Sigrid Bøe i toppdivisjonen av sangere:

Av 304 påmeldte til Dronning Sonjas internasjonale musikkonkurranse 2019 – fra 50 ulike land, ble 40 valgt ut til å delta, og 33 av disse gjennomførte de to siste dagene de innledende rundene før 12 ble valgt ut til semifinalen kommende søndag. 21 går ikke videre, men har markert seg som del av toppdivisjonen av unge sangere i verden idag. I denne gruppen finner mange som jakter på gode sangere – sine folk. Så selv om ikke «vår» Sigrid gikk videre til semifinalen på søndag, vil hun få svært viktige tilbud hvor hun vil fortsette sin karriere, for hun har markert at hun idag befinner seg i toppdivisjonen av sangere. Konkurransen er en viktig døråpner videre for alle de 33 som ble invitert til å delta.

Å delta i en slik konkurranse som går over så lang tid, krever en kolossal kondisjon og konstitusjon. Idag er det lørdag, og sangerne har vært i farta siden en uke, og finalen går først 23.august, altså neste fredag. Parallelt med selve konkurransen skjer mye ved siden av: mesterklasse, karriereveiledning, kontaktintervjuer etc. Det dreier seg derfor om «å holde koken» i to uker, som er en skikkelig maraton under slike forhold.

Igår fulgte jeg med på flere av sangerne via PC-en, for de innledende rundene igår og i forgårs ble «streamet» fra Lindmansalen på Musikkhøgskolen. Når sangerne kom inn på scenen, hadde de ikke fått øvd i salen, så de fikk et annet resonnansrom som de ikke hadde prøvd seg på. I seg selv en stor utfordring. Det var svært interessant å oppleve det jevne og høye nivået blant sangerne. Det må være en vanskelig oppgave å sitte i juryen!

Semifinalen vil også kunnes sees på PC-en, og finalen som foregår i Operaen, blir overført av NRK TV.

Glærum, 17.august – 2019.

Dordi Skuggevik

Støre & Solberg knebler Islam-kritikk:

Igår kveld kunne vi på NRK TV se tidligere utenriksminister Støre og dagens statsminister Solberg stå på hver sin side av et lite bord og samarbeide om å kneble Islam-kritikk i Norge.

Tidligere har man nå i lenger tid brukt knebelen «rasist» hvis man kritiserte Islam. Nå brukes også knebelen «hatprat». Begge deler dukket opp i diskursen mellom våre to høyt plasserte politikere. Man må være både kunnskapsrik og en selvstendig tenkende akademiker for ikke å la seg kneble av disse kneblene som blir stoppet i munnen på folk for å stanse Islam-kritikken her i landet.

En annen, og mer foruroligende sak er hvorfor Islam-kritikken skal knebles, og med så billig og gjennomskuelig teknikk.  Saken er vel at Europas politikere har sovet på vakt, slik at den totalitære ideologien Islam i fred og ro har kunnet etablere seg i Europa. Nå er derfor Islam kommet for å bli, og for å hindre uro mellom det etablerte Europa og den lite kompatible ideologien Islam, gjelder det å kneble Islam-kritikken som kan få det til å bli uro mellom frontene. Det dreier seg altså om å roe ned folket.

Mange av oss så i forgårs den franske dokumentaren om IS/ISIS/DAESJ. Vi satt igjen med flere spørsmål: Hvor oppstod IS? Hvordan kunne bevegelsen bli så stor og så sterk så fort? Hvordan kunne en så stor konstruksjon liksom komme uventet inn fra det store intet? Hvordan og hvor fant de alle pengene til å reise opp organisasjonen? Hvorfor så vi den ikke komme? Hvor er IS-erne nå, de som ikke kurderne har klart å holde i fangeleirene? Hvor mange IS-ere finnes i gummibåtene på Middelhavet? Hvordan kunne så mange bli så forferdelig grusomme på så kort tid? Hvordan skal vi bli kvitt styggedommen?

På bakgrunn av denne franske dokumentaren i forgårs, var det forstemmende å oppleve Støre & Solberg prøve å tvinge hodet vårt ned i sanden med å kalle oss urolige for rasister og hatpratere. Denne falske nedroingen av oss er rett ut sagt – patetisk!

