Forfatter: dordis

Preses Helga Haugland Byfuglien er en historisk person. Hun er den første preses, egentlig erkebiskop, i den lutherske kirken i Norge. Idag skulle hun takkes av i Nidarosdomen, på minnedagen for erkebiskop Eystein Erlendson, som satte i gang den store byggingen av Nidarosdomen. Gudstjenesten var praktfull, kunne vi høre på P1 radio – med stort gjennomslag av erkebiskop Eysteins samtidige kirkemusikk, med Nidarosdomens guttekor, flotte solister – alt fra prostens liturgiske sang til andre sangsolister – og det praktfullt nyrestaurerte Steinmeyerorgelet. De kostet til og med på seg den høytidelige nikenske trosbekjennelsen med – Gud av Gud. Lys av lys….  sunget!

Men akk: rett etter forbønnene ble det hele kuttet, før selve gudstjenesten var tilendebragt – før vi kunne ha fått oppleve det flotte postludiet som Domorganist Draagen nok hadde forberedt, spilt på orgelet vi alle har vært med å betale restaureringen for over skatteseddelen. Det var sååå viktig for NRK å få puttet inn litt guitar og en visesanger fra Nord-Norge før nyhetene kl.12. «Livet har lainna me’ smørsi’a opp!» sang han, rett etter amputasjonen. – Så kom nyhetene, og deretter kom det et program om Viagra og «den lunefulle ereksjonen» – som innannonsøren sa.  Viagra er riktig nok latin: Via  gra = veien til graskap – men likevel…

Gudstjenesten skulle selvfølgelig ha gått på NRK TV – og blitt fullført, på tross av NRK’s selvpålagte «sendeflater». Det ville gått greit å justere lengden med litt landskapsbilder og klassisk musikk for å fylle ut «sendeflaten» før neste program. Men i NRK var det Eia i båe kanalar og siden ble det Langrenn i båe kanalar.

NRK ødela også midnattsmessen fra Peterskirken nå siste jul. Vi var endelig kvitt NRK’s kommentator, slik at vi hørte alt som ble sunget og spilt og sagt – uten pålagt snakk, men så brøt NRK seg på under postludiet – og klasket oss rett i fjeset med reklame for andre program, før vi fikk svelget unna avslutningen.

Skal jeg kaste en bombe en gang, blir det midt i NRK’s ledelse og redaksjon, slik at alle disse menneskene som fordummer oss – går opp i røyk! Jeg er så lei av dem!

Glærum, 26. januar – 2020.

Dordi Skuggevik

Norge har nå fått sin andre kulturminister som bekjenner seg til Islam. Overfor  begge utnevnelsene bør en stille et stort spørsmål om hvor på jordet norske statsministre er – når de setter inn en person som bekjenner seg til Islam – til å forvalte vår kulturarv og vår kulturutvikling.

Eneste forklaringen er at i norsk skole har det ikke vært undervist filosofi på lange tider, så statsministrene i disse tilfellene har ikke hatt peiling på ideologier, og hva ideologien Islam innebærer. Jeg skal ikke ta hele leksa her – men bare påpeke at det er simpelthen helt hol i hauet å utpeke en person som bekjenner seg til Islam – som forvalter av Norges kulturarv og verdigrunnlag. Helt hol i hauet!

Når det er sagt, så er utnevnelsen denne gang selvfølgelig et skikkelig spark til Frp på bakgrunn av den saken Frp valgte å gå ut av regjeringen på: Å hente en IS-medløper tilbake til Norge.

Erna Solberg har i tillegg til å rette tunge til Frp i denne saken, også gitt dem et skikkelig spark under beltestedet: Fra å ha 4 statsråder, har Møre og Romsdal (Frp-fylket) nå ingen.

