Forfatter: dordis

Nå må folkene som driver fram Todalsfjordkryssingen være OBS – for 3 farer truer hele realiseringen av bru over Todalsfjorden:

Fare 1: Fylket er i pengetrøbbel, og har funnet ut at hvis Fylket venter til Staten har bygget bru ute ved Halsa, så slipper Fylket å bygge bru lenger inne i fjorden. Dette har jeg skrevet om før, og sagt at det gikk fram av en uttalelse avtrappende fylkesordfører Jon Aasen lot falle da vi reiste oss fra lunsjbordet på Surnadal Hotel på Næringslivsdagen-2019, arrangert av Surnadal Sparebank.

Fare 2: I programmet til «Sunnmørspartiet» Frp for Fylkesvalget-2019 har plutselig sunnmøringene klart å sette opp et nytt veiprosjekt på Sunnmøre foran Todalsfjordkryssingen: Ålesund – Molde og Moa – Vegsund. Todalsfjordkryssingen har ligget på andreplass, bak Nordøyvegen, og når Nordøyvegen nå er under realisering, skulle Todalsfjordkryssingen ha stått på 1.plass – også på fylkesvalgprogrammet for M & R Frp.

Fare 3: Den tredje faren for Todalsfjordprosjektet er politikerne på indre Nordmøre, som ikke klarer å se hele kartet, men som med politisk kikkertsyn ser bare pendlerveien Surnadal – Sunndal. Fylkesordførerkandidat og samferdselspolitiker Frank Sve klarte til og med å få med seg samferdselsministeren opp til området ved Todalsfjorden for ikke så lenge siden, og da klarte politikerne i Surnadal/Sunndal å utvide kikkertsynet sitt til å innrømme – at jo-ja, Todalsbrua ville ha betydning for kommunikasjonen med Molde… Hvorfor kunne de ikke klare å argumentere overfor den sunnmørske samferdselsministeren og den sunnmørske fylkessamferdselspolitikeren at Todalsbrua er nøkkelen til den indre snarveien Ålesund – Trondheim?!  Dette er Frank Sve og samferdselsministeren helt klar over, for jeg har påpekt det i brev til dem – men de lokale politikerne må forstå det og bruke det i argumentasjonen, men det er de kanskje for «nøgg» (= enfoldige/dumme) til å forstå?!

Frank Sve har vist at han også representerer Nordmøre som fylkespolitiker: Han har vært på befaring av vei helt opp til Rindalsskogen, og det er trolig ham  Rindal kan takke for at fylkesveien gjennom kommunen fikk ny asfalt før de stakk av til Trøndelag. Frank Sve vet nemlig at veien til Trøndelag gjennom Surnadal og Rindal er uten høydedrag, noe som er viktig for tungtransporten Mørebyene – Trondheim/E6 – særlig om vinteren, og han ville sikre seg at veien gjennom Rindal er best mulig fremover, for Rindal får neppe ny asfalt av Trøndelag fylke på en stund, for det har Trøndelag ingen interesse av. Frank Sve forstår også at en viktig del av denne ferdselsåren Ålesund – Trondheim/E6 uten høydedrag, er TODALSBRUA! Derfor gjør alle nordmøringer klokt i å se bort fra sin partitilhørighet ved Fylkesvalget – og stemme inn Frank Sve som Fylkesordfører. Det er den beste måten å drive fram brua over Todalsfjorden på, for mannen klarer å se Fylket i sammenheng. At sunnmøringene har klart å skrike seg til Ålesund – Molde og Moa – Vegsund på førsteplass i samferdselspolitikken på programmøtet for M & R Frp, vil trolig ikke få betydning i realpolitikken – men da må Nordmøringene får hendene opp av broklommene!

Glærum 12.august – 2019.

Dordi Skuggevik

Bare to ganger har jeg hørt noen tore å si det i radioen: Verdens befolkningsvekst må temmes. Jeg har ikke sett noen som tør å skrive det. Bare Kina har forstått det: Fødselstallet må begrenses. Nå har Kina opphevet kravet om at hvert ektepar skal få bare ett barn, men kineserne forstår selv at de ikke kan bli så mange, og derfor fortsetter befolkningen å praktisere ettbarns-politikken –skrev en avis nylig.

