Kategori: Ukategorisert

Mange som har vært mange ganger på sydkysten av Gran Canaria, har enda ikke opplevd denne deilige by Las Palmas, som ligger ute i passaten mellom tre kontinenter. Her er en liten «bruksanvisning» på et første besøk:

Universitetet i Las Palmas er 500 år, så her dreier det seg om en gammel by, så begynn gjerne med Vegeta = Gamlebyen.

Ta buss nr. 91: Las Palmas Directo. Den kommer kvart på hel time (pluss – minus) forbi Patalavaca/Arguineguin (men den starter i Puerto Mogan). Den siste går 20.45. Den tar 50 min. Bussen går hjem igjen kvart over hel time fra busstasjonen i San Telmo-parken – den siste går 20.15. Pass på så du ikke ender opp på 001 Las Palmas – som går via alle melkerampene og bruker 2 timer til byen. (Morsomt én gang – kanskje.) Sitt på bussen helt til den parkerer i den underjordiske busstasjonen i San Telmo-parken, så vet du hvor du skal ta den når du skal hjem igjen.

Når du kommer opp av busstasjonen, er du i San Telmo-parken. Se på den flotte musikkpaviljongen, den blå vakre kafé-kiosken i Jugendstil fra 1904, hvor kafédriften dessverre har tatt en pause, og se også den gule info-kiosken, men som ikke er så vakker som den blå. I Adventstiden og i julen er det en fantastisk utendørs julekrybbe her. Gå inn i San Telmo-kirken og la øynene venne seg til mørket, så ser du mye vakkert. Dette er den eldste kirken i byen, og den markerer hvor byen ble født og begynte sin vekst. Derfra tar du fatt på Triana, den store gågaten sør-østover i retning Katedralen. Se opp! Se på husfasadene! Dette er den tunge, men imponerende Las Palmas-Jugend-stilen. Mye morsom arkitektur. Mange festlige sidegater inn til høyre leder til parallellgaten hvor du finner Teatro Cuyás, det nye teateret som byen gav seg selv til årtusenskiftet. Der lå en gang «Sukkerfeenes hus» Morales, men det som er bra det forsvinner – som de sier i Amerika…..Vi som en gang har sittet baki hjørnet der med en kopp stinn, varm, spansk sjokolade, og sett de hvitkledde sukkerfeene bake og brase bak den frostede glassveggen, vet hva lykke er. Halleluia!

Der Triana slutter, svinger du til venstre ned om Teatro Peréz Galdós, som er operaen. For få år siden brukte de 2-3 år på nytt, moderne scenetårn og fullrestaurerte interiøret som er dekorert av Las Palmas’ store Jugend-maler Nestor. Museet for Nestor ligger ved Pueblo Canario, folklore-museet han bygde opp ved Hotel Sancta Catalina ved Dorada-parken, hotellet hvor kongefamilien pleier å bo. Nestor-museet er verdt å få med seg når du er ferdig med Vegeta. Her kan du se Nestors store malerisykluser – «Havets sang» og «Jordens sang» og «Den sorte perle», som henger i trappen opp til andre etasje. Tilbake til operaen: Statuen som står ned for inngangen, er av den franske organisten og komponisten Camille Saint-Saëns som overvintret på Gran Canaria i flere år, og som gav orgelkonserter her til inntekt for de fattige. Kombiner gjerne en gang en opera her, med overnatting på Hotel Sancta Catalina. Ved ankomst mellom lunsj og middag, kan room-service gi deg en standsmessig oppvartning på balkongen! Kelneren som kom med det store brettet til meg, var 2 m og 200 kg, og grønne papegøyer kikket fra palmekronene inn over gelenderet på balkongen….(En lykkestund!) Pausene i operaen kan tilbringes på takterrassen med utsikt over gamlebyen Vegeta, og er du heldig, serverer de champagne, og du får en nellik når du forlater operaen…..ikke alltid, men det hender!

