Rosa Rugosa-hysteriet er både til å le og gråte av. Jeg kjøpte mine Rosa Rugosa i gartneriet til Olav Heggen for 45 år siden, både enkle og fylte Rosa Rugosa. Ingen av dem har spredt seg. De holder seg pent på plass der jeg plantet dem. De er svært vakre, de blomstrer lenge, de dufter godt – og er også vakre om høsten med sine store, røde nyper. Hvis det kommer folk inn i hagen min for å sprøyte dem til døde, så vil vedkommende bli truffet hodet med noe hardt her på min eiendom. Jeg har utviklet en humle-hage, og nå er det disse rosene som humlene fester mest med. Det offentlige må bare prøve seg på å sprøyte både rosene og humlene til døde!
I 1988 var det etablert en liten hekk av Rosa Rugosa på badestranda i Gleressanden, rett ned og øst for der toaletthuset er nå. De var kommet ned elva fordi folk hadde tatt dem opp fra hagen sin og kastet dem på elva. Denne hekken danner bakgrunnen for en foto-gruppe fra Choeur Grégorien de Paris som oppholdt seg her en uke i 1988 etter at de hadde sunget inn plate i Nidarosdomen. Derfor vet jeg at året var 1988. En vinterstorm tok hele hekken så nær som et par planter. De står der, men har ikke spredt seg. Rosa Rugosa-hysteriet er direkte ubegrunnet og latterlig! På Omfløddøra ved Hageland er nå hele bestanden av Rosa Rugosa brun og dau. Hva kommer isteden? Olderskog! Er det så mye bedre?
Svein Sæter lurer på hvordan det kan ha seg at en operasangerske fra Sør-Korea har sunget inn «Vårsøg» av Hyldbakk/Sommerro. Det har seg slik at i denne gruppen foran Rosa Rugosaen på badestranda her, var det to operasangere fra Pusan-operaen i Sør-Korea, og de to og gruppen ellers, reiste hjem med Henning Sommerros plate med Vårsøg – så det var direkte eksport til både Frankrike og til Sør-Korea! Datteren til den ene operasangeren overvar forøvrig «Olavsoratoriet-2014» i St. Clotilde i Paris 17.10.2014 – og var veldig begeistret.
Far min plantet 1 mill. granplanter, også av forskjellig type, derav også Sitka-gran. Ingen av dem har spredt seg eller er blitt noe problem. Springfrø spiret i hagen min en gang for noen år siden – men neste år var de borte.
Jeg blir ganske oppgitt over Fylkesmannens botanikk-rasisme. Latterlig, tragisk, bekymringsfullt. Fylkesmannen burde heller ha ryddet i Vegvesenets misgjerninger: Lupiner og tiriltunge som sprer seg som en farsott etter Vegvesenets frøspredning i områder hvor disse plantene ikke hører hjemme.
Glærum 12.juli – 2018
Dordi Skuggevik
