Måned: mars 2018

12 år gammel kom jeg til å lese en artikkel i damebladet «Alle Kvinner» – hvor en dyrlege fra Sunnmøre forklarte hvordan foreldrene selv kan bestemme kjønnet på barnet. Selv hadde han forutsagt kjønnet på alle sine fire barn – og det stemte, hver gang.

Jeg visste derfor, da tiden min kom, at jeg skulle ha en sønn, og det ble det. Jeg skrev fra fødestuesengen til biologilæreren min på lærerskolen og sa at det var egentlig hans skyld at jeg i det heletatt hadde fått barn, fordi han hadde forsnakket seg, og sagt at egget er befruktningsdyktig i 2 timer etter eggløsningen – mens han skulle ha sagt 2 døgn. Jeg trodde derfor at «faren var over» – men det var den ikke. – Derfor, skrev jeg – bør du betale 50% av bidraget. Vi hadde begge stor moro av det.

Flere av mine klassevenninner fra lærerskolen hadde giftet seg rett etter skolen, og alle hadde fått en datter et år senere. Jeg forklarte dem hvorfor jeg visste jeg skulle ha en sønn. Året etter fikk alle en sønn. Den ene faren var lege, og sa at teorien er veldig god.

Mens jeg gikk med min sønn inne i Todalen, bodde jeg hos et par som hadde tre døtre, og som hadde gitt opp å få en sønn. Jeg forklarte hvordan de kunne få en sønn, og året etter kom sønnen – i siste liten før menopausen.

Jeg leverte også oppskriften til Ari Behn på en boklansering. Jeg sa at han måtte informere alle disse kronprinsparene i Europa som alle hadde fått en datter som sitt første barn – om hvordan de skulle få en prins. Året etter fikk flere av dem en prins. Ari Behn og hans Prinsesse Märtha fortsatte å få døtre, og på neste boklansering gliste han godt – og sa: «Du forstår hvordan vi driver på!» Jo, det forstod jeg – uten videre forklaring.

Hemmeligheten ligger i at det er to slags sædceller. Den med X & Y-kromosom som lager gutt – er lettere enn den med X & X-kromosom som lager jente, fordi Y-kromosomet er enten tomt, eller det mangler. Den lettere XY-sædcellen svømmer derfor fortere enn XX-cellen som har to fulle kromosom, som derfor er tyngre og som derfor svømmer senere. XY-sædcellen når derfor først frem til egget.

Når egget kommer ned på 14.dag etter 1.dags menstruasjon, og det er begge slags sædceller tilstede, så vil XX-cellen vinne kampen om eggcellen, fordi med to fulle kromosomer er «kampkraften» sterkere, og det blir jente.

Hvis man ikke har samleie de siste tre døgnene før eggløsningen, og kvinnens fødselsveier derfor er tomme for sædceller, og en har samleie på selve eggløsningsdagen, vil XY-sædcellen vinne kampen om egget, fordi den vinner kappløpet på grunn av lettere vekt enn konkurrentene, og det blir gutt.

Denne teorien har jeg pleid å ta med når jeg har hatt seksualundervisning med mine elever på skolen.

I «gamle dager» var den førstefødte svært ofte en gutt. Dette har forbindelse med at eggløsningen kommer sammen med «løpetiden» hos kvinnen, selvfølgelig. En dydig pike som krampaktig hadde holdt på jomfrudommen til bryllupsnatten, hadde ikke så lett for å «gi seg hen» – men når eggløsningen gav henne «løpetidskicket» så kunne XY-sædcellen vinne kappløpet på «jomfruelig mark», uten konkurranse fra de tungrodde XX-ene – og det ble gutt. Barn utenfor ekteskap i «gamle dager» var også ofte gutter, fordi «løpetiden» slo knock-out på kvinnens motforestillinger. 1-0 til biologien! Nå ser en ofte at par som har levd sammen i mange år før de synes det passer med barn, de får ofte en jente først – for da setter de alle kluter til, og når egget kommer ned, vinner XX-ene kampen om egget og det blir en datter.

Ja, slik er det – i biologiens verden. Jeg husker jeg en gang hørte prof. Brögger si i et av sine sosialantropologiske foredrag: «Som kjent har jo ikke kvinnen løpetid.» Han syntes nok det var en kvikk formulering – men jeg slang armen opp og ropte fra salen: «Jo, kvinner har løpetid hver måned ved eggløsning!» Han ble helt stille og stod og så ut i lufta. Så fortsatte han som om ingenting var hendt – og gikk bare videre i sitt manus. (Man kan jo tenke på at han og kona fikk 3 tvillingpar – alle jenter + 1 sønn – til slutt.)

