Muslim gifter seg i Nidarosdomen.

Den lutherske kirke i Norge gifter etterhvert hvem det skal være, også i Norges gamle nasjonalkirke, ser det ut til. Muslimen Haddy N’jie skal ifølge diverse mediaoppslag, gifte seg i Nidarosdomen den 1.juni – med tidligere kirke- og kulturminister  Trond Giske.

Sist sommer satt jeg en dag og leste ukeblader på fastlegens venterom, og der stod Haddy Njie fram som muslim – i Allers, tror jeg det var. Hennes far var muslim, og følgelig er hans barn muslimer. Haddy N’jie kan ikke forlate Islam, fordi da kan hun risikere å bli drept av sine trosfeller. Hva vil hennes trosfeller foreta seg hvis hun gifter seg – av alle steder, i Nidarosdomen? Har Nidaros biskop tatt en telefon til imamen i Trondheim og spurt hva han synes, hva han vil foreta seg? Nidaros biskop sitter med et stort ansvar hvis Haddy N’jie blir gift i Nidarosdomen, fordi hun kan bli drept. Eller har Nidaros biskop tenkt å ha en felles muslimsk/kristen vielsesseremoni? Det er vel allerede ganske spesielt innen kirkeloven at Nidarosdomens presteskap har døpt Haddy N’jie’s muslimske datter, for datter av en muslimsk mor – er muslim, ifølge Islam.

En annen sak er brudgommens mangel på selvinnsikt og selvkritikk. Som minister for både kirke og kultur burde han ha gått foran med gode eksempler. Men, det har han ikke gjort. Han fikk først barn med én kvinne uten å gifte seg med henne, og som han forlot. Så fikk han barn med kvinne nr.2 – uten å gifte seg med henne. Så fremstod han som en av de virkelig store mannsgrisene i MeToo-kjøret, noe som fikk som konsekvens at han falt fra maktens tinder, for egen hånd (for ikke å bruke en annen kroppsdel som symbol). Med denne personhistorikken, burde Giske ha litt lavere sigarføring og holde en lavere profil. Han burde i all stillhet gifte seg hos byfogden, eller i moskéen i Trondheim, siden bruden er muslim.  Vi som har sett muslimen Haddy N’jie på «Kvelden før kvelden» i NRK TV år etter år, har sett at hun er praktiserende muslim, for hun har enda ikke tygget i seg ribbesvorbiten som begeistrede NRK-tantedamer har stukket til henne når ribben kommer ut fra ovnen. Hun bare later som om hun smaker på den.

Foreldrene til Giske stiller som klakkører til Nidarosdom-opplegget via sms til norske media. Kanskje det er her, med ukritisk støtte fra foreldrene at Giske har mistet sin selvinnsikt og sin mangel på selvkritikk, og frekkheten hans har fått vokse seg gigantisk – for med høyprofilert vielse i Nidarosdomen, viser han en usedvanlig frekkhet. Eller er det dumhet? Trolig begge deler.

Ett er sikkert: Det kommer ikke til å bli servert svinestek i dette bryllupet, heller ikke svineribbe eller svinemør fra Sunnmøre . Øya Giske ligger om kjent på Sunnmøre.

Glærum, 14.januar – 2019.

Dordi Skuggevik

 

Tjuainnda’n:

Tjuainndags-Knut

jagga jula ut!

Men trettainnda’n

så va’ det gjort:

e hæle greinn

det gikk så fort!

Jøs å pynt vart vækk ti æn fart,

e mørkra sto’ vi,

å stussle’ det vart.

Kaffær koinn di ‘kje veint

på’n tjuainndags-Knut?

Kaffær mått’di no –

så fort,

kast jula ut?

 

DS

Godt nyttår 2019!

Kjære alle dere som leser bloggen min.

Godt nyttår 2019!

Jeg håper dere alle har hatt en hyggelig jul, og jeg vil ønske dere alle alt godt i det nye året. Dere kan jo begynne med å feire Hellige-tre-kongers-dag 6.januar!

Nå blir det litt stille på bloggen, fordi jeg skal fortsette med å skrive på en bok om 1000-årsjubileet for dåpen av Olav den Hellige og hans store følge – som ble feiret i Rouen i Normandie i oktober 2014. 1000-årsfesten gikk over 5 dager i Rouen, med «Vorspiel» i Stavanger og et «sideopplegg» i Paris, parallelt med Rouen.

Jubileet fikk stor oppmerksomhet og vakte stor begeistring i Frankrike, men ble i tankevekkende stor grad ignorert av norske media. Fordi det var så historisk det som foregikk med dette jubileet, er det nesten påkrevet å dokumentere det som foregikk i form av en bok.

