Skjermskadde barn.

I går – onsdag 27.februar kl. 21.25 gikk det et program om skjermskadde barn på NRK2: «Det digitale dopet.» De som ikke fikk sett det, bør kalle det opp på PC-en sin.

Tre ganger har jeg opplevd at et viltert, muntert og livsglad barn blir satt foran skjermen for å gi de voksne fri fra barnets utfoldelse. Det er som om barnet har fått en sprøyte: Det synker sammen foran skjermen og suges inn i en annen verden og kroppen blir helt slapp.

Det viser seg at småbarn som blir passifisert med å se på foreldrenes mobiltelefoner og nettbrett, går inn i en tilstand som ligner på autisme. De slutter å snakke og mister evnen til sosial utveksling med dem rundt seg. Det var ganske uhyggelig. Det er ikke DET de ser – men AT de ser.

Dette siste var temaet da TV kom for fullt i hjemmene for 30 – 40 år siden. Da hadde barna tilgang på TV-skjermen bare fra de kom hjem om kvelden til sengetid, men nå er det tilgang stadig og hele tiden.

Når barna ser på skjermen, produseres det dopamin i hjernen, og det oppstår endringer i hjernen. På programmet følger vi en fransk, kvinnelig lege inn i et hjem der barnet har sluttet å snakke og å kommunisere med de andre, og vi får se hvordan hun hjelper dem med skjerm-avvenning.Vi får se hvordan det blir normalt liv i barnet igjen. Det begynner å snakke og å hoppe omkring.

Interessant var også opplysningen om at gründerne i Silikon Valley sender sine barn til «gammeldagse» skoler med kritt-tavler, papir og fargestifter og ingen skjermbruk. Det bør virkelig være til ettertanke i Norge – som kanskje er det mest hippe skjermhysteriske landet i verden.

Min tante sa en gang: Da vi hadde småbarn, hadde vi alltid en «banfoster» – en jente på 12-13 år som passet barna et annet sted mens de voksne fikk drikke kaffe og snakke rundt bordet. Det har de ikke nå. Det er lett å forstå at det blir fristende for foreldrene å gripe til passifiserings-skjermen. Foreldrene nå for tiden skal klare alt – samtidig, og da er det fort gjort å koble fra barnet/barna med en skjerm. Men programmet viste at det er direkte farlig for utviklingen til barnet.

Glærum, 28.februar – 2019.

Dordi Skuggevik

 

 

Dansemåten til Giske.

Det er jo dansemåten til Giske folk reagerer på! Men media kakler og kakler om alt omkringliggende uten å komme til saken – nemlig MÅTEN Giske danser på. Det er samme opplegget som med fregatten som kolliderte: Media kakler og kakler, men uten å komme til saken – hva som ble gjort feil på brua på fregatten.

Det er ganske enerverende at media bruker så mye krutt uten å skyte på det som er saken, og man må etterhvert virkelig spørre seg om hvorfor de ikke kommer til saken. Heldigvis har NRK vist oss denne videoen – og vi som har levd en stund, er i stand til å kjenne igjen en griskaill når vi ser ham! Eller er det slik at man grafsedanser nå for tiden – og nærmest tar dama bakfra midt på dansegulvet? Denne dama har i alle fall sagt at det ble vel mye – mer enn hun hadde spurt om, sikkert.

Vi som ser denne griskaill’n i aksjon, vi tenker også på dame nr. 2 som han har avlet barn med, og som sitter oppe i leiligheten og passer barnet (går vi ut ifra) – mens fyren tar seg en barrunde og liksom-tar damer bakfra på dansegulvet nede på baren. Han skorer ingen sympatipoenger!

Like sjokkerende som grafsedansen til Giske, er mannfolkene på «Debatten» i NRK som går i forsvar av ham. Heldigvis var den yngre mannen fra BT litt mer på stasjonen. Beundres  må den unge damen som alene leverte innlegg mot mannfolkmajoriteten. Og Hanne Skartveit burde ikke ha lagt seg så flat på VG’s vegne.  Ukledelig!