Glærum, 28.mars – 2018.

Dordi Skuggevik

 

Tore Witsø Rafoss undrer seg i Aftenposten 26.mars over hvorfor menn forlater den norske kirke. Samtidig er det litt diffust hva han legger i det å være «religiøs». I norsk terminologi har det betydd å høre inn under bedehusbevegelsen.

Begge disse punktene peker mot det som er skjedd og skjer i Den norske kirke: Feminiseringen, og bedehusfolkets overtakelse av Den norske kirke.

Feminiseringen sett ut fra antall kvinner som nå bekler den norske kirkes embeter, kan sees som ren matematikk. I f.eks. Nidarosdomen er det nå bare dirigenten for guttekoret og hovedorganisten som er menn. Erkebiskopen (preses), biskopen, prosten, sognepresten, musikkansatte m.fl. er alle kvinner. Flere og flere kvinner i både direkte kirkelige stillinger og i kirkebyråkratiet er kvinner som er utgått fra bedehus, skolelag og legmannsbevegelsene.

Kvinnenes kultur følger med kvinnene som inntrer i stillingene, og det foregår slik en helt konkret feminisering av kirken, hvor menn etterhvert føler seg fremmedgjort og lite velkomne med sin tradisjonelle væremåte og maskuline tenkemåte. Tidligere utfylte menn og kvinner hverandre: menn sørget for gudstjenesten, kvinnene tok seg av kirkekaffen og menighetspleien.

Resultatet opplever jeg som har konvertert fra høykirkelig lutherdom til den katolske kirke, som veldig sterk, når jeg av og til er til stede på lutherske gudstjenester: Gud kommer ikke. Han gjemmer seg inne i kirkeveggene, for kvinnene og bedehusfolkene har gjort om det sakrale rom til et forsamlingslokale. Og fordi Den norske kirke ikke har evnet å forberede seg på å bli skilt fra staten, og dermed ikke har bygd ut lokaler for sosialt samvær og undervisning, sitter nå folk oppover i kirkebenkene og skravler mens de drikker kaffe og smuler formkakestykkene utover gulvet. Dette overføres på alt som foregår i kirkerommet. Det Hellige er simpelthen forsvunnet. Kvinneforeningens kaffekos har erstattet møtet med Det Hellige. Her er det menn blir satt utenfor. De er fremmedgjort av kvinneforeningskulturen.

Glærum, 27.mars – 2018.

Dordi Skuggevik

 

Bremsnes bør ta Gange-Rolv tilbake fra Sunnmøringene! Jeg har lenge tenkt å oppfordre dere på Bremsnes/Averøya til å gjøre det. Nå ser jeg at det er stiftet et historielag på Averøya som skal arbeide med dette feltet i historien.

Sunnmøringene har rappa Gange-Rolv fra Nordmøre, og har aktivisert seg veldig nede i Rouen i den forbindelse. I 2011 var sunnmøringene nede i Rouen på 1100-års-jubileum for grunnleggelsen av jarledømmet/hertugdømmet Normandie. Og de har hentet opp og stilt ut i Ålesund – «Gange-Rolv-teppet» (Bayeux-teppet II) som er brodert i samme stil som det opprinnelige Bayeux-teppet som fremstiller slaget ved Hastings 1066. Gange-Rolv-teppet er 22 meter, og fremstiller historien til Gange-Rolv. Teppet ble stilt ut på Stiklestad i 2015, tror jeg det var. Initiativet til teppet kom fra historikeren Jean Renaud, som snakker norsk, og som har skrevet mange interessante bøker om norsk historie i Frankrike. Bøkene er dessverre ikke oversatt til norsk, for på grunn av språkbarrièren mellom Norge og Frankrike, tror ikke folk i Norge at Norge har noen historiske forbindelser med Frankrike. Sannheten er at det moderne Norge ble født i Frankrike! Og det begynte med Gange-Rolv!

