Sykehus mellom 2 byer = mer CO2:

Merkelig at ingen har sett på CO2-regnskapet, når et nytt felles sykehus legges mellom to byer. Det vil bli svært mye bilkjøring hver gang det er vaktskifte på sykehuset, og hver gang visittiden begynner og slutter. En flotilje av biler vil ta ut fra både Molde og Kristiansund hver gang disse skiftene kommer, og likedan retur-flotilje. Blind flekk for dette hos planleggerne?

Glærum, 23.febr.- 2018

Dordi Skuggevik

NRK’s tommeskrue-intervju: Bjørn Myklebust idag.

Idag, 23.februar, var det Bjørn Myklebust som hadde fått utdelt tommeskruen av NRK da han skulle intervjue samferdselsministeren i «Politisk kvarter». Dessuten hadde NRK gitt Myklebust beskjed om å ta i bruk terrier-idiomet. Skal si han rev og slet og kuttet i talestrømmen og resonnementene til ministeren! Det gikk så langt at Myklebust gjorde intervjuet til en karikatur av NRK’s intervjuteknikk. Og – for å si det med de britiske: «We are not amused!» – Vi synes ikke det er morsomt. Vi slår av radioen, rett og slett, for vi radiolyttere er lei av dette umorsomme sirkuset til NRK. Vi er lei av at NRK misbruker tiden til statsråder og andre opptatte personer på denne måten. Politikerne og andre intervjuobjekter bør rett og slett boikotte NRK!

Jeg har i 5 uker vært henvist til spansk TV. Spania har en lang tradisjon for «tortullas» – uformelle diskusjonsgrupper som du ofte kan oppleve i spanske barer og på plasser i lunsjpausene. De som er invitert til TV for å snakke om en sak, lener seg på denne tradisjonen. De som har kunnskap om saken, foretar en kultivert, normal samtale om saken, mens programleder holder seg helt i bakgrunnen. Slik kan den som sitter foran TV-en få innsikt i det som blir diskutert, ikke bare være vitne til en imbesil, disruptiv NRK-sport som gjør oss alle til idioter, og som tar opp tiden til seriøse folk. Boikott NRK! Møt ikke opp til intervju! Slå av radioen! Slå av TV-en! Send terrierne i NRK på kurs i spansk kringkasting og kast de fordømmade tommeskruene deres i havet! Vi er så lei!

Glærum, 23.2. – 2018

Dordi Skuggevik

 

 

Røntgen i Ålesund:

Jeg bor midt imellom Trondheim, Kristiansund og Molde, med 2 timer biltur til hver av disse byene. Nå har noen bestemt at vi skal ikke lenger til Kristiansund, når vi skal ta røntgen, men vi skal til Ålesund. Dit er det med 2 ferger – ca. 6 timer fra her jeg bor i Surnadal. Det betyr overnatting før eller etter røntgenbildet tas, og det betyr – at hvis man er i jobb, så ryker ikke bare én arbeidsdag, men to.

Hvem har bestemt dette dumme opplegget? Jo, det har amatørene (=politikerne) som overstyrer fagfolkene – i dette tilfellet: økonomene. Også legene, for mange som må ta røntgen er syke på en måte som forverres av så lang transport. Hvem av dere som har bestemt dette – har selvkritikk nok til å stå frem og innrømme at dere har bestemt dette molboopplegget?
Det er slike idiotiske opplegg som gjør at halve Normøre vil gå inn i Trøndelag. Er det det som er målet?

