Magnes «Bålferd».

Med et ekko i minnet om ‘Balders Bålferd’ – vil jeg bare kort orientere dere om at Magne ble kremert onsdag 22.juli – idag, kl.07 norsk tid – i Phnom Penh, på den 8.dagen etter sin død. Det har vært en kamp mot tiden, hinderløp i byråkratiets kratt og handlingsangst hos dem som betjener vår utenrikstjeneste.

De tre siste dagene har Fader Un Son, katolsk sogneprest i Sihanoukville, vært oppe i Phnom Penh og stått på med full kraft for å få Magne kremert. Det var flott å se bildene Fader Un Son sendte, der han – som kjente Magne godt fra Sihanoukville, og som bistod Magne under fengslingen og rettssaken, var den som utførte seremonien ved krematoriet. De hadde satt et stort bilde av Magne – i halvprofil med tenksom mine – foran kisten, med en ramme av gule blomster. Jeg er veldig glad for at Fader Un Son sørget for en verdig ramme om Magnes kremasjon i en vanskelig situasjon der det var vanskelig å overvinne byråkratenes allehånde forsinkelser av framdriften i prosessen med det stresset og den desperasjonen som det fører med seg.  

Det har vært en galopp og et voldsomt ritt på PC-en, og jeg har måttet lære meg mye ny IT-teknikk for å klare dette på andre siden av jorden.

Dette kan synes svært privat – å legge ut på en blogg, men jeg skal komme tilbake til dette, når jeg har tatt meg igjen etter denne ‘raftingen’ – for det er en del av allmenn interesse i denne historien som angår alle som dør i utlandet.

Se ellers opplysninger om Minnekonto Magne i dødsannonsen nedenfor.  

Glærum, 22.juli – 2020.

Dordi Skuggevik

Dødsannonse:

Magne Arnfinn Skuggevik

f.5.september 1971

døde etter akutt sykdom

på Kossamak Hospital

Phnom Penh – Cambodia

15.juli – 2020

Kremasjon i Phnom Penh

med katolsk seremoni 22.juli

*

Begravelse med urnenedsettelse i Øye kirke

v/Den norske lutherske kirke

annonseres senere

Dordi Skuggevik

mor

Ketil Nørstebø

bror

Øvrige slekt og venner

R.I.P.

De som vil ære Magne med en gave,

kan gi penger til Minnekonto Magne

hvor pengene vil gå til oppbygging og drift av

skoler i landsbyene rundt Sihanoukville i Cambodia

Konto: 4040.20.45975

VIPPS: 95062094

Humlehagen min.

Jeg har en humlehage. Den begynner å blomstre og sendte duftbølger av honning allerede i februar, når snøklokkene kommer opp av den brune vinterjorden. Så slår raklene seg ut på haltkjerret mitt.

Mor besøkte en gang sin søster Dagrun, som bodde i prestegården i Snåsa, der mannen hennes var prest den gangen, og «Snåsa-mannen» var klokker. Før hjemreisen gikk mor ut i hagen og satte en spade i jorden og tok opp en klynge snøklokker. De stod og blomstret i solveggen i Oppigard Glærum, år etter år. Derfra tok jeg med meg et spadetak med snøklokker til min hage, da den ble anlagt i 1973. Etter å ha stelt hagen i Møllebakken 31 i Trondheim i 9 år, tok jeg med meg et spadetak av de fylte snøklokkene som Ingegerd, min manns første kone fra Malmø, hadde dyrket frem i hagen, en hage som da var over 80 år. Min hage er nå 47 år.

Med løkvekster må man være tålmodig mens de står og bygger opp løken igjen for neste års blomstring. River man av de gulnende bladene for tidlig, vil blomsten etter hvert dø og forsvinne.

Etterhvert utover vår og sommer kommer bølgene av blomster – og humlene har det travelt. De har flere store høydepunkter etter at vårens løkvekster har avsluttet festen. Når kantkonvallene blomstrer med sine rader av små hvite klokker, sitter jeg i min Baden-Baden-stol og ser på aktiviteten og hører på godlåta. Det er svare til liv! Dessverre ble kantkonvallene dette året spist opp av åmer, etter at humlene var ferdig med sitt besøk. Trøsten er at åmene blir sommerfugler!

Samtidig blomstrer også Madarin-rosen jeg tok en stikling til i den gamle hagen i Møllebakken. Knoppene spretter så en hører det, og de enkle, mørkerøde rosene sprer seg utover grenene så en ser det. Etter 3-4 dager er eventyret over, men humlene har duret og styret i Mandarinrosen så hele busken har vibrert. De lange, vakre knypene blir et syn når den første snøen faller på dem.

Mandarinrosen blir 5 meter høy og kronen får en diameter på 7 meter. Det er ikke ofte man ser den. I Møllebakken stod det 5 fullvoksne, flotte Mandarinroser. Da vi solgte, angrep den nye eieren hagen med full kraft og dro Mandarinrosene opp med roten og kastet dem. Mange som overtar en gammel, ærverdig hage, gjør seg ikke kjent med hagen, men begår en øyeblikkelig voldtekt – uten knussel. Denne nye eieren var i tillegg kirurg… Han har nå solgt eiendommen til en neste eier og er flyttet til Sverige. Jeg stopper ikke oftere der for å se på hagen jeg stelte i 9 år… Det var også en humlehage. Jeg vet ikke hvor humlene tok veien.