I min levetid (snart 75år) har verdens befolkning fordoblet seg – ja: FORDOBLET seg! Da må vi også produsere dobbelt så mye mat. For å dyrke mat på jorden, trenger vi CO2, og heldigvis har vi mye CO2. CO2-en gjør også at det blir varmere, slik at vi kan dyrke mat høyere over havet, og nærmere polene. Og heldigvis har vi mye kull og olje som vil fylle på med CO2, slik at matproduksjonen kan holdes oppe. MEN: dette vil vare i en ganske kort periode, derfor må det tas grep for at befolkningsveksten på Jorden ikke bare flater ut – men at det blir negativ utvikling i tallet på mennesker.

Nå har politikerne i kommuner og i større samfunnsenheter kauket i mange år om VEKST! VEKST! VEKST! D.v.s.: de må ha vekst i folketallet for at deres samfunnsmodell skal fungere. Slik kan det simpelthen ikke fortsette! Det bør selv den mest enfoldige politiker forstå!

Det afrikanske kontinent har en voldsom demografisk vekst de neste årene. Etter alle vaksinasjonsprogrammene, er barnedødeligheten gått kraftig ned, men ekteparene fortsetter likevel å skaffe seg store barneflokker, for over lang tid har de utviklet et instinkt som sier at en må ha mange barn for at flokken skal overleve alle farer.

I går kveld så jeg et program på BBC som viste at i Afrika tar man nå grep: Tallet på tenåringsmødre skal ned. Å bli tenåringsmor betyr at jenta må slutte på skolen, og det har myndighetene forstått at det må bli en slutt på. Jenta skal fullføre utdanningen. Myndighetene innfører nå seksualundervisning i skolen, som man ikke har hatt før. Myndighetene har gitt opp å stille krav om seksuell avholdenhet hos ungdommen, for når ungdommen ser på porno på mobiltelefonene – går de også i gang med å praktisere selv. Myndighetene gir nå unge kvinner prevensjonssprøyter. Vi kunne se flere scener på TV-programmet fra BBC hvordan sprøytene ble satt på den ene etter den andre.

Grunnvannsmangel er det siste problemet det nå ropes varsko om. Etterhvert som moderne hygienepraksis sprer seg i verden, vil flere og flere dra i snora i vannklosettet – flere ganger i døgnet, og det er ikke nok vann til det i verden. India, som ligger langt fremme i enkelte vitenskaper, og som allerede for 30-40 år siden overtok datastyringen av bankene i Sveits, med sin egen bydel i Bern – de klarer ikke å bygge do for sin befolkning hjemme i India. De fleste skiter enda i venstre hånd og spiser med den høyre, som min bror nettopp sa igjen – og han har vært mye i India. Det er nødt til å komme en toalettrevolusjon, der den menneskelige gjødsel igjen kan brukes på åkrene.

Oksygenmangel? Vil det snart bli mangel på oksygen for alle menneskene? Atmosfæren er skremmende tynn. Det er bare å se på nærmeste ås, hvor langt ned tregrensen går – og hvor kort avstand det er til verdensrommets kulde og mørke. Det er ikke dyrene som er problemet når det gjelder forbruk av oksygenet på jorden. F.eks. er antall løver halvert de siste 20 årene, sa de nettopp på TV.

Skogene forsvinner, fordi Verdens økende befolkning må ha mat. Hver morgen når jeg fyller kaffe i kaffefilteret, tenker jeg på avskogningen av Vietnam. Det var en film om det på TV for ikke så lenge siden.

Mor Theresa som jobbet i slummen i Calcutta, forstod at familieplanlegging med færre fødsler i familiene var løsningen. Jeg har skrevet om det før, men det kan gjerne gjentas: Hun underviste familiene i praksis med samleie annenhver uke, der de unngikk samleie ved eggløsning og menstruasjon. Det er enkelt, gratis og uten bivirkninger. Moderne amerikansk sexologi viser til og med at det er ekteskapsbevarende! Forskning på 20.000 kvinner i dette programmet hennes viste at det var sikrere enn både p-piller og andre moderne prevensjonsmidler. For sitt arbeid ble Mor Theresa både helgenkåret og tildelt Nobels fredspris.

Politikere har en kort horisont: frem til neste valg. Fagfolkene som sitter med kunnskapen i alle komponentene i dette bildet, må på banen og tvinge politiske døgnfluer til å forstå situasjonen: Verdens befolkningsvekst MÅ temmes! Hvis ikke det skjer, vil vår planet ganske fort bli ei dau kule som svirrer rundt seg selv uten liv i et øde rom der vi var de siste levende, og annet liv er enda ikke oppdaget i rommet.