Folk må lese seg opp på Islam, og gå i diskusjon med muslimene og befri dem fra den menneskeundertrykkende, totalitære politiske ideologien Islam, som Muhammed har innbilt dem er en religion. Det er for sent å stenge Islam ute fra Europa. Islam tar på seg vårt språk. Islam tar på seg våre bunader. Islam er her – og har tenkt å bli her, men Islam skal settes under debatt – og debatten skal ikke knebles med latterlige og patetiske påstander om at vi som forbeholder oss retten til å diskutere Islam er «rasister» – for det er vi ikke. Vi hater heller ikke muslimer. Vi synes synd på muslimene som er fanget i Islams forferdelige univers.   Og får vi ikke en fri debatt om Islam, vil vi igjen oppleve panikken fra unge menn som går inn i moskeer og skyter muslimer, eller unge menn som skyter Islams nyttige idioter som støtter Islam med sitt godfjottprat, slik som vi opplevde Støre & Solberg gjorde i går.

Glærum, 16.august – 2019.

Dordi Skuggevik

Norge: 99 Dordi-er, 183 Dordi+

Idag tilbød Internet på mobilen å kunne opplyse om hvor mange som har samme navn som meg. Det viste seg at 99 heter Dordi – som eneste fornavn, og 183 har Dordi som navn – pluss andre fornavn.

Svært mange bar navnet Dordi på 1700-tallet, spesielt i Selbu, på Nordmøre og i Masfjorden ved Bergen.

Da jeg ble født, var det 4 Dordi-er i Oppigard Glærum: Kjerring-Dordi (mormor), Dråka-Dordi (Morfars ugifte søster, dadda i huset), min kusine Dårdi, som hadde fått navnet skrevet med å av sine progressive foreldre, og så kom jeg. Mormor hadde da flyttet til den nye gården Utigard, som morfar la ut av Oppigard, og kusine Dårdi bodde i Oppigard sånn ‘av og på’. Mormor har fått navnet skrevet med å på gravsteinen, men det er feil, for i kirkeboka står navnet med o. Det har jeg sjekka. (Døpt i Stangvik kirke.)

Det var mange Dordi-er i Surnadal da jeg vokste opp. Når jeg syklet til Skei,  kjørte jeg forbi sydamen Dordi Bævre fra Edøy ved Smøla, som nå bodde i Bekketun. Så passerte jeg Dordi Glærum i Posthuset i Oppistua, oppkalt etter sin farmor Dordi. På Bævre passerte jeg Dordi på Bøvrasgjer’a. Henne kolliderte jeg en gang med nedafor Berget – begge kom på sykkel, og mens sykkelen min gikk fremover, så jeg utover sjøen, og kjørte rett inn i sykkelen til Dordi Gjer’a. Skal si jeg fikk en skjennepreken! På Sylte passerte jeg en annen Dordi Oppigard. Dit pleide jeg å gå med far og jage på kua når den skulle til oksen. Jeg fikk ikke se på når oksen besteg kua, for da ble jeg bedt om å gå inn til Dordi og mor hennes. Syklet jeg om Røtet, passerte jeg Dordi Gulla. Hun fikk datterdatteren Dordi. Forleden gikk jeg en runde på Stangvik kirkegård. Skal si det lå mange Dordi-er der! På en liten kiste jeg har, står navnet Dördi A. D. (Andersdatter) Bruseth 1868. Det var vanlig å si Dördi – med denne vokalen som finnes bare i vårt målføre – og i engelsk, slik den uttales i ordet son i både Surnadals-dialekten og i engelsk: my son- saønn min. (Hans Svean sa vi skulle skrive denne vokalen med aø.) – Den første i min slekt som døper en datter Dordi, skal få denne lille kista som dåpsgave til sin datter.

Jeg likte aldri det korte, harde navnet mitt. Enda de sa at det betød «Gudegave» – likte jeg det ikke. Det var kort, hardt og knudrete, mens søsteren min sitt navn var som en dansende sommervind: Betzy Elisabeth Albertine, oppkalt etter vår lille farmor fra Kristiania. Hennes familienavn var Bronn. Bronn kom som et utropstegn etter et danseløp av en balettdanserinne som avslutter med å bli stående som en påle i scenegulvet: Bronn! Av og til brukte min søster Bronn også, og da ble det skikkelig schwung på hennes navn: Betzy Elisabeth Albertine Bronn Skuggevik! Hun la aldri inn mors navn – Glærum, som er 2000 år gammelt! – Men jeg la inn det en periode, og også når jeg opptrer som forfatter: Dordi Glærum Skuggevik. Da ble det litt lengre, og litt mer melodi i det. Nærmet meg liksom min storesøsters eleganse. Alle sa dessuten stadig vekk at min søster var så vakker. Det sa de aldri om meg – så jeg gikk nå der som en trultete lillesøster med dette trultete navnet på to stavinger som liksom sa Bang-Bang – hele tiden.

