Tlf.nr.800 80 8000: Tlefonnummeret til Kafka-land (Helvetet)

Jeg trodde alt nå var ordnet med det offentlige, 14 mndr. etter at sønnen min døde i Cambodia, men nei: Skatteetaten var ikke ferdig med saken, skulle det vise seg.

Jeg fikk en mail, der jeg elektronisk skulle fylle ut litt av hvert, og til slutt skulle jeg legge ved flere vedlegg digitalt. Men, jeg hadde ingen digitale versjoner å klikke inn – og da forsvant både skjemaet og hele e-posten de hadde sendt med brev og skjema. Umulig å få frem igjen.

Jeg vet hvordan det er å ringe hovednummeret til en institusjon i Kafka-land, så derfor gikk jeg til Kommunehuset der det enda finnes et «Indre Nordmøre likningskontor», for skatteoppkreveren er fordunstet siden sist. Dit kom jeg før helga, men skrankedamen i Kommunens seksjon av huset kunne fortelle meg at Likningskontoret hadde levd bak låst dør hele Corona-tiden, men de levde nå i håpet at kontoret skulle åpne døren sin igjen på mandag – altså i går – 27.september. – Mandagen etter den store frigjøringsfesten fra Coronaen.

Idag på tirsdag 28.sept. tok jeg meg kraftig sammen og ringte 800 80 000, sånn for ordens skyld. Jeg måtte høre flere foredrag uten konklusjon før jeg omsider fikk tilbud om å bli oppringt igjen. Etter en halvtimes tid ringte en ung mann som fikk saks/referansenummeret. Jeg ble heitere og heitere etterhvert som vi snakket sammen. Han ville sette meg over til en annen person, men da sa jeg at jeg nå ville transportere mitt legeme 5 km inn til Skei – kommunesenteret, for NÅ – måtte vel Likningskontoret ha åpnet døra si – for det hadde jo Statsministeren m.fl. proklamert. Jeg ville snakke med et lokalt menneske som kjente meg, sa jeg.

Jeg gikk gjennom Kommunehusets resepsjon, gjennom en dør, opp trappa og stod foran Likningskontorets dør. Flere plakater, og til slutt en diger roll-up forkynte at her måtte man bestille time via 800 80 000! Eller …. via en internettadresse – «timebestilling».

Døra reagerte ikke på knappen som skal åpne den, og døra var tjukk og dobbel og av jern! Jeg slo på døren med høyre neve tre ganger. Bang-Bang-Bang! Ingen reaksjon. Jeg slo en sekvens på tre slag igjen. – Mirakel: Døren ble åpnet! Jeg viftet med min sønns skifteattest og andre adekvate papirer og oppløftet min klage og min ve over hvor vanskelig det er å få tak i et menneske i Kafka-land, som kan hjelpe deg.

Jeg har tilbragt 6 år i dette huset som kommunens første kultursekretær, og tenkte allerede da på å skrive en opera om hvordan den vanlige mann i samfunnet opplever å befinne seg foran den store Satan: Byråkratiet. Nå, i den digitale tid er det blitt langt verre.

Jeg fikk komme innafor døren da – og fikk sitte på en benk på forværelset mens mannen forsvant innover gangene. Døren var på ny stengt. Bak meg nå. Han kom tilbake og spurte om å få låne førerkortet mitt – for identifikasjon (!).

Så ordnet det hele seg – på ca. 10 minutter. Jeg hadde truffet en mann med sunn fornuft, praktisk sans og med bena på golvet. Han innrømmet at det er nesten like vanskelig å jobbe i Kafka-land, som å være den som kommer for å betjene seg av systemet. Jeg sa at det er blitt så satanisk et system fordi de som sitter og lager opplegget ikke lenger har kontakt med virkeligheten, og de har aldri hatt beina på golvet.

Ute i bilen satt jeg og strøk nedover ytre rand på høyre hånd, der bena fra lillefingeren er plassert. Jeg takket Gud for jeg etter kampen mot Kafka-lands lukkede jerndører, nå ikke var på vei til sykehuset med multiple brudd i denne benstrukturen. Så kjørte jeg ned på bakeriet og kjøpte meg pistachie-is, tok den med ut i småbåthavna og satt der og spiste is og så på at solen skinner over land og hav i dag. Jeg takket Gud igjen, fordi jeg nå ikke lå i ambulanse på vei til sykehuset med både hjerteinfarkt + brukne ben i neven.

