Forfatter: dordis

Mandag 30. juni la jeg ut på en Nordmøre-safari med ysteriet i Tylvågen (Torjulvågen) i ene enden, og Brandstad-stoinj (stoe = foss) oppi Øksendala i andre enden – og ellers de herligheter som indre Nordmøre byr på i løpet av en fullkommen maidag: nistenyting under bristeferdige knopper på de rosablomstrende japanske kirsebærtrærne på Tingvoll kirkegård – sammen med reisefelagen som ble plukket opp på Ressa (der vegen tar av til Tylvågen), Den glade ku på Vågbønå, reisefelagens første møte med Messingsetvågå og Røttingsnes – og Øksendalsøra før politikerne på ny skal prøve å destruere stedet, etc.etc.

På Kvanne-kaia stod det en folkehop og venta på ferga, mens bussen de var kommet med, dro sin vei. De stod under overfarten langsmed styrbord  side av bilen min. Etterhvert så jeg mange kjente, og det ranst for meg at det var Surnadals deltakere på ferge-cruiset til 350.000 kr. – der de skulle lunsje og se Svinvika og Rakaneset fra sjøen.

I ettertid forstod jeg at mitt nærvær i luciferrød Citroën C4 (samme som kjøres av Petter Solberg og Sebastien Loew) – og med sjåføsen i hvitt antrekk med ditto bredbremmet hatt – må ha satt støkken i noen av dem. – Hva slags stunt har hun planlagt? Er hun invitert på lunsj på fergecruiset? Skal hun prøve å trenge seg ombord? Hva kan vi vente oss? Performance? Revyopplegg? Kjeftesmellerunde?  – Langsmed bjørkene på Leviklainna passerte min luciferrøde en «Turbuss» – som det stod over frontruta: Sunndal kommunestyre m.fl. Da forstod jeg at det var de smalsynte, de som bare ser Surnadal og Sunndal på kartet når de tenker kommunikasjoner i fylket – som var på tur. Jeg håpet at de hadde invitert med ingeniør Råg Aarnes fra Surnadal/Stavanger og Ola Hals fra Ålvundfjord/Sunndal, ettersom det er de to som har bidratt mest med konkret info slik at den hodeløse tunellen fra Todalsøra tapte for det mer fornuftige forslaget med tunnel/bru fra Ålvundfossen over til Svinvik-sida.

Klokka var 10 da surn’dalingene tok Kvennaferjå, og klokka var 3 om ettermiddagen da reisefelagen og jeg stod ute ved Aksneset på Vågbø og så cruise-ferga passere Brøskehagen på vei ut fjorden igjen. – Nei sjå! roper jeg til reisefelagen, de tar befaring her hvor jeg har foreslått fellesløsning med «Nordmørsbrua» fra Aksneset til Surn’dalsnesset! – Tror du virkelig de er ombord? repliseres det tørt fra reisefelagen.

I ettertid vet jeg at ferga var tom da den gikk ut fjorden igjen. Av omtale i lokale medier brukte de tiden til en sveip innover mot Todalsøra isteden. Av smalsynte kan en ikke vente annet. De holder seg på kommune-og-fylkes-nivået sitt, og prøver ikke å samarbeide med staten lenger ute i fjorden. De prøver ikke engang å få til en tjuvstart på Ålvundfossen – Svinvika, mens det er pause i Nærøyveg-utbyggingen p.g.a. at tunellene må nytegnes grunnet for bratte innvendige bakker.