Men så kom jeg ut i verden, til Bergen, til Italia, til Paris, til Hammerfest, til Alta… og navnet mitt fikk de mest fantasifulle schwung og swing. Utrolig hvilken variasjon det ble i de to stavingene. Da prosesjonen inn til den økumeniske festmessen i Rouenkatedralen kom inn i kirkerommet 18.oktober 2014, og som skulle kulminere med prosesjon ned i krypten under hovedalteret hvor den norske preses og den norske ambassadør til Frankrike, sammen skulle avduke minneplaten for Olav den Helliges dåp, da gikk de inn til improvisasjon over navnet Dordi på det store orgelet.  Hovedorganisten Lionel Coulon hadde hoppet ned fra orgelkrakken rett før inngangsprosesjonen skulle spilles inn av orgelet, og han kom med blyant og papir og ville at jeg skulle skrive ned navnet mitt, for han ville improvisere over navnet Dordi, sa han. Jeg skrev i ettertid og spurte hvordan han kunne få til det, når det bare var d-en i navnet som finnes i scalaen. Svaret hans var kort og informativt og står i den nye boka mi om Olavsjubileet – på side 246.

Asbjørn Hernes fortalte en gang at Bakke kirke i Trondheim opprinnelig var en Sankta Dorothea-kirke, og Dordi er den norske versjonen av Dorothea.  Det var også en St. Gregorius-kirke i Trondheim, hvor ruinen idag befinner seg under Sparebanken i Søndre gate, og den kan besøkes. I Surnadal har navnet Gregorius/Grøs festet seg. Så både forekomsten av Dordi og av Grøs/Gregorius i Surnadal må komme fra disse kirkene som var viet til disse to helgenene.

For ikke så lenge siden begynte jeg å lete etter Sankta Dorothea-kirker på Internet. Jeg fant svært mange i Alpedalene i Nord-Italia, og den store hovedkirken for Sankta Dorothea ligger ved Vatikanet i Roma. Ansvarshavende kardinal for denne Sankta Dorothea-kirken er Vatikanets helseminister. Sankta Dorothea er helgen for hageelskere og gartnere, og er avbildet med blomster i den ene hånden, og med grønnsaker i den andre. Det passer jo svært godt for meg som er en hageelsker, som har vokst opp på kne i kålrabiåkrene til far min. (Min søster med det lange navnet vokste opp som «innejente» på kjøkkenet hos mor.)

Da jeg fant Sankta Dorothea-kirken i Roma, bestemte jeg meg for å sko mitt gamle, mødige legeme ennå en gang for å køe meg gjennom flyplassene og dra ned til Roma en gang til mens jeg lever, og det skal bli i oktober! Jeg skal tilbringe en god del tid i hovedkirken for Sankta Dorothea!

Siden 1985 har det vært katolske messer her i Surnadal. Den første etter Reformasjonen ble feiret på spisebordet mitt av Pater Olav Müller på lillejulaften 1985, da han var på vei til julevikariat i Kristiansund, og jeg utgjorde menigheten. Idag er vi blitt så mange at noen snakker om en katolsk kirke i Surnadal. Det vil i så fall bli den første katolske kirken på landsbygda i Norge etter Reformasjonen.  Det må bli en Sankta Dorothea-kirke, siden Sankta Dorothea er helgenen for markens grøde – blomster og grønnsaker. Jeg ser den for meg på den flate ektra øst for Østistua Øye, ved Sommarro-brua, men som jeg sa til Øyvind, min gamle revyskuespiller-makker, og kårkaill nå i Aøstistu’n ò Aøyagar’å: – Det blir ikke der, for jeg er imot å bygge ned matjord, og det er nok markens-grøde-helgenen Sankta Dorothea også!

