Forfatter: dordis

I går – onsdag 5.juli, lot NRK teologene overkjøre kirkemusikerne i programmet som går kl. 18-19 på både P2 og NRK2. Og jammen hadde de ikke funnet presten Gyrid Gunnes, som her fikk full dekning av hvordan hun slår om seg med sin hjemmestrikkede teologi og sitt spenstige taleapparat, og som alltid etterlater tilhørerne destabilisert og frustrert – de som ikke klarer å gjennomskue hennes agenda: Hver prest – sitt evangelium! NRK hadde også fått inn biskop av Borg, Atle Sommerfeldt – for å balansere henne litt opp. Men, som vanlig – kunne vi ikke se organisten, som alltid sitter det oppe bak, hvor vi ikke ser ham: Organist Olav Rune Bastrup deltok pr. tlf.

Nå er jo organistene vant med å bli overkjørt av teologene. Det er simpelthen ikke vakkert å være vitne til fagarrogansen blant prestene. Så også denne dagen i NRK. En prest og en topputdannet kirkemusiker har omtrent like lange utdannelser. Organistene respekterer prestene. Men prestene respekterer ikke organistene. Jeg må si jeg er veldig lei av denne måten prestene overkjører organistene på. Veldig lei!

I begravelsen til mannen til en nær venninne, lot hun avspille en sang som en del av sin tale ved båren. Vi forstod alle at han hadde pleid å synge denne til henne. CD-spilleren holdt konsert-kvalitet på lyden, det hadde organisten sørget for, og selv om vi ble overrasket, syntes vi i ettertid dette var greit, som en del av talen. Ellers lå det en profesjonell og vakker kirkemusikalsk ramme om begravelsen.

Men, da Sveriges prins giftet seg med sin flicka från Värmland i et vakker sommerbryllup – i Slottskyrkan i Stockholm, og ble viet av den gamle, emeriterte erkebiskopen av Sverige, så ble hele den vakre bryllupsseremonien ødelagt av musikken. Enten hadde ikke brudeparet fått faglige kirkemusikalske råd, eller de hadde overkjørt de fagrådene om musikk de kanskje fikk. De satset på å ta med seg klinemusikken inn i kirken ved dette høve, den musikken man setter på når en ligger hjemme i sofaen og kliner. Hadde nå bare den mannlige vokalisten med sine el-instrumenter begrenset seg til ett innslag, kunne de vært tilgitt, men tre ganger stod han der og slikka mikrofonen! Hvor var de vidunderlige svenske korene? Hvor var det herlige orgelet? Og siden bruden var fra Värmland – hvorfor sang ikke et vidunderlig svensk kor – «När en gong ifrån Värmland jag tager mig en mø, så vet jag at aldrig jag det ångrar!» Og hvor var koret som burde ha sunget: «Den blomstertid nu kommer, med lyst ock glädje stor!» Og da de gikk ut, hva skjedde da? Jo, da slo Black Baptist Church of America inn med et av sine BIG BANGS! Og folk rocka seg ut av Slottskyrkan…..Noen hadde forsømt den musikalske oppdragelsen av den svenske prinsen, eller han ville tekkes en brud uten musikkoppdragelse.

Jeg glemmer aldri ansiktet til den gamle erkebiskopen som stod igjen oppe ved alteret og så etter dem. Jeg har aldri sett et ansikt så preget av tristesse. Det var ilt å se. Han tenkte nok – det er sørgelig at disse unge menneskene aldri kom seg ut av nattklubben igjen.

Glærum, 6.juli-2017

Dordi Skuggevik

Dertil kommer at kristendomsundervisningen som har vært svært solid i den norske skolen, nå er sterkt svekket, et vakuum som den fristilte tidligere statskirken aldri vil kunne fylle igjen. De norske lærerne har vært solid utdannet for å undervise i kristendom. Nå er de erstattet med ad hoc opplegg med amatører. De langsiktige konsekvensene av dette forsøket med å oppdra barn i et livssynsmessig vakuum skal bli skjebnesvangert.

Korset på kirkegårdsporten på Kvernes skal vekk, står det å lese i Tidens Krav. Bårehuset på Bremsnes er allerede strippet for kristne symboler. Det er Jostein Seljehaug som rapporterer dette i en liten lesernotis.

