Tyrkias siste frie avis er døende. Dette melder NRK. President Erdogan leder nå Tyrkia inn i et islamistisk totalitært diktatur. Han er Tyrkias neste sultan i en gjenopplivning av det tyrkiske sultanatet – Ottomanerriket. 80 millioner tyrkere er en stor befolkning i et land. Tyrkia har også avlevert mange av sine millioner til resten av Europa. 4 mill. bor i Tyskland. Omtrent alle italienske restauranter i Europa drives av tyrkere. Selv i den lille Glærumsvika på Nordmøre – i Surnadalsfjorden – der jeg bor, selv der er nå ett av husene blitt bolig for tyrkere. Kort sagt: Islam har etablert seg her i grenda mi, så utrolig det enn kan høres.
Jeg synes tyrkerne er sympatiske, flotte, dyktige folk – de av dem jeg har møtt personlig, men de er alle sekulære muslimer, moderne mennesker som ikke ønsker å underlegge seg Islams gledesløse pekefingerideologi. Jeg trodde inntil Erdogans valgseier og innsettelse som president i Tyrkia, at Tyrkia var på vei inn i moderniteten og demokratiet fortsatt, men så – så fikk jeg se Fru Erdogan ved Erdogans side under innsettelsen som president: Hun stod der med en fast surret hijab på hodet, og siden har hun stått ved hans side i hijaben sin – og med en meget besluttsom mine. Det spørst om det ikke er fruen som er motoren i Erdogans islamisering av Tyrkia. Da jeg for 2 år siden så den nye presidentfruen i hijaben sin, skrev et stykke på bloggen som jeg setter inn igjen idag, 9.mars, 2018 – her, for det skulle vise seg at mine bange anelser stemte med den videre utviklingen:
Fru Erdogans hijab.
Da presidenten av Tyrkia, Recep Tayyip Erdogan, stod frem etter valget hvor han var blitt Tyrkias president, fremstod hans gemalinne ved siden av ham i hijab og med bister mine. «Takk skjebne,» tenkte jeg, «nå står arven etter Mustafa Kemal Atatürk for fall, Tyrkia vil gå baklengs inn i en islamisert fremtid.» Og det gjør Tyrkia nå.
I 2012, på rundtur i vestre Tyrkia, var vår tyrkiske guide en kvinne først i 40-årene. Hun hadde krøllete hår som danset i friluft, generøs utringning og kort, bølgende skjørt. I Izmir kom hennes mann og datter på 9-10 år og bodde sammen med oss. Ektefellene var den ene – sunni, den annen sjia, men for dem hadde det ingen betydning, sa hun. De var begge akademikere. 99 % av Tyrkias befolkning er muslimer, men bare 50 % er praktiserende muslimer, forklarte hun. Erdogan ble president med en svært liten margin, reddet av de praktiserende muslimene i innlandet.
Jeg er redd at neste gang noen får denne dyktige kvinnelige guiden på bussen, så vil hun gå i fotsid, tykk, maskulin vinterfrakk med herreslag, og med innpakka hau. For da jeg ble igjen på et hotell i Antalya i to uker, etter at gruppen min dro hjem, så var det sent i sesongen, og tyrkere fra det indre av Tyrkia bodde på hotellet til utenom-sesong-pris. Alle kvinnene var kledd i fotside, maskuline, tykke vinterfrakker med herreslag – og med innpakka hau, selv ved middagsbordet om kveldene. Det er disse folkene som med liten margin har valgt Erdogan til president. Og var det han som iscenesatte «militærkuppet» nettopp – for å unngå at Militæret i Tyrkia, med loven i hånd, kan avsette ham ved militærkupp, for å redde Atatürks moderniseringsprosjekt i Tyrkia? Alt tydet på det – for den som kan trekke logiske slutninger. Det ser ikke pent ut for Tyrkia nå. «Militærkuppet» ville ha artet seg langt mer profesjonelt, dersom Militæret hadde begått kuppet. «Militærkuppet» er uten tvil Erdogans «Riksdagsbrann». Nå har han bløgga ledelsen av de militære styrkene, og har helt frie hender til å gjøre hva han vil i Tyrkia. Takk skjebne, for at det skjer før Tyrkia ble medlem av EU!
Glærum, 18.juli 2016
Dordi Skuggevik