Hevnen blir ikke søt særlig lenge. Solbergregjeringen – slik den er nå, blir ikke gammel, for folk liker ikke billig hevn. Og de liker slett ikke at landet får en kulturminister som bekjenner seg til Islam. De hadde tålt en samferdselsminister eller en annen tydelig fagstatsråd fra Islams flokk i landet, men ikke dette.

Da Solberg formælet seg med Venstre og Krf i regjering, trodde hun at hun kunne sette biksel på dem og tøyle dem, men istedet ble hun og Frp tatt som gisler.

Fra å være en stein i skoen, er Venstre nå blitt en politisk småterrorist som underminerer Solberg-regjeringen. Det er merkelig at en så dau hest som Venstre, skal få Statsminister Solberg til å ri inn i solnedgangen sammen med denne regjeringen. Det kan bli rundt neste sving.

Glærum, 24.januar – 2020.

Dordi Skuggevik

Putin er såra og vonbroten fordi Polen ikke forstår hvor heldige de var da de etter 5 års tysk voldtekt, ble utsatt for 45 års voldtekt utført av Sovjet-diktaturet. Han forstår ikke hvorfor Polen ikke møter opp i Jerusalem idag – når Holocaust skal ha sin årlige oppvarming, slik at verden forstår hvor nødvendig det er å godta staten Israels pågående folkemord på palestinerne. Det var dessuten Russland som begynte med pogromer mot jødene – på 1700-tallet, så de har en viss erfaring i dette, og dermed en naturlig plass ved bordet i Jerusalem idag.

Nei, det ern’te greit!

Glærum 23.januar – 2020.

Dordi Skuggevik

Fra kl. 07 kommer NRK’s radio-nyheter igjen og igjen – mens dagen begynner. Jeg prøver alltid å få med meg de første nyhetene, før NRK begynner sin selv-sensur.

Idag tok NRK for seg statistikken over de mest populære navnene i 2019. Muhammed ligger på topp for gutter i Oslo, meldte de. Den opplysningen ble fjernet på de neste rundene med denne nyheten. Vi fikk bare vite at det nå er bibelske navn som er i vinden.

Skal man le eller skal man gråte når NRK bestemmer hva vi voksne radiolyttere i Norge har godt av/ikke godt av å få vite?

Og hvorfor skal vi ikke vite at Muhammed ligger på topp som det mest populære guttenavnet i Oslo – også i år?  Årsaken er så klar at selv de mest ubegavete blant oss bør forstå det: Islamiseringen av Norge skal kamufleres. Den skal få gå sin gang upåaktet. Ingen skal ta til motmæle mot at denne totalitære, menneskeundertrykkende, politiske ideologien – som utgir seg for å være en religion – skal få vokse i vår lille befolkning som bare er en 1/3 av f.eks. Stor-Paris. NRK vil ikke ha noen konfrontasjon. NRK vil ikke ha noen støy. NRK hjelper Islam fram i det stille. Er det greit?

Er det i det heletatt greit at statsmediet NRK som har monopol, skal unndra befolkningen i et demokrati – vital informasjon? Når befolkningen unndras informasjon, vil meningsdanning og reaksjoner bli feil, og da blir alt feil. Er det noen der ute som hører hva jeg sier?

Glærum, 22.januar – 2020.

Dordi Skuggevik

Den kommende nye preses for Den norske lutherske kirke, Olav Fykse Tveit,   skal ha uttalt at: «Jesus er den samme i Kristendommen og i Islam.» Dette er det Wikipedia som opplyser. Wikipedia viser til at Fykse Tveit skal ha uttalt dette da han fikk «Støre-prisen» i 2012 i forbindelse med sitt dialog-arbeid med Islam.

Den nye preses kan ikke ha lest Koranen, hvis han kan si dette, for i Koranen avsluttes beretningen om Jesu fødsel med at Koran-stemmen (Muhammed) fastslår følgende: «Men dette var Marias sønn, for Herren legger seg ikke til barn.»

