, farlig og skjebnesvangert oppdrag, når de nå gir seg til å hjelpe Islam med å utbre seg i verden, for hvis FN sier at du lider av en fobi – en sykdom, hvis du er imot at Islam skal overta våre land og samfunn, da har FN dessverre vist seg å være befolket av kunnskapsløse godfjotter. Dette opplegget i regi av FN bør diskvalifisere FN i den grad at FN bør legges ned i sin nåværende form.

La oss alle be til vår Skaper:

Befri muslimene fra Islams tyranni!

Amen.

Glærum, 15.mars – 2023.

Dordi Skuggevik

Sametinget må avvikles eller skifte navn og funksjon, for det har ingen plass i den norske forfatningen.

Når sametingspresidenten nå vil til München/Sveits for å møte eierne av vindmøllene på Fosen, der samene IKKE eier grunnen, men praktiserer bruksrett for reinbeite – og hun representerer et «ting» som ikke har noen funksjon innenfor norsk forfatning, da er hun på ville veier, og folk i det sentrale Europa er helt klar over det. Slik vet eierne der nede at hun har ikke noe mandat til å møte dem. Det bør hun forstå. Hun representerer nemlig IKKE norske myndigheter og heller ikke grunneierne på Fosen.

Sametinget bør avvikles, legges ned, for samene har en interesseorganisajon: Norske samers riksforbund. DET er deres interesseorganisasjon. Sametinget er en velment sammenskrudd greie som ikke er noe annet enn en luftig, idé uten plass i konstitueringen av den norske stat.

«Det vil alltid være motsetningsforhold mellom fastboende og nomader,» sa en venninne av meg som er fra Finnmark. Nå er jo ikke mange samer nomadiske lenger, unntatt reingjeterne – i perioder. Selv de har nå egne hus som står fast på permanente grunnmurer.

Og så til slutt: Hvorfor påfører norske samer seg selv både apartheid, segregasjon og en merkelig egosentrisk, selvprodusert rasisme, representert i et manntall som i seg selv er segregerende inntil det rasistiske? De kan begynne med å legge ned det segregerende sametinget sitt, og slutte med å påberope seg at de er Norges «noble savages» og «urfolk» – for Norges «urfolk» er de ikke, og de ble ikke «kolonisert» av nordmenn, for nordmennene hadde vært i Norge i 9000 år, da samene trakk nordover hit fra Volgas bredder for 1000 år siden. Så slutt med denne løgnpropagandaen!

Hvorfor driver kaukerne i Oslo på med denne løgnpropagandaen? Noen av dem vet ikke hvorfor de gjør det. De mangler kunnskapsgrunnlaget. Andre av disse aktivistene vet veldig godt hvorfor de gjør det: For å oppnå økonomiske særfordeler og store erstatningsbeløp, som vi skattebetalere må punge ut for.

Så: Legg ned Sametinget, dette formålsløse vedhenget til norsk forfatning – som bare skaper en merkelig selvpåført rasisme på norsk – og som fører til en motvilje , ja nærmest – et hat mot dem i befolkningen som har samisk bakgrunn.

Glærum, (et førsamisk navn som er 2000 år gammelt….) 4.mars 2023.

Dordi Skuggevik

PRESSEMELDING:

«Oratorie-duoen» Ole Karsten Sundlisæter og Dordi Glærum Skuggevik, som stod bak oratoriet Olav de Helliges dåp i Rouenkatedralen ved 1000-årsjubileet for Olavs dåp i 2014, får 7. mai kl.7 (19!) – oppført sitt andre oratorium i Grue kirke på Kirkenær, der komponisten og hans Solør oratoriekor er bosatt: Påskeoratoriet JOHANNES – Kjærlighetens apostel, biskop av Efesos.

Oratoriet var satt opp for å fremføres i Hamar domkirke Påsken 2022, men Covid samt orgelskifte i Hamar stakk kjepper i hjulene, så nå fremføres oratoriet på «hjemlig mark» i Solør der man ifjor – 2022, feiret 1000-årsjubileum for sin kristning i 1022.

21 musikere fra Philharmonien og Kringkastingsorkesteret utgjør orkesteret, Terje Winge bemanner orgelet, Sigrid Vetleseter Bøe (sopran) synger Maria og Erik Rosenius (bass) synger Kristus. De har begge utdannelse fra, og tilknytning til, Operaen i Stockholm. Johannes synges av Øystein Skre (bassbaryton) fra Operaen i Oslo.

Komponist Ole Karsten Sundlisæter dirigerer selv. Han tok i sin tid den beste organisteksamen noen gang i Norge, og etter det studerte han 3 år i Paris, der han tok Frankrikes høyeste orgeleksamen, som elev av prof. Eric LeBrun – Le Prix, og studerte parallelt med orgelstudiene – komposisjon og direksjon. Alle 3 årene sang han i Choeur Grégorien de Paris. Han har derfor kanskje den «bredeste» utdannelsen innen kirkemusikk i Norge.