Glærum, 22.2. – 2018
Dordi Skuggevik

Demagogen Giske samler støtte:

Giske reiser rundt i den norske periferien og samler støtte. Med utdannelse i tekstanalyse, er det for undertegnede svært interessant å se på retorikken til Giske fra første runde forførerisk tale i Orkdal, til neste stopp i Surnadal igår. I Surnadal har han distansert seg fra kjernepunktene i sin første syndsbekjennelse i Orkdal, og han taler i Surnadal med større avstand til det syndsbekjennelsen dreier seg om. Sakens kjerne pakkes inn i større sekker: «negative saker» – «overskriftene» – «konfliktene» – «kampene» – «rammer» – «komplisert og krevende» – «krevende tid» – «varlingene mot ham». Det siste dreier seg altså om at noen har gjort noe mot HAM. Innforstått: Han er offeret. Alt dette har en underliggende virkning på et  publikum som ikke er klar over at de står overfor DEMAGOGEN – den politiske forfører. En forfører taler alltid med silketunge og skjuler sin agenda. Og opp spretter de forførte – og gir forføreren trampeklapp. Slik har det alltid vært her i verden, for svært få er istand til å kjenne forføreren på gangen. Det burde ikke vært så lett spill for en demagog overfor et publikum idag – men trist nok: demagogen har også idag et ganske fritt spill med sitt publikum.

Og hva er det demagogen Giske lover fotfolket på indre Nordmøre? Jo, han vil ihukomme dem i sitt Himmerik: Stortinget. Han lover å representere dem på Stortinget, for herfra er det jo ingen som representerer dere, sier han. Innforstått: Nordmøre inn i Trøndelag, selvfølgelig! Har han glemt vår flotte Ap-politiker Else May Botten? Hun bor riktignok på Molde – men hun er herfra! Klart hun representerer oss – men demagogen usynliggjør henne, for hun har deltatt i «Me too-kampanjen» må vite. Kanskje kan hun peke på ham neste gang!

Demagogen Giske salver så sitt publikum og smører det inn: 1: Han går så tjomslig fremover salen i dongeri og genser, der andre stiller i dress og slips, og han sier: – Det er dette jeg liker ved politikken – karbonadesmørbrødene, kaffen, samværet. (Hvor løgnaktig og kvalmende kan det bli!) 2: Og så smører han sjelen til surn’dalingene med Hyldbakk-sitat – og spår at våren kommer snart – både for dem og ham selv og oss alle sammen. Amen. Det er meg en gåte at alle ser ut til å gå på pinnen.

Hva vil skje fremover når Giske har gjort runden i periferien oppi dalom og utpå bygdom og nærmer seg Oslo med sin vervede hær? Jo, han kommer til å vinne, selvfølgelig – for folk vil bedras. Støre, som i lengre tid har fremstått som en tørr hams, vil måtte finne sin sydhavsøy hvor han kan gå inn i solnedgangen med sine millioner. Folk er lei av Hajik og at hun så lenge har prøvd å ligne på Munchs Madonna, at hun blir nødt til å forsvinne opp en sidegate når Giske gjør sitt inntog i Oslo by med alle som har sluttet seg til hans hær fra skog og fjell og daler. Han kommer til å bli statsminister. For det er slik det er: Folk vil bedras. Det eneste som kan stoppe ham, er et «showdown» med en kvinnelig slugger fra Bergen og hennes to valkyrier.

*

Men, én ting lurer jeg på: På bønnemøtet og hyldningsmøtet i Surnadal takket Giske Velferdsstaten for at den hadde reddet hans to barn med to kvinner ut av mors liv med hastekeisersnitt – begge ganger. Som kvinne som har levd lenge, kan jeg vel tenke meg hva årsaken til hastekeisersnittene var. Alt har en sammenheng: Hypp-Hypp min kvinne! Hvem er herre her inne?

Glærum, 21.febr. – 2018.

Dordi Skuggevik

Statsråd Giskes statssekretær bør intervjues.

Da Giske var statsråd, måtte hans statssekretær reise i forveien og varsle unge damer på steder Giske skulle besøke – om at de måtte passe på ikke å komme på tomannshånd med statsråden – i rom hvor ingen andre var tilstede. Dette ble sikkert gjort for å unngå ubehagelig etterspill etter statsrådens tafsing. Det er ikke bare i vår ambassade i India at dette skjedde, ser det ut til. Det ser ut til å ha vært fast prosedyre. Statssekretæren som tjente under Giske som statsråd, bør bli intervjuet om saken, f.eks. hos Torp på TV. Det er særdeles viktig at saken belyses nå som Giske driver med «samling i bånn» i lokallagene lengst borte fra Oslo.