Glærum, 13,august – 2019.

Dordi Skuggevik

Todalsbrua i fare!

Nå må folkene som driver fram Todalsfjordkryssingen være OBS – for 3 farer truer hele realiseringen av bru over Todalsfjorden:

Fare 1: Fylket er i pengetrøbbel, og har funnet ut at hvis Fylket venter til Staten har bygget bru ute ved Halsa, så slipper Fylket å bygge bru lenger inne i fjorden. Dette har jeg skrevet om før, og sagt at det gikk fram av en uttalelse avtrappende fylkesordfører Jon Aasen lot falle da vi reiste oss fra lunsjbordet på Surnadal Hotel på Næringslivsdagen-2019, arrangert av Surnadal Sparebank.

Fare 2: I programmet til «Sunnmørspartiet» Frp for Fylkesvalget-2019 har plutselig sunnmøringene klart å sette opp et nytt veiprosjekt på Sunnmøre foran Todalsfjordkryssingen: Ålesund – Molde og Moa – Vegsund. Todalsfjordkryssingen har ligget på andreplass, bak Nordøyvegen, og når Nordøyvegen nå er under realisering, skulle Todalsfjordkryssingen ha stått på 1.plass – også på fylkesvalgprogrammet for M & R Frp.

Fare 3: Den tredje faren for Todalsfjordprosjektet er politikerne på indre Nordmøre, som ikke klarer å se hele kartet, men som med politisk kikkertsyn ser bare pendlerveien Surnadal – Sunndal. Fylkesordførerkandidat og samferdselspolitiker Frank Sve klarte til og med å få med seg samferdselsministeren opp til området ved Todalsfjorden for ikke så lenge siden, og da klarte politikerne i Surnadal/Sunndal å utvide kikkertsynet sitt til å innrømme – at jo-ja, Todalsbrua ville ha betydning for kommunikasjonen med Molde… Hvorfor kunne de ikke klare å argumentere overfor den sunnmørske samferdselsministeren og den sunnmørske fylkessamferdselspolitikeren at Todalsbrua er nøkkelen til den indre snarveien Ålesund – Trondheim?!  Dette er Frank Sve og samferdselsministeren helt klar over, for jeg har påpekt det i brev til dem – men de lokale politikerne må forstå det og bruke det i argumentasjonen, men det er de kanskje for «nøgg» (= enfoldige/dumme) til å forstå?!

Frank Sve har vist at han også representerer Nordmøre som fylkespolitiker: Han har vært på befaring av vei helt opp til Rindalsskogen, og det er trolig ham  Rindal kan takke for at fylkesveien gjennom kommunen fikk ny asfalt før de stakk av til Trøndelag. Frank Sve vet nemlig at veien til Trøndelag gjennom Surnadal og Rindal er uten høydedrag, noe som er viktig for tungtransporten Mørebyene – Trondheim/E6 – særlig om vinteren, og han ville sikre seg at veien gjennom Rindal er best mulig fremover, for Rindal får neppe ny asfalt av Trøndelag fylke på en stund, for det har Trøndelag ingen interesse av. Frank Sve forstår også at en viktig del av denne ferdselsåren Ålesund – Trondheim/E6 uten høydedrag, er TODALSBRUA! Derfor gjør alle nordmøringer klokt i å se bort fra sin partitilhørighet ved Fylkesvalget – og stemme inn Frank Sve som Fylkesordfører. Det er den beste måten å drive fram brua over Todalsfjorden på, for mannen klarer å se Fylket i sammenheng. At sunnmøringene har klart å skrike seg til Ålesund – Molde og Moa – Vegsund på førsteplass i samferdselspolitikken på programmøtet for M & R Frp, vil trolig ikke få betydning i realpolitikken – men da må Nordmøringene får hendene opp av broklommene!

Glærum 12.august – 2019.

Dordi Skuggevik

Befolkningsveksten MÅ temmes!

Bare to ganger har jeg hørt noen tore å si det i radioen: Verdens befolkningsvekst må temmes. Jeg har ikke sett noen som tør å skrive det. Bare Kina har forstått det: Fødselstallet må begrenses. Nå har Kina opphevet kravet om at hvert ektepar skal få bare ett barn, men kineserne forstår selv at de ikke kan bli så mange, og derfor fortsetter befolkningen å praktisere ettbarns-politikken –skrev en avis nylig.

