Forfatter: dordis

En mann i Trondheim som leser bloggen min, kontaktet meg for å tipse meg om at hvis jeg kjøper internett-radio, så vil jeg slippe ut av det jeg kaller det norske radiohelvetet. Jeg var svært glad for å få vite om dette alternativet. Det er sikkert andre også. Men, jeg gruer meg til å måtte sette meg inn i enda et system for å kunne få inn den stasjonen jeg vil høre på.

Jeg har ofte lurt på hvor det ble av berget med kasserte FM-radioer. Vi hørte liksom aldri mer om det. Ble fjellet av norske kasserte radioer gitt bort til Afrika og andre steder som var glade for å få dem – eller å få kjøpe billig våre FM-radioer? Hvor tok radiofjellet veien?

Hvor skal det bli av berget med kasserte DAB-radioer, hvis alle nå vil ha internett-radioer istedet? Det er jo bare Norge som har DAB-systemet for radioer. Sverige gikk over til det, men snudde i tide. Derfor er det ikke noe land vi kan sende DAB-radio-berget til.

Og må jeg nå kanskje ha 2 radioer på nattbordet, 2 radioer på badet, 2 radioer på kjøkkenet, 2 radioer i stua, når jeg vil høre norske nyheter og samtidig kunne ta en tur til radiosendinger fra andre land? I bilen har jeg bare den gamle FM-radioen, og bruker der bare CD-spilleren når jeg kjører bil. Han mimikkløse NRK-sjefen skal bli blå for at jeg skifter til DAB-radio i bilen! – Eller kanskje jeg kan få inn Norge også på internettradio – slik at jeg trenger bare den nye internettradioen?

If it’s good, it is discontinued! sier amerikanerne. = Hvis det er bra, så slutter man med det. FM-radioen var bra – så derfor sluttet NRK med den.

For noen år siden, oppsporet jeg en 5-menning i Oslo, da jeg drev på med å forske på slekta til min farmor. Han ble ‘headhuntet’ av USA fra NTH i sin ungdom, og var med på å forske frem data-alderen i USA. Han ble så satt til å utvikle en ny type telefoni, slik at man kunne telefonere langs Jernteppet uten at russerne kunne lytte. Han ble etter det kalt Mobiltelefonens far. I et par tiår var han så forskningssjef i Telenor. Han var passert 90 da jeg oppsporet ham. Han sa den gangen – at for noen år siden var PC-.en blitt optimal, men fordi noen fortsatte en utvikling som klusset den til, ble den dårligere. Det er nok det samme med FM-radioen: – It was good, but was discontinued!

Men om jeg kjøper meg internettradio, vil jo alle kanalene i NRK fremdeles fylles med mye møl, likevel. NRK har for mange kanaler. De har ikke nok brukbart stoff å fylle dem med. Derfor sender de programelementene oppattatt og oppattatt til en blir helt senil av dem. Hver kanal er dessuten veldig stereotyp med lite variasjon i innholdet. Om en nå skal velge å bli utlæg – mediamessig, i sitt eget land, for å slippe unna mølet, så blir jo det en lite holdbar situasjon i lengden. Radio i Norge er simpelthen blitt bare sorgen, stort sett. Uffja.

Glærum, i Påske-oktaven 2020

Dordi Skuggevik

Min vane tro slo jeg på morgennytt kl.7 – idag, 2.Påskedag 2020, mens snørokket stod vassrett forbi vinduet.  Der kom Harald Eia inn og lekte psykiater med Hege Schøyen – EN HEL TIME! Jeg slo av straks, for jeg har helt avsmak for denne evindelige hobby-psykoanalysen NRK sender med Harald Eia stadig vekk – og omattatt og omattatt.

Jeg begriper heller ikke at folk jeg oppfatter som mennesker med høy integritet vil være med på dette. Nylig var det Vebjørn Selbek, redaktør i Dagen – som la seg ut for offentlig amatør-disseksjon. I sjeledissekeringens forløp kom det fram at Selbek sitter i Kringkastingsrådet. Jeg holdt på å falle av stolen. Selbek har for meg vært en mann med høy stjerne i mediaverdenen. Nå falt han boms i bakken!  Han også! Som medlem av Kringkastingsrådet burde han heller ha stoppet dette mediamessige vomfyllet forlengst!

