Libretto levert.

Kjære lesere av bloggen min. Det har vært litt stille her nå en stund, for mye har hendt, samtidig med at jeg kom til å skrive libretto for et Påskeoratorium. Lenger nede står forordet jeg har tenkt skal stå i programheftet, og nå har jeg skrevet en takk som skal stå til slutt. Der vil dere se at mange stemmer kommer til orde, samordnet med den nye teksten jeg har skrevet. Bøkene som jeg har nevnt, vil jeg absolutt oppfordre dere til å lese. Omtale av bøkene finnes lenger nede på bloggen. Så har du ikke anledning til å lese bøkene, så kan omtalen være en kortversjon. Selve librettoen kan dere nok ikke få se. Noen få har fått se den, for jeg trengte litt feed-back. Nå er den levert til komponisten, og herfra er det han som tar over. Oratoriet vil bli fremført med orkester, orgel, kor og 3 solister: Kristus, Maria og apostelen Johannes. Komponisten sier at det skal fremføres ved påske 2020. Denne gangen skal jeg ikke ta meg av noe etter at jeg har levert librettoen. Jeg skal fortsette arbeidet med en bok om Olavsjubileet i Rouen i 2014. Da komponisten, Ole Karsten Sundlisæter, kom kjørende fra Solør til Surnadal for å bestille en ny libretto – til et Påskeoratorium, sa jeg nei, for jeg hadde noe annet på gang. Dessuten er det ikke lett å få Påskens store tema inn i en 60 minutters musikkramme. «Jeg skal ha den til jul,» sa han – og kjørte hjem til Solør. Da hadde han selvfølgelig satt hodet i sving. Plutselig skrev jeg åpningssoloen. Pater Olav sa: «Den er veldig vakker.» Deretter skrev jeg sluttkoret og sendte det til Pater Olav, og han må ha fått det et par dager før han døde. Det ble kanskje det siste han leste. Jeg fikk aldri vite hva han syntes. Så skrev jeg mellomdelen sammen – i full fart, men passasjer i mellomdelen var allerede skrevet, selvfølgelig. En dramatisk tekst må ha en eksposisjon – en presentasjon av temaet, og den må ha en konklusjon – en coda, som det heter i musikken – og mellom de to kommer gjennomføringen som er musikkspråkets term, eller utviklingsdelen, som en gjerne kan kalle det. Alt er satt sammen innen rammen av den katolske messen, men ikke alle vil legge merke til det, for messens ramme er delvis bygget inn i teksten. Nå kan vi alle bare glede oss til å oppleve hvordan Ole Karsten Sundlisæter vil kle det hele i musikk! Det blir nok storslagent! Det vet vi som var så heldige å være tilstede på fremføringene av oratoriet Olav den Helliges dåp, der en serber  fra Den norske opera sang Olav på nynorsk så 1200 franskmenn gråt i Rouenkatedralen, og der alle billettene ble revet bort halvannen måned før premièren i Notre Dame de Rouen. Var Norge interessert? Nei. Bare Tidens Krav fra Kristiansund var der, men så landet jo også Kristendommen på Nordmøre, 40 år før Olav Tryggvason slo opp teltet sitt på Moster! Det passet jeg på å skrive inn i librettoen den gangen! Yes!

Som vanlig når jeg begynner å skrive om Vårherre, så flytter Gammel-Erik inn i PC-en. Den måtte få ny harddisk, og siden ble det mye trøbbel med lagringen. Hjertekrisen var nær. Flere ganger. Tjukktarmen blåste seg opp og skulle vise at den var en python – og den la meg strekk ut her på senga et par dager ved ankomst til Las Palmas. Men da hadde komponisten fått brevet med librettoen!

Las Palmas 18.nov. – 2018

Dordi Skuggevik

Takk:

For lån av tekster som er blitt forkortet, komprimert, gjendiktet og tilpasset ny tekst, takkes – alle anonyme tekstforfattere i det gregorianske repertoaret, og de som ikke er anonyme:

Paulinus av Aquileia, 796: Ubi Cáritas

Wipo av Burgund, 1000-tallet: Victimæ pascháli laudes

Niketas av Remesiana (?), 300/400-tallet: Te Deum

Johannes Chrysostomos, Syria 347-407, gjendiktet etter Dom Placid de Meester/abbed Erik Varden OCSO: Fortrolla står eg. Årsskriftet Segl – St.Olav forlag, Oslo, 2013.

David Murrow/Pater Olav Müller SSCC: Løven av Juda. Årsskriftet Segl – St.Olav forlag, Oslo, 2013, og for Pater Olavs gjennomlesning og råd i hans siste dager.

Forfulgt – Den globale krigen mot kristne. Rapporter fra fronten av John. L. Allen Jr. journalist, forfatter og vatikanist. Oversatt av Ståle J. Kristiansen. St.Olav forlag, Oslo, 2016.

Strangers in a Strange Land. Living the Catholic Faith in a Post-Christian World. (Fremmede i et fremmed land. Å leve sin katolske tro i en etterkristen tid) av Charles J. Chaput, erkebiskop av Philadelphia. Forlag: Henry Holt and Company, New York 2017.