Etterpå var det som om alle årer var blitt spylet med adrenalin. Har ikke kjent meg så kjekk og opplagt på lenge! Nå skal jeg kanskje realisere den operaen. «Å ha å gjøre med det offentlige,» sa Pater Olav Müller for mange år siden,» er som å ha å gjøre med en psykopat.» –  Nå er denne psykopaten blitt mye verre – noen må ta ham til opera-scenen hvor han kan eksponeres – hvor man kan skrike det ut – kompet av stort orkester! For nå gjelder det kampen mot hjernene som digitaliseres i samfunnssystemet.

Komponist Ole Karsten Sundlisæter, som har skrevet to oratorier til mine tekster, sa allerede for tre år siden at han ville skrive en opera om  klimahysteriet. Jeg sa nei – men der er jeg nå på glid. Tittel: «Solens Cirkus»  – oppkalt etter «Le Cirque du Soleil» – med scenografi fra samme. – Og: Så kommer operaen om det offentliges iboende psykopati – om menneskene som skifter ut hjernene sine med reglementet, om menneskene som aldri har hatt beina på golvet – fordi de digitaliseres i ung alder – allerede før ammeperioden er over. Gud kan enda ikke ha oppdaget dette. Kanskje – vil han oppdage det om det blir nok roping om det i operaen?

Glærum, 28.september – 2021.

Dordi Skuggevik

Bondevik får penger fra Islams Saudi Arabia!

Dagbladet skriver at Bondevik har mottatt 3 mill. til fredssenteret sitt fra den islamske ligaen som sprer Wahabismen (den arabiske ørkenislam) i verden. De er finansiert av Saudi Arabia. (Beskrevet av vår tidligere ambassadør til flere land i Midtøsten – Carl Schiøtz Wibye i boken «Terrorens rike».)

Pengene har passert via en mer spiselig organisasjon til Bondevik. Hjelpesmann har vært den profilerte høyrepolitikeren Aamir J. Sheikh.

Bondevik og hans krets har nå et stort forklaringsproblem. Her finner vi fremtredende «fredsforskere» som Lodgaard, tidligere utenriksminister Wollebæk m.fl.

Som jeg flere ganger har sagt og skrevet: Islam stiger umerkelig i Europa som floa en varm augustnatt – umerkelig.

Så, hva gjør vi med det, når Bondevik blir tatt av Dagbladet – med buksene så i de grader nede – og også hans krets av tidligere høyt posisjonerte folk?

Tiltale dem for landssvik?

For å ha mottatt bestikkelser fra fremmed invaderende makt?

For å ha opptrådt som nyttige idioter for Islams verdensmisjon?

For å ha åpnet enda en dør for Islams invasjonsstyrker?

Skal vi bare la dette passere, og rubrisere dem som norske godfjotter? Nei, saken er for alvorlig til det, nå når Islam bæres inn i vår nasjonalforsamling ved hjelp av flere godfjottede partier. Til og med Telemark Høyre hadde en Islam-bekjenner på førsteplass! Og nå har vår tidligere statsminister mottatt bestikkelser fra Saudi Arabia! De bør tiltales for høyforæderi!

Glærum, 24.september – 2021.

Dordi Skuggevik

3Jeannine Teresa Lyngsvåg, Karstein Møkkelgjerd og 1 annen1 kommentarLikerKommenterDel

1 kommentar

Politisk beleilig prestevigsel?

Igår ble Støres kone vigslet til prest av gatebiskopen i Oslo domkirke. Det ble opplyst at hun er utdannet gestaltterapeut. Interessant. Man kan nå bli prest i DNK med de forskjelligste utdannelser.

Det underlige er at Støres kone skriver sitt etternavn – Slagsvold. Slektning av Slagsvold Vedum i SP?

At hun prestevies midt oppe i regjeringssonderingene til sin mann, som ser ut til å bli den neste statsministeren, er ganske interessant, i og med at det faller sammen i tid med at Krf ligger nede for telling, sammen med ham som dro Krf inn i den borgerlige folden etter splittelsen.

Med en solid manifestasjon av Ap’s leder som plantet fast på det kristne verdigrunnlaget med kone som nyviet prest i DNK, må vi nå regne med at den røde leiren i Krf vil vinne fram – og formæle seg både med det kristne Ap og med Slagsvold-leiren i Sp.

Interessant og uventet hvordan Vårherre av og til griper inn i politikken. – Eller var det omvendt?

Glærum, 20.sept. – 2021

Dordi Skuggevik

Norge på vei mot et totalitært samfunn?

Vi fotfolket i samfunnet opplever nå oftere og oftere overgrep fra det offentlige. Vi får tredd ordninger ned over oss i dagliglivet, uten sjanse til å få komme med motforestillinger eller få opponere, eller diskutere. I «demokratiets navn», utøver det offentlige tvang. Flertallstyrrani, kalles det.