Fra Operaen går du oppover til du tar av til høyre inn mot Cairasco-plassen med det gamle teateret som ble bibliotek – Gabineto Literario. I andre etg. er det en rektangulær konsertsal med luftens ånder malt på medaljonger i taket, og der hørte jeg flere flotte kor før jul en gang. Et kor med 40 unge damer 20+ avsluttet med Julverset fra Stangvik: Et lidet barn så lysteligt er født for oss på Jorden – på norsk! Nå er det blitt en restaurant i 1.etg. – men er du moden for en forfriskning eller lunsj, så gå over til Hotel Madrid. Her har de ikke tørket støv siden Franco bodde her natten før han satte over havet for å jage kommunistene ut av Spania. De har malt hotellet gult i år (2015). Dette er mitt stamsted i Las Palmas. En atmosfære av historiens gang og det dype Canaria. (Borgerkrigen kom aldri til Canari-øyene.)

Herfra går du mot Sankta Anna-katedralen. Over hovedalteret ser du Jomfru Maria som står ved moren Anna som sitter, mens de samtaler. Til venstre for koret, i glassmaleriet øverst på veggen, ser du Anna som underviser datteren Maria. Katedralen markerer altså oppdragerens viktige funksjon. Faren Joachim er nok ute på markene…..

Orgelet her er spansk, med vakre fløytetoner fra 1864. Den gamle presten langt oppe i 80-årene har spilt dette orgelet i over 50 år, og er som regel den som kreker seg opp og ned av orgelet i den stille messen kl. 12 om søndagene. Foran katedralen ligger Plaza Sancta Anna, med bispeboligen opp til høyre. Her er det av og til store utendørsfeiringer. Går du ut av Katedralen og tar rundt hjørnet til venstre, finner du inngangen til et stort og interessant liturgisk museum. Går du til venstre uten å ta rundt hjørnet, og så til høyre i andre gaten du da treffer på, vil du finne Museo Canario hvor du kan kjøpe flotte nyinnspilte CD-er med musikk som ble skrevet av Anna-katedralens egne komponister på 15-16-17-1800-tallet. Katedralen holdt seg nemlig med egne komponister, musikere og sangere i 400 år. Samlingen av CD-er er på ca. 60 nå. Meget attraktiv musikk for jul, påske etc. Her kan du også se på skjelettene at urinnvånerne var 2 m – guanchene, som jeg tror var vikinger som drev av ned hit med passaten da de egentlig ville inn gjennom Narvasund (Gibraltar). De var blonde og blåøygde og 2 m, men ble slaktet ned av spanjolene på 1400-tallet. Omtrent alle.

Fortsetter du oppover der, kommer du til Den hellige ånds plass med et lite kapell som alltid er stengt, men det er fint å sitte der og ha en stille stund på benken og lytte til den vakre fontenen i den lille hagen. Se godt på fasadene rundt plassen, og gå ned igjen gjennom Calle Sancto Spiritu, på andre siden av kapellet enn der du kom opp, hvor du også må se på fasadene og fargene. Calle Sancto Spiritu og plassen er kanskje det fineste eksempelet på skjønnheten i det gamle Las Palmas. Helligåndens gate fører deg tilbake til hjørnet av Katedralen og videre ned til plassen bak den. Passaten kommer opp gaten og avkjøler deg mens du går nedover…..

Litt bortenfor Plaza Sancto Spiritu ligger Dominikanerklosteret som hollenderne brente ned på 1500-tallet. Hollenderne ødela også tomatsalget for canarierne med dumpingsalget sitt i moderne tid, så her selges det ikke tulipaner, for å si det sånn. Greven av Gran Canaria dro til Sverige etter tomatmiseren da uinnhøstede tomater farget åsene røde – og fikk i gang turismen. Vannet renner idag gjennom dusj og do i stedet for over tomatåkrene, som nå ligger tørre over alle hauger. Greven lever fremdeles.

Bak Katedralen finner du Columbusmuseet, et hus fra tidlig 1400-tall, der den store tenoren Alfredo Kraus ble født, og som har gitt navnet til Konserthuset på Canteras-stranden. Han var makker med Maria Callas og andre store opera-divaer. Colombus bodde i dette huset, El Villa Real, Den kongelige villa, guvernørboligen, 1. 2.og 4. gangen før han satte vestover havet. 3. gangen passerte han forbi Gran Canaria uten å lande her. Han bad sine bønner til Gud i det lille kapellet til høyre når du går ut av hovedinngangen. Kapellet er åpent av og til på hverdager. Det mest interessante med Columbusmuseet er selve huset, som viser hvor staselige hus de maktet å bygge her på tidlig 1400-tall.