Norge kler av seg Kristendommen i rasende fart. En må virkelig spørre seg hvor motoren i denne prosessen befinner seg. Dette har jeg virkelig lurt på en tid, og jeg er kommet til at det er norske media som driver denne prosessen. Norske media er nå i sterk grad bemannet med kristofober (et ord jeg er stolt av å ha oppfunnet!) – og de er ytterligere bemannet med islamofile venstrepopulister.  Det foregår en iskald usynliggjøring av Kristendommen med dette mannskapet i norske media. Resultatet er blitt en lammelse av kristne ytringer og livsytringer i det offentlige rom.

I 2024 kan vi feire 1000-årsjubileet for det kristne kongedømme i Norge, for da er det 1000 år siden Olav den Hellige knesatte det i Norges første grunnlov: Kristenretten, som var bygget på kunnskaper fra hans dannelsesopphold i Rouen i Normandie. Stortinget forsøkte å avlive det kristne kongedømme i Norge siste gang de mekket på Grunnloven av 1814, hvor Kristenretten fremdeles ligger som en blykjøl. Stortinget ville avskaffe kravet om at Kongen skal bekjenne seg til den evangelisk lutherske tro. Men, Kong Harald V som er 34 generasjon i rett linje fra Olav den Hellige, nedla veto. Dette Kongens veto ble grundig underkommunisert av kristofobene i norske media, men er likevel en realitet. Kongen forsvarte her grunnprinsippet i den norske Grunnloven: Det kristne kongedømme.

Den norske lutherske kirke har ikke vært godt nok forberedt på skismaet med staten. Det kunne skrives mye om det, dessverre. Det vi har sett, er at bedehusene er blitt solgt, og bedehusfolket har overtatt kirken. Kirkens sakrale rom er blitt et bedehus – et forsamlingshus, hvor man sitter i benkene og spiser «skoffkak’» og drikker kaffe mens skravla går og Gud gjemmer seg i veggene.

For et år siden var jeg tilstede på konfirmasjon i Tingvoll kirke, et kirkerom som har huset en høykirkelig kirkepraksis underlagt Nidaros bispedømme, helt til Møre bispedømme – «bedehusbispedømmet» ble opprettet, og Nordmøre måtte forlate Nidaros. Min fars familie har tilhørt Tingvoll kirke, og der har en nå sittet på familiens kirkelige begivenheter. Men på konfirmasjonen forrige vår – da kom ikke Gud. Tingvollgjeldingene fylte dette sitt 800 år gamle sakrale rom i kirken til siste plass, såpevasket og med nystrøkne bunadsskjorter og nyvasket hår – klare for å møte sin Gud, sammen med familiens vakre ungdom – men Gud kom ikke.

Tar vi Kristendommens siviliseringsprosjekt ut av Europas historiebok, så vil vi stå igjen med bare permene, men Kristendommen har aldri vært så forfulgt som nå. Midtøsten er blitt tømt for kristne i en ufattelig veldig fart, og utdrivelsen er skjedd fra eksternt hold. Hos oss skjer avhendingen av Kristendommen innenfra, og selvutslettelsen skjer slett ikke bare ved hjelp av humanetikernes militante og rasende angrep, men fra den Bøygen som gjemmer seg i norsk mediaverden.

Det er kommet en bestselger om kristendomsforfølgelsen som foregår akkurat NÅ: «Forfulgt. Den globale krigen mot kristne. Rapport fra fronten.»  av John L. Allen jr. Den kan kjøpes på nettbutikken til St.Olav bokhandel i Oslo.

Kristendommens kjerne er Kristi nye hovedbud: «Du skal elske din neste som deg selv». Uansett hvem som kommer til vårt land, så skal vi la dem bo i vårt telt, men vi skal ikke føle oss forpliktet til å overlate teltet til dem og selv sitte utenfor i natten. Vi skal ikke føle oss forpliktet til å rive korset av kirkegårdsportene våre. Vi skal ikke føle oss forpliktet til å fjerne kristne symboler fra kirkens bårehus. Hvis den norske stat ønsker sekulære bårehus og kirkegårder, sekulære navneseremonier, sekulære «konfirmasjoner», sekulære vielser, så må staten ta seg sammen og skaffe dette tilbudet og ikke lenger overlate det til sekten Humanetisk forbund. Stat og kommune må skaffe rom for disse prosedyrene på rådhuset eller dertil egnet sted, for nå er kirken skilt fra staten i Norge, og da kan ikke staten komme springende etter kirken og rive korsene av kristne kirkegårdsporter. Vi kan ikke ha slike hybridløsninger når staten og Den norske lutherske kirke nå har gjenomgått sitt skisma.