Etter å ha inspisert Rakaneset-Svinvika, burde cruise-ferga gått utover fjorden til Halsa og satt av folket der, slik at alle kunne ha fått sett alle de tre mulige fjordkryssingene. Da ville de kanskje ha fått inn i de smale hodene sine at det kunne gå an med et samarbeid mellom Staten (Halsa-sambandet) og Fylket (Todalsfjord-sambandet) – og få bygd «Nordmørsbrua» ved Aksneset, og få flyttet E 39 over til Surnadal – Rindal. For – som før sagt og mast om fra undertegnede: kryssingen av den østre av de to store fjordene som deler Nordmøre i 3 deler, den kryssingen dreier seg IKKE om trafikken Sunndal – Surnadal, men om trafikken Mørebyene – Trondheim/E6, og den vil eliminere Hemnkjølen, Nordmarka, Gråurda og stigningene i Romsdalen for tungtrafikken.

Det ville dessuten, samfunnsøkonomisk, være en stor fordel å slå sammen ytre og indre fjordkryssing til en midtre fjordkryssing. Men, slik tenker ikke smalsynte i et lite land hvor  befolkningen tilsvarer 1/3 av befolkningen i Paris. Her tenker man STORT! –  i 3 styringsnivåer, og vil nå ha det fjerde, slik som Frankrike med sine 50-60 millioner innbyggere. Det er dessuten ugjennomtrengelige skiller mellom styringsnivåene i Norge. Slik er de smalsyntes praksis i vårt lille filleland.

Når jeg ved selvsyn denne maidagen kunne se at fjord-cruiset til 350.000 kr. bare hadde med surn’dalinger, sunndalinger, og i følge media – en sølle dame fra Tingvoll, og ingen rindalinger, da forstod jeg at det er ikke mulig å utvide hodet på politikerne i vårt distrikt. De VIL leve med smalt hode og skylapper. De VIL bare se sin enge geografiske navle. De VIL ikke utvikle noe sidesyn – for da kan de komme til å oppdage at kartet over vårt distrikt er større enn Sunndal og Surnadal kommuner. De vil komme til å se at linjen Oppdal – Kristiansund, krysser linjen Trondheim – Ålesund, ved Aksneset. Og,som en ambulansesjåfør sa en gang: Den bene linje er den korteste avstanden mellom to punkter.

E får løst te å stuuk’me ni Brandstad-stoinj! Me’ et gaøl!

Glærum, 30.juni-2016

Dordi Skuggevik

Ballplass/lekeplass på Svissholmen i Stangvik var allerede en sak da jeg var kultursekretær i Surnadal kommune i tiden 1980-86. Nå er dette blitt en stor sak i forbindelse med at det er blitt lagt helsefarlig kunstgrasdekke på ballplassen. Den gamle fotballspiller og tidligere prest, Torbjørn Brøske, har, støttet av en av kommunelegene, frarådd kunstgrasdekket, men er blitt overkjørt av tidligere ordfører Bergsvein Brøske. Begge Brøske-nes barnebarn vil komme til å spille fotball på det helsefarlige dekket. Som dr. Stockman i Ibsens – En folkefiende, har Torbjørn Brøske stått alene opp mot den kompakte majoritet. En «dr. Stockman» må alltid betale en høy pris for sitt engasjement.

Misèren er skjedd p.g.a. at man manglet 100.000 kr, ifølge tidligere ordfører B. Brøske.

Som enfoldig amatør på området sprenger to spørsmål seg frem:

• Hvorfor i huleste kan ikke ungene spille fotball på et naturlig grusdekke/grasdekke?
• Og har man tenkt på hvor umulig og dyrt det må bli å få fjernet dette helsefarlige granulatet, når en først har lagt det i jorden her?

Glærum, 5.juni 2016

(FN’s miljøverndag, Torbjørns navnedag.)

Dordi Skuggevik

Mafiaen tjener enorme summer på flyktninger og migranter som prøver å krysse Middelhavet for å komme over til Europa. Pengene Mafiaen tjener, investeres i kriminell virksomhet. Politikernes avmakt siden 3-4 år er overveldende. Mangler de fantasi til å se følgene av Mafiaens virksomhet? Mangler de aksjonsevne til å stoppe dette? Forstår alle de frivillige som reiser ned for å hjelpe de arme flyktninger og migranter at de faktisk går Mafiaens ærend, at de er Mafiaens nyttige idioter?