Jeg begynte på dette arbeidet akkurat for et år siden – 2.januar 2018, men la det bort for å arbeide med diktene til Anders S. Glærum, bror til «Tante Borg».  Det manuset er nå oversendt til Anders sin dattersønn for videre initiativ.

Da jeg forberedte meg på å begynne igjen tidlig i høst, kom komponisten av oratoriet «Olav den Helliges dåp» – som åpnet 1000-årsjubileet i Rouen, og ville ha en ny libretto for et Påske-oratorium. Han fikk librettoen medio november, og er i gang med å skrive musikken. Han beregner fremføring av dette verket før Påske 2020, sannsynligvis i Oslo. Det blir sunget på latin og nynorsk.

Av og til vil jeg vel legge noe ut på bloggen, så jeg håper dere vil kikke innom av og til. Videre håper jeg å bli ferdig med boken om Olavsjubileet til tiden når hagen begynner å rope på hjelp. Det betyr vel – til Påske. Jeg ser allerede 2-3 cm av spirene til snøklokkene, så her er det best å hive seg på PC-en, og samtidig glede seg til våren!

Hei så lenge!

Hilsen Dordi Skuggevik

Glærum, 2.januar 2019.

Uruguay: Spor etter vikinger?

Da jeg oppholdt meg 7 måneder i USA i 1985, leste jeg i en avis at arkeologer mente å ha funnet sport etter vikinger i Uruguay. Det hørtes noe på jordet ut den gangen, men senere er jeg kommet til at det kan ha vært tilfellet. Især etter at jeg hadde lest Kåre Prytz sin bok – Lykkelige Vinland.

Vikingene kan ha kommet nedover langs kysten fra bosettingene på den nordamerikanske østkysten, og de kan ha kommet med passaten fra Vest-Afrika.

Første teori:

Flere kilder nevner at Vikingene kan ha bosatt seg så langt sør som til Chesapeake Bay, Amerikas største elveos, der hvor Washington DC ligger, og de kan ha bosatt seg så langt sør som ved Savannah. Det er veldig ulikt vikingene i den store vikingekspansjonen at de stopper der. Hvis noen av dem kom nedover til Caribia, så ville det jo etterhvert bli utrolig spennende for vikingenes oppdagelsestrang. Fortsatte de, ville de komme til utrolig spennende steder, som den store elveosen til Amazonas, Amazonas-jungelen og dyrelivet der – og kom de så langt ville de ikke klare å stoppe – av pur nysgjerrighet. Kom de så langt som til Uruguay, ville de igjen oppleve årstider som de kjente igjen hjemmefra, fra Nord-Europa, og når det så var langt hjem igjen – hvorfor ikke bli der?

Andre teori:

Vi vet jo at vikingene dro inn gjennom Narvasund/Gibraltar og innover Middelhavet.  Etter at de hadde bosatt seg i Normandie, bygde de opp store bosettinger på Sicilia. Væringene (vikingene) utgjorde garden for keiseren i Konstantinopel/Miklagard.

Det er klart at vikingene også ville utforske landet sør for Gibraltar. Der traff de på en fantastisk seilingsvind: Passaten. Første området de ville treffe på i Passaten, var selvfølgelig Canariøyene. Noen må ha bosatt seg der, for når spanjolene kom til Canariøyene på 1400-tallet, så traff de på Guanchene. Det var folk på 2 m og som var blonde og blåøyde.  Spanjolene slaktet dessverre ned omtrent hele Guanche-befolkningen. Hvis en går på Museo Canario som ligger rett ved Katedralen Sankta Anna i Las Palmas, vil en se mange Guanche-skjeletter som er satt opp i glasskap. Alle var høyere enn meg som måler 179 cm. Vi vet at på grunn av det fine klimaet i Vikingtiden, ble folk veldig store. Arkeolog Anne Stahlsberg fortalte meg at da hun var med og gravde ut skjeletter fra Vikingtiden på Grønland, så var de 2 m.

Det er logisk at flere av dem som kom så langt som til Canariøyene, ville fortsette, siden de hadde denne flotte seilingsvinden. Noen traff kanskje ikke på Canariøyene og seilte direkte videre, og ser en på kartet, så ville de etterhvert havne på Brasil- og Uruguay-kysten.

Kanskje kom vikingene til Uruguay etter begge disse rutene? Hvem vet? Begge deler er mulig. I denne sammenhengen kan nevnes at en katolsk prest fra Uruguay, som hadde studert gregorianikk i Paris, var med i det gregorianske koret da oratoriet «Olav den Helliges dåp» ble framført i Stavanger, Rouen og Paris i 2014!

Glærum, Nyttårsdag – 2018.

Dordi Skuggevik