Kvernes kirkegård, hvor korset skal fjernes fra kirkegårdsporten – angår meg, for min tante, Else Skuggevik Angvik, falt ned kjellertrappen i Kvernes prestegård da hun bar sitt første barn. Hun var alene hjemme og lå død på kjellergulvet da hennes mann, prosten, kom hjem. De er derfor to som ligger i hennes grav på Kvernes. Jeg synes det er revolterende at korset skal fjernes fra kirkegårdsporten der! Skam  seg!

Glærum. 4.juli-2017

Dordi Skuggevik.

Litago – kua mi,

no vi spring i skog og li.

Gaukjen gjel og trasten søng.

Her e alt idag vi trøng:

Du ska nappe grøne strå.

E ska plukke bera blå.

Bekkjin soilla. Vinden tyt.

Ikkje no før mer vi syt.

Kua mi – Litago,

det e sommar, sommar no!

Diktet her er skrevet av «Tante Borg» – Ingeborg Solem f. Glærum (1880-1962) Det er litt stille på bloggen nå, for «det e sommar», som Tante Borg skriver. Tante Borg var lillesøster av min morfar, og hun skrev dikt hele livet. Pr. 1.august skal jeg levere et manus med diktene hennes til forlaget Licentia, som gav ut min bok «Reisens Rom – Indokina 2011» . Hos Licentia får en være sin egen redaktør, ikke sloss med en person som kommer inn fra sidelinjen uten kunnskap om det du skriver om.

Det er stille på bloggen også fordi jeg nå er i siste fase med korrektur, og neste uke skal Henning Sommerro og jeg gå over de 30 tonene vi har berget etter Tante Borg, før noteskriveren i Trondheim tar over finpussen. Boka er lovet ferdig til 1.nov. til dem som har kjøpt boka på forhånd, for å skaffe penger til trykkingen. Så: pr. 1.nov. vil vi ha «Perler fra pappkassen» ferdig. Tittelen vil bli: «Tante Borg: Hæmlengtfjor’n» – etter hennes store signaturdikt med samme tittel. Boka vil være tilsalgs på www.haugenbok.no og kan ellers bestilles i bokhandelen din. Den kan også kjøpes hos meg. Bak i boka vil det være en lomme med en CD hvor jeg leser dialektdiktene – som en dokumentasjon på en dialekt som nå er i sterk endring. Dessuten vil mange ha problem med å lese dialekten fra det trykte tekstbildet.

Mens siste runde korrektur på tekster og melodier foregår nå, blir det jo litt stille på bloggen. Dessuten dukker det opp ikke planlagte oppdrag: «Skriftstyraren» for Nordmøre mållag sin årlige julebok «Du mitt Nordmøre» ringte og ville ha en artikkel om Reformasjonen – på nynorsk. Det ble et spennende oppdrag. Jeg har aldri skrevet noe sammenfattende om Reformasjonen. 5-6 A4-sider kom ut av PC og printer med en PAFF! Lovord kom fra «skriftstyrar» og fra et par kompiser som fikk lese teksten: «Engasjerende om et vanskelig tema». «Det var en glimrende artikkel. Må bli en skikkelig perle i juleheftet». Så: Om du ikke har kjøpt «Du mitt Nordmøre før, så kan du gjøre det dette året! Om ikke for annet – så for å ta en leseprøve på min egensindige nynorsk!

Å skrive er veldig spennende. En vet aldri hva hjernen har redigert i hop før det dukker opp på det hvite papiret. – Jeg må skrive, for å vite hva jeg mener, var det en som sa en gang. Og sånn er det. Bare prøv!

GOD SOMMAR!

Glærum, 2.juli-2017.

Hilsen Dordi

Jeg har i flere omganger klaget på tilbudet i NRK radio. skrevet til dem også, men det preller av – og arrogansen overfor lytterne vokser og vokser.

Jeg bor alene, og når kaffetrakteren settes på om morgenen, har jeg pleid å slå på radioen. Det gidder jeg ikke mer, men idag gjorde jeg det. På P2 var det en urgammel sketsj med Wesenlund. Den var ikke engang god. Det må være noe NRK-folkene fant i papirkurven sin. På P1 var det gamle Rose eller Juster. Uffsan. Klassisk: En utslitt Grieg som NRK har snurret og snurret til han er uttømt og dau. Slik var altså denne søndag morgen i NRK radio, søndag 25.juni 2017.