Så kommer de store kaskadene av hvite blomster på skogskjeggene/ storspireaene/aruncusene her i min hage – som jeg tok som avleggere i de to store røttene mor plantet på hver side av Oppigardstrappa. De er nå blitt til en stor hekk på bytet mot naboen – en hekk som kommer opp hvert år, igjen og igjen. De har nå i begynnelsen av juli vært stappfulle av humler som husserer og styrer på – inntil de oppdaget at den voldsomme klatrehortensiaen som har veltet seg inn over altanen – har fått blomster på. Der er det krig på kniven mellom humlene og masse andre insekter – fluer etc. Det er en krakilsk stemning og hele klatrehortensiaen står og skjelver og dildrer mens det durer i hele konstruksjonen.  

Ellers er det i begynnelsen av juli at alle blomster ellers kaster seg på og blomstrer i vilden sky. Kveksen bygger sitt årlige bol i taket inne i redskapsskuret, en konstruksjon som kan følges fra dag til dag, og som er et naturens fenomen. Under redskapsskuret holder oteren til. Den kom gjennom hagen igår kveld og gikk inn under skuret der det engang stod en rose jeg fikk av Elsa på gebursdagen. Den har oteren tatt rotta på, men Constanse Spray blomstrer rosa nå – kort og intenst på veggen der, mens duften kommer i bølger. På bakveggen har jeg hengt opp det trekantede fugleburet jeg fikk av Tove Møller på Røv – hengt det opp ned – med tørket gras inni. Det er humlehuset. Jeg vet ikke om humlene bor der, eller om de rett og slett holder til inne i redskapsskuret om vinteren. Skal sette inn en kasse høy der.

Jeg oppdaget forleden at jeg dessverre har fått vånd i hagen. Gikk meg på to merkelige «staurhol» i plenen. Der var forklaringen på at hverken kirsebærtrærne eller tulipanene blomstret i år. Mine to 45-år gamle store tulipanbed var forsvunnet. Vånden hadde spist alle løkene…!

Bror Ole fikk vånd i hagen på Hadeland, og de spiste alle potetene i åkeren hans. Etter hans råd, kjøpte jeg karbid på nettet, la 2 spiseskjeer karbid i i våndhullet, tømte en liter vann nedi og la prompte en stein over hullet, slik at den giftige gassen forsvant ned i gangene og ikke opp i lufta. Men hva hjelper det, når ekrene hos naboene og hagene i byggefeltet her er fulle av vånd. De spiser hol på grasballene også, sa naboen. Kjøp karbid alle sammen!!! Ingen har buhund lenger, dessverre. Buhund Glåffar grov etter vånd så rokket stod – i min barndom i Oppigard. Men, forleden kom det en katt gjennom hagen en kveld jeg satt og så på de overhendige pionene i blomst. Så katten tar kanskje vånd.

Austin-rosene jeg har plantet på østveggen – unna været, de sender opp roser helt til jula kommer, og da blir det vel en pause til februar. «Du skal da ha Benjamin Britten-roser!» sa min gamle elev Eva da jeg møtte henne på Hageland forleden. Eva gikk i min storartede 6.klasse som stod på galleriet og var barnekor da vi framførte Benjamin Brittens «St.Nicholas» for 2 fullsatte Stangvik kirke. Og jammen: To dager senere ringte Ola gartnerstudent ved Mære landbrukskole og sa at han hadde funnet en Benjamin Britten-rose på Hageland. Jeg kjøpte den prompte – og han kom og plantet den for meg. Nå står den med tre store røde knopper og venter på humlene når rosene slår seg ut!

Nå om sommeren bør alle utlamper være slukket, fordi jeg leste nettopp at den store innsektdøden i verden mye skyldes alle lampene i våre store byer. Innsektene flyr på lyset og faller døde til jorden. Så: Slå av utelysene nå om sommeren – og plant en humlehave!

Glærum, 12.juli – 2020.

Dordi Skuggevik

NRK: Brutalisert overgrep fra Alstadhaug kirke, Levanger.

Idag skiftet jeg til P1 for å høre litt orgel, kormusikk og kirkesang fra Den norske lutherske kirkes høymesse, men akk – hva foregikk? Trønder-gospel fra Alstadhaug kirke, stod det i avisen da jeg så etter.

Hvem tror NRK er målgruppen for høymessen de pleier å sende søndag kl. 11? Alle vet jo at det som oftest er ensomme gamle kirketro mennesker som sitter alene i sitt hjem, på aldershjem eller på sykehjem, og som ikke kommer seg til kirken. De ble idag offer for en brutalisert musikk-voldtekt foran radioene sine. For dem hadde ikke dette noe å gjøre med kirkens høymesse på søndagen. De er fremmede for denne brølingen, plystringen, kaukingen, klappingen og BANG-BANG-EN.