Til dere på Averøya: Gi blaffen i Hårfagre! La historikeren Torgrim Titlestad nede i Stavanger tutle på med Hafrfjordprosjektet sitt. Titlestad tror Hårfagre samlet Norge, men saken er – han parterte riket igjen, og delte det ut til noen av alle sønnene han hadde med et helt harem av koner. Det var Olav den Hellige som samlet Norge, og innførte det kristne kongedømme, etter mønster av Karl den Store. Kong Harald V berget det såvidt – ved å nedlegge veto ved siste revidering av Grunnloven, noe norske media har prøvd å kamuflere/ignorere.

Konsentrer dere om å ta Gange-Rolv tilbake fra sunnmøringene! De har til og med satt opp en stor statue av Gange-Rolv i byparken i Ålesund. Frekt! Jeg har lenge tenkt å foreslå at det blir satt opp en gigantstatue av Gange-Rolv på Averøya ved innseglingen til Kristiansund. Den bør være på størrelse med Grip-fyret, eller i alle fall så stort som Sagasøyla i Bøverdalen, eller Monolitten i Vigelandsanlegget! Det morsomste ville selvfølgelig være om nordmøringene kidnappa statuen i byparken i Ålesund og satte den opp på Bremsnes! Eller: Forlangte tilbakeføring!

Dere kan jo begynne med å få Jean Renaud og hans kone til å komme oppover og stille ut Gange-Rolv-teppet på Bremsnes, og så kan han holde foredrag om Gange-Rolv. Både han og kona snakker norsk. De pleier å legge teppet i bilen og kjøre til utstillingsstedet. Så står fruen og stryker teppet et par dager før opphenging. Hun har senere brodert et bilde av selve dåpen av Olav den Hellige i Rouen. Bildet henger permanent i Stiklestad nasjonale kultursenter. Jean Renaud var tidligere professor i historie ved universitetet i Caen, men nå er han pensjonist og bor i Bayeux,

Bayeux-teppene er forøvrig brodert i «Ringerike-stil». Det må bety at det var kvinner fra Ringerike ombord i den store flåten Olav Haraldson den Hellige lå i Seinen med i halvannet år, før han og følget lot seg døpe og forlot Rouen høsten 2014. De norske kvinnene hadde nok undervist de franske i sin måte å brodere på.

En ting skal dere imidlertid være klar over – franske historikere er veldig vage på Gange-Rolvs opprinnelse. De kan til og med mene at han var dansk. Årsaken finner dere i Snorre og i P.A.Munch’s Norgeshistorie, hvor dere vil se at Gange-Rolv «hang» en del sammen med danske vikinger på herjinger rundt i de store elvene i Europa sist på 800-tallet. Trolig var han med ved den store beleiringen av Paris i 886, hvor Seinen var dekket av båter flere km nedover elven i lang tid, noe som gikk sterkt ut over bufeet i egnen når alle disse karene skulle ha mat…

Både Snorre og P.A. Munch er veldig klare og eksplisitte på at Gange-Rolv var eldste sønn i ekteskap av Ragnvald Mørejarl, og at han ble lyst fredløs av Harald Hårfagre fordi han gjorde strandhogg i Viken etter at Harald Hårfagre hadde forbudt vikingherjinger innenlands. Dette belegges med kvadet som Rolvs mor kvad for å få Harald Hårfagre til å benåde sønnen, noe hun ikke oppnådde.

Det som imidlertid er vanskelig å få klarhet i, er hvor Ragnvald Mørejarl bodde. Det nevner hverken Snorre eller P.A.Munch, og det er her sunnmøringene har sett sitt snitt til å definere «Møre» som Sunnmøre. Men det som taler for Nordmøre, er P.A.Munch’s omtale av konger og høvdinger på Nordmøre og oppover Hålogaland. Sør for Nordmøre/Romsdal finnes det lite belegg for at det har vært noen konger eller herser av rang, ifølge P.A.Munch.

Dere på Bremsnes/Averøya bør anlegge en Gange-Rolvs plass/La Place de Rollon. Hold Hårfagre utafor! Ta dere en studietur til Rouen-katedralen og se på Gange-Rolvs steinsarkofag. Kanskje kan steinhoggere fra Eide bli med, og så kan de lage en replika for permanent utstilling på Bremsnes? Erkebiskopens assistent snakker norsk, og intendantinnen for katedralen snakker både engelsk og tysk. Begge var med og sang Olavsoratoriet-2014 på nynorsk!

Ellers kan dere høre «hertugen» i Olavsoratoriet synge om sin oldefar – Gange-Rolv. Han som synger er fransk, men klarer nynorsken godt. Han har dessuten kjørt over Averøya –  nyttårsdagen 1994! Dere finner det på http://goo.gl/DHUjyG

ALTSÅ: Gange-Rolvs plass/La Place de Rollon! – Sett i gang! Lykke til!