De andre kanalene er ikke plottet inn på min DAB.  NRK radio sprer møkka tynt rundt på alle kanalene sine, med ørten repriser til alle døgnets tider, og jeg orker ikke skru og skru for å høre om det finnes en flekk på det store kanalnettet som er hørverdig. Jeg føler meg mobbet av NRK radio. Jeg gidder ikke bli forbanna mer heller. Blir bare trøtt av elendigheten.

Glærum, 2.juni 2017.

Dordi Skuggevik

Jeg er utdannet innen tekstanalyse – hovedfag endatil, men jeg må si det var ikke lett å finne tråden i innlegget til sauhateren Berit Heiberg i TK 19.juni. Jeg googla dama og fant ut at hun skriver bøker og bruker yrkestittelen forfatter.

«Problemet er ikke ulven,» skriver hun. – Problemet er hvordan saueholdet er lagt opp, hevder hun. Det ville vært informativt om hun kunne gi en oppskrift på hvordan hun mener sauebonden skal ta ansvar for dyra sine, siden hun mener at sauebonden ikke gjør det – tar ansvar.

For noen år siden var det stor skort på sau- og lammekjøtt i Norge. Vi innførte faktisk ganske mye kjøtt av dette slaget fra New Zealand. Heiberg hevder krakilsk at vi har så stort sauekjøtt-overskudd nå. Det forstår jeg ikke, for den ene gamle saudriftgården etter den andre gir opp på grunn av jerven, gaupa og ulven som «de gale grønne» absolutt skal ha sammen med beitedyra her i landet. Heiberg er veldig engstelig for at ulven skal lide hvis sporhund på jakt kan komme til å bite ulven den sporer. Hun har overhodet ingen medlidenhet med alle lam og sauer som ligger ulveflådd og halvdaue. Ulven er en ren lystmorder. Han spiser ikke dyrene han dreper. Bjørnen lige så: En bjørn slo 22 sauer og lam rett utafor stueveggen i Drivdalen for et par år siden. Han hadde da vandret fra Bølandet, over Nordmarka, over breibygda i Surnadal, røsket en del i ditt og datt rundt friluftsbarnehagen i Surnadal, gått over til Kvanne, innover til Todalen, inn Gevilvassdalen og opp i Drivdalen hvor han rev ihjel de 22 utafor stueveggen. Ren lystmorder!

Jeg har foreslått det før: Sett av landområdet vest for Torneå til beitedyrene, og la  rovdyrene holde til øst for Torneå – for der har de det store barskogbeltet helt for seg selv helt øst til Beringstredet. Der er det lite beiteaktivitet.

Ulven vi nå har fått i Sverige og Norge har «de gale grønn» betalt russere og finner for å fange levende, og så har ulveelskerne fraktet dem inn i Sverige og Norge og sluppet dem løs. De har ingen ting å gjøre i vår fauna. De bør skytes ut så snart som mulig. Det blir også gjort i Sverige – ifølge en dokumentar på svensk fjernsyn for et par år siden. Folk tar saken i egne hender.

Heiberg har ikke fått med seg at folketallet øker i verden. I min tid (72 år) har verdens befolkning doblet seg. Vi trenger beitearealene. Derfor må beiteområdene defineres som det, og ditto arealer for rovdyrene. De kan ikke holde til i samme område. Det må selv Berit Heiberg forstå!

Jeg er dønn sliten av disse jeg kaller «de gale grønne» og deres verdensfjerne idéer og argumenter. Jeg forstår ikke at redaktørene gidder å gi dem spalteplass.

Glærum 19.juni-2017.

Dordi Skuggevik

(Saujordmor i sin ungdom)

Surnadal fikk borgerlig flertall ved siste kommunevalg, men likevel fikk Arbeiderpartiet både ordføreren, varaordføreren og flertallet i «regjeringen» – formannskapet. Hvordan kunne dette gå for seg? Etterhvert har landskapet i det som foregikk kommet til syne.

Var ordføreren og varaordførerens motiver for å skaffe seg posisjonene bare politiske?

Var de det, når ordføreren kunne få doblet banklønna, hvis hun fikk ordførerlønn isteden?

Var de det, når varaordføreren kunne få anledning til å tjene 1G i tillegg til pensjonen hvis han ble varaordfører, og ikke bare ble menig medlem av formannskap/kommunestyre?