Jeg har flere ganger sammenlignet juleevangeliet i Koranen med juleevangeliet i Bibelen i klassene hvor jeg har undervist kristendom, og slik vist elevene mine forskjellen i synet på Jesus i Islam og i Kristendommen.

Koranen anser Jesus for en viktig profet, men ikke som Guds sønn, eller Gud som menneske, slik som Bibelen gjør. Islam har det til felles med Jehovas vitner, at de anser Jesus som et høytstående menneske, men at han ikke var Guds sønn, eller Gud som steg ned som menneske til Jorden. Derfor er heller ikke Jehovas vitner ansett for å være kristne – uansett hva de selv påstår.

Den kommende preses ser ut til å ha foretatt en svært privatpraktiserende tolkning av Jesus i Koranen. Dette synet på Jesus i Koranen bør han klargjøre før han tiltrer som preses i Den norske lutherske kirke. Eller er det Wikipedia som feilinformerer oss?

Glærum, 19.januar – 2020.

Dordi Skuggevik

Snart går Islams brud med sine to barn ned flytrappa på Gardermoen. Jeg håper norsk barnevern står klare for å ta over barna for overlevering til fosterforeldre, som ikke bør være familien. Hvis nå fosterforeldrene skal vise seg å være etnisk norske, da blir det nok brann i alle rosers leire. Familien bør i alle fall ikke overta barna, for de har allerede produsert én Islams brud.

Når damen har sonet sin straff i Norge, bør hun fratas sitt norske statsborgerskap og deporteres til sitt opprinnelsesland: Pakistan. Det vil trolig få Islams dragoner i Norge til å holde seg på matta fremover.

Forøvrig håper jeg Frp forlater regjeringen, slik at de kan delta i en fri debatt om dette i Stortinget, en debatt som ikke knebles av de to minipartiene Krf og Venstre. Sperregrensen bør nå heves for minipartier som blir valgt inn i Nasjonalforsamlingen. Minipartiene med sine smale politiske vyer utgjør steiner i skoen på et funksjonelt politisk miljø her i landet.

Ap bør i den kommende debatten huske på at statsminister Stoltenberg nektet døde «frontkjempere» som hadde ligget ute for vær og vind på Korpolathøyden i Karelen i mange 10-år etter krigen – å få komme hjem til Norge til en grav her. Krigsgravmyndighetene i Riga sa at det var bare Norge som nektet sine døde statsborgere en grav i hjemlandet etter en krig – mange 10-år etter at de døde på fremmed jord. Jeg venter at Ap følger sin tidligere praktiserte logikk også overfor Islams datter og desslike. Ellers vil Ap miste sin politiske troverdighet.

Glærum, 17.januar – 2020.

Dordi Skuggevik

Da det offentlige Norge for noen år siden endret arvefølgeloven, ville de gi endringene tilbakevirkende kraft, enda Grunnlovens § 97 sier at det ikke er lov.  «Lover skal ikke gis tilbakevirkende kraft.» står det der.

Grunnlovens forvaltere ville gi arveretten til eldste barn av monarken – altså: prinsesse Märtha Louise. Kongen satte foten ned og sa at det fikk gjelde neste generasjons kongebarn. Han grunngav det med at foreldrene allerede hadde begynt oppdragelsen av Håkon Magnus som kommende kronprins. Kongen visste dessuten svært godt at lover i Norge ikke kan gis tilbakevirkende kraft – i strid med Grunnloven.

Vi vet at det samme skjedde i Sverige, men Kongen av Sverige protesterte ikke, og Viktoria er idag kronprinsesse, mens hennes bror går omkring og ikke vet helt hva han skal gjøre og ikke vet helt hvem han er. Men prins, det er han jo.