 

Glærum 26.mars – 2018

Dordi Skuggevik

Initiator for Olavsjubileet – 2014.

Olavsoratoriets librettist

Politisk kvarter i P2 hentet imorges en møkkapreder fra Bergens Tidende for å knegå Frp litt ekstra i disse tider. Det er godt kjent i Norge at skal man få til et skikkelig trøkk, så må det en bergenser eller en trønder til, fordi østlendingene har ikke stort nok register i så måte. Eirin Eikefjord het møkkasprederen. Hun klarte å servere den hardeste verbale kost, kamuflert av sin lavmelte, veltalende og kultiverte silketunge. Det har hun til felles med Listhaug! Jeg måtte faktisk kalle opp dagens politiske kvarter på PC-en og høre igjennom hennes silkeglatte talestrøm for virkelig å få verifisert at hun hadde puttet inn så mye møkk som hun gjorde. Hun stemplet selvfølgelig rundt med «populist» – «populist», noe vi alle etterhvert er gått lei av – men så slo hun til: Per Sandberg har fått «pottetrening» i Fiskeridepartementet – i den grad at han nå kan bekle Justisdepartementet – for «pottetreningen» hadde gitt ham en «mentalitetsendring». Hun forklarte videre så rent lett – at Sandberg hadde hatt «et litt fleksibelt forhold til straffeloven», at partiet som kan kalle «pedofile for monstre» og «drive med populistiske utspill» nå måtte vente seg et stort krav om «anstendighet». Merkelig nok endte hun opp med at Per Sandberg er et godt alternativ for posisjonen som justisminister – øyensynlig etter «pottetreningen» i Fiskeridepartementet.

Stortinget er flyttet til NRK’s lokaler. NRK former norsk politikk i sitt bilde og formidler det ut til det norske folk. Da Listhaug fremførte sin beklagelse satt det 5 – 6 sølle sjeler i Stortingssalen. Det viste oversiktsbildet i Aftenposten. Resten av dem som skulle ha sittet i Stortingssalen stod vel i kø på Marienlyst for å få en mikk i hånden. Stortingsrepresentantene bør pelle seg hjem til Stortingssalen og gjenopplive Stortingets døde diskurs. «All makt» – som Sverdrup sa – er ikke lenger i denne sal, for stortingsrepresentantene har flyttet ut til Marienlyst og overgitt makten til over-mediet i Norge: NRK. NRK og andre medier pumper norsk politikk opp i et hysterisk tempo og gir småtteri-nyheter voldsomme dimensjoner, så folk mister alt perspektiv. Slik vil vi ikke ha det! Det var faktisk en lise – de 5 ukene jeg var henvist til kun spansk TV i januar/februar. Da kunne jeg se hvordan norsk TV og norske media har utviklet seg til å bli en destabiliserende faktor i norsk politikk. Meget betenkelig.

Det er så betenkelig at Stortingets president bør innkalle hele Stortinget til en generaldebatt om tilstanden for lukkede dører. Media i Norge har tiltatt seg en altfor stor definisjonsrett i landets politiske liv. Vi er alle lei og trøtt av alle disse hysteriske, overspente, stivøgde, jomfrunalske fariseerne på TV og i radio som pisker opp stemningen ut over alle rammer og all anstendighet! De kunne, de fleste av dem, ha nytte av litt «pottetrening». Eirin Eikefjord også.

Glærum, 23.mars – 2018.

Dordi Skuggevik

Hvordan kan England holde seg med en utenriksminister som er en slik flygenfelt og flåkjeft som «Boris the Brute of Britain» – i disse tider? En hyperaktiv, uansvarlig, flåkjefta krigshisser er det siste vi trenger her i verden. Var han mobbet på kostskolen – eller var han en mobber? Det kan en være lik vis på. Men uansett hva som har gjort ham til det han er – han bør ryddes bort i et hjørne av verdensscenen før han får gjort virkelig skade. Vi har ledd overbærende av ham hittil, hvis vi har giddet å le, men det kan fort snu seg – slik som han nå turer frem overfor Russland og på andre scener i storpolitikken, godt hjulpet av den krigshissende Stoltenberg i NATO.

Glærum 22.mars – 2018.

