Måned: april 2020

For ikke så lenge siden ble antall muslimer i Norge oppgitt til 120.000. Men for noen dager siden oppgav Dagsrevyen at det nå er 200.000 muslimer i Norge, og 200 moskéer. Denne statistikken bidro NRK med samtidig med at de kjørte et intenst mas om at det nå er muslimenes fastemåned – Ramadan. Heia-Heia! – gjallet det fra alle kanaler i NRK.

Fra 1843, da det igjen ble tillatt å være katolikk i Norge, uten å få hodet kappet av, og til nå, har antall katolikker kommet opp i 120.000. 75%  av dem er innvandrede katolikker, opplyste katolsk.no nettopp.

Når begynte innvandringen av muslimer? Hvilket årstall? Vi vet liksom litt fjernt og cirka – at islamiseringen av Norge begynte med innvandring – i 1970-årene en gang. «Stille og umerkelig som når floa stiger en stille augustnatt» – som jeg en gang skrev – har Islam sivet inn i Norge.

Det ville vært interessant om noen nå skriver historien om disse første 50 årene med islamisering av Norge, og om Statistisk sentralbyrå kan bidra med demografisk fremskrivning der de beregner året Islam vil ha oppnådd å beherske  flertallsbefolkningen i Norge. I vår lille nasjon med bare 5 mill. mennesker, vil ikke det ta så lang tid.

Fra 1995 til 2015 innvandret det 1 million mennesker til Norge. Hvor stor del av dem bekjenner seg til Islam? Vet Statistisk sentralbyrå det?

For ikke så lenge siden ble det oppgitt at 71% av ansatte i NRK tilhører venstresiden i politikken. Venstresiden heier på Islam, både i NRK og utenfor NRK. Hvorfor gjør de det? Jo, det de to ideologiene har til felles, er sansen for det totalitære: – For deres oppfatning av Det eneste rette, skal vi alle bøye oss. Kristendommens tildeling av Den frie vilje til individet, passer dem dårlig. Derfor bekjemper de den – etterhvert i alle media.

Glærum, en vakker april-dag -2020.

Dordi Skuggevik

Katolikk – og tilhenger av individets frihet.

NRK maser nå i alle kanaler om muslimenes fastemåned. Jeg kan ikke huske at NRK har snakket noe særlig om den kristne fasten før Jul og før Påske.

Det er gammel tradisjon – i den kristne verden – ikke å spise kjøtt før etter midnatt Julenatt og etter midnatt Påskenatt. Men hva gjør NRK? Jo – de peiser på med ribbestekingen sin «Kvelden før kvelden», og hver jul må muslimen Haddy late som om hun smaker på ribben. Det skal være FISK! – på Julaften – og ribben skal man delikatere seg med på Juledagen!

Vi har to dyktige nyhetsopplesere i Dagsrevyen som kommer fra Irak og fra Afganistan. De er begge muslimer, har jeg forstått. Er det derfor NRK heier slik på Islam i alle kanaler og snakker opp og ned alle vegger om Ramadan for tiden? For å være overkjekke med sine muslimske kolleger?

Glærum, 24.april – 2020.

Dordi Skuggevik

Så fikk smågnagerne i NRK nytt kjøttbein – den nye mannen som skal forvalte Oljefondet. De rente rett i leggen på ham med det samme. De tok med flere i samme slengen: den norske næringsministeren bl.a.

Personlig er jeg svært beroliget av at vår alles store oljefond skal bli forvaltet av en mann med kunnskap, erfaring og aksjonsevne. Han har vist at han har de rette forutsetningene for å ta vare på vår felles formue – i det han har gjort med sine egne midler opp gjennom årene. Heldigvis hadde vi også en næringsminister som forstod at han burde være tilstede å ta lærdom når de store gutta som kan dette, kom sammen for å lære, samtale og danne et produktivt nettverk.

Smågnagerne i NRK og venstrehakkerne på Storting og i styringsverk bør få tilbud om et lignende seminar, der de blir nødt til å lære hva arbeidende kapital er. Uten arbeidende kapital vil det hverken bli arbeidsplasser eller et oppegående samfunn å leve i.

Hva gjør smågnagerne på TV-skjermen med oss foran TV-skjermen? Jo, de gjør massen av oss til jomfrunalske, hysteriske fariseere som programmeres til å løpe dit småhakkerne i NRK peker mens det ropes – Korsfest! Korsfest!