Glærum 21.febr. – 2018

Dordi Skuggevik

Ap + Giske + Sjukeheimen = Feigt!

Da er det tirsdag 20.februar kl.18.25, og Giske er i farta med sin syndsbekjennelse i enda et lokallag i Ap – langt uti dalom: Surnadal denne gang. For sikkerhets skyld har Ap forskanset seg inne i sentrum av bygningskroppen som huser Sjukeheimen, slik at ingen kommer til å gjøre kvalm og demonstrere mot Giske, av hensyn til dem som er syke. Kvalmende opplegg. Feigt.

Jeg kjørte forbi da møtet begynte. Jeg kom fra et fødselsdagsselskap i nærheten. Jo, jeg hadde kasserollen med sleiver, visper og stålause i baksetet, men alle kvinner som kan tenke seg å slå på kasseroller og lokk når tafsemannen kommer opptrer som storkar, de bakket ned på grunn av at Ap og Giske forskanser seg inne i Sjukeheimen. Feigt! Og – strategisk.

Idag fikk jeg en ny opplysning om tafsingen til Giske. En ung norsk studine fortalte nylig til en felles bekjent at hun var på vår ambassade i New Dehli da Giske var der på sitt herostratisk berømte besøk. I forberedelsen av statsrådens besøk, var statssekretæren der og forberedte besøket. Hun fikk beskjed av statssekretæren om at hun måtte unngå å komme på tomannshånd med Giske alene i et rom. Dette er en dynamittladet opplysning – fot det viser at departementet kjente til Giskes tafsing, og det viser at for departementet har dette vært et problem, et stort problem, når statssekretæren må rydde opp før statsrådens ankomst, så det ikke skal bli noen slemme historier i etterkant.

Ordførerinnen i Surnadal må bare stå der og bekjentgjøre at «Giske-saken» er ferdig, og at vi nå skal gå inn i fremtiden. Hun gjør seg direkte til latter. Men, latteren har en trist biklang, for det er tydelig at hun sleiker Giske oppetter ryggen, for senere å bruke ham til klatrestativ opp og fram i politikken. Klør-du-meg-så-klør-jeg-deg-opplegg. «Intern-korrupsjon», kalles det.

Giske er også selvfølgelig interessert i Surnadal, i og med at Ap i Surnadal kunne få både ordføreren og varaordføreren, selv om det var borgelig flertall ved siste kommunevalg. Et fenomen, rett og slett. Videre er Giske selvfølgelig interessert i Surnadal, fordi Trøndelag nå er ute etter Nordmøre, for der finner Trøndelag en utvidelse av sine mandater for Stortinget, de finner Tjeldbergodden, Sunndal aluminium, oljebasen i Kristiansund, Pipelife etc. Samarbeid med Giske i denne saken, vil for ordførerinnen i Surnadal få henne til å håpe på en plass på Stortinget.

Neste gang skal vi med vispene og kasserollene organisere oss. Det holder ikke bare med en oppfordring, og vi skal ta dem før de kommer til Sjukeheimen, kvalmsekkene!

Glærum, 20.februar – 2018.

Dordi Skuggevik

Stadnamn-destruktøren på Vekontoret i Møre og Romsdal:

Sunnmøringen som sitter på vegkontoret i Møre og Romsdal og ødelegger stadnamna på Nordmøre, han har slått til igjen. Er han ikke sunnmøring, så har han i alle fall hatt en skolemester som har sunnmørskifisert det nynorske språket hans. For sannsynligvis er det en han.