Fortsetter du nedover langs veggen på kapellet, vil du innenfor den første døren til venstre finne en paradisisk restaurant i patioen i dette huset, restaurert fra grunnen av av et tysk ektepar, som nå har solgt til en italiener. Hvis du ikke allerede har spist lunsj, så er det her du skal gjøre det! En opphøyet stund! En stund i Himmelens forgård! Restaurant Casa Montesdeoca.

På søndager er det marked på plassen mellom Katedralen og Columbus-museet. Du kan treffe på konserter – klassisk musikk, eller folkloregrupper. Rett nedenfor finner du Det atlantiske museet for moderne kunst. Det ble åpnet av Dronning Sophia for noen år siden, og der er det alltid noe morsomt å oppleve, uansett hvilket forhold du har til kunst.

Har du mer igjen av dagen, så ta en taxi til El Corte Ingles – den store spanske «Steen & Strøm» med egne fabrikker for klær og sko på fastlandet og butikker over hele Spania. De har et eventyrlig salg i januar. De har et stort hus på hver side av gaten Meza e Lopez. Det til venstre har bøker og plater og husgeråd. Det til høyre har sko, vesker, klær. På toppen er det en kafeteria, men går du gjennom den og inn en dør, kommer du inn i en stille, klassisk spansk restaurant der du kan ha et opphøyet måltid i den store stilen – uten stor regning.

Derfra tar du nå en taxi til Hotel Reina Isabel midt på Canteras-stranden, setter deg med en drink, eller en kaffe med en av deres fortreffelige kaker – ute på terrassen mot havet ved Canteras-stranden, eller du går opp på takterrassen og gjør det samme. Ned til venstre, ved søndre ende av Canteras, ser du det fantastiske konserthuset byen har gitt seg selv: Auditorio Alfredo Kraus, hvor en tysk fysikkprofessor har utarbeidet en akustikk i verdenstoppen. Gå en tur på strandpromenaden og la deg imponere. Den er betalt av EU’s regionale fond, men arbeidet er utført av flinke spanske arbeidere. Du er heldig hvis du nå har et hotellrom på dette hotellet, og en konsertbillett til Auditorio Kraus i lommen!

I Adventstiden og julen lager de en enorm julekrybbe i sand øverst på Canteras. Og oppe i svingen der kan en sitte på kafé på Feittirsdagen og se alle gruppene som defilerer forbi mens de forbereder seg på den store Carneval-prosesjonen, mens trommene går i byen og foregriper Langfredagen. Neste natt, natten til Askonsdag, kler folk seg i hvitt og danser på Triana og kaster talkum på hverandre til de sklir på asfalten.

Las Palmas ligger på sjøveien til Sør-Amerika som Canariøyene er så forbundet med. Her på øyene snakker folket søramerikansk spansk, uten lesping og kvasse s-er. Atmosfæren og folkelynnet er heller ikke som i Fastlands-Spania. Her er det et avslappet lynne og folk er runde i kantene. Og som sagt: Hit kom aldri borgerkrigen, selv om sosialistenes blåøyde statsminister Zapatero kom ned og stemplet det nye universitetssykehuset med navnet til en av de kommunistiske heltene fra borgerkrigen på fastlandet: dr.Negrin. Forøvrig et aldeles utmerket sykehus hvor du får rask og kompetent hjelp ved å legge fram pass og blått EU-kort for helsehjelp! Aldeles gratis!

Hva gjør alle disse svært forskjellige menneskene som går frem og tilbake på Canteras-promenanden? Jo, de ser på havet, lytter til havets åndedrett og kontemplerer livet i all sin opprinnelighet mens de tar seg en øl eller en varm sjokolade innimellom.

