Igår var ærendet mitt i Arguineguin – å oppsøke advokatkontoret som jobber for at jeg skal bli kvitt timeshar-et mitt på Anfi del Mar – og få igjen innskuddet.
Når jeg er her nede på mitt årlige oppvarmingsopphold før jul, stikker jeg innom dem for å minne dem på min eksistens, og at jeg enda er så oppegående at jeg enda har evne til å etterspørre sakens gang og pengene mine.
Som så mange gamle trøndere som lot seg imponere av Bjørn Lyngs tiltaksevne og kreativitet på alle hold, kjøpte også min mann Bjørn Tande og jeg botid/borettighet på det gloriøse Anfi del Mar på Playa de la Verga i Mogan.
La Verga betyr «stainnar» – erigert penis. Stainnar-strainna – altså! Mindre kunne ikke gjøre det for Bjørn Lyng! Navnet kommer fra det spisse fjellet over stranda: La verga. «Skjold og verge» inneholder samme ordet.
Anfi del Mar var helt midt i blinken for oss, og vi kjøpte rett til mer botid i to omganger. Men, dette ble ikke nok for min Bjørn, som trengte lenger tid i varmen her om vinteren p.g.a. sin reumatisme. Enda mer botid ville bli for dyrt, og derfor kjøpte vi en leilighet på Valle Marina oppe i La Barranco de la Verga: Stainnardalen. Anfi-botiden leide vi ut til omtrent selvkost til slekt og venner.
Da min Bjørn døde i 2010, ble jeg sittende med Anfi etter booppgjøret, og jeg oppdaget at det er ikke så lett å bli kvitt timeshare. Jeg kunne ikke sitte med det, fordi det blir for dyrt for én person, og hele systemet er så komplisert at det ville blitt et mareritt for den/dem som skulle arve dette etter meg – så jeg MÅTTE bli kvitt det, og ordne opp med dette.
Jeg betalte inn 130.000 kr. i forskudd til et advokatfirma i Arguineguin som hadde spesialisert seg på å hjelpe folk til å bli kvitt timeshare – rettens vei. Og – etter 3 år (!) kom saken opp i retten i Maspalomas. Jeg var ønsket i retten, og dro ned, men den dagen jeg skulle i retten, var det punktstreik blant spanske dommere – og «min» dommer var i streik. Det ble retur hjem – og nytt oppmøte senere. Utgiftene til to turer ned til Gran Canaria og retten får jeg ikke igjen, men jeg vant saken!
Dommen i Maspalomas ble anket av Anfi til neste domstolsnivå i Las Palmas. I dommen der av 31.mars 2020, står det at jeg ikke får igjen saksomkostningene på 130.000, men jeg vant saken!
Jeg skal få igjen det vi betalte inn sammenlagt: 600.000 kr. Derav skal advokatfirmaet ha 25%. Deres forskutterte honorar på 130.000 kan jeg se som trukket av denne summen. Og så er det 2x reise ned til 1 domstolsnivå – saken der.
Min Bjørn og jeg så på 4 uker på Anfi pr.år med en investering på 600.000 som en «billig hytte» – men hvert år måtte vi betale ca. 25.000 kr. i «vedlikeholdsavgift» – som går til lønninger, drift og vedlikehold.
I disse 5 årene saken har tatt, har Anfi kunnet leie ut mine uker, men jeg har ikke betalt vedlikeholdsavgiften – slik advokat og rett har sagt jeg ikke skal gjøre.
MEN SÅ: – kommer det morsomme – ANFI betaler ikke! Når de ikke betaler, må domstolen gå inn og sperre Anfis kontoer – og der er de lure som rever. Hittil har domstolen klart å få ut 300 € av Anfis kontoer!
Bjørn Lyng solgte 51 % av Anfi til sine to entreprenører rett før han døde – brødrene Santana. Sønnen, Ragnar Lyng, satt med 49 % – og hadde ikke flertall. Han solgte sin del til LOPESAN – eierne av det gigantiske hotellet ved fyrtårnet i Maspalomas. De sitter på gjerdet og venter å få overta det hele. Den ene Santana-broren har forstukket seg i Marokko, og begge brødrene er ansett som svært korrupte. De har vært svært smarte – for ikke å si utkrøpne, og deler opp og leier ut og står i, slik at eiendommen Anfi er fraksjonert – og bankkontoene er tallrike, likeså regnskapsenhetene. Når domstolen kommer etter dem for å få til utbetaling av det de er dømt til å betale – flyttes penger til kontoer i utlandet etc. etc. Så om jeg noen gang vil kunne få noen kroner ut etter alt dette, det er ikke så godt å si. Å fengsle brødrene er heller ikke så greit – for da berører man det politiske aspektet: Anfi er en voldsomt viktig arbeidsplass. 700 er vel ansatt der, så vidt jeg vet. Bjørn Lyng ble jo nesten helgenkåret av Mogan kommune for å ha skapt en så kolossal arbeidsplass av et slik kaliber – og så vakkert.