Så kom nyhetene kl. 8 – og jeg gav P2 en ny sjanse, for jeg bor alene. Fra vondt til verre: Dolly Parton-fans fra Litteraturhuset i Oslo i 2 (!) timer. Jeg slo av tvert – igjen. Dessverre kan vi ikke dreie på programsøkeren lenger og komme oss ut av NRK’s rekkevidde, slik som før i tiden, for vi er idag innestengt i det jeg i et tidligere innlegg kalte «det norske radiohelvetet».

Internettet ligger nede her idag p.g.a. styggværet i natt, så nå er det bare platesamlingen min som kan bryte stillheten – og mitt eget piano, og trøorgelet – som jeg reddet da ungdomshuset i grenda ble brent.  (Jeg har internett gjennom luften – ikke kabel.)

Jeg tilbrakte mitt yrkesliv med å oppdra den oppvoksende slekt i Norge – i skolen som lærer, og som kulturarbeider bidro jeg også til en oppadgående prosess i befolkningen: – Per ardua ad astra = gjennom ditt strev skal du nå stjernene.

I det siste har jeg opplevd flere ganger at unge mennesker har poppet opp bak reolene på matbutikken og bekjent med strålende blikk: «Jeg hadde deg som musikklærer på skolen!» Sist sommer stod plutselig en dame og ringte på døra og sa det samme – og at det foregikk for 40 år siden. Hun gikk i detaljer om musikkundervisningen, og bedyret at hun helt til nylig hadde hatt nytte og glede av disse timene. Hun hadde vært på bokhandelen og kjøpt min siste bok, og ville ha den signert. Jeg tenkte på det traurige, langsmale kjellerrommet kalt «Musikkrommet» – og jeg tenkte på det spikende gale forslaget som nylig ble lansert for å få slutt på klassesangen i skolen. Jeg håper alle mine gamle elever møter opp til min begravelse, for DE KAN SYNGE SALMER! – det beste som er skrevet innen vår kultur av tekst og musikk! (Jeg gir bort sangbøker som barselgaver!)

NRK var i hele min oppvekst – en hovedkomponent i landet med å gi befolkningen et liv ut over det daglige strev for mat på bordet, et liv i en oppadgående kultiveringsprosess – kort sagt: Folkeoppdragelse! Da jeg som au-pair i Paris for 50 år siden, også jobbet litt som barnevakt på kveldstid hos ekteparet Berit og Ottar Odland – da Ottar Odland var «stemmen fra Paris», sa Odland en dag: «Då eg vart tilsett i NRK, måtte vi alle ha embetseksamen.» Idag har nok ikke mange tilsatte i NRK noen særlig utdannelse i det heletatt – skal en dømme etter det som kommer ut av radioen. Få av dem kan heller ikke praktisere muntlig norsk slik at vi kan oppfatte hva de sier.

Idag måtte jeg spørre meg selv om den nedadgående prosessen i NRK som har avløst den oppadgående prosessen, er tilfeldig, eller om den er villet. Og her kommer jeg da til hovedpoenget mitt: Dagens kringkastingssjef. Han har det ultimate ansvar for nivelleringen i NRK som går parallelt med nivelleringen av norske universiteter, og med nedvurderingen av soliditet i utdannelsen folk nå får.

Jeg har vært skeptisk til dagens kringkastingssjef siden jeg så ham presentert på TV-skjermen første gang. Jeg er alltid skeptisk til mennesker uten mimikk, uten aura, uten avsnitt og uten innsnitt i personligheten de står fram med, og som ikke kan le. Dagens kringkastingssjef er helt glatt, pregløs, distansert, upersonlig, uten mimikk, uten sjarm av noe slag – og helt blottet for humoristisk sans. Hans prosjekt er å gjøre oss alle til plebeiere, en plattføtt flokk uten inspiratorer, uten gründere, uten initiativtakere, uten samfunnsmessige katalysatorer, uten naturlige ledere/patrisiere. Han er medlem av det rette kringkastingspartiet: Arbeiderpartiet – men kjære Arbeiderparti, dere har jo andre personer å sende inn på banen i NRK! Personer med karisma, med kunnskaper – som kan informere, oppdra og inspirere oss! Hvis dere da ikke er ute etter å lage tomme zombier av det norske folk. Jeg tenker med skrekk på hva dere vil med befolkningen når dere har fått dem til å bli tomme zombier…! Grøss.