Nordmenn på sørkysten av øya tror det er så kaldt, vindfullt og regnfullt her. I syd transporterer fjelldalene kald luft ned til havet om kveldene og nettene. I Las Palmas er det ingen slike daler, så her er det mildt hele døgnet. Jeg har vært her i 6 uker nå. Det har vært 33 gr. på glassverandaen om dagene, og aldri kaldere enn 23 gr. når jeg har gått ute henimot midnatt. Det har ikke falt regn disse 6 ukene. Men – jo da: Nordvesten kan feie inn gjennom gatene med striregn av og til – om «vinteren».

Velkommen til Verdens deiligste by!

Hilsen

Dordi Skuggevik

10.12.2015

 

Hans Rotmo er en verbal og musikalsk Charlie Hebdo, en Charlie Chaplin, en kongens skald, en hoffnarr.

Slike stemmer var alltid viktige foran en despot, for å sette ting på plass.

I moderne demokrati er disse stemmene enda viktigere:

De får folk til å tenke selvstendig fordi de er så grelle i sitt uttrykk.

Jeg har aldri kjøpt magasinet Charlie Hebdo, fordi vulgariteten de uttrykker seg med,

er ikke  mitt uttrykk. Av samme grunn har jeg heller aldri kjøpt Rotmos plater,

men når jeg har hørt ham på radio og TV, oppfatter jeg hvor viktig denne stemmen er.

 

I Norge er vi inne i en periode med konsensuskrav. Vi skal ha de riktige, polerte meningene,

ellers blir vi kneblet. I utlandet har jeg truffet folk fra vår nordiske virkelighet som faktisk

emigrerer fordi de ikke får lufte sine meninger her hjemme lenger. Barene er fulle av dem. både i  Thailand og Cambodia. Det er gått så langt her hjemme, at på Den nasjonale scene ble

en av de kunstneriske krumtappene oppsagt, fordi en nyankommet dame skulle «skrifliggjøre»

teateret, og nå har vi sett kjøret mot Per Boye Hansen på operaen i Oslo.

Folk i Norge forstår ikke lenger hva et kunstnerisk uttrykk er. De forstår heller ikke kunstnerens viktige rolle. Ei heller hvordan en kunstner opererer.

 

«Teateret» i Verdalen nå – er veldig interessant:

En Muhammeds datter i hijab stiger frem – og gøller opp Rotmo, røsten fra det norske folkedypet. Og det i det året vi kan feire 1000 år siden Olav den Hellige kom hjem, ble konge i  Norge og begynte moderniseringen av landet.

Konfrontasjonen skjer ved Stiklestad, hvor Olav mistet livet fordi han stod på sitt.

Fariseerne tar nå livet av skalden Rotmo: De avlyser hans konserter.

Samtidig kanoniserer de Muhammeds datter.

Ved inngangen til mitt livs siste kapittel er jeg svært deprimert over situasjonen

for yringsfriheten her i landet. Siste dolkestøt mot ytringsfriheten forberedes nå

av godfjottede nordmenn: Sharia!

 

Dordi Skuggevik

(Ble etter en del om og men publisert i Adresseavisen sommeren 2015.)

 

Refusert av Adresseavisen sommeren 2015:                                                                 

I mitt lange liv i Adresseavisens nedslagsfelt, har jeg aldri sett noen få så store oppslag som

Fatima Almanea fra Islam, AUF og Verdalen: Helsides portrettbilde med knallrød hijab, fotografert i Stiklestadalléen m/artikkel, en hel side for å imøtegå et leserbrev i debattspalten, leder dedisert henne med karikatur av Jan O. og endelig – prompte opphøyet til «skribent» og spaltist i «Signert», i en alder av 20, er det vel. Kometkarriere i landsdelens hovedavis. Kort sagt: Forbløffende!

Med hovedfag i litterær analyse, har jeg lest hennes innlegg i «Signert» med mine analysebriller på.  Hennes tekst sier én ting, hennes hijab roper noe ganske annet. Hun ytrer seg altså i dobbel tale, en dobbel diskurs. Men, det skumle er at få lesere forstår at hijaben sier noe helt annet enn det hun ytrer i den skrevne teksten.