Fra før har vi fått namn som Flesa og Fikja opp på vegskilta, og nå skal vi får bytta ut Bæverfjord med Bøverfjord. Det er INGEN! – som sier Bøverfjord, Fikja eller Flesa! Nedre del av Bøverdalen, rundt fjorden, det heter på stedet for Bøffjor’n. Fordi det for utabygdes folk kan forveksles med Bøfjor’n, så har vi ofte måttet si Bæverfjorden. Bæverfjord er dessuten familienavn for svært mange mennesker, så jeg er sikker på at de skjærer tenner, og gjerne kan tenke seg å dra til Molde og kløve skrivebordet til denne stadnamn-destruktøren med øks!

På Sjømannskirken på Gran Canaria fortalte Bjørg Fikjta! – (ikke Fikja!) – at hun hadde klatret opp og tilføyet en t – slik at veiskiltets navn Fikja ble Fikjta – slik vi sier det, når det først skal endres til dialekt fra Fiske, som også er familienavn for svært mange mennesker, til og med en prest jeg kjenner i Nord-Dakota!

Ute på Aspøya står det et skilt med navnet Einset på. Folk som til og med er fra stedet, har begynt å uttale det med diftong, men det skal uttales med palatalisert e – Enjset. Flere og flere markerer nå palatalisering med en j i stedet for i, men i dette tilfellet kan en gjerne skrive Enset, så blir uttalen hos de fleste rett – med palatalisert e. Dialekten på Nordmøre er nemlig en østnorsk monoftongdialekt, ikke en vestnorsk diftongdialekt!

Som Bernt Bøe skriver – hvorfor kan ikke disse skiltmakerne på Vegkontoret spørre fagfolk – og også folk på stedet? Saken er at arrogansen deres er så hard at det knaker i den.  Eller er de rett og slett dumme? Enfoldige? Kunnskapsløse? – Norsk språkråd sover i timen og er «ute til lønsj» hele tiden. De kan legges ned, eller alle der må skiftes ut. Kulturdep. er helt uinteressert. Og hva med språk-akademikerne på landsdelens universitet? Tor Erik Jenstad f.eks.? Hvorfor spør ikke disse arrogante fåmene på Vegkontoret etter hans fagkunnskap?

Jeg foreslår at folk kjøper seg regnfast tusj og kliver opp og reparerer skiltene på eget initiativ. Og skiltene som kommer med TRØNDELAG på – kan de skyte i filler når høstmørket kommer. Begge deler styrker Folkehelsa på Nordmøre!

Glærum, 19.2. – 2018.

Dordi Skuggevik

Sverre Aarnes i Senioruniversitetet Gran Canaria:

I den norske kolonien i og rundt Arguineguin på Gran Canaria, finner en om vinteren samme tilbud som på de fleste steder i Norge – også «Senioruniversitetet». De holder til i Sjømannskirken. Mange surn’dalinger og andre nordmøringer var oppmøtt den dagen Sverre Aarnes (Stevra) skulle holde foredrag om serieromaner. Det skulle bli svært interessant. Ved hjelp av «powerpoint» tok han oss med inn i en millionbedrift – både med hensyn til antall bøker som utgis, og de millioner kroner som disse seriene triller inn til både forfatterne og forlagene. Det siste sa han ikke noe særlig om, men vi kunne lett regne etter i hodet.

Sverre Aarnes fikk forlaget CappelenDamm til å begynne med serieromaner, og forlaget hadde sendt ned et par kasser med bøker som lå spredt utover på stolene. Jeg gikk hjem med første bok i Sverres 2.jordmorserie, samt første bok i en ny serie av en annen forfatter – «Forglem meg ei». Jeg har i flere år tenkt å lese noen av Sverres bøker, og serieromanbøker av andre, for å se hva dette fenomenet består i, så nå satte jeg meg i sofaen og lot vind og regn i Las Palmas i januar dette år – holde på, mens jeg leste.

Sverres bok minnet meg om «Vangsgutane» uten tegninger. Men, i de tre scenene der den nye jordmora møter distriktslegen, der er det tilløp til noe helt annet: Her går han over grensen til det mer litterære. Jeg tror likevel ikke at jeg kommer til å kjøpe neste bok/bøker i serien.