Dordi Skuggevik

I en av nyhetssendingene på radio i går ettermiddag, hørte vi opptak fra Stortinget der både Støre og Lysbakken nesten var på gråten, for reven hadde stukket av for dem. Her hadde de blåst seg opp for å gi Listhaug en skikkelig omgang bank, og så forsvant hun på forlenget  påskeferie med sin 3-stjerners mann og sine 3 deilige barn. Snakk om frekkhet! Hun burde selvfølgelig stilt seg til disposisjon for å bankes av nevnte herrer. Slagskipet Listhaug hviler seg og bunkrer nå i påskeferien. Det spørs hvem som banker hvem når hun atter gjør sitt inntog i Stortinget! Følg med! Følg med!

Glærum 22.mars – 2018.

Dordi Skuggevik

Den frittgående politiske flygenfelten Krf har oppkastet seg til storviltjeger og felt både stortingspresidenten og justisministeren på kort tid. Nå blir nok storviltjeger Hareide lukket inne i husarrest i regjeringen – og satt på vedakassen i kjøkkenet hos Mor Solberg, og kan i nødsfall få fange en og annen husmus i kjøkkenskapet. Samtidig sender Solberg slagskipet Listhaug ned i Stortinget der hun får fritt leide til å bombardere hvem det skulle være.

Følg med, følg med! Det er lenge siden det har vært såpass futt i norsk politikk. Norske media springer bena av seg for å omskape alt som skjer i sitt bilde, men det lykkes dem bare i begrenset grad, for det sitter folk på nettet og avslører hva som egentlig foregår. De har for eksempel avslørt hvor koblingen Listhaug – Utøya ble utført: Den ble utført av en politisk rådgiver i Ap’s toppledelse. Desperasjonen i Ap må være veldig stor, når de griper til et så nedrig våpen som å bruke 22.juli for å komme seg på hesten politisk igjen. Kvalmende!

Glærum, 21.mars – 2018.

Dordi Skuggevik

 

Av John L. Allen Jr. Oversatt av Ståle J. Kristiansen. St.Olav forlag, Oslo – 2016

Siden en tid har planen vært å få tak i denne boka. I den lekre, nye bokhandelen i den nye St.Olav Domkirke i Trondheim – der får jeg tak i den. Min pensjonerte professor i fransk litteratur, som egentlig er magister i idéhistorie, betjener bokhandelen tirsdager og torsdager 10 – 16. (Han sørget selvfølgelig for at det ble flere bøker med hjem.) Boka kan også bestilles fra St.Olav bokhandel i Oslo.

100 kristne drepes hver time – i snitt, i vår verden idag. Visste du at det var så fælt og farlig å være kristen idag? Forfatteren benevner det som foregår for en global krig mot kristne. Historiene er så sterke at boka må legges bort i perioder. Ikke bare land hvor kristne lever i små minoriteter, er farlig for kristne, men det er svært farlig å leve i land med nesten 100 % kristne – der kriminalitet og borgerkrig har tatt over, som f.eks. Congo, Columbia og Mexico. Vi glemmer også, i vår del av verden, at de fleste kristne bor sør for Ekvator i dag, utenfor Vesten. Det store grøsset er å se at så mange, så lett – dreper andre mennesker, på de mest forferdelige og oppfinnsomme måter.

Visste du at radikaliserte hinduer dreper mange kristne i India? At radikaliserte buddhister ikke bare dreper muslimer i Burma, men også kristne? Våre media i Norge har fortalt oss om de muslimske  Rohingaene/Bengalerne, men de har ikke sagt noe om massakreringen også av kristne i Burma. Hvorfor har de ikke gjort det? Også i Laos drepes kristne av radikaliserte buddhister. Farligst er det for kristne i det kommunistiske diktaturet i Nord-Korea. På en liste med 25 av de farligste landene, kommer Kina på 21.plass, Afganistan nr.2, Saudi-Arabia nr.3. Arameernes byer i østre Tyrkia er tømt. Det var de som enda talte Jesu språk – arameisk. Han skriver om det store eksodus av kristne i Midt-Østen. Hvis opprørerne i Syria vinner og Assad faller, da vil siste rest av kristne forlate Syria, for opprørerne er svært aggressive muslimer. Amerikanerne hjelper altså opprørerne med å tømme Syria for kristne. Vet folk i USA det? Hvorfor har ikke norske media fortalt oss det? Da amerikanerne gikk inn i Irak i 1991, var det 1,4 mill. kristne i Irak. I 2010 hadde tallet minket til 700.000, idag er det 450.000 igjen, noen sier 200.000. Kirken i Irak som det har tatt 2000 år å bygge opp, er blitt omtrent utradert på 20 år. Amerikanerne bør spørre seg – hvorfor?