From Islam to Christ. One Woman’s Path through the Riddles of God (Fra Islam til Kristus. En kvinnes vei gjennom Guds gåter) av pseudonymet Darya Little.Ignatius Press, San Francisco 2017.

Henrik Ibsen (1828 -1906): Brand

Johannes – apostel, biskop, evangelist.

Takk til komponisten, Ole Karsten Sundlisæter, for at han spurte meg om å skrive/sette sammen denne librettoen. Det har vært svært bevisstgjørende.

Latin og nynorsk er valgt som språk fordi de begge er gamle språk som er svært ekspressive – få ord forteller mye.

Foto av Calvariegruppe og Pieta fra kirken i Karmelitterklosteret i Tromsø: Undertegnede.

Glærum, 8. nov. – 2018

Dordi Glærum Skuggevik

Librettist

Minneord: Pater Olav Müller

Idag morges hadde jeg et ærend oppe ved veien ved huset mitt i halv sju-tiden, og ble stående lamslått av himmelen. Det var høstens første møte med vinternatthimmelen: Mørk krystallblå himmel rett før dagen bryter, med stjerner så tett i tett, og så nær – at en hører nesten det gnikser i dem. Et par timer senere kom telefonen fra Trondheim som meldte at pater Olav Müller døde denne natten, i tretiden. Så mange dør rett før dagen bryter mørket.

Pater Olav døde på Buran sykehjem, hvor han har vært sengeliggende en tid. Det ble en rik tid for både ham og oss som fikk komme på besøk. Han var klinkende klar i hodet, og han sa alltid noe avgjørende hver gang. Han kalte flere «inn på teppet» – og alle gikk derfra etter et uvanlig besøk. Noen med oppdrag. Noen etter et siste skriftemål hos sin gamle prest. Noen etter nok et møte med en av våre store intellektuelle som nærmet seg målstreken for sin stafettetappe her i verden.

Utover dagen tenkte jeg: Sjelden har en mann betydd så mye for så mange over så lang tid. Han fikk hver enkelt av oss til å føle oss spesielle, og at vi hadde et spesielt forhold til ham – som så lenge var vårt lærer, vår skriftefar, vår prest og vår venn.

Pater Olav donerte sitt legeme til vitenskapen, men i morgen, onsdag, får vi låne ham av universitetssykehuset og ha ham hos oss noen timer utover formiddagen. Han vil ligge i åpen kiste, og mange vil delta i å feire en rekviemmesse for ham og med ham kl.13 i St.Olav katolske domkirke i byen han elsket: Trondheim.

Hans navn i Folkeregisteret var Dagfinn, og han ble født i Trondheim 18.april 1924, så han døde i sitt 95.år. Han nedstammet i direkte linje fra Olav den Helliges datter Ulvhild, hertuginne av Sachsen. Slektslinjen finnes i en bok på Gunneriusbiblioteket på Kalvskinnet i Trondheim. Han var 34. ledd etter Olav den Hellige. Slektslinjen går gjennom lavadel i Nord-Tyskland, inn i jordeiere i Jylland, Valdemarene i kongerekken og inn i presteslekten Kierulf. Derfra kom det en mann som reiste opp gjennom Sverige, der han skiftet navn, og kom så til Verdalen og ble lensmann der. Derfor var det ikke overraskende at Dagfinn tok klosternavnet Olav.

Når en person som har donert sitt legeme til vitenskapen, har fullført denne sin oppgave, blir de jordiske levninger kremert, og satt ned på kirkegården, som for Pater Olavs vedkommende blir på Stavne kirkegård. Det vil bli holdt en større, offisiell og pontifikal rekviemmesse da.

Sitt uvanlige livsløp åpnet han opp for å fortelle om de siste par årene han levde, og disse tre intervjuene kom ut i en liten bok for ikke så lenge siden, trykket av NTNU’s trykkeri, og 400 ble distribuert gratis før regningen fra trykkeriet kom. Verdens raskeste bokprosjekt!  Det var viktig for ham å få henvende seg til oss for siste gang.

Intervjuene ligger nå ute som E-bok og kan lastes ned på: http://urn.nb.no/urn:nbn:no-66655 Hans Streiftog i Den katolske kirkes historie i Norge fra den første misjonstid til nyere tid. (2011) kan lastes ned på: http://urn.nb.no/urn:nbn:no-30136  Hans foredrag og artikler finnes i bøkene Pateren dypper pennen og Pateren kvesser pennen – St.Olav forlag. Slik kan mange som ikke opplevde ham i levende live, bli kjent med ham gjennom disse publikasjonene.

Vi her på Nordmøre var så heldige å ha ham som vår sogneprest de siste 9 årene han gjorde tjeneste som prest, med bolig og sognekirke i Kristiansund. Han var æresmedlem av Norges unge katolikker. Vi gjemmer mange flotte, fine, interessante, morsomme og verdifulle minner om pater Olav i vårt hjerte. Han hvile i fred. Amen.

Glærum, 6.nov. – 2018.

Dordi Skuggevik