I disse dager opplever vi at arveprinsens bror i England, selv bryter ut av sin rolle som «avlastende» medlem av Kongefamiliens «representasjonskorps». Han satser derfor også på å bli økonomisk uavhengig av Kongefamilien. I en så tallrik kongefamilie som i England, ser vi lett at arveprinsens bror må ha opplevd seg som 5.hjul på vogna – og i veien for de andre – som en overflødig person – ganske lenge. Det er lett å forstå hans valg. Dessuten kan vi lett forstå hans forhold til plagsomme og vulgære britiske media.

Det offentlige Norge slapp prinsesse Märtha Louise ut på dypt vann – uten å gi henne oppdrag, uten å gi henne en rolle, uten å gi henne appanasje. Idag må hun selge det fine feriestedet hun arvet etter sin bestefar – Kong Olav, hvor hun har født to av sine tre barn – for å spe på sitt livsopphold.

I tillegg vokste hun opp i en tid da vi fikk vulgærmedia i Norge – som hadde gått skolen hos britiske vulgærmedia. Hun ble en av revene de markerte for sin revejakt. De forfulgte henne med negativ presseomtale, de inkluderte hennes ektemann i revejakten og ødela til slutt ekteskapet hennes og drev ektemannen inn i selvmordet. Vi må ikke bli overrasket om hun nå rister Norges støv av sine føtter og slår seg ned i California for godt.

Jeg har alltid hatt en stor beundring for prinsesse Märtha Louise. Hun har vært en skikkelig løvetann i de norske medienes forørkningsprosess. Men en dag blir det nok! Nå er det nok.

Det offentlige Norge burde ha sett i hvilken grad hun ville ha representert Norge på beste vis. Spesielt nå, når kongeparet holder på å bli satt på benken av høy alder, kronprinsessen har fått en slitsom, kronisk lungesykdom og arveprinsessen og henne bror enda ikke er myndige, og derfor ikke kan ta på seg representasjonsoppgaver på flere år enda.

Norge trenger prinsesse Märtha Louise nå. Derfor bør det offentlige Norge be henne om forlatelse, hente henne inn til oppdrag – og gi henne appanasje! Hun er rett og slett for god til å miste.

Vulgærmediene i Norge bør også ta et møte med seg selv på bakrommet. Hvis jeg hadde vært dem, ville jeg ha skammet meg overfor mitt eget speilbilde! Dessuten bør de tallrike norske leserne av vulgærmediene skamme seg over at de har slukt rått så mye av det vulgærmediene har skrevet. De bør skamme seg over hvor liten evne de har til å tenke selvstendig!

Märtha Louise – prinsesse av Norge. HUN LEVE!

Glærum, 9.januar – 2020.

Dordi Skuggevik

Av brokker som er tilflydt oss fra TV-skjermen, ser vi etterhvert omrisset av et moderne familiedrama – i Kongefamiliens juledrama: fraskilt far blir invitert til familiejul på hytta, der hans fraskilte kone, deres felles barn, ekskonas foreldre og hennes nye kjæreste skal hygge seg med felles julefeiring – «for barnas skyld» – som er det vanlige refrenget i slike familiesammenkomster, i våre dager. Man tror at tiden har leget alle sår fra skilsmissen – og at man nå skal kunne feire jul sammen, uten vanskelige følelser – «for barnas skyld».

Men, i Ari Behns tilfelle, var ikke far moden for å late som om ingenting var skjedd. Ari Behn var en mann av 1800-tallet, en forsinket sønn av «Sturm und Drang» – fra Romantikkens voldsomme følelsesutladninger. Han var ikke klar for å oppleve  ydmykelsen i selve situasjonen på denne hytta. På 1800-tallet ville han ha kjørt sin korde rett i hjertet på den svarte sjamanen fra Den nye verden, med eller uten utfordring til duell. I stedet vendte Ari Behn våpenet mot seg selv: han tok sitt eget liv – på juledagen, av alle dager, da han på TV kunne se den svarte sjamanen fra Den nye verden, sitte på første benk i Holmenkollen kapell – mellom døtrene og deres mor, med armen rundt minstejenta – ved siden av Norges Konge og Dronning. Da var det noe som brast. Noe som begynte slik det er skildret i hans novellesamling – Tiger i hagen. Tigeren representerer det som skal komme: sammenbruddet av ekteskapet og familien. Ari Behn sitter i London og passer barn, mens kona reiser rundt i USA og oppsøker Den nye verden. Der er det ikke rom for ham. Han vender våpenet mot seg selv.