Så var det 1.bok i serien «Forglem meg ei». Forfatterinnen får ha meg unnskyldt at jeg ikke husker navnet hennes, for jeg gav bort bøkene til nestemann i Las Palmas, da jeg pakket kofferten for hjemturen. Denne boka var særdeles kjedelig, med mange gjentakelser og triviell handling, helt til den dramatiske sluttscenen, som illustrerer det Sverre sa – at hver bok skal slutte slik at en MÅ HA neste bok og se hvordan det går. Jeg sa til meg selv, at det brydde jeg meg ikke om, men da jeg her forleden dag stod foran kiosken inne på sykehuset i Kristiansund, så jeg at neste bok nå er i handelen – og til min store overraskelse bare MÅTTE jeg snik-kikke i boken for å se hvordan det gikk etter dramaet som avsluttet første boken. Men, det fikk jeg ikke vite på første side ved lur-kikking i boka bak stativet. Da jeg gikk ut, kjente jeg veldig suget etter å snu og gå inn igjen og kjøpe boka. Det var veldig interessant å observere min egen reaksjon. Den var akkurat slik som Sverre hadde skildret i foredraget sitt.

Det en satt igjen med etter Sverres foredrag, er hvordan det kan ha seg at så mange mennesker kjøper disse bøkene, for opplagene er enorme. Sverre gav følgende svar på det i foredraget sitt: Terapi. Terapi. Terapi. Folk trenger å gå inn i en annen verden der det ikke er så store problemer. De trenger noe annet å tenke på, ta en pause fra eget liv.

Senioruniversitetene her hjemme i Norge kan gjerne hanke inn Sverre Aarnes med dette foredraget. Han var veldig god på dette, og det er tankevekkende og interessant at disse serieromanene selger som hakka møkk. Det forteller en hel del om folk flest og det livet de lever i dag. Selv sier han at han ikke kommer til å skrive flere serieromaner, for det er et hardt liv: Man må skrive opp en stabel bøker som en buffer før serien lanseres, og en må ha en knallhard selvdisiplin og harde arbeidsdager for å holde tritt med utgivelsene – neste bok, neste bok…

Sverre Aarnes har, etter å ha vært bosatt på Philippinene i flere år, nå tatt utflytting med kone og datter til Gran Canaria, og bor i Arguineguin. Jeg var sikker på at neste serieroman ville utspille seg i det norske miljøet i Arguineguin, men slik blir det altså ikke. Jeg vil imidlertid anbefale Senioruniversitetet både i heimbygda hans, Surnadal, og ellers rundt omkring –  å få ham inn for å holde dette foredraget.

Glærum 18.februar – 2018.

Dordi Skuggevik

 

Møt Giske med kasseroller og fyrop!

Når den kvinnelige ordføreren i Surnadal inviterer Giske til møte i Surnadal Arbeiderparti på tirsdag, da er det bare å rive seg i håret over hennes mangel på gangsyn. Giskes teflonbelagte arroganse kjenner ingen grenser, og ordførerens dømmekraft står i NULL! Skal liksom det ene lokalpartiet etter det andre i den norske verdens ytterkant legge seg flate for denne skamløse kvinneplageren på hans vei inn mot makten i Oslo igjen? Alle kvinner som vil ta  parti for hans ofre, bør møte ved innkjøringen til Surnadal sjukeheim  på tirsdag kl.18, utstyrt med kasseroller, visper og stålauser – og slå og dundre på grytene mens de roper taktfast: GRATAPP! GRATAPP! GRATAPP!

Glærum, 15.februar – 2018.