Grekenland og Italia vet meget godt at ingen av båtflyktningene har tenkt å bli værende i deres falitt-truede land, så de risikerer ikke noe med å ta imot og ta imot på sine strender. De kan til og med tillate seg å gi Europa lenger nord moralske leksjoner.

Media klarer ikke å formidle det totale bildet av dramaet i Middelhavet. Derfor får ikke folk overblikk og innsikt til å forstå situasjonen. Dette skaper et publikum av godfjotter som tror at det er bare å ta imot og ta imot strømmen av mennesker. Resultatet er at Mafiaen tjener enda mer penger, kriminaliteten øker, enda flere drukner i Middelhavet, deres opphavsland utarmes inntil opphør av eksistens – og Europa går ned i knestående.

Bare ett tiltak kan stoppe dette: Retur til utskipningshavn – uten dikkedarer. Spania stanset den første migrasjonsbølgen – som traff Canariøyene – med prompte retur, uten knussel. Slik skal det gjøres. Og så må støtet settes inn mot opprinnelsesland, slik at folk slipper å forlate landet sitt. I 1945, da tyskerne satt i grushaugene sine etter terrorbombingen av Tyskland, hadde de ingen steder å flykte. Kvinnene bar grus og stein ut av byene i bøtter, for å forberede gjenoppbyggingen. Derfor har vi det Tyskland vi har i dag. Men slik som politikerne oppfører seg nå, vil vi ikke ha et Syria i fremtiden. Da har vi alle tapt.

Norge har som sin første oppgave å vokte Schengen-grensen ved Storskog. Vil Norge klare det bedre i år enn i fjor? Eller vil farsen fra i fjor gjenta seg? Stengte grenser vil avverge at folk forlater sitt land for å legge ut på en farlig reise på falske premisser. Stengte grenser vil berge liv, fordi avreise ikke vil finne sted. «You must be cruel to be kind,» sier man i England. Ja, av og til må man være grusom for å være snill. Stengte grenser vil berge liv. Det vil den forstå, som klarer å se hele situasjonen i sammenheng.

Glærum, 8.juni 2016

Dordi Skuggevik

Verdens nordligste bøkeskog finnes i Prestgardsskogen i Stangvik. Det var nesten 25 år siden jeg sist hadde vært der, da jeg la turen dit – før konsert i Stangvik kirke – søndag 29. mai d.å. Den fine lille sletten i hjertet av Bøkeskogen, som jeg husket fra tidligere besøk, var ikke lenger uberørt av menneskehånd, men var nå nedtråkket, bestrødd med halvklovninger til benker, og hadde også fått en liten «høyløe» til ly for barnehagegrupper og andre. Fortryllelsen og uberørtheten var borte. Men, det var ikke det verste. Det verste var at her inne i Bøkeskogen, som burde vært fredet, her hadde man brent bål. For å minske brannfaren, hadde man over den gamle bålgrua – satt opp en grillpanne, opphengt i tre jernstokker. Inne i «høyløa» fikk jeg den store støkken: Halvbrente kubbelys stod direkte på en tømmerkubbe, uten isolasjon mellom lys og treverk. Jeg tok med en plastpose og en pappkasse med rot og skrot, gamle aviser, utbrente fakkellys og nedbrente kubbelys da jeg gikk – og kastet det i eget søppel da jeg kom hjem. Det er et mirakel at det ikke er kommet til en skogbrann her. Jeg vil oppfordre Surnadal skogkontor og Surnadal brannvesen til å sette opp en enkel liten plakett på «høyløa» med følgende tekst:

All bruk av åpen ild er forbudt!

 Glærum, 3.juni 2016

Dordi Skuggevik

Rindal bør erklære seg fritt og selvstendig og uavhengig av kongeriket Norge, og bli f.eks. et storhertugdømme – med Ola Heggem som den opplagte Storhertug.