Glærum, 2.Påskedag – 2020. 

Dordi Skuggevik

I denne påskenatt

det brenn eit ljos.

Frå fredag hev eg følgd deg,

du vakre lauv

på korsets tre.

Du døydde der

ifrå oss.

Kor hev det seg

at alle døyr,

når sanning, kjærleik, lys og fred

fell ned,

frå korsets tre?

Syng mi tunge om denne ærerike kamp:

I ingen skog veks slikt eit tre,

med desse blad og blomar,

og frukta festa mjukt til deg,

du trugne kors

som løftar opp

den slagne kropp

og børa mild du ber.

I denne natt

brenn ljoset bjart,

og kjærleik sigrar

sjøl om svart,

er natta

her omkring oss.

Og du stig opp

frå svarte grav,

frå daudens hav –

før morgonstjerna tennest.

Før dagen

over land og hav

sitt store lys

bryt ut.

___________________________________________________

Olavs opplevelse av Påskenattsliturgien, med ekko fra  Exultet og Pange lingua gloriosa.

Fra oratoriet «Olav den Helliges dåp» – 2014.

Sunget i Rouen-katedralen 15.10.2014 av Stevica Krajinovic, Den Norske Opera, tidligere ortodoks korsanger.

Musikk: Ole Karsten Sundlisæter. Librettist: Dordi Glærum Skuggevik.

Hele oratoriet «Olav den Helliges dåp» strømmes på de fleste strømmetjenester nå.

Jeg faller ofte av, når innlegg blir lange, men ikke idag – når jeg leser Leif Ragnar Fiskes respons på www.trollheimsporten.no til mitt innlegg – om hvor Peter skal stikke sverdet.

For det første får jeg lært at på latin – der stikker Peter sverdet i – vagina! Altså: slire/skjede heter på latin – VAGINA! Oj sa’n! Jeg leste nettopp et sitat av noen som sa at latin er et sterkt og direkte språk. Ser ut til å stemme det.

Forøvrig er det rart at jeg ikke har en latinsk bibel – så mye som jeg har jobbet med oversettelser fra latin til norsk. Men, det har foregått via fransk.

Leif Ragnars oversettelse fra tysk – er et eksempel på at naturvitenskap kan fremstå som ren poesi! Flott oversatt! En svir! Takk!

Forøvrig kan jeg trøste den selvutnevnte darwinisten Leif Ragnar med at det er ikke noe motsetningsforhold mellom det å være darwinist og å ha et gudsforhold, for: For Gud er tusen år som ein sommardag!

Hilsen Dordi S.

Katolikk og – darwinist!

I morgenmessen som ble strømmet direkte fra Sankta Marta-kapellet i Vatikanet idag, mediterte Paven i sin preken over teksten om Judas, lærlingen som sendte sin Herre og Mester i døden på grunn av pengebegjær.

Men hvordan slutter historien? spurte Paven. – Den slutter med ensomhet, depresjon og desperasjon, sa han. Og så føyde han til: – Vi har alle en liten Judas i oss.

Deretter sang Patrick: – Ubi Caritas et Amor, Deus ibi est.

= Hvor der er kjærlighet, der er Gud.

Glærum, onsdag i Den stille uke – 2020

Dordi Skuggevik

Når en flykning/asylsøker fra Somalia har fått universitetsutdanning i både Skottland og i Norge, og har dobbelt statsborgerskap – både somalisk og norsk – og er blitt statsminister i sitt opprinnelsesland Somalia – da bør han repatrieres/deporteres – og bli fratatt sitt norske pass og statsborgerskap, for han har ikke lenger bruk for norsk statsborgerskap med de rettigheter det gir. Han har ikke bruk for det! – Det bør den mest tungnemme godfjott på Stortinget forstå!