Glærum, 26.februar – 2019.

Dordi Skuggevik

Åpent brev: Til NRKs Dagsnytt og Tomm Kristiansen.

Tomm Kristiansen er av NRK satt til å omtale Den katolske kirken i den tragiske opprullingen av pedofilisakene som nå pågår. Han har en lei tendens til tendensiøse og infame «inputs» i sin talestrøm i den anledning, senest idag, når han sier at tiltalte Kardinal Pell ble «satt til å telle Kirkens sølvpenger». Tomm Kristiansen legger her implisitt inn i sin talestrøm – at Kirken er en Judas. Dette gjør en allerede smertefull situasjon enda mer smertefull for fotfolket i kirken.
For 4-5 år siden stod det en statistikk over pedofili i en avis.  Den katolske kirken kom på 5.plass. På 1.plass kom diverse evangeliske legmannsbevegelser. På 2.plass kom overgrep mot barn innen husets fire vegger – i familien. Jeg husker ikke lenger hvem som kom på 3. og 4. plass.
Problemet med pedofilien i Den katolske kirken, var at tilfellene satte skrekk i både offer og overgripere, og disse skrekkens historier kom aldri så langt som til kardinal-nivå. Ikke før de amerikanske biskopene klaget sin nød om dette til Pave St.Johannes Paul II under et ad limina-besøk i Roma. Paven sa: – Dette er enkelt. Meld dem til politiet!
 
Den amerikanske biskopen som snakket til meg om dette i 1997, hadde hatt 30 saker i sitt bispedømme. En av sakene kom så langt som til domstolen, men vedkommende ble ikke dømt.
 
Da Pave St. Johannes Paul II døde, satte kardinal Ratzinger, nå Pave emeritus Benedict XVI – straks igang en større razzia overfor pedofile i kirken. men hans innsats er lite kjent i media.
 
Pave Frans gjør nå en historisk innsats for å få avdekket styggedommen, og få satt en stopper for dette, men jeg vil på det sterkeste oppfordre Tomm Kristiansen til å opptre anstendig i sin omtale, og ikke holde på med å kaste barnet ut med badevannet, og servere pent innpakkede verbale skitpakker, for smerten er stor nok som den er for fotfolket i kirken.
 
Glærum, 26. februar – 2019.
Dordi Skuggevik

Giskes siste Hip-Hop i politikken.

Takk til NRK Dagsrevyen for at de lot folk få se den mye omtalte dansevideoen med Giske. Hvis den ikke hadde blitt vist på Dagsrevyen, så er det mange som ikke ville ha visst hva det dreide seg om.

Jeg har danset mye i mitt liv, men jeg har aldri opplevd at en mann har tatt tak i hoftene på dama bakfra for å gni seg tett inn mot baken hennes, slik Giske gjorde. Når han i tillegg så rett inn i kamera med rødmusset, glinsende ansikt og et sprengkåt blikk i ville, kulerunde øyne – så ble det nok kroken på døra for videre liv i politikken for Giske.

Trolig bør Nidarosdomens domkapittel nå stryke giftingen av ham og hans muslimske gemalinne fra kalenderen på juni, ellers blir det mange som stryker sitt medlemskap i Kirken den norske. Hadde jeg vært henne, ville jeg selv ha gjort det slutt med denne mannen som i de grader mangler selvkritikk. Jeg hadde tatt panken mitt og gått, hvis jeg hadde vært henne. Han fortjener ikke lenger hennes støtte.

Giskes enorme hybris (overmot/frekkhet) har bevirket hans fall. Det beste han kan se frem til nå, er å bli konduktør på Grakaillbanen i Trondheim heretter.

Jeg synes svært synd på Giskes elskelige mor, som var min sanglærer på universitetet. Jeg synes synd på hans to døtre – og deres mødre. Arbeiderpartiets slitere må en også ha medlidenhet med. De burde forlengst ha skiftet ut partiledertoppene sine med nye og friske folk fra grasrota si.

