Måned: juni 2020

Med simpelt flertall og partipolitisk ping-pong har Stortinget gått inn i våre dypeste eksistensielle spørsmål og mekket på det som Naturloven har bestemt fra tidenes morgen.

Det partipolitiske ping-pong-spillet har overridd det alvoret som man må nærme seg Naturloven med. I dette alvorlige eksistensielle feltet har partipolitisk taktikkeri vært viktigere enn å ta Naturloven på alvor. Flere politikere stemte mot egen overbevisning da «Bioteknologiloven» var oppe til en lettvint hastebehandling i Stortinget. Både Stortingets mangel på alvor i behandlingen av saken, og partipolitisk døgnflue-mentalitet blant stortingsrepresentantene burde avstedkomme en skikkelig oppvask i Stortinget og i samfunnet ellers.

Det er fristende å sitere en britisk komiker på 1960-tallet:

Ping-Pong! It’s an extraordinary game! I got the ball in my eye!

Jeg håper ballen spretter tilbake med full kraft og smeller i øyet på en hel del politiske døgnfluer på Stortinget! Måtte Naturloven treffe dem med full tyngde. Amen.

Glærum, 4.juni – 2020.

Dordi Skuggevik

«Det aktuelle innlegget ditt ble kjørt gjennom retteprogrammet, da skjer det at det kommer a-endinger der du nok ikke bruker det. Vi beklager dette og lover å ikke gjøre det igjen.»

Det kom nok ikke bare a-endinger. «Dypeste» ble rettet til «djupeste» – og det var inkonsekvens i noen rettinger.

Men det er prinsippet i at et innlegg med full underskrift kjøres gjennom et retteprogram som er det alvorlige i det «Driva» har gjort. Det er direkte vold på et individs åndsverk. Det er vold på et individs uttrykksform i utøvelsen av språket. Det er vold mot identiteten til et individ. Språk er noe langt mer enn bare ordlisten. Ordlisten er bare skjelettet.

Til dette kommer at den som har utarbeidet retteprogrammet, gir inntrykk av å være ganske dilettantisk og ikke på høyden med oppdraget.

Den gangen det gikk opp for meg at språk er noe langt mer enn bare ordlisten, var en vårkveld på Montparnasse i Paris – i 1969. Jeg hadde avsluttet siste studiedag på språkskolen Alliance Franҫaise, og traff til å forlate skolen sammen med den læreren jeg hadde hatt mest på skolen. Vi gikk sammen mot Metroen. Han foreslo et avskjedsglass på hjørnecaféen ved Metro-stasjonen. Han fortalte at han egentlig var ungarer, og at han arbeidet med sin doktorgrad i lingvistikk/språkvitenskap.  Temaet var kroppsrytmen i språkutøvelsen, sa han.

Jeg satt på toget hjem og snakket til meg selv på de språkene jeg kunne, inklusive Surn’dals-dialekten. Å jo, jeg forstod straks at jeg skifter kroppsrytme når jeg f.eks. går fra det krappe franske språket over til å tale det flytende, bølgende engelske språket, for eksempel. De to språkene gir svært forskjellig kroppsrytme når de snakkes, og faktisk også når de leses. Fordi jeg har musikk som fag fra universitetet – sammen med 3 fremmedspråk, er jeg blitt svært oppmerksom – ikke bare på kroppsrytmen som skifter fra språk til språk som tales, men også på språket når det skrives.

Ordlisten er nødvendig som korrektiv for rettskrivningen, selvfølgelig, men jeg oppfatter den som veiledende, fordi språket er så mye mer enn dette skjelettet. Vokabularet er mye videre enn det man finner i ordlistene. Dertil kommer konteksten – i hvilken sammenheng ordet skal brukes. Men, dette er ikke så lett å ta inn over seg for de språklige fariseerne blant oss. Måtte han som gav oss språkene, tilgi dem deres misgjerninger. Amen.

Glærum, 3.Pinsedag – 2020.

Dordi Skuggevik

(Filolog og musikolog)