I likhet med Andorra, San Marino  og Lichtenstein kan Rindal bli frihandelsområde, og vi kan dra dit og kjøpe billig sprit og snus og andre godsaker.  (Mer kortreist enn til Sverige!)

Rindal er allerede definert som en enhet i kraft av språket, et språk vi ikke finner andre steder. Det er en entusiasme, et humør og en dynamikk i befolkningen, som få andre steder, noe som engasjerer alle til innsats og dåd for seg og sitt.

Storhertugdømmet og frihandelsområdet Rindal ville bli et spennende eksperiment på mange måter. En så oppsiktsvekkende løsning for bygda – midt oppe i denne kaotiske og hysteriske sammeslåingsprosessen, ville løfte stemningsleiet i hele landet. Med utbygging av casinoer, hoteller og egen radio- og TV-produksjon  –  kunne det fort bli et nytt Las Vegas.  Casinoinntektene ville gjøre Rindalen til et skattefritt område, og føre til stor velstand.

Look to Rindal! Vi gle’e oss!

Hilsen Dordi Skuggevik

Surnadal

Surnadal kommune bruker en svært stor sum penger for å nyutgi bygdebøkene.

Hvordan kan kommunen forsvare å bruke så mye penger på dette prosjektet, uten å ansette lokalhistoriske fagforfattere? Det vil Riksrevisjonen komme til å interessere seg for.

«Bydebokforfatter» er en fagprofesjon i Norge. En av klassekameratene mine fra gymnaset utdannet seg til bygdebokforfatter, og arbeidet som det hele livet, for forskjellige kommuner.

Men, som jeg tidligere har påpekt: Surnadal kommune har vist en praksis med å ansette folk uten utdannelse, eller med ikke adekvat utdannelse i diverse stillinger i kommunen. Trolig vil derfor Riksrevisjonen begynne å interessere seg for kommuner som setter i gang så store og dyre  fagprosjekter, uten å ansette fagfolk til å utføre dem.

Åndsverksloven er en annen sak som det ikke blir tatt hensyn til i det bygdebokarbeidet kommunen nå har satt igang. Man kan ikke bare gi seg til å «reparere» Hyldbakk uten å forholde seg til Åndsverksloven.

Jeg ser det som nødvendig å presisere disse to forholdene på grunn av det som er kommet frem i kommentarfeltet etter at jeg skrev om dette på Trollheimsporten. Jeg leser aldri kommentarfelt, men folk har ringt meg og referert fra kommentarfeltet. Det er overraskende at det skal være så vanskelig for så mange å forstå hva en tekst handler om. Også derfor skriver jeg denne presiseringen, som jeg trodde folk forstod implisitt. Og for nå å være helt sikker på at alle har forstått det:

DET ER SURNADAL KOMMUNE SOM OPPDRAGSGIVER JEG KRITISERER, IKKE DEM SOM ER SATT TIL Å UTFØRE OPPDRAGET!

Glærum 18.mai 2016

Dordi Skuggevik

På driva.no ser jeg at det stilles spørsmålstegn ved om den nyreviderte bygdaboka for Surnadal blir for dyr. Selv har jeg i lengre tid stilt meg spørsmål om kvaliteten på den nyreviderte bygdeboka.

Da jeg leste om det planlagte arbeidet med bygdebøkene, var første spørsmål jeg stilte meg, om kvaliteten og faglig nivå på de tre som skulle revidere bygdeboka, var tilfredsstillende. To av dem er rene amatører, hvorav den ene er innflytter i bygda og mangler lokalkunnskap, mens den tredje har en viss utdannelse i retning bygdebokarbeid.

Men, det mest illevarslende var at disse tre bekjentgjorde at de ville sensurere både Hyldbakk og de historiske kildene, slik at dette skulle bli hyggeligere lesning for folk. Bl.a. stod det å lese at avskrift av kirkebøkene nå skulle endres – repareres og sensureres. = Kirkebøkene ble planlagt å forfalskes!