Jeg er drita lei av Korsfest-knappen i NRK! Hadde de enda hatt noen å korsfeste.

Igår sa Paven i sin morgenmesse på nettet: – I denne tid må vi alle stå sammen og tenke på vårt lands beste, ikke tenke på partiets beste. Det har faktisk Israel forstått, for samme dag Paven sa dette, gikk de to politiske motpolene i Israel sammen, begrunnet med nettopp – den vanskelige tiden vi er i.

Glærum, 21.april – 2020.

Dordi Skuggevik

En mann i Trondheim som leser bloggen min, kontaktet meg for å tipse meg om at hvis jeg kjøper internett-radio, så vil jeg slippe ut av det jeg kaller det norske radiohelvetet. Jeg var svært glad for å få vite om dette alternativet. Det er sikkert andre også. Men, jeg gruer meg til å måtte sette meg inn i enda et system for å kunne få inn den stasjonen jeg vil høre på.

Jeg har ofte lurt på hvor det ble av berget med kasserte FM-radioer. Vi hørte liksom aldri mer om det. Ble fjellet av norske kasserte radioer gitt bort til Afrika og andre steder som var glade for å få dem – eller å få kjøpe billig våre FM-radioer? Hvor tok radiofjellet veien?

Hvor skal det bli av berget med kasserte DAB-radioer, hvis alle nå vil ha internett-radioer istedet? Det er jo bare Norge som har DAB-systemet for radioer. Sverige gikk over til det, men snudde i tide. Derfor er det ikke noe land vi kan sende DAB-radio-berget til.

Og må jeg nå kanskje ha 2 radioer på nattbordet, 2 radioer på badet, 2 radioer på kjøkkenet, 2 radioer i stua, når jeg vil høre norske nyheter og samtidig kunne ta en tur til radiosendinger fra andre land? I bilen har jeg bare den gamle FM-radioen, og bruker der bare CD-spilleren når jeg kjører bil. Han mimikkløse NRK-sjefen skal bli blå for at jeg skifter til DAB-radio i bilen! – Eller kanskje jeg kan få inn Norge også på internettradio – slik at jeg trenger bare den nye internettradioen?

If it’s good, it is discontinued! sier amerikanerne. = Hvis det er bra, så slutter man med det. FM-radioen var bra – så derfor sluttet NRK med den.

For noen år siden, oppsporet jeg en 5-menning i Oslo, da jeg drev på med å forske på slekta til min farmor. Han ble ‘headhuntet’ av USA fra NTH i sin ungdom, og var med på å forske frem data-alderen i USA. Han ble så satt til å utvikle en ny type telefoni, slik at man kunne telefonere langs Jernteppet uten at russerne kunne lytte. Han ble etter det kalt Mobiltelefonens far. I et par tiår var han så forskningssjef i Telenor. Han var passert 90 da jeg oppsporet ham. Han sa den gangen – at for noen år siden var PC-.en blitt optimal, men fordi noen fortsatte en utvikling som klusset den til, ble den dårligere. Det er nok det samme med FM-radioen: – It was good, but was discontinued!

Men om jeg kjøper meg internettradio, vil jo alle kanalene i NRK fremdeles fylles med mye møl, likevel. NRK har for mange kanaler. De har ikke nok brukbart stoff å fylle dem med. Derfor sender de programelementene oppattatt og oppattatt til en blir helt senil av dem. Hver kanal er dessuten veldig stereotyp med lite variasjon i innholdet. Om en nå skal velge å bli utlæg – mediamessig, i sitt eget land, for å slippe unna mølet, så blir jo det en lite holdbar situasjon i lengden. Radio i Norge er simpelthen blitt bare sorgen, stort sett. Uffja.

Glærum, i Påske-oktaven 2020

Dordi Skuggevik

Min vane tro slo jeg på morgennytt kl.7 – idag, 2.Påskedag 2020, mens snørokket stod vassrett forbi vinduet.  Der kom Harald Eia inn og lekte psykiater med Hege Schøyen – EN HEL TIME! Jeg slo av straks, for jeg har helt avsmak for denne evindelige hobby-psykoanalysen NRK sender med Harald Eia stadig vekk – og omattatt og omattatt.

