Leipzig har poppet opp hele veien gjennom musikkhistorien, og før eller siden burde man skaffe seg muligheten til å gjennomleve Wagners mye omtalte Nibelungenringen – de fire kjempelange operaene fra den norrøne gudeverden, basert på EDDA-kvadene, og som er et hovedverk og et monument i Europas musikkhistorie.
Plutselig har man revet ut en annonse fra Aftenposten: Albatros kan ta deg med på gruppetur til Leipzig, inklusive billetter til Nibelungenringen, og med mulighet for å kjøpe dagstur til Dresden. Etter flere dager med vurdering av det jordiske legemes tilstand og tålegrenser, hopper man på. Man slipper i alle fall å skifte hotell på turen, selv om det må overnattes på Gardermoen både på ned- og opptur, noe som plusser på prisen 5-6.000 kr. Men det er vi jo vant til vi som bor nord for Dovre.
Wagner, og spesielt Nibelungenringen har vært gjenstand for en «hitlerifisering» gjennom mange år. Nå vil jeg virkelig oppleve Wagner selv, og skaffe meg en egen oppfatning av denne påstanden.
For det første: Wagner døde 15 år før Hitler ble født, så hvordan kan man påstå at folk bør unngå Wagner på grunn av Hitler? At Hitler likte Wagners musikk, og var opptatt av nordeuropeernes gamle mytologiske univers, skal nå ikke Wagner lastes for. Man har jo laget teater, litteratur, musikkverk og operaer med persongalleriet fra den greske gudeverden, den romerske gudeverden – så hvorfor ikke den norrøne gudeverden? Oppriktig talt!
En dag er gruppen på besøk i Mendelssohn-familiens staselig hus som ligger rett ved plassen mellom Gewandhaus (konserthuset) og Leipziger Opera. Her kan man oppleve godt dimensjonerte rom og et vakkert og solid håndverk av den gamle skole. Især er den gamle tretrappen som fører opp gjennom alle fire etasjene et staselig syn og en pryd for arkitekter og håndverkere som har bygget den. Her – i museumsbutikken, kjøper jeg flere plater av Mendelssohn, for jeg forstår at de fleste av oss har undervurdert både musikken til Mendelssohn og hans betydning som gjenoppdageren av Bach og det at han fikk anlagt det berømte Konservatoriet i Leipzig, hvor han styrte det hele og i tillegg var Gewandhausorkesterets leder. Han vant en drakamp med kongen av Sachsen, som ville ha konservatoriet lagt til Dresden, som var kongesetet. Listen over norske komponister som har fått lagt grunnlaget sitt ved Leipzig-konservatoriet er lang – fra Edvard Grieg til Geirr Tveitt.
Når jeg kjører ut fra parkeringsplassen på Værnes, er det Mendelssohns «En Midtsommernattsdrøm» som går på CD-spilleren. Oj! Det er akkurat som å høre Wagner – slik jeg har hørt ham i Nibelungenringen i Leipzig – både i åpningen og mye av det videre utover. Mendelssohn døde 40 år før Wagner, men det er påtrengende tydelig å høre hvor Wagner har hentet sitt musikalske univers fra! Om ikke plagiat – så ren videreføring. Wagner nedstammer altså musikalsk fra den kristne jøden Mendelssohn – og er ikke påvirket gjennom «tilbakevirkende kraft» – av Hitler! Gå derfor trøstig inn i Wagners musikalske univers – og nyt all den vidunderlige musikken! Og er du så heldig at du i tillegg får sitte 4 kvelder i en uke og høre Wagners Ringen-musikk fremført av det fantastiske Gewandhausorkesteret – med samme dirigent alle de fire lange kveldene i operaen – så pris deg lykkelig!!! Dirigenten må ha en stamina, en kraft, en fysikk, bein, rygg og armer – og et musikk-intellekt av dimensjoner – for å klare en slik kraftprestasjon. Utrolig! Han var heller ingen helt ung mann: prof. Ulf Schirmer.
Glærum, 13.mai – 2019.
Dordi Skuggevik