Glærum, 24.februar – 2019.

Dordi Skuggevik

Fregattulykken: Patetiske erstatningskrav fra regjeringen.

Før sjøforklaringen har funnet sted, rasler Norges regjering med erstatningskrav overfor både dem som bygget fregatten og overfor tankskipets rederi, når selv de mest tungnemme blant oss forstår at det var ansvarshavende på broen av fregatten som sitter med ansvaret for skipskollisjonen.

Spørsmålene regjeringen bør stille er:

  • Hadde rormannen på fregatten god nok opplæring?
  • Fikk rormannen den informasjonen han fortløpende skulle ha fått?
  • Var det forstyrrende for dem på broen at øverstkommanderende for NATO-øvelsen var på broen?

 

  • Vi vet at broen på fregatten fikk nok varsler til å skulle ha reagert adekvat og effektivt, slik at kollisjonen kunne ha vært unngått. Hvorfor gjorde de ikke det?

 

  • Vi vet at tankskipet slo full fart bakover og tørnet styrbord, slik alle som får lov til å stå til rors på en båt, vet skal skje når kollisjonsrisiko oppstår.

 

  • Hvorfor slo ikke fregatten av på farten?

 

  • Hvorfor tørnet den babord i stedet for styrbord som regelen sier?

 

  • Var de redd for å gå på grunn hvis de tørnet styrbord? Det var jo ingen grunn for det, fordi et fullastet tankskip stikker dypt i sjøen, mens denne fregatten stakk ikke dypt. Derfor skulle det ha gått greit om de hadde fulgt praksis – og tørnet styrbord.

 

  • Og hvorfor holdt fregatten så høy fart forbi Stureterminalen, når de meget godt visste at herfra kommer det ut fullastede oljetankskip?

 

Det er dessuten ikke noe problem å se hvilke lys som er på land og de som er på båter under fart, fordi på broen har man veldig gode kikkerter, sier folk med erfaring fra å stå til rors.

Nei, regjeringen i Norge bør avholde seg fra å dumme seg ut med å saksøke båtbyggeri og oljetankerens rederi, for all skyld ligger på den som hadde kommandoen på broen på fregatten. Var ansvarshavende på broen for opptatt med å snakke med den amerikanske admiralen?

Det er tidens trend nå – å overse individets ansvar. Ansvaret blir nå fordelt kollektivt, og individet blir ikke stilt til rette for sitt ansvar hvis ikke vedkommende blir meldt til politiet. Hvis f.eks. en lege setter feil sprøyte i et barn, så er det «Helse Midt, Sør, Øst» o.s.v. som har ansvaret – ikke legen, hvis han ikke blir politianmeldt.

Dette gjør noe med rettsoppfatningen i Folket med stor F. Vi har dessverre sett denne kollektiviseringen av skyld i flere saker nå, og folk er blitt dømt uten bevis. Alle vet at det var legen som hadde skylden for å tildele leppekremen til langrennsløperen, men hun fikk straffen. Vi vet at ingen som ble satt i fengsel for Orderud-drapene beviselig hadde begått drapene. Det er skjebnesvangert at det i Norge idag rokkes ved rettsfølelsen i folket. Og Folket – med stor F, vet at det var den som hadde kommandoen på broen på fregatten som sitter med ansvaret for kollisjonen, og da bør ikke regjerningen holde på med å rette baker for smed! De må slutte med dette tullebokkeriet sitt!

Glærum, 21.februar – 2019.

Dordi Skuggevik

Britenes harakiri.