I min levetid (snart 75år) har verdens befolkning fordoblet seg – ja: FORDOBLET seg! Da må vi også produsere dobbelt så mye mat. For å dyrke mat på jorden, trenger vi CO2, og heldigvis har vi mye CO2. CO2-en gjør også at det blir varmere, slik at vi kan dyrke mat høyere over havet, og nærmere polene. Og heldigvis har vi mye kull og olje som vil fylle på med CO2, slik at matproduksjonen kan holdes oppe. MEN: dette vil vare i en ganske kort periode, derfor må det tas grep for at befolkningsveksten på Jorden ikke bare flater ut – men at det blir negativ utvikling i tallet på mennesker.

Nå har politikerne i kommuner og i større samfunnsenheter kauket i mange år om VEKST! VEKST! VEKST! D.v.s.: de må ha vekst i folketallet for at deres samfunnsmodell skal fungere. Slik kan det simpelthen ikke fortsette! Det bør selv den mest enfoldige politiker forstå!

Det afrikanske kontinent har en voldsom demografisk vekst de neste årene. Etter alle vaksinasjonsprogrammene, er barnedødeligheten gått kraftig ned, men ekteparene fortsetter likevel å skaffe seg store barneflokker, for over lang tid har de utviklet et instinkt som sier at en må ha mange barn for at flokken skal overleve alle farer.

I går kveld så jeg et program på BBC som viste at i Afrika tar man nå grep: Tallet på tenåringsmødre skal ned. Å bli tenåringsmor betyr at jenta må slutte på skolen, og det har myndighetene forstått at det må bli en slutt på. Jenta skal fullføre utdanningen. Myndighetene innfører nå seksualundervisning i skolen, som man ikke har hatt før. Myndighetene har gitt opp å stille krav om seksuell avholdenhet hos ungdommen, for når ungdommen ser på porno på mobiltelefonene – går de også i gang med å praktisere selv. Myndighetene gir nå unge kvinner prevensjonssprøyter. Vi kunne se flere scener på TV-programmet fra BBC hvordan sprøytene ble satt på den ene etter den andre.

Grunnvannsmangel er det siste problemet det nå ropes varsko om. Etterhvert som moderne hygienepraksis sprer seg i verden, vil flere og flere dra i snora i vannklosettet – flere ganger i døgnet, og det er ikke nok vann til det i verden. India, som ligger langt fremme i enkelte vitenskaper, og som allerede for 30-40 år siden overtok datastyringen av bankene i Sveits, med sin egen bydel i Bern – de klarer ikke å bygge do for sin befolkning hjemme i India. De fleste skiter enda i venstre hånd og spiser med den høyre, som min bror nettopp sa igjen – og han har vært mye i India. Det er nødt til å komme en toalettrevolusjon, der den menneskelige gjødsel igjen kan brukes på åkrene.

Oksygenmangel? Vil det snart bli mangel på oksygen for alle menneskene? Atmosfæren er skremmende tynn. Det er bare å se på nærmeste ås, hvor langt ned tregrensen går – og hvor kort avstand det er til verdensrommets kulde og mørke. Det er ikke dyrene som er problemet når det gjelder forbruk av oksygenet på jorden. F.eks. er antall løver halvert de siste 20 årene, sa de nettopp på TV.

Skogene forsvinner, fordi Verdens økende befolkning må ha mat. Hver morgen når jeg fyller kaffe i kaffefilteret, tenker jeg på avskogningen av Vietnam. Det var en film om det på TV for ikke så lenge siden.

Mor Theresa som jobbet i slummen i Calcutta, forstod at familieplanlegging med færre fødsler i familiene var løsningen. Jeg har skrevet om det før, men det kan gjerne gjentas: Hun underviste familiene i praksis med samleie annenhver uke, der de unngikk samleie ved eggløsning og menstruasjon. Det er enkelt, gratis og uten bivirkninger. Moderne amerikansk sexologi viser til og med at det er ekteskapsbevarende! Forskning på 20.000 kvinner i dette programmet hennes viste at det var sikrere enn både p-piller og andre moderne prevensjonsmidler. For sitt arbeid ble Mor Theresa både helgenkåret og tildelt Nobels fredspris.