Glærum, 10.august – 2019.

Dordi Skuggevik

Hvis du går inn på trondheim.katolsk.no – vil du se en del bilder fra den katolske Olsòk-messen 2019, hvor du kan se lyssettingen av Nidarosdomens interiør ganske godt. Blått lys dominerer på disse bildene, og en kan se at korveggen er overopplyst. Begge deler reduserer Domens interiør til en kulisse hvor naturfargene er blitt borte.

Nå vil enkelte si at en messe er en iscensettelse, og kirken er et teater. Det er for såvidt riktig, men man skal ikke derfor vandalisere den skjønnheten arkitektene har etablert som ramme om det gudstjenestelige livet i Norges nasjonalhelligdom. Det blir veldig «fake» for å holde seg til tidens sjargong – veldig falskt – når steinen som gir fargen i de grader blir vulgarisert av kunstig lys – lånt inn fra discoteket.

Jeg har tidligere kommentert denne vulgære lyssettingen i Domen, der jeg har nevnt at første gang jeg så dette blålyset og andre kunstige lysfarger, var i Kristiansand domkirke under en gospelkonsert for omtrent 20 år siden da blålyset omgjorde kirkeinteriøret til en discobule. Siden har denne vulgære moten spredt seg til mange kirker, også til våre små trekirker. Det blir en slags discomessig voldtekt av det fine, vare treinteriøret.

Sist vinter så jeg et opptak fra konsertkirken Jakob i Oslo, der vi nesten ikke kunne se Sondre Bratland langt der inne i det mørkerøde lyset. Lyset var konstant mørkerødt det han satt og mulla fram sine songar. Underlig.

Dagens mennesker vil overstimuleres: det holder ikke lenger med naturlig lys og lyd. Det skal være BOM-BOM-BOM hele veien. Fra før har Pornoen i vår tid  invadert Erotikken.  Nå invaderer Pornolyset det sakrale kirkerommet. Svært betenkelig.

Kan noen svare meg på: Hvem fikk idéen om det vulgære lyset i Nidarosdomen? Hvem godkjente det? Hvem bestemte at det fra nå av skal påføres alt og alle som kommer inn i Domen? Finnes det ikke et alternativ der den den naturlige lyssettingen kan brukes av dem som ønsker det? Jeg tror Domens forvaltere bør ta denne lyssettingen opp til ny diskusjon.

Glærum, 9.august – 2019

Dordi Skuggevik

Den unge kommunistinnen Silje Alise smiler til oss fra lokalavisens side (Driva 7.august). Hun vil inn i Fylkestinget, sier hun. Der vil hun sørge for at det offentlige skal ta styringen over det meste = det offentlige skal tenke for oss. Hun vil vi skal styres ovenfra og ned, ikke nedenfra og opp. (Jeg minner her om at alle samfunn hvor kommunistene kommer i majoritet, der etableres det totalitære diktaturet med alle de stygge effektene vi har lest om i historiebøkene.)

Hun vil dessuten ha flere asylanter fra fjerne land til området her. Hun vil beholde fergene på E39, og er imot Møreaksen. Men, hun vil ikke gå i «SV-fella» sier hun – hva hun nå måtte mene med det.

Hun sier også at meningsmålingene er gode: de kan bli to kommunister på Fylkestinget fra neste periode. For å sikre seg stemmer fra Kristiansund og ytre Nordmøre, går hun inn for å beholde fødeavdeling og sykehus i Kristiansund =  et billig valgtriks.

Å, er hun ikke kommunist, sier du? Er hun medlem av partiet Rødt? – Ja, men «Rødt» er den masken Kommunismen skjuler seg bak her i Norge nå, etter at «Rødt»  prøver å reetablere Kommunismen i vårt land. De regner med at vi har glemt Stalin, Mao, Pol Pot, Ho Chi Minh og andre stygginger. Alle i partiet «Rødt» bør tvangssendes til et kurs i historie, for jeg tror de har sovet i historietimene, og de har ikke lest seg opp på Kommunismen som de nå fremmer under falsk flagg. De vet ikke hva de driver på med. Eller vet de det? I så fall er det grunn til uro.

Glærum, 8.august – 2019.