For meg lyste det er pulserende rødt lys over hele dette bygdebokarbeidet. Nå ser jeg også at det hele må ha vært et hastverksarbeid, siden boka allerede har fått en utsalgspris, og kommer i salg.

Man klusser ikke med Hyldbakks språk og tekster! Man klusser ikke med kirkebøkene! Man klusser ikke med historisk kilder og opplysninger!

I de 11.000 publiserte sidene med lokalhistorie som Hyldbakk fikk utgitt, vil det selvfølgelig finnes feil. Så direkte feil i Hyldbakks bøker burde rettes opp, selvfølgelig. Men så burde Hyldbakk forbli URØRT! «Revisorene» burde konsentrere seg om den nyere historien Hyldbakk ikke har skrevet om. Punktum!

Jeg har 6-7 heldagseksamener i historie fra universitetet på Dragvoll. Jeg sitter derfor i sjokk fremdeles over det jeg leste om planleggingen av dette arbeidet med bygdebøkene. Ja – så i sjokk, at jeg har ikke ytret meg om dette før nå. Jeg kommer ikke til å kjøpe de nye bygdebøkene, om jeg så får dem gratis. Jeg vet på forhånd at de er et makkverk.

Glærum, 17. mai 2016

Dordi Skuggevik

Lektor, Cand Philol.

Det er en internasjonal trend for tiden, at de som skulle være nyskapende innen de forskjellige kunstgrener, ikke klarer å finne på noe nytt. De er dessuten lei av klassikerne. De de da gjør, er å gå inn i kjente klassiske verker og hussere med dem. Folk som har et dypt forhold til et klassisk verk, det være seg musikk, teater, litteratur, religionskomponenter og annet – kan plutselig bli eksponert for et resultat som ligner på å komme hjem etter et innbrudd: Ting er rotet til, og dessuten oversmurt med gørra til innbryteren. Eksempel kan være Lohengrin på operafestivalen i Savonlinna. Vi måtte bare lukke øynene og høre på musikken. Min siste opplevelse, der jeg ble virkelig sjøsyk av resultatet, var en vulgær destruksjon av Griegs Holbergsuite, kringkastet av NRK. Vulgariseringen av Grieg var utført av tidligere domorganist i Bodø – Bjørn Andor Drage. Det viser hvordan dette har grepet om seg, selv blant høyt utdannede fagfolk innen sitt kunstfelt.

Shakespeare skulle introduseres for publikum i Algerie, nå siste etterjulsvinter. Algiererne vil gjerne være europeere og vestlige – i alle fall å dømme ut fra Algeries franske TV-kanal. Shakespeare-kompaniet fra England vekket stor forventning, men det ble hakeslepp og frustrasjon, for det de fikk, var en klassiker vandalisert av HaHa-folk som vrengte Shakespeare om på vranga og gjorde narr av ham. Dette forstod man ingenting av i Algerie.

Adresseavisen hyller denne trenden. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sett det ekle ordet «Testiklestad» på trykk i avisen – i avisens rikelige pressedekning av denne forestillingen som skjærer svært mange mennesker i hjertet. Bare å se det pubertalt påkomne ordet er nok til at svært mange mennesker blir dypt krenket. Det bør være unødvendig her å forklare hvorfor. Det sier seg selv.

Nå er Adresseavisen på’n igjen (11.mai – 2016): «Monte Pytonsk feelgood og rai rai».