Hennes tekst er et sams multiplum fra norsk skolegang der hun tar på seg det norske korrekte og vedtatte konsensus som en verbal burka. Mens hun vedkjenner seg alle disse pene, norske, vedtatte sannheter og holdninger, roper hijaben at hun bekjenner seg til den siste store, totalitære, fascistiske, politiske ideologien Islam, inklusive dens lovgrunnlag – Sharia. Hun bærer samme navn som Muhammeds datter Fatima, som beæret sin far med to dattersønner. Hun tilhører en familie som rømte fra Iran, Islamismens høyborg, og fikk politisk ly i Norge. Hvorfor flagger hun da Islam rødt og lysende med hijaben sin, når hun har rømt fra Islam?

Hun anvender snedig det nye verbalskytset mot Islam-kritikere: De er kunnskapsløse, de lider av fremmedfrykt, og to ganger sier hun indirekte at Islam-kritikere er syke: De skal behandles.

Det er sjelden å lese en så demagogisk og snedig forførende tekst. «Det nye fellesskapet må romme alle,» skriver hun. Da må jeg tenke på hvordan det er i de landene der Islam er i majoritet, og vi andre er «dimmier» (vantro som kan behandles uten regler og moral). Hvis du f.eks. er en filippinsk au-pair i Saudi Arabia, og Madame finner en bibel i nattbordskuffen din, så blir du halshugget.  Der er det dessuten forbudt å bygge kirker. I Iran, hvor Fatima Almanea rømte fra, er det likedan, om ikke enda verre. Så, er Almanea en trojansk hest, sendt hit av Iran for å fremme Islams verdensherredømme, eller er hun bare enfoldig i « Det mangfoldige Norge»? Jeg tror ikke damen er dum. Tvert imot. Og Adresseavisen? Enten lever de i skrekken etter Charlie Hebdo, eller så er avisen blitt en enfoldig Islams nyttige idiot.

 

Dordi Skuggevik

Islam-kritiker

I min levetid har verdens befolkning fordoblet seg. Da må vi også dyrke dobbelt så mye mat. For at plantene som danner grunnlaget for matproduksjonen skal vokse, må de ha lys og CO2  (selvfølgelig også varme, vann og jord). Dette kalles fotosyntesen. På realskolen hadde jeg en klasseforstander som hadde vært forsker i naturvitenskap på universitetet i Oslo, og han snakket om fotosyntesen hver dag i 2 år, så jeg kan det meste om fotosyntesen. Det kan ikke politikerne som bor i flokker på dyre hoteller og snakker og snakker dagen lang i Paris. Al Gore klarte å gjøre seg til en rik mann med å reise verden rundt og skremme folk med CO2-økning, temperaturstigning og regnmengde i verden i dag – og utnyttet hensynsløst at folk ikke kan noe om fotosyntesen. Eller kunne han kanskje ikke noe om den selv?

 

Heldigvis har vi mye CO2. Heldigvis har vi enda nok kull og olje hvor CO2 kan frigjøres for planteproduksjonen. Heldigvis har vi temperaturstigning i verden slik at vi kan dyrke mat nærmere polene og høyere over havet. Heldigvis regner det mye. Men: Vi har ikke ubegrenset CO2 lagret i bakken. Vi må derfor stoppe den vanvittige befolkningsveksten på jorden, før vi går tom for CO2-reservene. Det er bare kineserne som har forstått det. De tok et så drastisk skritt med 1-barnspolitikken sin at de nå kan tillate seg å la familiene få to barn hver.

 

Demografiske fremskrivninger viser at det er Afrika som står for den kommende befolkningsvekstbomben. Afrika lekker allerede folk ut over både Middelhavet og Atlanterhavet. Der har geopolitikerne i Paris sin nærmeste oppgave: Informasjon, skolering, opplæring, motivering og praktiske tiltak i full fart! Bevaring av regnskogen er i så måte et slag i luften. Den binder vann og CO2 som verden trenger til matproduksjonen, slik som menneskene øksler seg!