Dordi Skuggevik

NRK’s «rompedame» har sendt sin oppfordring rett før nyhetssendinger stadig vekk, søndag morgen, idag – mandag morgen, både rett før 06 og rett før 06.30. NRK’s pubertale gjeng synes sikkert det er ustyrtelig morsomt å plage lytterne med smågriseriet sitt.

Men, det jeg har oppdaget, er at jeg siterte henne feil på forrige innlegg på bloggen. Damen har en inntrengende nynorskstemme med en annen syntaks enn det jeg skrev da jeg feilsiterte henne. Hun presser seg på med følgende: – Stikk ein finger i rompa på meg!

Jeg har fått nok av rompemaset hennes, og unngår å slå på radioen for tidlig når jeg skal høre nyhetene. Dessverre er jeg siden DAB-en kom, innstengt i det norske radiohelvetet,og kommer meg ikke ut i verden gjennom radioen lenger. Jeg opplever det som å bo i en totalitær stat der statsmediet tvangsforer meg med alt jeg ikke vil ha, akkurat slik franskmennene tvangsforer gjessene før jul: De setter en trakt ned gjennom halsen på gåsa. På toppen av trakten er det påmontert en liten kvern, og så kverner de maisen rett ned i magesekken på fuglen. NRK går inn gjennom den andre enden, men ellers er ikke forskjellen så stor. De trener kanskje på VM i å leve lengst i den anale alder.

Glærum, 5.aug. – 2019.
Dordi Skuggevik

Mens jeg som vanlig – også idag, satt i senga mi og hygget meg med frokosten og Morgennytt på NRK – kom det flygende brokker fra det en senere kunne oppleve på P2 utover dagen, før nyhets-ostinatet igjen slo inn kl.08. En damestemme sendte følgende verbale smørje ut over frokostbrettet mitt: – Stikk fingeren i rompa mi!

Her om dagen satt jeg, igjen som vanlig – og spiste lunsj på kjøkkenbordet og lyttet til sommergjesten som prater om seg og sitt og spiller plater av varierende kvalitet. Han forklarte klart og inngående hvorfor han som homoseksuell mann synes at rektum/anus på en mann er mer spennende enn vulva (hans ord) på en kvinne, når han vil stikke sin penis inn i en annen person.

I begge høve ble jeg med ett mett, kvalm, oppgitt, sint, forbanna….  på denne pubertale mentaliteten og mangel på conduite og delikatesse som har etablert seg i NRK.  Dette er resultatet av at Pornoen har invadert Erotikken i vår kultur over de siste årene.  

Et resultat av dette kunne jeg observere i kaféen ved Nidarosdomen den 29.juli – på selveste Olavsdagen: Den unge piken som serverte på nabobordet stod med baken til oss, og shortsen var så kort at vi kunne se halvparten av de elfenbenshvite rumpeballene hennes. Da hun bøyde seg over bordet, kunne vi se hvor mange hull hun hadde mellom bena. Det hele var pent pyntet med svarte volangkapper der shortsen sluttet over de elfenbenshvite paradiseplene. Da hun kom tilbake og skulle rydde bordet etter at folkene der var gått, viftet jeg til henne og sa at jeg kunne se alt dette når hun stod med baken til oss og bøyde seg over nabobordet. – Vi kunne jo se helt opp til ‘Halleluja’ på deg, sa jeg. Hun så på meg med et åpent og tomt blikk, og hadde ikke mulighet til å forstå hva jeg mente. Jeg gadd ikke si at hun var oppkledd for privatlivet, ikke for jobb. Hvis jeg hører ofte nok på NRK’s oppfordringer nå, så stikker jeg kanskje fingeren i rompa hennes neste gang – så kanskje hun forstår hva jeg mener!

Glærum, 2.aug. – 2019.

Dordi Skuggevik

NRK degenererer norsk språk i akselererende tempo. Igår morges utstyrte de grisen med hår! Jeg trodde alle visste at grisen har bust. Videre kunne ikke NRK sine medarbeidere verbet  – å skolde. Istedet for å få sagt det hele med det ene ordet: skolde, fulgte en lang harrang av ord som beskrev innholdet av dette ene ordet – skolde: « …de senket/dyppet grisen ned i glohett vann….»