Britene er i ferd med å begå harakiri i demokratiets navn. Skylden har David Cameron som utlyste er referendum med uklart og umodent tema på feil tidspunkt. Slik ble utgangspunktet helt feil, og det er det de forstyrrede hønsa i Underhuset i Det engelske parlament burde diskutere. Og så burde de etterpå dyppe David Cameron i tjære, rulle ham i fjær og bære ham rundt i London til spott og spe. Han misbrukte demokratiet i stor uforstand. EU har brukt mye tid, arbeid og penger på Camrons uforstandige opplegg. Det er lett å forstå at EU har brukt opp tålmodigheten med det britiske tullebukkeriet. Camron bør reise til St.Helena for egen maskin, før han blir ekspedert dit.

Glærum, 18.februar – 2019.

Dordi Skuggevik

PS: Isgang i elva Gløna på Glærum.

Mens jeg skrev innlegget om at den nye brua over elva Gløna på Glærum, bygges for smal, og publiserte det på bloggen – kom isen ned Gløna. Isen gikk i alle elver og bekker her natt til igår. Isen klarte ikke komme igjennom rørene som er lagt gjennom fyllingen som tjener som midlertidig bru, så Gløna tok sitt nyfunne leie, og der den før hadde fylt nabokjelleren med vatn, fylte den nå opp med is, flyttet eierens bil flere meter og satte fast naboens traktor. Se om dette på www.trollheimsporten.no

Jeg håper ansvarlig veiingeniør på Fylket tar seg en tur og kontemplerer vannveienes mysterier i årstidenes skiftende forhold.

Glærum, 14.februar – 2019.

Dordi Skuggevik

Åpent brev til Vegkontoret på Molde: For smal bru bygges på Glærum.

I 1949 ble veien lagt langs fjorden på Glærum, og det ble bygd ny bru over elva Gløna. «Nybrua», kalte vi den nye brua. Jeg husker enda da dynamitten løfta den gamle Glønabrua opp i været før den sank sammen og falt ned. Jeg var 4 år da.

Nå bygges det omsider ny bru over Gløna, etter at arbeidet fikk en pause på et år med provisorisk bru, mens vi ventet på at det skulle renne nye penger inn i fylkeskommunens kasse.

Den nye brua skal bli sterkere, slik at en skal være sikker på at den holder når store lastebiler med tilhenger, begge fylt med kalk fra Glærum kalkgruve, kjører over den – og tømmerbilene med tilhenger. Det er bare det at kjørebanen over brua er 5 meter bred, så det blir ei lita smal bru med trafikklys. Hvor mye hadde det kosta å bygge den 2 meter bredere når en først holdet på?

Det går an å opprette fadesen enda, for enda er ikke asfalt og rekkverk satt på.

 Idag tok jeg med tomstokken min og dro ut og målte litt av hvert:

*Brua over Heggsetelva ved Folkets hus på Sylte har en kjørebane som er 7,20 m bred, og veien øst for brua har en bredde skulder til skulder på 5,80 m.

*Brua over Bøvrasbekken er 7 m bred – det samme som veien.

*Den nye brua over Gløna er som sagt – stakkars 5 m bred, enda Gløna er den største av de tre elvene – og ei flomelv. Forleden flommet den opp, og de tre sementrørene vegvesenet hadde lagt under den provisoriske brua klarte ikke å ta unna vatnet, så Gløna anla en ny sideelv som jeg ikke har sett i mitt 74-årige liv, og sideløpet fylte kjelleren til huset litt innafor. Jeg spurte derfor arbeiderne på brua om brua er bygd med samme høyde over elvebunnen som den gamle. De trodde det. Vi får vite det ved neste flom.

Veien mellom den nye brua og huset mitt – Hamnesvegen 508, er bare 4,5 m bred, fordi da veien utover fra Øye til Glærum kalkgruve ble oppgradert for noen år siden, så kom grunneieren og forbød arbeiderne å gjøre veien bredere på hans grunn, mens veien blir 5,5 m når den passerer bytet videre vestover på neste manns grunn – forbi Gleressanden (= badestranda)

Ovafor huset mitt ble det i samråd med bror min, anlagt en parkeringsstripe med tanke på snøstorm når bilene ikke kommer opp bakken til gardene. Der stopper nå biler som kommer vestfra og venter – for møtende trafikk, fordi veien ble for smal etter grunneiers protest. (Må han hvile i fred.)