I Vesten kles Kristendommen av befolkningene ved hjelp av regler og lovvedtak i lovgivende forsamlinger. Vi kan bare tenke på den polske legen i Telemark som utdannet seg for å redde liv, og som nekter å ta liv, og så ble oppsagt. Likekjønnede ekteskap påtvinges kirkene ved lov.

Svært mange massakrer skjer i regi av gamle kulturkretsers gamle kirkesamfunn som blir utsatt for misjon fra amerikanske «herlighetskirker» og Pinsekirker – som alle kommer med store pengesekker i bagasjen og overkjører den gamle kirken som kanskje har eksistert i 1000 – 2000 år. Norske misjonærer misjonerer også på kristne, fortrinnsvis katolikker, som norsk indremisjon har et problematisk forhold til, og som derfor skal «omvendes». Forfatteren er svært forsiktig med å identifisere disse inntrengerne. Videre er han også svært forsiktig med å si noe negativt om overgrep fra Islam på kristne. Men, han viser også hvordan Kristendommen kan radikaliseres.

Til slutt tar han for seg mange myter, og han tar for seg overgripernes motiver og ofrenes motiver for å oppholde seg der de treffer sine drapsmenn. «Martyrenes blod er kirkens sæd» er det blitt sagt. Han tar til slutt for seg dette gamle utsagnet og viser at det faktisk holder stikk: Der forfølgelsene er som verst, der vokser kirken mest. 70 mill. kristne har dødd som martyrer siden kristendommens begynnelse, 45 mill. av disse har lidd martyrdøden i det 20. århundre. Den største konsentrasjonen ble drept i Sovjetunionen: 25 mill. Ytterligere 8 mill. i Ukraina.

Til slutt skriver han: Kristne gjør rett i å se dagens forfølgelser som en kosmisk kamp mellom det gode og det onde, mellom Gud og Satan. Den globale krigen mot kristne er den mest uhyggelige historien om brudd på menneskerettighetene i vår tid, men alle kritikere av Kristendommen er ikke dermed ansvarlige.

Vi skal huske på at 2/3 av verdens 2,2 milliarder kristne idag bor utenfor «Vesten». Om noen år vil ¾ av verdens kristne bo utenfor Vesten. Vi får derfor innblikk i forhold i andre deler av verden som vi ikke har kjent til.

Det skal sies at forfatteren er svært nøytral i det han skriver, men faktaene kommer jo frem. Han er en amerikansk forfatter og journalist med lang fartstid både i USA og som «vatikanist» – spesialist på Vatikanet, stasjonert flere år i Roma, korrespondent for CNN, Boston Globe og andre media.

«Alle» bør lese denne boken. Den gir uventede nye opplysninger og et litt annet bilde av vår verden idag. Den er oversiktlig ordnet i ryddige avsnitt. Men, den norske oversettelsen burde vært bedre vasket.

Glærum, Vårjevndøgn – 2018.

Dordi Skuggevik

 

Kommunisten Moxnes’ skudd i mørket ble kronet med seier idag: hans forslag klarte å felle justisministeren. Som den eneste fra sitt parti «Rødt» på Stortinget, omtaler han Frp som «Den høyreradikale minoriteten». Han gjentar det flere ganger. Snakk om stort selvbilde! Hvor stor er hans majoritet? Med et taleorgan, en diksjon, en stemme og en kroppsholdning som man ellers forbinder med en topptrenet operasanger, slår Moxnes rett igjennom i en forsamling: hans argumenter får vekt hos tilhørerne, uansett innhold, for verbalisere sine standpunkter – det kan han! Her har venstre-populistene fått en stor forkjemper for gammel stalin-populisme. Han er et sunt innslag på Stortinget, for de andre blir nødt til å skjerpe seg overfor hans ideologi og forføreriske tunge.

Etterhvert som de parlamentariske lederne gikk opp med sine manuskripter som de hadde fikset på i siste liten, viste de seg alle å ha til felles én ting – ingen av dem var villige til å se elefanten i rommet: Islam. Det var først da Statsminister Solberg kom på talerstolen for å sette en sluttstrek, at forsamlingen kom til saken: Islamisters retur til Norge – og deres rett til fortsatt å bære norsk pass. Det er faktisk det det hele handler om, selv om alle som gikk på talerstolen i Stortinget idag, prøvde å få alle til å se bort fra det.