Det er slitsomt å høre på hvordan NRK degenererer muntlig norsk språk. Det er også enerverende å høre på hvordan NRK-folk ikke gidder å lærer seg grunnleggende uttaleregler i europeiske hovedspråk. Jeg har forsøkt å fortelle dem at en r i slutten av et fransk navn/ord som regel er stum: Barnier f.eks. uttales Barnié. Navnet hans dukker jo stadig opp i NRK’s talestrøm, men uttales nesten hele tiden feil. Eksemplene er mange.

BBC har holdt seg med et ‘pronounciation department’. Da jeg studerte engelsk ved NTNU for en god del år siden, fikk begge mine lærere i engelsk fonetikk jobb i denne uttale-vaktposten i BBC. Derfor vet jeg at denne avdelingen i BBC var bemannet med 3 ansatte. NRK burde også opprette en vaktpost for korrekt muntlig norsk, og for korrekt uttale av utenlandske navn og uttrykk. Jeg blir nesten sjøsyk av alle feil som gjøres hele tiden – hele tiden – i NRK. Både med og uten hår oppfører NRK-folk seg mer og mer verbalt grisete!

Glærum, 27.juli – 2019.

Dordi Skuggevik

Da kom boka! Ikke ringte han på døra, ikke ringte han i telefonen – sjåføren for PostNord, men da jeg gikk ut en tur, stod pallen der – ikke i carporten – under tak, som jeg hadde forberedt – men ute ved blomsterpottene.

En del kasser på 12-13 kg er tungt for en gammel skrott, men inn i bilen og inn i huset kom de. Så bar det til håndverksbutikken til Marianne på Surnadalsøra, og til NotaBene på butikksenteret. Der er boka i salg fra imorgen. – Og så kjører jeg imorgen og leverer til Nidarosdomens butikk, der den kan kjøpes f.o.m. tirsdag ettermiddag/onsdag.

Stiklestadsenterets butikk tar ikke inn mer for sesongen, uansett hva det dreier seg om, og den katolske bokhandelen St.Eystein holder knallhardt på sitt: de tar ikke inn bøker fra «egenbokforlag» – uansett innhold og aktualitet. Jeg snakket om «unntak for regelen» og «nåde gå for rett». Jeg skal nå vise dem «varen» i morgen da – både der og på Stiklestad. Håper begge steder forstår at ikke å ha denne boken på disken nå ved Olsòk – det blir rett og slett for dumt! – Men, folk finner jo boka på alle nettbokhandler. Det er bare å skrive inn første linje av tittelen: HAUSTFERD I EUROPA, så popper den opp.

Det ble en delikat og vakker bok. Store typer med tynne streker på luftige sider, og på tross av porøst, lett og matt papir, er fotoene trykket med svært god kvalitet.

Venninne Else Margrethe Haugen som har latt meg få bruke mange av sine flotte foto, hun skulle få sine bøker i ekspressfart – men jeg fant henne ikke hjemme i Stangvik. Etter en del spørring her og der, fant jeg henne på sykehjemmet på Skei! Hun hadde hatt slag, og hadde vært på sykehuset, men heldigvis: hun er klar i hodet og har språket intakt. Hun ble veldig glad, tror jeg, over at noen av hennes gode foto nå er bevart i en bok for ettertiden. Jeg er i alle fall glad for å ha fått bruke dem. Noen av dem er riktig staselige, og hever boken mange hakk! Takk!

Å produsere denne boka har kostet 250 kr. pr bok, og når utsalgsprisen er 340 kr. og selger skal ha 30% i kommisjon, så er dette et underskuddsforetak, men jeg måtte bare få Olav og hans jubileum ut av hodet og inn i ei bok

Det går også an å kjøpe boken hos meg her på Glærum. Da kan det til og med vanke en kaffekopp! (Kontant salg! – Jeg vipser ikke!)

Boken er dedisert til alle mine elever. Jeg sa til en gammel elev som jeg traff på stranda her om dagen, og som er datter av en gammel elev, at det jeg ikke rakk å si til elevene mine mens jeg hadde dem på skolen – det springer jeg etter dem med i denne boka!!!