Somalieren som var imam  i moskéen i Kjøpmannsgata i Trondheim reiste jo også hjem og ble president i Somalia en periode. Jeg husker ikke navnet hans i farten, men jeg har møtt ham og snakket med ham mens han var imam i Kjøpmannsgata moské i Trondheim – rundt millenniumskiftet.

Det er nærmere 40.000 somaliere i Norge. De bør alle nå repatrieres/deporteres til sitt opprinnelsesland, med barn og barnebarn. Norge har investert svære summer i denne folkegruppen, både med direkte økonomisk støtte til livsopphold, og etterhvert i utdanning for deres barn og barnebarn. Den unge somaliske befolkningen i Norge vil være en kraft og en positiv injeksjon i sitt opprinnelsesland Somalia når de vender tilbake. De vil representere et løft for landet, en modernisering, et sivilisasjonsprosjekt. Norge kan gi hver enkelt f.eks. 100.000 kr. som startkapital, og sende dem hjem. Det vil være et av de mest effektive U-hjelpsprosjekter Norge kan foreta seg. Det er helt opplagt – ja, selv for den mest tungnemme norske politiker – må det være klart som dagen.

Så var det Islam: Islam er lite kompatibel med et kristent samfunn. Selv om få nordmenn idag spinger på Bedehuset eller møter opp i Kirken, så ble Norge for 1000 år siden konstituert som et kristent samfunn. D.v.s. at Norges konstitusjon hviler på kristne grunnprinsipper og kristne menneskerettigheter, selv om Stortinget prøvde å avkristne Norge med sitt betenkelige vedtak for noen år siden, men der Kongens veto stoppet kravet om at monarken ikke skal bekjenne seg til Den evangelisk lutherske kirke. – Ikke i min tid, sa Kong Harald.

Det er enklere både for den somaliske befolkning i Norge og for oss andre her i landet at de vender hjem, med sin moderne utdannelse og sine friske penger fra Norge – MEN; uten norsk statsborgerskap! De bør ikke være returnerbare.

Eritreere, kenyanere og kongolesere som er kommet til Norge og har søkt asyl, er kristne. De er derfor mer kompatible med det norske samfunnet. De integrerer seg langt lettere enn de som bekjenner seg til Islam.

Glærum, onsdag i Den stille uke – 2020

Dordi Skuggevik

Hver morgen sitter jeg nå i sengen og er via PC-en tilstede på Pavens morgenmesse kl.7 via www.vatican.va. Den foregår i Sankta Marta-kapellet i det nye boligkomplekset inne i Vatikanet. Organisten synger mer enn han spiller orgelet. Han vokste opp som guttesanger i en kirke i Paris, og var deretter med på å stifte det gregorianske koret i Paris, da han var 15 år gammel. De ble opplært av munkene i Solesmes, som siden 1830 har arbeidet med å hente den gregorianske sangen opp av de gamle pergamentene. Han synger stort sett fra dette repertoaret – med stor ekspressivitet.

Selv om jeg ikke forstår alt som blir sagt på italiensk, var det en alvorlig Pave idag, noe som ble understreket av smerten i stemmen til sangeren. Før messen snakket Paven om den store ‘calamitet’  – den store forferdelse og ulykke som ser ut til å vente oss i enden av den utviklingen vi nå er vitne til med Corona-epidemien.

I sin preken snakket han om fattigdommen, der han tok som eksempel de 15 fattige familiene som tok i bruk en nedlagt fabrikk i Buenos Aires, for å ha et sted å bo – den tiden han var erkebiskop i denne byen. Han snakket om verdens fattigdom som er et resultat av det rent strukturelle i den globale økonomien av idag. – Og dette dreier seg ikke om kommunisme! – sa han, avslutningsvis. Han minnet om at Kristus sa: «De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid hos dere.» Så gikk han inn i nattverdsliturgien, der Kristus alltid er tilstede.