Politikere har en kort horisont: frem til neste valg. Fagfolkene som sitter med kunnskapen i alle komponentene i dette bildet, må på banen og tvinge politiske døgnfluer til å forstå situasjonen: Verdens befolkningsvekst MÅ temmes! Hvis ikke det skjer, vil vår planet ganske fort bli ei dau kule som svirrer rundt seg selv uten liv i et øde rom der vi var de siste levende, og annet liv er enda ikke oppdaget i rommet.

Glærum, 10.august – 2019.

Dordi Skuggevik

Grotesk lyssetting i Nidarosdomen:

Hvis du går inn på trondheim.katolsk.no – vil du se en del bilder fra den katolske Olsòk-messen 2019, hvor du kan se lyssettingen av Nidarosdomens interiør ganske godt. Blått lys dominerer på disse bildene, og en kan se at korveggen er overopplyst. Begge deler reduserer Domens interiør til en kulisse hvor naturfargene er blitt borte.

Nå vil enkelte si at en messe er en iscensettelse, og kirken er et teater. Det er for såvidt riktig, men man skal ikke derfor vandalisere den skjønnheten arkitektene har etablert som ramme om det gudstjenestelige livet i Norges nasjonalhelligdom. Det blir veldig «fake» for å holde seg til tidens sjargong – veldig falskt – når steinen som gir fargen i de grader blir vulgarisert av kunstig lys – lånt inn fra discoteket.

Jeg har tidligere kommentert denne vulgære lyssettingen i Domen, der jeg har nevnt at første gang jeg så dette blålyset og andre kunstige lysfarger, var i Kristiansand domkirke under en gospelkonsert for omtrent 20 år siden da blålyset omgjorde kirkeinteriøret til en discobule. Siden har denne vulgære moten spredt seg til mange kirker, også til våre små trekirker. Det blir en slags discomessig voldtekt av det fine, vare treinteriøret.

Sist vinter så jeg et opptak fra konsertkirken Jakob i Oslo, der vi nesten ikke kunne se Sondre Bratland langt der inne i det mørkerøde lyset. Lyset var konstant mørkerødt det han satt og mulla fram sine songar. Underlig.

Dagens mennesker vil overstimuleres: det holder ikke lenger med naturlig lys og lyd. Det skal være BOM-BOM-BOM hele veien. Fra før har Pornoen i vår tid  invadert Erotikken.  Nå invaderer Pornolyset det sakrale kirkerommet. Svært betenkelig.

Kan noen svare meg på: Hvem fikk idéen om det vulgære lyset i Nidarosdomen? Hvem godkjente det? Hvem bestemte at det fra nå av skal påføres alt og alle som kommer inn i Domen? Finnes det ikke et alternativ der den den naturlige lyssettingen kan brukes av dem som ønsker det? Jeg tror Domens forvaltere bør ta denne lyssettingen opp til ny diskusjon.

Glærum, 9.august – 2019

Dordi Skuggevik

Kommunisten Silje Alise:

Den unge kommunistinnen Silje Alise smiler til oss fra lokalavisens side (Driva 7.august). Hun vil inn i Fylkestinget, sier hun. Der vil hun sørge for at det offentlige skal ta styringen over det meste = det offentlige skal tenke for oss. Hun vil vi skal styres ovenfra og ned, ikke nedenfra og opp. (Jeg minner her om at alle samfunn hvor kommunistene kommer i majoritet, der etableres det totalitære diktaturet med alle de stygge effektene vi har lest om i historiebøkene.)

Hun vil dessuten ha flere asylanter fra fjerne land til området her. Hun vil beholde fergene på E39, og er imot Møreaksen. Men, hun vil ikke gå i «SV-fella» sier hun – hva hun nå måtte mene med det.

Hun sier også at meningsmålingene er gode: de kan bli to kommunister på Fylkestinget fra neste periode. For å sikre seg stemmer fra Kristiansund og ytre Nordmøre, går hun inn for å beholde fødeavdeling og sykehus i Kristiansund =  et billig valgtriks.