Glærum, 22.juli – 2019

Dordi Skuggevik

Trønderavisa slo 17. juli til med en hypersprek omtale av boka som er på vei, dagen etter at den kom inn på lager i Oslo 16.juli – fra trykkeriet i Latvia. Det er ikke alle bøker som får en så «flying start»! Genigrepet som journalisten gjorde, var å be om å få lese manus mens boka var i trykken. En kjenning som leser Trønderavisa, ringte en felles venn, som ringte meg nå – 21. juli: Trønderavisa hadde brukt 2 sider på boka. Boka handler jo om mange ting, men journalisten hadde samlet alle mothakene i prosjektet, ringt dem opp midt i ferien og konfrontert dem. Svarene var svært interessante, for å si det mildt.  Dette er det tøffeste journalistarbeidet jeg har sett noen gang. Jeg fikk helt bakoversveis og holdt på å falle av stolen. Jeg har jo selv enda ikke sett «babyen».  Det mest interessante svaret kommer fra ordfører Rita i Trondheim. Hun demonstrerer et kollektivt menneskesyn, der hun viser til at hun forholder seg til organisasjoner, ikke til noen «enkeltperson».

Det er synd hvis disse «mothakene» journalisten har hentet ut av teksten, skal skygge for det boken egentlig handler om. Hun har arbeidet fort, og i farten har det oppstått noen faktafeil – bl.a. med feil navn på fotografen på et par bilder, og komponistens ytring et sted er lagt i min penn. Men bortsett fra det, er det faktisk ganske utrolig å se et slikt journalistarbeid på en bok som enda ikke er pakket ut! Men – den ligger jo ute på nettbutikkene, og imorgen skal jo bøkene ankomme Gleresnesset kl. 16, hvis PostNord har fått ut finger’n – etter 6 dager på veien hit fra Oslo…. Hypp-Hypp! Vi lever i spenning!

Glærum, 21.juli – 2019.

Dordi Skuggevik

Da står bøkene mine på terminalen til PostNord i Trondheim, og der står de til de kommer hit på mandag, enda de kunne ha fått dem på bil hit idag – fredag! Da vil PostNord ha brukt 6 dager på turen Oslo – Surnadal. Det gikk visst fortere fra trykkeriet i Latvia til Oslo, enn derfra og hit. PostNord lever i Steinalderen!

Idag har jeg vært martret inntil oppløsning, over at disse bøkene står fast i Trondheim. Jeg har videre vært martret av at jeg ikke får bøkene i salg på den katolske bokhandelen i Trondheim, fordi de ikke tar inn bøker fra «egenbokforlag». De vil at en ekstern redaktør og anonyme konsulenter skal rote rundt i manuset mitt før trykking – og fjerne alt mitt avtrykk – før mangfoldiggjørelsen. Jeg har gølla dem opp. Ja, GØLLA! Gamle vennskap røk så flisa spratt!

Mens bøkene står fast på Tiller, og jeg ikke får komme i gang med å planlegge distribusjonsturen min nordover til Trondheim hvor Nidarosdomens butikk har bestilt bøker, og til Stiklestad der jeg håper de vil ta inn boka – og slik få boka lagt på disken til Olsòkstyret begynner – og jeg likevel våger meg på å planlegge boklansering på Olavsvaka i Åsskard kirke – mens alt dette nesten har gitt meg hjerteinfarkt idag – så har boka spredt seg ut over internettet PANG – KLAKK! – oppdaget jeg ikveld.

Jeg skrev inn halve tittelen – HAUSTFERD I EUROPA på Google, og der lå boka allerede lagt ut til salg. I bokutsalg og bokklubber jeg aldri har hørt om, var  den allerede på tilbud! Ojsa’n! Haugenbok hadde til og med festet et flott bånd på den der det stod: NYHET!

Jeg forstod da, at det er ikke bare St.Eystein katolske bokhandel og PostNor som befinner seg i Steinalderen – nei, jeg er selv i Steinalderen! Jeg forstod at jeg har tatt altfor mange bøker av mitt slanke opplag på 400 bøker opp hit til Nordmøre til en forberedt Steinalder-distribusjon – der jeg ligger mange hestelengder bak salget på nettet som alt er i fullt firsprang. Du må bare skrive inn HAUSTFERD I EUROPA – så skal du få deg en overraskelse! Boka gallopperer over nettet lenge før pressekonferanser og boklanseringer og løfting og bæring inn i butikker som jeg håper vil selge den. Da vet jeg det til neste gang en bok skal ut på tur – at det tar nettet seg av. Jeg kan bare ligge på sofaen og dra meg! Google-Google! Tihi! (Og barnet er så vakkert!)

Glærum, 19.juli – 2019.

Dorid Skuggevik