Men, det er utrolig dumt av alle som er implisert i Anfi – ikke å ha ordnet med en retur-ordning av botid. Vi ser jo nede på stranda at de selger og selger botid. Hvilken botid da? Jo, den som folk dør fra, den som folk mister p.g.a. senilitet og annen sykdom, den som arvingene ikke forstår seg på å få realisert, den som folk gir opp å få orden på – og bare slutter å betale, i oppgitthet. Utspekulert!
To gamle brødre i Ålesund kjøpte seg inn for 1.9 mill. kr. De tapte saken i Maspalomas, men anket – og vant i Las Palmas. Jeg ringte dem rett før jeg dro ned hit og sa at de måtte ordne seg med en advokat som kunne føre ordet for dem overfor deres advokatfirma her nede, for han som har tatt seg av dette, er nå svært døv, og den andre har ikke så mye greie på detaljene. – Så, idag ble jeg mailet av advokaten de har skaffet seg i Ålesund. For, som jeg sa til «damen min» i Arguineguin igår: – Både brødrene i Ålesund og jeg har uavhengig av hverandre tenkt følgende stygge tanke: – Har dere advokatene her i Arguineguin fått ut pengene – og sitter på dem? Sitter dere på pengene og håper på at vi skal bli senile og gamle – og at ingen skal etterspørre pengene når vi dør – så dere kan beholde dem? Jeg kunne også ha lagt til: – Lever dere av forskuddene og fører sakene, og vet – at pengene vi skal ha ikke kommer til å bli utbetalt? Hun imøtegikk jo selvfølgelig mine konspiratoriske utsagn – men som jeg sa til henne: Jeg har bare dine ord for at dette ikke er sånn…
Da jeg gikk nedover gaten til Sjømannskirken, hadde det siden i fjor kommet opp en kjempediger reklameplakat for dette advokatfirmet. Hovedkontoret deres ligger like vest for nedgangen til Sjømannskirken. Inne på kontoret henger ytterligere 3 plakater om hvor flinke de er og har vært til å hjelpe folk med å få igjen pengene sine fra timeshare-trollene, ikke bare Anfi.
Den som lever får se.
Og ellers: Leiligheten på Valle Marina har jeg solgt til Valle Marina – og alle pengene gikk med til å betale oratoriet «Olav den Helliges dåp» i 2014 da vi feiret 1000-årsjubileet for denne begivenheten. (Det største fransk-norske fellesprosjektet noensinne!) Min bok om dette jubileet går også på et dundrende underskudd. Imens kan du jo kjøpe boken. Den selges på alle nettbokhandler. Du kan google: Haustferd i Europa – Olav den Helliges 1000 år. Boken er boykottet og selges ikke av de kirkelige bokhandler i Trondheim…! Men, St.Olav bokhandel i Oslo selger den. Du kan jo lese den – og se hva du synes. Biblioteket skaffer den, om du ikke vil kjøpe.
Ja, så lever vi vel på 6.året da, i saken om å få «pantet» botiden på Anfi del Mar. Domstolene i Spania arbeider meeeeget sent, vet jeg, og dessuten – når de må slite pengene ut av den tapende part – er det som en ny og egen prosess.
Heldigvis anket ikke Anfi til Høyesterett i Madrid – for det er det ikke vits i, fordi Høyesterett har sagt at denne saken nå har en så tydelig presedens, at de tar ikke slike saker lenger. Likevel kunne Anfi ha anket, bare for å skremme bort andre fra å gjøre som meg og noen andre. Hadde de anket til Høyesterett – måtte jeg ha betalt et nytt forskudd til advokatfirmaet i Arguineguin…!
Min kontrakt er «nullifisert». Den er kjent «radikalt ugyldig» – står det i papirene. Fordi kontrakten «går inn i evigheten». Lureri altså? Ja. Visste Bjørn Lyng at det var lureri? Ja, det tror jeg. Han var en dyktig mann, en svært kreativ og svært dyktig mann på alle måter i mange felt, men hensynsløs – det var han. Jeg tilbragte en ettermiddag sammen med ham og min ektemann Bjørn Tande i Lyngs leilighet på Anfi. Det var meeeget interessant, for å si det forsiktig. Jeg la merke til da jeg så bilde i Adresseavisen – at kisten hans stod på tvers foran kortrappen i Nidarosdomen under begravelsen. Den stod ikke orientert mot alteret – øst/vest – slik som det er vanlig. Det var ingen overraskelse. Men, han leve i fred! Amen!
Las Palmas 11.desember – 2020.
Dordi Skuggevik
(Foto utlagt på min Facebook-side av plakatene til advokatfirmaet i Arguineguin.)