Vår elskede gamle historie om Robin Hood skal gjøres ugjenkjennelig for oss av Trøndelag Teater. Nye generasjoner som eksponeres for denne vulgære vrengingen av klassikeren, skal kanskje gå gjennom livet og tro at slik var historien om Robin Hood. Og hva er hensikten? Jo, det får vi vite – uttrykt i et språk som Adresseavisen hittil har holdt seg for god til: «Vi skal røske hue ut av egen ræv». Jeg har heldigvis ikke «hue i egen ræv» – så det er unødvendig for meg å gå til Trøndelag Teater for å «røske ut». Jeg skal stå utenfor Trøndelag Teater på premièredagen og se på hvor mange som går inn med «hue i ræva» og se om de har fått det ut når de kommer ut igjen.

Med denne «Rai-Rai vulgaris» som fosser frem i Trøndelag og i Adresseavisen, vil karikaturen av Trønderen bli stadig mer vulgær, slik at folk ellers i landet kommer til å le enda mer av Trønderen enn de allerede gjør. Vil de som ikke er Rai-Rai-Vulgaris-trøndere fremdeles sitte og finne seg i det?

Glærum 13. mai 2016

Dordi Skuggevik

26.september 2015 ble Olavskapellet i Rouen-katedralen ferdigstilt,og 10. mai 2016 ble Olavsklokken heist på plass i Saint Romain-tårnet, ved siden av klokken Jeanne d’Arc (10 tonn!).

I alt 7 restaurerte eller omstøpte klokker ble i anledning kirkefestene nå i mai, først utstilt i katedralen, og så heist på plass i klokkespillet. Dette er de 7 første av de 63 klokkene som utgjør Le carillon, klokkespillet.

På Olavsklokken er følgende tekst innstøpt:

OLAF

ÉVÊQUE DE NORVÈGE

BAPTISÉ EN 1015
(OLAF

NORGES OVERHYRDE

DØPT I 1015)
Det går ikke frem av meldingen fra Rouen om hva som er historien bak Olavsklokken, når den ble støpt, og når den opprinnelig ble hengt på plass. Den er av eldre årgang, ellers ville dåpsåret ha vært 1014, slik som på minneplaketten som ble satt opp i krypten ved dåpsjubileet i 2014, og Olaf ville ha vært skrevet Olav.

Kanskje kom den til da grev Wedel Jarlsberg fikk i stand det norske Olavskapellet i Rouen – som ble avsakralisert for noen år siden. I alle fall ble Olavsklokken restaurert sammen med de første klokkene i klokkespillet, ettersom man nå er svært oppmerksom på Olav den Hellige i Rouen, etter Olavsjubileet.

Kilde: Dordi Skuggevik/Cathérine de la Moissonnière

Ordet «region» klaskes nå rundt i øst og vest i avisspaltene. Men, betydningen av ordet varierer. Trolig vet få av brukerne hva de egentlig mener med det. Ola T. Lånke bruker i dagens Adresseavis (27.4.) begrepet «regionfylke». Mener han at Trøndelag fylke etter sammenslåingen vil være så stort at det utgjør en landsdel? Mener han at region = landsdel?

Eller mener han at «region» kommer inn som et 4. styringsnivå i vårt lilleputtland? Hvis styringen av det nye Trøndelag skal bli 2-delt, så vil vi kanskje få en administrasjon for hvert av de to gamle fylkene, sammenbundet av et region-nivå? Hva var vitsen med en sammenslåing da? Og har vi da fått en region = et 4. styringsnivå?

Hvis vi i Norge som er en ¼ av Stor-Paris, skal oppkaste oss til å ha 4 styringsnivåer, slik som Frankrike med sine 50-60 mill. innbyggere har, da blir vårt lilleputtland enda mer overadministrert og byråkratisert, og det vil koste enorme summer.

Det norske ordet HERRED bør kaste ut igjen det latinske ordet kommune. (Svenskene har beholdt ordet herred.) Det norske ordet FYLKE bør ikke erstattes av det latinske ordet region.

Og for all del: Erstatt ikke ordet landsdel med region.

Dordi Skuggevik

Tidligere Nordmørafylki,

som omfattet også Frøya, Hitra, Hemne og ytre Fosen.