Jeg begriper heller ikke at folk jeg oppfatter som mennesker med høy integritet vil være med på dette. Nylig var det Vebjørn Selbek, redaktør i Dagen – som la seg ut for offentlig amatør-disseksjon. I sjeledissekeringens forløp kom det fram at Selbek sitter i Kringkastingsrådet. Jeg holdt på å falle av stolen. Selbek har for meg vært en mann med høy stjerne i mediaverdenen. Nå falt han boms i bakken!  Han også! Som medlem av Kringkastingsrådet burde han heller ha stoppet dette mediamessige vomfyllet forlengst!

Så kom nyhetene kl. 8 – og jeg gav P2 en ny sjanse, for jeg bor alene. Fra vondt til verre: Dolly Parton-fans fra Litteraturhuset i Oslo i 2 (!) timer. Jeg slo av tvert – igjen. Dessverre kan vi ikke dreie på programsøkeren lenger og komme oss ut av NRK’s rekkevidde, slik som før i tiden, for vi er idag innestengt i det jeg i et tidligere innlegg kalte «det norske radiohelvetet».

Internettet ligger nede her idag p.g.a. styggværet i natt, så nå er det bare platesamlingen min som kan bryte stillheten – og mitt eget piano, og trøorgelet – som jeg reddet da ungdomshuset i grenda ble brent.  (Jeg har internett gjennom luften – ikke kabel.)

Jeg tilbrakte mitt yrkesliv med å oppdra den oppvoksende slekt i Norge – i skolen som lærer, og som kulturarbeider bidro jeg også til en oppadgående prosess i befolkningen: – Per ardua ad astra = gjennom ditt strev skal du nå stjernene.

I det siste har jeg opplevd flere ganger at unge mennesker har poppet opp bak reolene på matbutikken og bekjent med strålende blikk: «Jeg hadde deg som musikklærer på skolen!» Sist sommer stod plutselig en dame og ringte på døra og sa det samme – og at det foregikk for 40 år siden. Hun gikk i detaljer om musikkundervisningen, og bedyret at hun helt til nylig hadde hatt nytte og glede av disse timene. Hun hadde vært på bokhandelen og kjøpt min siste bok, og ville ha den signert. Jeg tenkte på det traurige, langsmale kjellerrommet kalt «Musikkrommet» – og jeg tenkte på det spikende gale forslaget som nylig ble lansert for å få slutt på klassesangen i skolen. Jeg håper alle mine gamle elever møter opp til min begravelse, for DE KAN SYNGE SALMER! – det beste som er skrevet innen vår kultur av tekst og musikk! (Jeg gir bort sangbøker som barselgaver!)

NRK var i hele min oppvekst – en hovedkomponent i landet med å gi befolkningen et liv ut over det daglige strev for mat på bordet, et liv i en oppadgående kultiveringsprosess – kort sagt: Folkeoppdragelse! Da jeg som au-pair i Paris for 50 år siden, også jobbet litt som barnevakt på kveldstid hos ekteparet Berit og Ottar Odland – da Ottar Odland var «stemmen fra Paris», sa Odland en dag: «Då eg vart tilsett i NRK, måtte vi alle ha embetseksamen.» Idag har nok ikke mange tilsatte i NRK noen særlig utdannelse i det heletatt – skal en dømme etter det som kommer ut av radioen. Få av dem kan heller ikke praktisere muntlig norsk slik at vi kan oppfatte hva de sier.

Idag måtte jeg spørre meg selv om den nedadgående prosessen i NRK som har avløst den oppadgående prosessen, er tilfeldig, eller om den er villet. Og her kommer jeg da til hovedpoenget mitt: Dagens kringkastingssjef. Han har det ultimate ansvar for nivelleringen i NRK som går parallelt med nivelleringen av norske universiteter, og med nedvurderingen av soliditet i utdannelsen folk nå får.

Jeg har vært skeptisk til dagens kringkastingssjef siden jeg så ham presentert på TV-skjermen første gang. Jeg er alltid skeptisk til mennesker uten mimikk, uten aura, uten avsnitt og uten innsnitt i personligheten de står fram med, og som ikke kan le. Dagens kringkastingssjef er helt glatt, pregløs, distansert, upersonlig, uten mimikk, uten sjarm av noe slag – og helt blottet for humoristisk sans. Hans prosjekt er å gjøre oss alle til plebeiere, en plattføtt flokk uten inspiratorer, uten gründere, uten initiativtakere, uten samfunnsmessige katalysatorer, uten naturlige ledere/patrisiere. Han er medlem av det rette kringkastingspartiet: Arbeiderpartiet – men kjære Arbeiderparti, dere har jo andre personer å sende inn på banen i NRK! Personer med karisma, med kunnskaper – som kan informere, oppdra og inspirere oss! Hvis dere da ikke er ute etter å lage tomme zombier av det norske folk. Jeg tenker med skrekk på hva dere vil med befolkningen når dere har fått dem til å bli tomme zombier…! Grøss.