Dordi Skuggevik

Halsakaia til Trøndelag:

Igår kjørte jeg tur/retur Surnadal – Kristiansund. Jeg har i teorien og intellektuelt visst at vi om kort tid vil møte skiltet «Trøndelag» når vi passerer Kvammen ved grensa til Rindal – på vei fra Surnadal – nordover gjennom Rindal. Jeg har visst at Trøndelag vil komme til å strekke seg til Halsafjorden, men igår gikk det opp for meg rent fysisk. Gjennom Hauaskardet forstod jeg plutselig, rent fysisk, at det der vil det komme et skilt med «Trøndelag». Vil Bjøinnastøttå og Bjøinna-Tølløv da bli trøndersk og trønder? Da jeg kjørte av ferga på Halsa, på vei hjem, forstod jeg rent fysisk at her på Halsakaia ville jeg komme til å måtte passere et skilt med «Trøndelag». Helt plutselig veltet det et emosjonelt, primitivt, eruptivt steinalder-raseri opp i meg. Enda idag – når jeg står opp til en ny dag, er raseriet der…  Jeg er rasende på både rindalingene og på folk i Halsa/Valsøyfjord. Især er jeg rasende på gamle Halsa kommune, som nå burde skilt seg fra Valsøyfjord – og blitt værende i Møre og Romsdal. Dette er et raseri jeg ikke klarer å bli herre over. Det er kommet for å bli. Alle de stygge ordene jeg kan tenke meg å bruke om folket som selger seg til Trøndelag, og som er med på å fragmentere Møre og Romsdal fylke, de ordene kan jeg ikke sette på trykk. Og for hva har de solgt seg? Hvorfor dette horeriet med Trøndelag? Eneste forklaringen er redselen for å bli transportert til sykehuset i Ålesund, i stedet for til St.Olav. Siden «Regionsykehuset» fikk endret navnet til St.Olav Hospital, har folk mistet forståelsen for at Universitetsykehuset i Trondheim er primærsykehuset for Trøndelag OG Møre og Romsdal. De tror nå at Universitetsykehuset i Trondheim er et sykehus på linje med sekundær/lokalsykehusene, noe som er helt feil. For Rindal har Trøndelag-horeriet også en annen årsak: Det selvpåførte husmannskomplekset overfor Surnadal.

Rådmann Georg Solheim var i sin tid svært opptatt av alle rindalingene som jobbet i Surnadal, men som tok skatten med seg hjem til Rindal. Surnadal kunne kanskje innføre et yrkesforbud for rindalinger i Surnadal kommune, hvis de ikke bosetter seg i Surnadal kommune. Rindalingene kunne henvises til å skaffe seg jobb hjemme i Trøndelag. Elever fra Rindal bør også nektes opptak ved videregående skole i Surnadal. Det kunne være en passende straff for sviket deres, sammen med at bønder i Rindal går ned i inntekt i overgangen til Trøndelag, og at Rindal faller ut av prioriteringer på veiplanen for Møre og Romsdal fylke, og må stille seg bakerst i køen i Trøndelags veiplan. Hva mere kan vi straffe rindalingene med? De bør møte en kald skulder overalt vest for Kvammen!

Det ville førøvrig vært interessant nå, om media kunne oppdatere oss på hvor stor majoriteten var i Halsa og i Rindal – for overgang til Trøndelag. Gamle Halsa kommune burde foreta en underskriftskampanje for å bli værende i Møre og Romsdal. Trolig finnes det en stor majoritet for det.

I det siste har det vært skrevet om hvor misvisende og elendig teksten var på stemmesedlene rundt om i landet, der folk skulle stemme om fremtidige sammenslåinger. Her i Surnadal var det også svært dårlig tekstkvalitet på stemmeseddelen. Jeg har hovedfag i tekstanalyse fra NTNU, og jeg satt ute i foyeren på Surnadal kulturhus og gjorde folk oppmerksom på at stemmeseddelen var ubrukbar. Foyeren er et offentlig rom med hotellresepsjon, men jeg opplevde at ordfører, varaordfører og kummunalsjef kom tre mann sterk for å jage meg bort, og da jeg oppfattet situasjonen slik at varaordføreren kunne bli fysisk, da gikk jeg. Media har gitt meg rett i ettertid.

Nå skal jeg gå en tur langs fjorden og si høyt –i vinden, alle de stygge ordene om folk i Halsa og Rindal, som jeg ikke kan sette på trykk.

Glærum, 15.februar – 2018.

Dordi Skuggevik