Sønnen i et av nabohusene her jeg bor, oppholdt seg i huset til en 2-barns alenemor borti bygda her. Det ringte på døren – og da han åpnet, så han barnas biologiske far stå på dørmatta utenfor med fingeren på avtrekkeren til haglgeværet. Han som åpnet døra, fikk begge haglladningene rett i magen – og han døde etter noen minutter inne i gangen. Her rettet den biologiske faren våpenet mot mannen han så som inntrengeren i sin familie, ikke mot seg selv.

På overflaten i familienes merkedager – nikker og smiler vi rundt bordene, sammen med den nye makkeren, siste eks-en, forrige eks-en, ste-svigermødre, ste-besteforeldre, eks-svigerforeldre – folk som flytter inn og ut av familiene – til en ikke lenger vet hvem som egentlig hører hjemme i familien, alt mens biologien raser, bobler, syder og koker under den ulidelig hyggelige selskapsoverflaten. Levemåten går på tvers av naturen, ikke bare på tvers av gamle leveregler og juridiske ordninger generasjoner før oss har lagt ned som ramme om familien. Den gangen visste folk forskjell på følelseskjærlighet og handlingskjærlighet. Nå er det i det store og hele følelseskjærlighetens skiftende vinder som blåser gjennom familiene. Det er lite «bærekraftig» for familien og for barna som familierammen skal beskytte.

Ari Behns begravelse ble så offentlig eksponert, at vi andre blir nødt til å ta innover oss situasjonen med oppløsningen av familien som samfunnsenhet i vår tid.

Glærum, «Gammeljuldagen» – Den orthodoxe juledagen, Epifanium, Helligetrekongersdag – 6.januar – 2020.

Dordi Skuggevik

Da har norske media fullført enda en revejakt: De har felt Ari Behn, kanskje vår beste forfatter i sin generasjon i Norge. Mediadrapet føyer seg inn i rekken  – med Harald Presthus og Tore Tønne som de mest synlige bytter for norske mediers billige, men hensynsløse revejakt. Det skulle vært interessant om noen snart tar en doktorgrad på denne norske mediers lite aktverdige type aktivitet.

Norske medier har også drevet en revejakt på prinsesse Märtha Louise siden hun var helt ung. Det kan ikke ha vært lett. Da hun giftet seg med Ari Behn ble det riktig ille, og norske media klarte å ødelegge ekteskapet deres. Det er lett å se for oss som har levd en stund.

Igår kunne vil alle se det som sikkert vippet Ari Behn inn i selvmordet: prinsesse Märtha Louise satt 1.juledag på første benk sammen med kongeparet i Holmenkollen kapell, og mellom henne og barna, satt hennes afroamerikanske sjaman-kjæreste med armen rundt yngste datteren. Synet kunne ha fått flere norske fraskilte fedre til å ha gått ut i skogen for å skyte seg.

Vi må gratulere prinsesse Märtha Louise med at hun valgte en svart mann som sin neste mann å leve sammen med, for norske media tør ikke å kjøre revejakt på en neger. Og når hun nå ikke har noen far til sine barn med samværsrett her i Norge, kan hun fritt utvandre til California og bosette seg langt fra revejegerne i norske media. I California oppstod det i løpet av 10 år, i 60-årene – 20 forskjellige religioner og sekter. Jeg ønsker henne et godt liv der, blant likesinnede. Jeg vil alltid beundre henne, fordi hun kaster hodet bakover og ler – uten å tenke seg om – slik som farfaren – Kong Olav lo. Uten evne til å slå ut en latter, ville hun forlengst ha blitt et offer for norske mediers revejakt.