Glærum, 2.Påskedag – 2020. 

Dordi Skuggevik

I denne påskenatt

det brenn eit ljos.

Frå fredag hev eg følgd deg,

du vakre lauv

på korsets tre.

Du døydde der

ifrå oss.

Kor hev det seg

at alle døyr,

når sanning, kjærleik, lys og fred

fell ned,

frå korsets tre?

Syng mi tunge om denne ærerike kamp:

I ingen skog veks slikt eit tre,

med desse blad og blomar,

og frukta festa mjukt til deg,

du trugne kors

som løftar opp

den slagne kropp

og børa mild du ber.

I denne natt

brenn ljoset bjart,

og kjærleik sigrar

sjøl om svart,

er natta

her omkring oss.

Og du stig opp

frå svarte grav,

frå daudens hav –

før morgonstjerna tennest.

Før dagen

over land og hav

sitt store lys

bryt ut.

___________________________________________________

Olavs opplevelse av Påskenattsliturgien, med ekko fra  Exultet og Pange lingua gloriosa.

Fra oratoriet «Olav den Helliges dåp» – 2014.

Sunget i Rouen-katedralen 15.10.2014 av Stevica Krajinovic, Den Norske Opera, tidligere ortodoks korsanger.

Musikk: Ole Karsten Sundlisæter. Librettist: Dordi Glærum Skuggevik.

Hele oratoriet «Olav den Helliges dåp» strømmes på de fleste strømmetjenester nå.

Jeg faller ofte av, når innlegg blir lange, men ikke idag – når jeg leser Leif Ragnar Fiskes respons på www.trollheimsporten.no til mitt innlegg – om hvor Peter skal stikke sverdet.

For det første får jeg lært at på latin – der stikker Peter sverdet i – vagina! Altså: slire/skjede heter på latin – VAGINA! Oj sa’n! Jeg leste nettopp et sitat av noen som sa at latin er et sterkt og direkte språk. Ser ut til å stemme det.

Forøvrig er det rart at jeg ikke har en latinsk bibel – så mye som jeg har jobbet med oversettelser fra latin til norsk. Men, det har foregått via fransk.

Leif Ragnars oversettelse fra tysk – er et eksempel på at naturvitenskap kan fremstå som ren poesi! Flott oversatt! En svir! Takk!

Forøvrig kan jeg trøste den selvutnevnte darwinisten Leif Ragnar med at det er ikke noe motsetningsforhold mellom det å være darwinist og å ha et gudsforhold, for: For Gud er tusen år som ein sommardag!

Hilsen Dordi S.

Katolikk og – darwinist!

I morgenmessen som ble strømmet direkte fra Sankta Marta-kapellet i Vatikanet idag, mediterte Paven i sin preken over teksten om Judas, lærlingen som sendte sin Herre og Mester i døden på grunn av pengebegjær.

Men hvordan slutter historien? spurte Paven. – Den slutter med ensomhet, depresjon og desperasjon, sa han. Og så føyde han til: – Vi har alle en liten Judas i oss.

Deretter sang Patrick: – Ubi Caritas et Amor, Deus ibi est.

= Hvor der er kjærlighet, der er Gud.

Glærum, onsdag i Den stille uke – 2020

Dordi Skuggevik

Når en flykning/asylsøker fra Somalia har fått universitetsutdanning i både Skottland og i Norge, og har dobbelt statsborgerskap – både somalisk og norsk – og er blitt statsminister i sitt opprinnelsesland Somalia – da bør han repatrieres/deporteres – og bli fratatt sitt norske pass og statsborgerskap, for han har ikke lenger bruk for norsk statsborgerskap med de rettigheter det gir. Han har ikke bruk for det! – Det bør den mest tungnemme godfjott på Stortinget forstå!