De fattige er denne Pavens prosjekt. Valget av navn, der han tok navnet etter Frans av Asissi, var en programerklæring. Det var noe helt spesielt idag med Paven. Han var svært alvorlig, for trolig vil fattigdom bli et enormt problem i andre enden av Coronaens løp, slik den også nå ser ut til å rasere nærøkonomien, ikke bare den globale økonomien. Det handler etterhvert helt fundamentalt – om det daglige brød. Med Påsken som bakgrunn, vil det bli en alvorlig Påske dette året.

Glærum, mandag i Den stille uke – 2020.

Dordi Skuggevik

I internettstrømmingen av messen på www.katolsk.no/Youtube fra St.Olav katolske domkirke i Oslo idag, Palmesøndag 2020, hører jeg at Landshøvdingen Pilatus nå er blitt Guvernør… og at Jesus sier til «en av dem» – som grep til sverdet: «Stikk sverdet på plass igjen!» Peter er her blitt «en av dem» – han er ikke lenger navngitt i denne bibelversjonen. Og hvor skal Peter stikke sverdet?

Jeg skvatt i stolen, og lurte på hvor Jesus nå mente at Peter skal stikke sverdet, for jeg vet fra før av at det var Peter som dro sverdet, selv om ny bibelversjon har anonymisert ham, uvisst av hvilken grunn. Hvor er den rette «plass» for sverdet? tenkte jeg. Som de fleste filologer vegrer jeg meg for å kjøpe, og å se inn i nye bibeloversettelser. Jeg gruer meg til å se hva de nå har funnet på med Den hellige skrift.

Jeg gikk deretter til bokhylla og hentet ut alle versjoner av Johannes-evangeliet jeg har, unntatt den arabiske, som jeg plukket opp fra en gratis stabel i en lesekrok/hotellgang i Antalya i Tyrkia i 2012. Mørkerødt skinnbind! Gullsnitt!

I psalmebogen til Maria Halvardsdatter Ansnes – som hun har signert i 1812, står det: Jesus sagde til Peder: Stik dit Sværd i Balgen; thi han som tager Sværdet, han skal omkomme med Sværd.»Dette siste, om å omkomme ved sverdet, har Marias psalmebog til felles med dagens bibelversjontekst.Maria Bakken har signert på nytt i 1868. Pilatus er forøvrig her titulert som Landsherren.

Så tar jeg frem min Bibel fra lærerskoletiden i Bergen, der Peter stikker sverdet i skjeden! Se det kunne man fremdeles gjøre i 1964 da denne bibelen ble trykket. Kanskje var det ikke så overraskende at Feminismen oppstod på den tiden, selv om det må være en flott oppgave å omslutte sin manns pryd med skjeden.

I Bibelen med kornaks på – fra tiden som lærer i 1985: Peter stikker her sverdet i sliren.

I Det nye testamentet og salmane, som jeg fikk til konfirmasjonen i 1959, trykket i 1956, står det: – Då sa Jesus til Peter: Stikk sverdet ditt i slira!

Jerusalembibelen – Osty-versjonen på fransk, 1973: Remets le glaive au fourreau! (= Futteralet) Altså: Stikk sverdet tilbake i futteralet.

Ny italiensk lommebibel 1974/1997: Rimetti la tua spade nel fodero!( = Futteralet) Stikk sverdet ditt tilbake i futteralet.

King James Bible – Michelangelo version, New York 1965: Put up thy sword in the sheath. (Uffda – svært nær – shit, hvis man ikke observerer den lange vokalen i sheat!) Hvis enkle engelskspråklige kirkegjengere her assossierer det folkelige «get stuffed» i denne sammenhengen – så betyr det at Peter skal stikke sverdet sitt opp i ræva si. Uffda, som norskamerikanere er så stolte av å kunne si.

Bibel.heute – lommeutgave i ‘dongeridress’ – evangeliene og salmene, gratis utdelt på gaten i Bremen 2018: Steck das Schwert weg! Befahl Jesus seinem Jünger. Få bort sverdet! – skulle det bli. Hvorhen det skal plasseres, har man her hoppet over.