 

1.mandag i Advent 2015

Dordi Skuggevik

 

Da de store åpne fiskerbåtene med 50 mennesker i hver båt, begynte å renne opp på badestrendene på Canariøyene for noen år siden, reagerte spanske myndigheter prompte:

Av de 20.000 som kom, ble 18.000 returnert omgående til Vest-Afrika. 500 underårige unge personer ble satt i et barnehjem som ble opprettet ved flyplassen på Gran Canaria, og resten ble sendt til fastlandet og sluppet løs. Ja – «Sie sind losgelassen worden» skrev den tyskspråklige ukeavisen på Gran Canaria.

Mange av disse store fiskebåtene av tre, fant ikke Canariøyene, de misset på destinasjonen og forsvant ut i havet hvor de gikk til bunns med hele sin last. For å stoppe denne forferdelsen, brukte Spania prompte retur av passasjerene som middel. Spania forstod jo også at det bak dette eksodus fra Vest-Afrika, der skjulte det seg mafiose bakmenn. Å stoppe flykningestrømmen, og dermed drukningen av mange mennesker, gikk fort og greit for seg da Spania satte inn med prompte retur. Spania satte deretter ganske store resurser inn på å hjelpe de returnerte i Afrika, og bedre forholdene på deres hjemsteder. Jeg har selv vært med på besøk på en skole i Gambia som er «adoptert» av en katolsk menighet på Gran Canaria.

Alle de som nå plukkes opp av Middelhavet, både levende og døde, må settes i land i Nord-Afrika. Der må FN, Røde kors, og alle land i Europa bidra med å sette opp teltbyer med skikkelige sanitærforhold, helsestell og skoler. Alle som plukkes opp mellom Tyrkia og Grekenland må settes i land i Tyrkia. Samme teltbyer med samme service må etableres der. Så må en ta det derfra. Slik det er nå, er det én gruppe som gnir seg i hendene og ler hele veien til banken – og det er den italienske mafiaen og deres samarbeidspartnere. Slik kan ikke dette fortsette.

Videre må det etableres noe som heter «Midlertidig opphold» – og folk må hjelpes hjem igjen til eget land når forholdene normaliseres der de kom fra. Det er flott at hjertegode mennesker springer ut med mat, vann og klær til flyktningene, men nå må statslederne komme seg ut av sjokktilstanden, få på seg skorne og få gjort noe hvor de ledes av fornuft og intelligens, ikke bare hengir seg til sentimentalitetens kortsiktige gjerninger. Og Merkel må sendes ned til Syria for å ta Assad i kragen og få ham med på en handlingsplan. Fyren må jo forstå at det er lite attraktivt å være president i et land hvor befolkningen er forsvunnet. Og: FN må få ny generalsekretær. En fyr som har vært så handlingslammet over så lang tid d.v.s. hele  tiden han har innehatt posisjonen, han må finne seg noe annet å gjøre – STRAX!

Chop-Chop!

 

8.sept.2015

Dordi Skuggevik

Med Norges glatteste talestrøm har, på kort tid, Hadia Tadjik fått trykket to av sine plattityde-dypsindigheter på øvre kanten av VG’s debattside. Mildt og glatt ifører hun seg de norske verdier av diverse sort og fronter disse på vegne av oss. Men, vi vet jo at Tajik bekjenner seg til Islam, selv om hun bedyrer at hun ikke er særlig praktiserende. Med tanke på at hun også er leder for Justiskommiteen i den norske nasjonalforsamlingen, blir det for meg et svært paradoks at hun står i denne spagaten mellom Islams lovgivning og norsk lovgivning, mens hun mildt ser på oss fra det Madonna-imaget hun har lagt seg til. Hun er for tiden norske mediers yndling. Forleden representerte hun oss som TV-orakel i samtale med en belgier om aktiv dødshjelp. Som leder for Stortingets Justiskommite viste hun at hun er på glid mot aktiv dødshjelp. Jeg må si at jeg likte det meget dårlig. Tadjik har også klart det kunststykke å konvertere høyremann og stortingsrepresentant Steffen Heggelund til Islam, ved å gifte seg med ham. Hemmelighetskremmeriet rundt dette ble respektert 100 % av norsk media. I sannhet: Hadia Tadjik er Islams mest vellykkede trojanske hest i Norge! Men, hennes hybris vil en dag koste henne dyrt. Det visste hun allerede da hun gjemte seg bak resten av regjeringen på Slottsplassen. Siden tok hun på seg Ikaros’ vinger.