Librettist Dordi Glærum Skuggevik er Cand.Philol. med fransk, engelsk, tysk,  musikk og pedagogikk i fagkretsen. Hun har i 37 år arbeidet nært med Paris-koret. Hun har skrevet librettoen på latin og nynorsk – eller «vestnorsk» som hun sier. Hun hevder at disse to språkene er begge svært gamle, og får sagt mye med få ord, noe som gjør begge språk svært ekspressive. I 1999 ble Skuggevik utnevnt til Chevalier de l’Ordre des Arts et des Lettres de la Republique Franҫaise.

Forsiden av partituret prydes av detaljer fra altertavlen i Karmelitterklosteret i Tromsø. Kunstner: Dorota Wszolek, Polen.

Orientering med librettistens intro til verket finnes på http://hofkulturkirke.no/

Forrige års tilbud med mini-retretter i Birgittaklosteret på Tiller i Trondheim, følges opp på første lørdag i måneden, med ny begynnelse lørdag 4.mars. Deltakerne møtes som sist – kl.16, lørdagen – til foredrag, vesper, adorasjon med anledning til skriftemål – og felles måltid sammen med søstrene på spisesalen i gjestgiveriet.

Dette er et svært velkomment tilbud, spesielt for oss som bor langt fra kirke, oppe i norske daler og inne i norske fjorder. Det at vi kan overnatte i klosteret for en billig penge – og delta på messe i en kirke, klosterkirken eller vår domkirke – er for oss «eremittiske katolikker» aldeles storartet!

Tre av de fire foredragsholderne er de samme som forrige år: Biskop Erik Varden, Sr. Anne Elizabeth Sweet fra Tautra-klosteret og sogneprest Fr. Dominic T.V. Nguyen. Prior på Munkeby, Fr.Joël Reignard, har det travelt med ferdigstillelse av klosteret på Munkeby, så Sr. Hanne-Maria Berentzen fra Tautra, går inn for ham.

Dette er et «tungt» mannskap: Biskop Erik har dr.grad fra Cambridge, Sr.Anne Elizabeth har dr.grad fra Notre Dame-universitetet i USA, Sr. Hanne-Maria var topp-journalist i Adressevisen, senere lærer ved journalist-akademiet i Fredrikstad før hun gikk i kloster – og Fr. Dominic er den som har sogneprest-erfaringen av disse.

Med erfaring fra forrige år, bør ingen la seg «skremme» av doktorgrader – disse folkene kan å formidle til oss legfolk!

Du kan få programmet tilsendt fra Fr. Dominic:

nguyen.van.thanh@katolsk.no

Birgittaklosteret:

Ingeborg Ofstads vei 1

7091 Tiller

Tlf.: 72 89 40 00

birgittaklosteret@gmail.com

Glærum, torsdag etter Askeonsdag – 2023

Dordi Skuggevik

«Flyktningeslusen» Surnadal kommune tar seg vann over hodet:

De fyller på med flyktninger så de sprenger både boligmarkedet, barnehager og skoler – og de planlegger å bygge ned matjorda på den gamle prestegarden med «fuglebur» for å innkvartere flyktninger.

Når disse flyktningene er ferdig med den pliktige «slusen» – norskkurs etc. rømmer de fra landsbygda Surnadal med den krøkkete dialekten og store avstander til flyplasser, jernbanestasjoner og bymessige strøk, og de bosetter seg i byer, for de vil bo i BY!

De fleste er muslimer, og de vil bo ved en moské. Det er vel da et tidsspørsmål før Surnadal kommune bygger moské på matjord, eller konverterer en av kirkene til moské.

Jeg har helt siden 1987 hatt oppdrag for den katolske kirken blant katolske flyktninger her i Surnadal, og har sett flyktningenes situasjon på nært hold her i kommunen.

Den familien hvor jeg nå har i oppdrag å undervise to barn for 1.communion, er en 5-barnsfamilie fra Sør-Sudan, der den poliorammede faren sitter i rullestol. Familien er plassert oppe på en bratt bakke, der det er umulig å trille rullestolen med håndmakt hverken opp eller ned på bar mark, og der taxiene ikke kommer opp om vinteren. Derfor går familiefaren glipp av mange av sine norsktimer. Han gråter når temaet kommer opp.

Jeg har henvendt meg om saken til mottaksapparatet og senere til ordførerdamen, men hvis de ikke har fått handicapbolig mens jeg har vært bortreist i 4 uker, så sitter de vel der enda.

Surnadal kommune tar seg vann over hodet for å tjene penger på flyktningebusinessen. Surnadal kommune er til og med villig til å ødelegge barnehagene og skolene for norske barn for å få tak i pengene som genereres fra Norges flykningeindustri.

Vi bør alle tenke igjennom hva som foregår i vårt lille land, med en befolkning som tilsvarer 1/3 av befolkningen i f.eks. Paris.

Politikerne i Surnadal bør stikke fingeren i (mat)-jorda og spørre seg selv hva de driver på med.

Glærum, 9.februar – 2023

Dordi Skuggevik