Det oppleves som om friheten tas fra oss, som om vi er på vei inn i Kafka-samfunnet. Vi «skal holde kjeft og sønge med» – som de sier i Bergen. Det går også på å ha de riktige meninger – som tvinges på oss av et merkelig flertall, ledet an av media, og det går på ordninger i hverdagen – nå sist: jeg påtvinges ytterligere 2 bossdunker, slik at jeg nå har 4 + en sekk = 5. Og – jeg har ikke plass i carporten til disse 2 ekstra søppeldunkene, spesielt ikke nå når jeg skal legge opp vinterveden i carporten – selv om gressklipperen flytter inn i redskapsboden for vinteren.

Jeg regner med å få pålegg om å bygge om kjøkkenet, for jeg har jo sett hos slekt og venner som har underkastet seg sin lokale Kafka-inspirerte Herr Offentligheten, at under oppvaskkummen har de en flerkammers bossbøtte, som jeg aldri finner ut av. Jeg legger bare det jeg skal bli kvitt – på kjøkkenbenken, og så får husverten ordne med det.

Jeg gruer meg til Kafkas hovedperson tvinger seg inn hoveddøra her, og tar mål av kjøkkenbenken og pålegger meg ombygging. Den dagen får jeg nok blodtrykkseksplosjon og faller om med blodstyrtning – blodet som en fontene rett ut av hjernen og hjertekollaps. For jeg tåler ikke noe som lukter av det totalitære Kafka-samfunnet! Jeg vil være FRI! FRI! FRI! – til selv å bestemme livet mitt! Men – mail til ReMidt bosskompani, leiet inn av Kafka-kommunen, gav meg det svaret at dunkene kan ikke velges bort…

Igår forstod jeg at noe var på gang, for ingen naboer hadde satt ut dunker på tømmedagen. Utpå kvelden oppdaget jeg en mail, der det stod at tømmedagen skulle være idag. Jasså? Flyttet? Jeg følte meg i en slags limbo: noe var på gang! Kanskje var jeg midt i overgangsfasen? Jeg kjente meg absolutt i limbo – noe fælt og uoversiktlig var på gang. Jeg så ene øyet til Kafka bak nova – der han tok notater til sin neste bok om mennesket som offer for det totalitære.

I dag kl. 07 tøffet jeg opp på veien i slåbrok og tøfler og satte ut den vanlige matavfallsdunken og papirdunken. En nabo 2 hadde satt ut papir og matavfall i nye dunker, nabo 3 hadde satt ut bare den gamle papirdunken, og ingen matavfallsdunk – for de har møkkakjeller, og kaster vel matavfall ned i møkkakjelleren.  

Nabo 2 har tatt med seg de 2 nye dunkene hjem. Nabo 3 og jeg har ikke rørt våre  nye dunker med plastikkposerullene som er lagt på toppen av dem. Innover grenda er det mange som ikke har tatt med seg de nye dunkene. De står og spriker på veikantene. Stygt! Skjemmende!

Jeg gikk senere ut på en formiddagstur, og kikket ned i dunkene. Hevnen var søt for samfunnsregulatørene: Papirdunkene var tømt – og den nye matavfallsdunken til nabo 2 var tømt – men ikke min gamle matavfallsdunk…. Våre offentlige styresmakter nekter altså å ta med seg mitt matavfall hvis det ikke ligger i den nye dunken. (Jeg skal la være å sitere meg på bannrenningene.) Altså: Jeg blir presset inn i systemet – fullstendig uten makt overfor det totalitære. (Jeg så Kafka bak nova notere hektisk).  Jeg sparket begge de nye dunkene bortover veifyllingen så plastrullene spratt – både de grønne og de gjennomsiktige. Og der ligger de.

Hva skal jeg gjøre med matavfallet de ikke tok med seg? Første og eneste plan nå er å tømme innholdet på trappa til Herredshuset på Skei. Det er ingen vits i det – men det demper trykket i blodpumpa mi, så det er bra for min helse.

Jeg kan også tømme matavfallet ut på avfallshaugen i hagekanten, til næring for viltlivet. Jeg har mange dyr og fugler i hagen: Rev, grevling, oter, havørn – og kråkene fra bossplassen har sitt nattelæger i granene ved siden av. Yes!

Hvorfor endre det som fungerte? – Vi leverte papirdunk, matrestdunk og plastavfallssekk på veikanten. Vi kjørte glass og metall til Skei og puttet det i containere. Vi leverte dingsbasser, gamle møbler etc. på ReMidt-stasjonen i bygda. Så hvorfor påføre boområdene denne søppeldunkforsøplingen? Det ser stygt ut! Overalt! Men – de tvinger oss i kne, de totalitære. Kafka!

Glærum 8.september – 2021.

Dordi Skuggevik