 

Gran Canaria, 16.febr.2015

Dordi Skuggevik

Islamkritiker

(Ikke islamofob!)

Kvantesprang I:

VG bringer 27.nov. på førstesiden – «nyheten» som lenge har stått på nettet:

Tidligere minister for kirke, kultur og næringsliv skal bli far til en liten muslim. Moren stod for en tid tilbake fram i «Hjemmet» og avslørte seg som en Islams datter. Dermed har altså Islam flyttet inn i ektesengen til en potensiell statsminister av Norge, for denne faren befinner seg i toppledelsen for Arbeiderpartiet. Spørsmålet blir om faren vil gifte seg med moren. Vil han gifte seg med en Islams datter, må han først konvertere. Dermed kan Norge ved neste valg kanskje komme til å få en statsminister som har konvertert til Islam.

 

Kvantesprang II:

Fra å overnatte med de tidlige immigranter fra det muslimske Pakistan i Slottsparken, har   Islam flyttet inn til de familiære storsamlinger på det kongelige slott: Kronprinsbarnas halvbror fikk for en tid tilbake en Islams datter som stemor.

 

Las Palmas 28.11.2015.

Dordi Skuggevik

Observatør.

Islam invaderer Europa stille som når floa stig oppover fjæra en varm augustnatt. Gjennom 15 år er det utrolig hvor stor suksess Islam har hatt med sin stille strategi.

Når de utålmodige innen Islam slår til med kraftuttalelser, likvidasjoner  og bombesprengninger, blir de hysjet ned av sine trosfeller, fordi de ødelegger strategien – den stille invasjonen utført av de «snille» muslimer. Man må ikke vekke dem som sover på vakt!

 

En av de store forførerne innen denne strategien her i landet, er dr.Usman Rana, som blir helgenforklart av godfjotten Aslak Nore i VG lørdag 17.januar. «Godfjott» er det nærmeste en kommer på norsk, den karakteristikken som blir brukt av Oriana Fallaci i hennes bøker om folk i Europa som sover mens Islam tar over våre land og vår kultur.

 

Jeg la tidlig merke til hvor lett dr. Usman Rana fikk tilgang til avisspalter og mikrofonstativ, og med min utdannelse innen litterær analyse, så jeg hvor forføreriske og farlige hans tekster og hans tale er. Hans ord innebærer andre referanser enn de referansene de enfoldige norske leserne leser hans tekster med. Han er en stor forfører som taler med dobbelt bunn og silketunge. Men, det merkelige er, at når han går over til å sitere Muhammed, slik som han gjorde på NRK TV for en stund siden, så legger han for dagen en troskyldighet og grunnhet som ikke harmonerer med hans avanserte forføreri i fri skrift, men som gjør ham desto farligere som strateg i Islams stille invasjon.

Aftenposten fant ut at dr.Ranas dystre mine ikke lysteliggjorde deres spalter når han skrev, så de fikk tak i et smilebilde. Det var enda mer dystert, for det var ikke noe smil. Han bare flekket tenner.

Uhyggelig fyr, tenkte jeg. Og det tenker jeg fortsatt. Stakkars Aslak Nore, du er jammen lettlurt!

 

Dordi Skuggevik

 

Jeg leste ditt innlegg i VG 24.nov. med tittelen «Islamhat i fremmarsj».

Jeg tror det er dere unge muslimer som har fått smaken på det frie liv i ikke-islamske land som hater Islam mest, men dere kan ikke unnslippe Islam. I stedet skriver dere tekster i avisene der dere egendefinerer Islam slik at dere skal kunne leve med denne ideologien som tar fra individet dets frie vilje.