Å, er hun ikke kommunist, sier du? Er hun medlem av partiet Rødt? – Ja, men «Rødt» er den masken Kommunismen skjuler seg bak her i Norge nå, etter at «Rødt»  prøver å reetablere Kommunismen i vårt land. De regner med at vi har glemt Stalin, Mao, Pol Pot, Ho Chi Minh og andre stygginger. Alle i partiet «Rødt» bør tvangssendes til et kurs i historie, for jeg tror de har sovet i historietimene, og de har ikke lest seg opp på Kommunismen som de nå fremmer under falsk flagg. De vet ikke hva de driver på med. Eller vet de det? I så fall er det grunn til uro.

Glærum, 8.august – 2019.

Dordi Skuggevik

NRK’s «rompedame» feilsitert:


NRK’s «rompedame» har sendt sin oppfordring rett før nyhetssendinger stadig vekk, søndag morgen, idag – mandag morgen, både rett før 06 og rett før 06.30. NRK’s pubertale gjeng synes sikkert det er ustyrtelig morsomt å plage lytterne med smågriseriet sitt.

Men, det jeg har oppdaget, er at jeg siterte henne feil på forrige innlegg på bloggen. Damen har en inntrengende nynorskstemme med en annen syntaks enn det jeg skrev da jeg feilsiterte henne. Hun presser seg på med følgende: – Stikk ein finger i rompa på meg!

Jeg har fått nok av rompemaset hennes, og unngår å slå på radioen for tidlig når jeg skal høre nyhetene. Dessverre er jeg siden DAB-en kom, innstengt i det norske radiohelvetet,og kommer meg ikke ut i verden gjennom radioen lenger. Jeg opplever det som å bo i en totalitær stat der statsmediet tvangsforer meg med alt jeg ikke vil ha, akkurat slik franskmennene tvangsforer gjessene før jul: De setter en trakt ned gjennom halsen på gåsa. På toppen av trakten er det påmontert en liten kvern, og så kverner de maisen rett ned i magesekken på fuglen. NRK går inn gjennom den andre enden, men ellers er ikke forskjellen så stor. De trener kanskje på VM i å leve lengst i den anale alder.

Glærum, 5.aug. – 2019.
Dordi Skuggevik

Frokosthilsen fra NRK: – Stikk fingeren i rompa mi!

Mens jeg som vanlig – også idag, satt i senga mi og hygget meg med frokosten og Morgennytt på NRK – kom det flygende brokker fra det en senere kunne oppleve på P2 utover dagen, før nyhets-ostinatet igjen slo inn kl.08. En damestemme sendte følgende verbale smørje ut over frokostbrettet mitt: – Stikk fingeren i rompa mi!

Her om dagen satt jeg, igjen som vanlig – og spiste lunsj på kjøkkenbordet og lyttet til sommergjesten som prater om seg og sitt og spiller plater av varierende kvalitet. Han forklarte klart og inngående hvorfor han som homoseksuell mann synes at rektum/anus på en mann er mer spennende enn vulva (hans ord) på en kvinne, når han vil stikke sin penis inn i en annen person.

I begge høve ble jeg med ett mett, kvalm, oppgitt, sint, forbanna….  på denne pubertale mentaliteten og mangel på conduite og delikatesse som har etablert seg i NRK.  Dette er resultatet av at Pornoen har invadert Erotikken i vår kultur over de siste årene.  

Et resultat av dette kunne jeg observere i kaféen ved Nidarosdomen den 29.juli – på selveste Olavsdagen: Den unge piken som serverte på nabobordet stod med baken til oss, og shortsen var så kort at vi kunne se halvparten av de elfenbenshvite rumpeballene hennes. Da hun bøyde seg over bordet, kunne vi se hvor mange hull hun hadde mellom bena. Det hele var pent pyntet med svarte volangkapper der shortsen sluttet over de elfenbenshvite paradiseplene. Da hun kom tilbake og skulle rydde bordet etter at folkene der var gått, viftet jeg til henne og sa at jeg kunne se alt dette når hun stod med baken til oss og bøyde seg over nabobordet. – Vi kunne jo se helt opp til ‘Halleluja’ på deg, sa jeg. Hun så på meg med et åpent og tomt blikk, og hadde ikke mulighet til å forstå hva jeg mente. Jeg gadd ikke si at hun var oppkledd for privatlivet, ikke for jobb. Hvis jeg hører ofte nok på NRK’s oppfordringer nå, så stikker jeg kanskje fingeren i rompa hennes neste gang – så kanskje hun forstår hva jeg mener!

Glærum, 2.aug. – 2019.

Dordi Skuggevik