Jeg har lest Ari Behns bøker – Bakgård og Tiger i hagen. Den siste har jeg lest flere ganger. Jeg er utdannet med hovedfag i fransk litteratur, og det er klart at han har vært – i sin generasjon, vår største forfatter. Dessverre har revejakten skygget for det. Men, det er ikke for sent å lese hans bøker. Anbefales.

Jeg stod i sopranrekken i Nidaros domkor, nærmest brudeparet, både da de kom til høymessen i Nidarosdomen på 17.mai, på Pinsedag og på bryllupet sitt. Jeg traff senere Ari Behn ved flere anledninger – bokpresentasjoner, lanseringen av hans porselen og glass-serie. Han var en svært elskelig, oppmerksom og levende person – helt ulikt det vrengebildet som norske media med Se og Hør i spissen leverte år etter år. De har idag mye å svare for.

Jeg gruer meg forøvrig til å se den lille sosse-klubben i Oslo springe beina av seg til begravelsen for å få være linselus og for å få høste litt gjenskinn av glorien rundt Ari Behn. Se og Hør og lignende publikasjoner i Norge vil med begravelsen sette kronen på sitt niddingsverk overfor Ari Behn, når de nå henger  troféet sitt på mediaveggen sin. Jeg skammer meg over norske media, og jeg skammer meg over alle nordmenn som sluker rått det som disse publikasjonene trykker. Vil du bli kjent med Ari Behn, skal du lese bøkene hans.

Nordmøre, hvor Ari Behn stammer fra – 2.juledag – 2019.

Dordi Skuggevik

Gunnar Stålsett sov i timen den dagen det ble undervist om da Jesus sa: – Gi Keiseren hva Keiserens er, og Gud hva Guds er.

Det har alltid gått galt her i verden når de verdslige krefter har brutt inn i Kirken og brukt Kristendommen til sin fordel. (Sitat Pater Olav Müller) – Og det har alltid gått galt når Kirken har tatt styringen i politikken. (Min tilføyelse.)

Gunnar Stålsett var politiker før han ble prelat. Og han har fortsatt med å politisere bispeembetet han gikk inn i. Han er en venstrepopulist i bispeklær.

«Stålsett er en slavehandler,» sa en sunnmøring til meg nylig. «Hva er det du sier?!» sa jeg. «Jo,» sa han, «hvis Stålsett virkelig ville hjelpe denne kvinnen, ville han ha gitt henne pengene uten å kreve arbeid igjen, men han krevde arbeid igjen – og gjorde henne dermed ikke bare til sin slave, men til en lovbryter i forhold til norsk lovverk.» Bedre kan neppe dette forholdet beskrives.

I Norge griper nå deskriptiv moral om seg = moralen retter seg etter praksis, ikke omvendt – slik det har vært før. Synsingen og godfjotteriet følger etter. Prektighetsbehovet, behovet for å være snillere og snillest, og få dette behovet tilfredsstilt, gjør at mange forlater lovverk og fornuft og gir seg hen til å heve seg over loven og gå inn for kaos i samfunnet. Her går Stålsett foran og godfjottene følger etter – som sauer.

«Gud har gitt oss fornuften for at vi skal bruke den,» sa Pater Olav Müller en gang. Eller som min Tante Solveig sa det: «Det må være orden i sysakene!» En biskop kan ikke heve seg over loven i verdslige saker, ifølge Kristus, selv ikke vestrepopulisten Stålsett når han står frem og hever seg over loven og oss andre i samfunnsstrukturen – i sin selvpåførte moralske indignasjon. Og domstolen? Der tok de for lett på lovbryterne – både biskopen og hans ulovlig ansatte vaskehjelp.

God jul.

Glærum, julefdagen – 2019.

Dordi Skuggevik