Somalieren som var imam  i moskéen i Kjøpmannsgata i Trondheim reiste jo også hjem og ble president i Somalia en periode. Jeg husker ikke navnet hans i farten, men jeg har møtt ham og snakket med ham mens han var imam i Kjøpmannsgata moské i Trondheim – rundt millenniumskiftet.

Det er nærmere 40.000 somaliere i Norge. De bør alle nå repatrieres/deporteres til sitt opprinnelsesland, med barn og barnebarn. Norge har investert svære summer i denne folkegruppen, både med direkte økonomisk støtte til livsopphold, og etterhvert i utdanning for deres barn og barnebarn. Den unge somaliske befolkningen i Norge vil være en kraft og en positiv injeksjon i sitt opprinnelsesland Somalia når de vender tilbake. De vil representere et løft for landet, en modernisering, et sivilisasjonsprosjekt. Norge kan gi hver enkelt f.eks. 100.000 kr. som startkapital, og sende dem hjem. Det vil være et av de mest effektive U-hjelpsprosjekter Norge kan foreta seg. Det er helt opplagt – ja, selv for den mest tungnemme norske politiker – må det være klart som dagen.

Så var det Islam: Islam er lite kompatibel med et kristent samfunn. Selv om få nordmenn idag spinger på Bedehuset eller møter opp i Kirken, så ble Norge for 1000 år siden konstituert som et kristent samfunn. D.v.s. at Norges konstitusjon hviler på kristne grunnprinsipper og kristne menneskerettigheter, selv om Stortinget prøvde å avkristne Norge med sitt betenkelige vedtak for noen år siden, men der Kongens veto stoppet kravet om at monarken ikke skal bekjenne seg til Den evangelisk lutherske kirke. – Ikke i min tid, sa Kong Harald.

Det er enklere både for den somaliske befolkning i Norge og for oss andre her i landet at de vender hjem, med sin moderne utdannelse og sine friske penger fra Norge – MEN; uten norsk statsborgerskap! De bør ikke være returnerbare.

Eritreere, kenyanere og kongolesere som er kommet til Norge og har søkt asyl, er kristne. De er derfor mer kompatible med det norske samfunnet. De integrerer seg langt lettere enn de som bekjenner seg til Islam.

Glærum, onsdag i Den stille uke – 2020

Dordi Skuggevik

Hver morgen sitter jeg nå i sengen og er via PC-en tilstede på Pavens morgenmesse kl.7 via www.vatican.va. Den foregår i Sankta Marta-kapellet i det nye boligkomplekset inne i Vatikanet. Organisten synger mer enn han spiller orgelet. Han vokste opp som guttesanger i en kirke i Paris, og var deretter med på å stifte det gregorianske koret i Paris, da han var 15 år gammel. De ble opplært av munkene i Solesmes, som siden 1830 har arbeidet med å hente den gregorianske sangen opp av de gamle pergamentene. Han synger stort sett fra dette repertoaret – med stor ekspressivitet.

Selv om jeg ikke forstår alt som blir sagt på italiensk, var det en alvorlig Pave idag, noe som ble understreket av smerten i stemmen til sangeren. Før messen snakket Paven om den store ‘calamitet’  – den store forferdelse og ulykke som ser ut til å vente oss i enden av den utviklingen vi nå er vitne til med Corona-epidemien.

I sin preken snakket han om fattigdommen, der han tok som eksempel de 15 fattige familiene som tok i bruk en nedlagt fabrikk i Buenos Aires, for å ha et sted å bo – den tiden han var erkebiskop i denne byen. Han snakket om verdens fattigdom som er et resultat av det rent strukturelle i den globale økonomien av idag. – Og dette dreier seg ikke om kommunisme! – sa han, avslutningsvis. Han minnet om at Kristus sa: «De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid hos dere.» Så gikk han inn i nattverdsliturgien, der Kristus alltid er tilstede.

De fattige er denne Pavens prosjekt. Valget av navn, der han tok navnet etter Frans av Asissi, var en programerklæring. Det var noe helt spesielt idag med Paven. Han var svært alvorlig, for trolig vil fattigdom bli et enormt problem i andre enden av Coronaens løp, slik den også nå ser ut til å rasere nærøkonomien, ikke bare den globale økonomien. Det handler etterhvert helt fundamentalt – om det daglige brød. Med Påsken som bakgrunn, vil det bli en alvorlig Påske dette året.

Glærum, mandag i Den stille uke – 2020.

Dordi Skuggevik