 

Jeg kjenner en ung mann med din bakgrunn fra Oslo, som bestemte seg for å unnslippe Islam. Han oppsøkte en katolsk prest i byen, og studerte Kristendommen hos presten i ett år. Så konverterte han til den katolske kirken. Dermed fikk hans foreldre og familie ellers – i Oslo, plikt til å drepe ham, fordi han hadde forlatt Islam. Han måtte flykte fra byen, og han gjemte seg på ukjent sted langt ute på den norske bondebygda i et halvt år. Jeg traff ham to ganger mens han lå i dekning. Nå bor han på ukjent adresse i utlandet, og utdanner seg til katolsk prest. Han kan ikke komme hjem til Oslo mer. Han kan ikke besøke sin familie oftere. Hvis han gjør det, blir han drept. Dette er Islam i Norge idag!

 

I Tyrkia er det 50 % av befolkningen som gjerne ville forlatt Islam, men det kan de ikke, for da blir det blodbad i landet. Atatürks livsverk med å modernisere Tyrkia bort fra Islams klamme grep om individet, går nå baklengs, etter at det lille flertallet av aktive Islam-tilhengere valgte presidenten som steg fram med en kone som har tatt i bruk hidjaben igjen.

 

Stud.med. Hamza Ansari, du er en gløgg og skoleflink ung mann, ellers ville du ikke kommet inn på medisinerstudiet i Norge. Jeg synes du skal slutte med å dikte opp et Islam som ikke eksisterer annet enn i din ønsketenkning. Du skal også slutte med å hevde at vi er syke, vi som tar avstand fra en ideologi som Islam, for «fobi» er en diagnose, en sykdomsbetegnelse. Som intellektuell akademiker, forbeholder jeg meg retten til å kritisere Islam uten å bli klassifisert som syk, altså som «islamofob». Jeg er en Islam-kritiker på intellektuell, akademisk basis.

 

Dordi Skuggevik

Cand. Philol.

 

 

Islams døtre i VG:

Selvtrøst eller demagogi?

 

I vintersesongen her på Gran Canaria, leser vi VG, den eneste norske dagsavisen vi får fersk her. Nå har jeg lest hva Shazia Sarwar (VG-journalist uten hijab – VG’s muslimske alibi etter Charlie Hebdo) skriver 19.11. og hva Muniba Ahmad («skribent» med hijab,) skriver 23.11. Ellers er mine nyhetskilder for tiden fransk TV og BBC WORLD. Jeg forstår egentlig ikke hva noen av disse to Islams døtre skriver, for det er både ullent og lite rotfestet i kunnskaper.

 

De har det til felles at det er lite retning i tekstene deres. Jeg har fransk hovedfag med litteraturanalyse fra universitetet, men jeg blir ikke klok på hva disse to Islams døtre vil hen.  Det ser for meg ut som de enten er ute for å trøste seg selv bort fra realitetene i Islam, eller innbille oss lesere at Islam er en ufarlig greie. De ender begge opp i en svada med mye hevemiddel i – som VG lar dem fylle spalter med. Slik får VG dekket både kvinne-alibiet sitt, og muslim-alibiet sitt. To fluer i en smekk!

 

Så, folkens: Er Islams døtre ute etter å trøste seg selv med at Islam er greit, slik at de skal holde ut med å leve under Islam, ettersom de ikke kan unnslippe Islam med livet i behold, eller er det en utspekulert demagogisk aksjon for å innbille folk i Norge at Islam er greit?

 

Muniba Ahmad putter inn en riktig infam ingrediens i hvetedeigen sin til slutt: Hun insinuerer at noen utenfor Islam har sådd frøet til de satanske gjerninger Daesh/IS driver med.

 

Hun putter også diskret inn en annen stygg insinuasjon: «Hele skylden ligger ikke hos utenrikspolitikk og Vestens intervensjoner i muslimske land.» Så pent å stille får hun sagt det, innsmettet mellom sine andre ingredienser: Alt omtrent er Vesten skyld fordi de slo tilbake. Men det begynte vel ikke med at Vesten slo igjen? Kristendommen var 622 år da Muhammed strikket sin kopi-«religion» og snudde vrangen ut. Deretter angrep hans horder Vesten. (Elementær historie-kunnskap!)

 

Sover VG’s redaktører i timen?

 

Las Palmas, 23.11.2015.

Dordi Skuggevik.