Hareides «Gudfar» vaket også i vandrehallen: Bondevik. Mange mener at Hareide er en hanske på Bondeviks hånd – at Bondevik trekker i trådene, og at Hareide er Bondeviks «puppet on a string» – noe som hele tiden stresser Hareide. Det må være en strevsom tilværelse. Slik fikk nok Bondevik en stor dag idag – sammen med venstre-populistene: den lille politiske musa Krf klarte på kort tid å felle både en stortingspresident og en justisminister! Musa ble en bølle av dimensjoner!

Og Listhaug? Etter en lang og god påskeferie sammen med barna og en trestjerners ektemann i den ‘Stille uke’ og med oppstandelse på Påskedag – så skal jeg love dere at hun kommer – fryktelig tilbake! Kommunisten Moxnes kan bare begynne å grue seg!

GOD PÅSKE!

Glærum, 20.mars – 2018

Dordi Skuggevik

Det er med hakeslepp de fleste av oss nå bivåner hvordan norsk politisk liv og praksis koker i et tullebukkeri i alle retninger, uten at media hjelper oss med å se noe mønster. Det ønsker de ikke heller. Støre klarte å avspore IS-saken med å pense mediatoget inn på Utøya-sporet, og satte dermed fyr på ustyrlige emosjonelle utladninger i det norske folk, der svært mange får utløp for sitt prektighetsbehov. Kinaputtene fyker i alle retninger, uten noe mønster. Kaos!

Støre visste veldig godt hva han gjorde. Støre er kvitt Giske. Tajik er en falmet politisk storhet som ikke lenger gir ham konkurranse. Arbeiderpartiet ligger nede. Støre har kort sagt fått et nytt startpunkt – og han bruker sin topputdannelse for politikere fra Frankrike for hva det er verdt: Han slipper løs tullebukkeriet der folk vil forføres – og Venstresiden har allerede kuppet den fjerde statsmakt – media. Støre kan rolig lene seg tilbake og glise i enerom. Hans aksjon ville fått beste karakter på skolen i Frankrike. Trakk han ikke Utøya-kortet, sier du? Blir det for slemt å påpeke det? Jo, Støre trakk Utøyakortet. Det var nettopp det han gjorde. Det vil Ap trekke igjen – alle de kommende gangene fremover historien når Ap kommer på vikende front. Uten Holocaust ville ikke jødene fått sitt Israel. Uten Utøya ville Ap nå vært historie. Utøya er Ap’s «Holocaust». Slik er det bare. Det er synd at denne store 22.juli-tragedien skal avstedkomme en slik dårlig revy, som vi nå opplever i norsk politikk. Og – det vil skje igjen, for Ap foretar nå hvert år en begravelse med kransenedlegging for å holde Ap’s «Holocaust» varmt og klart for bruk. Det er en påkjenning for ofrenes familier, og det er særdeles smakløst – rent moralsk. Vi skal alle komme til å bli veldig slitne av det.

Prektighetsbehovet hos det norske folk har også skaffet «Leger uten grenser» oppimot 12 mill.NKr. da vi stod opp idag. Noen har følt prektighetsbehovet så sterkt at de måtte finne en måte å vise sin prektighet på. Selvfølgelig fortjener «Leger uten grenser» alle de pengene de kan få, men NRK trengte ikke gi aksjonslederen en mikrofon så hun kunne brunbeise hele Solberg-regjeringen mens vi spiste frokost, men det er nok NRK veldig fornøyd med at de fikk til.

Om Solbergregjeringen blir sittende, så har Støre klart å tilføye dem et slemt arr midt i ansiktet. Solberg-regjeringen er sterkt skadet av Støres utspekulerte manipulerende demagogi, som blir godt hjulpet av at 98 % av det norske folk lider av sauementalitet = de springer dit hyrden peker. Når Solberg i morgen går på talerstolen i Stortinget, bør hun istemme denne gamle bergenske barnesangen:

Alle killebukkene på haugen sprang,

spurte om Støre var hjemme.

Støres Mamma svarte: Ja!

Og alle killebukkene de blidde så glad,

for Støøøøre – han va hjemme!

 

Tableau!

Glærum, 19.mars – 2018.

Dordi Skuggevik