Var det det, når han som sørget for at disse to kom i disse posisjonene, og at Ap fikk flertall i formannskapet – fikk et lønnet styreverv i «Svorka» på 30.000 i stedet for å kreve plass i formannskapet – som det ikke er noen lønn for?

Var dette hestehandel, eller var det korrupsjon?

Jeg har ikke tenkt å stemme ved neste kommunevalg, når korrupsjonen er så åpenlys.

Det er usunt at politikere på lokalplanet skal ha lønn for politiske verv. Med lønnet stilling for ordfører og varaordfører – og lønnede styreverv som bekles av politikere, ligger veien åpen, ikke bare for hestehandel, men for grov korrupsjon. Lønn for politiske verv bør i alle fall ikke overstige lønna de ellers ville hatt, om de fortsatt var i sin egentlige stilling, og en pensjonist bør ikke få noe tillegg til pensjonen. I Surnadal gikk dette så galt ved siste valg at demokratiet ble satt ut av funksjon, hvilket er særdeles alvorlig.

En sak for Riksrevisjonen?

Glærum, 16. juni – 2017.

Dordi Skuggevik

Til min store overraskelse ble jeg overmannet av et sinne da jeg leste i Driva idag at Halsa ikke ser noe annet for seg enn å gå inn i Trøndelag, og dermed sette en stor sprekk i Nordmøre. Mange stygge skjellsord vrimlet opp i hodet mitt: Nordmørssvikar! Nordmørsslaktar! Nordmørsparterar! (De andre ordene er for stygge til å komme på trykk!)

Ole Dahl Rossbach er kjempesur fordi Eide forsvant inn i Romsdal og han ble gjort til romsdaling, han som ble født som nordmøring i Eide under evakueringen av Kristiansund i 1940. Han vil ikke ta navnet Eide i sin munn oftere, sier han. «Svikere!» sier han. Og det enda Eide forblir i Møre og Romsdal, og bare skifter fogderi.

Halsa slår nå en sprekk i Nordmøre øst for den indre av de to fjordene som deler Nordmøre i tre deler. Når vi endelig får bru over den fjorden – da skal vi altså gå ut av fylket vårt – for Halsa gjør nå det som vil få flere øst for fjorden til å følge etter. Som sauer.

Møre og Romsdal fylke må nå i full fart gå på frierføtter til den nye storkommunen Halsa-Snillfjord-Hemne og få dem til å innse at det er en fordel for hele den nye storkommunen får tilhørighet til Møre og Romsdal, et langt rikere, mer dynamisk og inovativt fylke enn Trøndelag – der alt suges ned i pengesluket Trondheim.

Fylkesordfører Åsen: Ta med rosebuketten og dra avsted på frierføtter da, mann! Du har ingen tid å miste! Husk: Nordøstre Nordmøre er den nye spennende delen av Møre og Romsdal!

Glærum 14.juni-2017.

Dordi Skuggevik

Når Todalsbru/tunnel kommer til å koste 1,5 milliarder, og blir realisert, tror dere da at det også kommer til å bli bygd bru over fjorden ute ved Halsa til 20 milliarder? Neppe.

Som tidligere påpekt, vil Todalsbrua dra til seg all næringslivstrafikk mellom Møre-byene og Trondheim/E6 straks den er ferdig, og forsterking av veien opp Surnadal/Rindal vil tvinge seg frem. Også fordi denne traséen da vil eliminere krevende høydedrag: Hemnkjølen, Nordmarka, Gråurda og Romsdalsstigningene. (Vi hadde nettopp bilbrann i en tungtransporter etter at den hadde kreket seg opp Bøffjordliene (Bæverfjordliene) til Nordmarka.)

Når Todalsbrua står ferdig, vil trafikkgrunnlaget for den dyre Halsabrua fordunste, og politikerne må endelig innse at å legge E39 innover Valsefjorden var et gedigent feilgrep. Så – Halsabrua vil aldri bli bygd. E39 bør derfor – post festum – flyttes til Surnadal/Rindal.