Jeg har ofte kjørt forbi Alstadhaug kirke ved Levanger, der den ligger høyreist, flott og majestetisk på høyden ved veien – og utstråler gammel gudvendt høytid.   Men, idag – når Brøndbo & co via NRK gikk i gang med sin brutaliserte og vulgariserte utgave av gospel – «trønder-gospel» – er det rart at ikke kirken falt sammen i en flishaug og ligger der og hulker og gråter enda.  Det er én ting at Brøndbo & co ikke forstår at de var på feil sted, men det som er virkelig galt, er at menighetsrådet er så på jordet at de lar det skje, og enda verre: at NRK slår de gamle kirketro foran radioene i hodet med BANG-BANGET!

Jeg vet veldig godt hva ekte gospel er. Jeg har til og med vært til stede i The Superdome i New Orleans i regi av First Baptist Church Convention i 1996. Det var 60.000 svarte ansikter og 2 blekansikter, min venninne – sangerinne fra Wisconsin – og jeg. 21 storvokste svarte biskoper i hvite smokinger danset og jazzet i lang rekke på scenekanten. Dette var deres ekte idiom. «Trønder-gospelen» var en ren hån mot dette som var ekte, og det var en hån mot idiomet radiolytterne har forholdt seg til gjennom livet.

Jeg synes det er selvsagt at den høymessen NRK sender ut til de ensomme kirketro ved norske radioapparater, skal være en klassisk norsk høymesse med orgel, kor, liturgi og menighetssang – og et repertoar som de gjenkjenner og som de kan glede seg over. Amen!

Glærum, 5.juli – 2020.

Dordi Skuggevik

Skriftlig palatalisering.

Både på Trollheimsporten og idag (3.7.20) i Driva, har jeg nå sett en merkelig form for skriftlig palatalisering.

Nanna Ranes skriver idag i Driva: Vinnavollja, kveillj. Begge disse ordene står i  sitater fra Hyldbakk og bør skrives slik han skrev dem – og det var definitivt ikke slik! (Og: skriver HH ælven – med æ? Tror ikke det.)

Jeg har aldri sett skriftlig palatalisering skrevet slik noe sted annet enn på Trollheimsporten og nå i Driva. Det ser ut som en lokal variant – påfunnet og praktisert av en eller kanskje to personer. Redaktørene lar det passere. Det synes jeg ikke de skal, for det er ingen som sier kaillj og baillj – de sier kaill og baill! Slik skrives også skriftlig palatalisering i trøndersk og nordmørsk i alle dialekttekster av klassisk merke.

Jeg vil anbefale redaktørene i disse to lokale media å få avsluttet denne uheldige skrivemåten før uvesenet sprer seg.

Glærum, 3.juli – 2020.

Dordi Skuggevik

Venstrepopulister og Islam i Trondheim.

I en Adresseavis som tilflyter meg nå i ferietiden, ser jeg at venstrepopulistene (kommunister (Rødt) + sosialister av diverse slag) i Stiftsstaden – går løs på SIAM – (Stopp islamiseringen av Norge). De kaster bord , stoler, reker, smørbrød, egg – og de river ned politiets sperregjerder og knuser vinduer i Hornemannsgården. Årsaken er at venstrepopulistene i Trondheim tror at Islam har med rasisme å gjøre – hvilket det ikke har.

Noen må organisere et kurs for venstrepopulistene i Trondheim, så de kan bli tilført nødvendig kunnskap om hva Islam er – for det vet de ikke. Islam har i alle fall ingenting med rasisme å gjøre. Islam er en politisk ideologi – maskert som religion. Islam er en ultratotalitær og menneskeundertrykkende politisk ideologi, som Muhammed fant opp for å bruke som ideologisk våpen for å underlegge seg den arabiske halvøy på 600-tallet. Siden har Islam spredt seg utover verden med sin verdensmisjon – også hit til Norge. Selve navnet – Islam, betyr underkastelse. Det lærte jeg faktisk i 4-klassen på skolen i 1956 – i historietimen.

Det som venstrepopulistene har felles med Islam, er at begge ideologier går inn for at samfunnet skal styres ovenfra og ned (totalitarianisme/diktatur), ikke nedenfra og opp (demokrati). Venstrepopulistene i Trondheim har demonstrert sitt antidemokrati når de går løs på SIAM på det mest vulgære vis. Noen bør opplyse dem.

Den førislamske befolkningen i Norge er ikke glad for islamiseringen av vårt land – som tok til for ca. 50 år siden, men de tør ikke si det høyt. Der Islam har fått en sko i dørsprekken, der kommer Islam inn. Ikke noe land klarer å få Islam ut igjen, når Islam først har skaffet seg et brohode. Det er bare å se på historien. Det har ikke noe med rasisme å gjøre å være imot Islams etablering. Å være mot Islam – har med individets frihet og med demokrati å gjøre, ikke med rasisme. Venstrepopulistene i Trondheim og andre steder – er Islams nyttige idioter i vårt land. De har sovet i historietimen både når det gjelder Islam og når det gjelder Kommunismen.

Glærum, 1.juli – 2020.

Dordi Skuggevik