Den nye Nybrua er altså for smal alt fra sin konstruksjon av, og veien videre vestover lige ditto. Skal vi le eller skal vi gråte? Hvor har ansvarlig veiingeniør(er) hatt hodet sitt? Selv vi med alminnelig vett og med brukbart aumål klarer å se at noen ikke helt har fulgt med på hva de har gjort.

Til Kartverket: Den nye nybrua kan nå kalles Glønabrua, og den nye brua lenger oppe i elva kan kalles Rønningbrua, fordi den fører opp til byggefeltet oppå Rønningå.

Glærum, 14.februar – 2019.

Dordi Skuggevik på Gleresnessa.

 

Stalins holocaust på samene.

På et av alle TV-programmene omkring Samefolkets dag 6.februar, fikk jeg for første gang kjennskap til Stalins holocaust på samene som bodde i nordvestre Sovjet.

Stalin kom opp der i 1937. Han hadde planer om å bygge ut sovjetiske militæranlegg i området. Her oppdaget han at de samiske nomadene migrerte fritt over grensene til nasjonalstatene nordvest ved havet. Det skulle han ikke ha noe av. Soldater fra Stalins Røde hær hentet ut familiefaren i samefamiliene og familiene så dem aldri igjen. Senere fant man dem i en massegrav nede ved Leningrad. Alle drept med nakkeskudd.

Dette var nytt for meg som har levd helt siden 1945, og som har jobbet som lærer i skolen. Ingen skolebøker har nevnt dette.

Ellers kjenner vi alle til at disse nomadene ble satt til å bo i Stalins boligblokker i nordvestre Sovjetunionen, der de fleste av dem gikk til grunne på grunn av en for dem – ukjent livsform, der alkoholen ødela både individer og familier etterhvert.

Stalin skal ha destruert ti kulturkretser som forsvant for ettertiden, men jeg forstår ikke hvorfor Stalin har sluppet så billig unna dette hans grusomme holocaust på samene.

Glærum, 13.februar – 2019.

Dordi Skuggevik

 

«Samefolkets (nasjonal?) dag» og media.

I forbindelse med «Samefolkets dag» 6.februar, har jeg sett det som har vært å se i NRK TV – og det har vært mye, og det har vært interessant – på flere måter.

For det første, så har det vært påfallende at over hele linjen sier ikke folk lenger «Samefolkets dag» – nei, de kaller dagen for «Samenes nasjonaldag». Men, nå utgjør jo ikke samene noen «nasjon», og samebefolkningen i Skandinavia og i Russland består av flere samiske kulturkretser med flere forskjellige samiske språk – og samene er spredt rundt i 4 nasjonalstater. Jeg tror ikke noen som oppfatter seg som same har fått markert «same» i passet sitt. Det blir slik helt feil å si at samene har en «nasjonaldag».

Samtidig snakkes det hele tiden om Sàpmi, «Sameland» som om det er et land som tilhører samene. Det blir også feil, fordi samene tidligere var nomader, og de har aldri dannet noen stat. De har betalt skatt til nasjonalstaten der de har holdt til, som en slags landleie. Det går som en tråd gjennom de programmene jeg har sett – at samene «eier» landet der de har levd som nomader, og ordet «kolonisering» går stadig igjen – og da menes det at det er «germanerne» – som en person sa, som har kolonisert samenes land – når det faktisk var omvendt. Ettersom nordmennene bosatte seg, og da mener jeg bosatte seg i Norge – for 10.000 år siden, og samene trakk inn i Norge for 1000 år siden, så må det være samene som koloniserte nordmennenes land.

I min 7.sans, står det på 6.februar: «Samefolkets dag». Det bør media og folk ellers forholde seg til, fordi en kalender skal stemme med offentlige opplysninger.

Glærum, 13.februar -2019.

Dordi Skuggevik