Poltikerne kan i ettertid rive seg i håret og beklage overfor transportnæringen at de ikke i tide fusjonerte de to fjordkryssingsprosjektene og bygde et fellesprosjekt: Aksnesbrua, med bru Aksneset i Tingvoll over til Surn’dalsneset med tunell under Nordmarka. Men i det lille fillelandet Norge, med en befolkning som tilsvarer 1/3 av Paris, der kan ikke Stat og Fylke samarbeide. Det er vasstette skott mellom styringsnivåene Stat (Halsa) og Fylke (Todalen). Hvis de kunne fusjonere Halsa-brua med Todals-brua og bygge Aksnes-brua, så kunne alle penger som ble spart, brukes til Talgsjø-tunellen innover mot nordøstre del av Nordmøre som er det kommende tunge området for havbruk i vår landsdel, i tillegg til at der ligger  ilandføringsanlegget for gass på Tjeldbergodden. Så, alle Lendaer frå Land: Snu i tide! Hypp-Hypp!

Glærum 14.juni 2017.

Dordi Skuggevik

Sist fredag møtte jeg Lossius-ene fra San Fransisco på deres hotell i Bergen, kvelden før de skulle returnere fra Norge. Jeg hadde med et eksemplar av utvandringsboka mi, og utklippet fra «Driva». Utklippet hadde de allerede fått, og noen hadde oversatt det for dem – men de var sitert på noe som de mente de ikke hadde sagt, og de bad meg dementere det i avisen. De ble sitert på at de var….. ‘stolte over å stamme fra de første hvite menneskene som kom til San Fransisco’.

– Ja, sa jeg, jeg syntes det var rart at dere hadde sagt det, for alle vet jo at spanjolene bygde sine misjonsstasjoner oppover «El Camino Re» – Kongeveien – mer enn 100 år før deres familie ankom California. Jeg lovet å beriktige dette i «Driva».

Jeg vet ikke om de hadde sovet i timen da de ble vist omkring i Surnadal av Odd Williamsen og Lars Polden, eller om OW og LP tok det for gitt at de var kjent med Hans Hyldbakk – men de ble i alle fall forundret over at de hadde kjørt forbi huset hvor det bodde en dame som hadde vært innom 300 amerikanske hjem, og som hadde skrevet en bok om utvandringen på 2 kg – uten at de ble gjort oppmerksom på det, og at det hadde levd en Hans Hyldbakk som hadde skrevet og fått utgitt 11.000 sider lokalhistorie, og som hadde levd i 3 århundreder – uten at de ble gjort oppmerksom på det. Jeg fortalte dem at jeg hadde reist omkring med 9 kg av hans bøker i kofferten i 7 måneder i USA, og at jeg ikke ville ha kunnet holde greie på familiene, hvis jeg ikke hadde hatt med Hyldbakk i kofferten. De fikk også vite om hans store produksjon av dikt – båret ut i verden på Henning Sommerros musikk. Ellers var vi enige om at både Odd Williamsen og Lars Polden hadde lagt ned et stort arbeid for dem, for jeg hadde ikke tid til å studere Lossius-enes historie her i dalføret akkurat da – i vinter.

Jeg fikk e-adressen til Lossius-ene av OW, og sporet dem opp i Bergen, der jeg sist helg feiret 50-årsjubileum for oss som var første kullet som gikk ut av den nye Bergen off. lærerskole i 1967. Det viste seg at jeg skulle stå av flybussen ved hotellet til Lossius-ene. Så da så. Det var litt interessant for meg å treffe dem, siden min slekt kjøpte Oppigard Glærum av søstrene Bæver Lossius. (BÆVER – ikke Bævre, som det ble skrevet i Driva!)

Det foregår en usynliggjøring av den «Utvandringshistorie fra Nordmøre» som jeg skrev og gav ut for 30 år siden. Først skjedde det ganske primitivt da min mormors onkel – skiløperen Gjeldnes ble feiret i Stangvik. Så skjedde det da listen for referanselitteratur ble satt opp i den nye Todalsboka, så skjedde det nå når Lars Polden, medlem av gruppen som arbeider med fornying av bygdebøkene, kjørte forbi huset mitt med Lossius-ene.

Hvorfor skjer denne usynliggjøringen? Jo, jeg tror det skjer fordi jeg kritiserte kommunen for ikke å ansette profesjonell lokalhistoriker når dette store og dyre fornyingsprosjektet av bygdebøkene skulle settes i gang. De som ble ansatt, har tydeligvis tatt dette personlig. Pinsamt at usynliggjøring av mitt arbeid liksom skal være en liten hevn. Det gjør ikke meg noe, men jeg blir forbannet på vegne av alle mine kilder i USA som stilte opp med kunnskaper, mat og seng.

Glærum 13.juni-2017

Dordi Skuggevik