Så: Hvorfor kunne ikke disse bibelrevisorene i Norge rett og slett bruke ordet – SLIRE? Det er fremdeles ordet vi bruker for futteralet som beskytter kniver og lignende redskaper og våpen i vår kultur. SLIRE!

Og når det gjelder Pilatus: Når Rådmenn nå skal bli Direktører i Norge, må vel Lands/høvdingen/herren få bli Guvernør, selv om jeg ville ha forblitt Landshøvding, hadde jeg vært Pilatus. Landshøvding er en langt mer staselig tittel. En tittel med swung! Og hver jul vil jeg gjerne høre tidspunktet for Jesu fødsel bli forkynt fra lesepulten i kirken, slik det alltid har vært forkynt: – det var på den tid da Quirinius var landshøvding i Syria!       

Kjære bibelspråkmekkere: Julen blir ikke den samme uten Landshøvdingen Quirinius! Amen! Amen! Amen!

Glærum, Palmesøndag – 2020.

Dordi Skuggevik

Filolog!

Jeg hører organist/forsanger i Santa Marta-kapellet synge idag før Pavens inngang til messen som strømmes på www.vatican.va kl. 07 hver dag nå. Jeg blir svært grepet av sangen, og sender mail til ham og spør hva han sang. (Vi har vært på turnéer sammen med Chœur Grégorien de Paris både i Øst og i Vest.)

Så kommer det mail igjen, og det er bare å klikke på linken, så skjer vår tids mirakel: Partiturer kommer ut med både kvadratskrift, vanlig noteskrift, latinsk tekst, engelsk tekst, solo vokal med 2-stemt omkved, solostemme med pianoakkompagnement!

Teksten er meget vakker:

Parce Dómine, parce pópulo tuo,

ne in ætérnum irascáris nobis.

= Spar Herre, spar ditt folk.

Vær ikke for evig sint på oss.

(Det er flere vers.)

Kan det sies bedre i denne Corona-tid?

https://en.wikipedia.org/wiki/Parce_Domine

Glærum, 2.april – 2020

Dordi Skuggevik

Nå må Kina se til å desinfisere svinestiene sine!

Jeg er født i 1945, og har opplevd både Asia-syken og Hongkong-syken, uten å bli syk. Jeg regner derfor med at jeg heller ikke skal bli syk av Kina-syken 2020 (Corona) som nå er ankommet mitt habitat. (Bank i bordet!)

Jeg vokste opp med storparten av barndommen tilbragt i et fjøs. Jeg hadde ørebetennelser, halsbetennelser, bihulebetennelser, bronkitter og lungebetennelser og alle barnesykdommene. Jeg lå der så ensom på det store stueloftet som regel 2 uker pr. omgang. Trolig må jeg ha blitt immun mot det meste – slik at Kinas store eksportvare – de store pandemiske virusinfluenaene ikke lenger bet på meg.

Dr. Halvorsen stod opp en natt i min barndom, kjørte fra Rindal til Glærum, ankom kl. 04 og kjørte i meg et glass med penicillin i pulverform. Mor repeterte dette noen ganger, til jeg bet tennene sammen og nektet å ta til meg det illesmakende remediet. Jeg ble nå frisk, bortsett fra at tjukktarmen min aldri mer ble helt den samme. Den tror den er en mektig pytonslange, og at den derfor kan gjøre hva den vil, når den vil.

Alle disse fæle epidemiene kommer fra Kina. De begynte reisen via Silkeveien i gammel tid, og holder på enda. Nå tar de fly, for det meste.

Resten av verden må nå stille krav til Kina om at de må se til å rense opp i sine svinestier, helt konkret! Det må tas helt fra grunnen. Brønner, dass og  grisebinger kan ikke lenger ligge ved siden av hverandre.  Forholdene på disse matmarkedene med døde og levende dyr omenannen, må det bli en slutt på. Her må man ikke ta hensyn til kinesernes gamle tradisjoner og såre tær. WHO må se til å gjøre vei i vellinga! Vi finner oss ikke i det lenger! Ballen ligger på WHO’s banehalvdel. CHOP-CHOP!

Glærum, 1.april – 2020.

Dordi Skuggevik