Olavsfestdagene sprengte profilen.

KRONIKK:

 

Olavsfestdagene sprengte profilen.

 

Det har vært en jevn tendens til økende elefantsyke hos alle festivaler de siste årene.  Programmene har est ut og blitt så overlesset at en publikumer blir helt opprådd, for hva skal man velge? Smultringene har vokst utover mens det tomme hullet i midten, der kjernen skulle manifestere seg, er blitt større og større. Olavsfestdagene er et kardinaleksempel på denne utviklingen, dessverre. Alle skal få sitt. Ekebergslettesyndromet har inntatt planleggerne. Så har man forskrevet seg, mistet fasongen, sprengt profilen.

Journalist Hoel i Adresseavisen vil bygge ut smultringen enda mer, men da vil Olavsfestdagenes «raison d’être» – deres eksistensberettigelse, drukne i deres eget indre hull. Folkefesten fra 1997 skulle aldri vært parret med Olavsfestdagene, men med Stormartnan i juni.

 Mange har lenge spådd at Olavsfestdagene snart ville miste knutepunktstatusen, fordi de ikke lenger var det de var tenkt å være, nemlig – en høykvalitets kirkemusikkfestival med Nidarosdomen og Olav den Hellige som utgangspunkt. Siste års Olavsfestdager var deprimerende i så måte, derfor var det patetisk da Adresseavisen knallet til på førsiden med at årets Olavsfestdager var «Tidenes beste». Olavsfestdagene 2015 var til da det året festivalen hadde minst relevans til den opprinnelige visjonen, enda en kunne ha bygget opp festivalen rundt 1000-årsjubileet for Olav den Helliges ilandstiging i Norge, da han tok fatt på sitt livsverk, begynte moderniseringen av Norge og ble konge. Det er enda mer patetisk når direktøren bruker Adresseavisens grunnløse utsagn «Tidenes beste» til å forsvare seg. Trist og leit.

     Det er ganske lenge siden profesjonelle musikere i Trondheim sluttet å ta Olavsfestdagene seriøst. Det er blitt for mye blobb-blobb. Hvis ikke Olavsfestdagene tar det inn over seg, og nystifter seg selv innenfra, så har Olavsfestdagene ingen fremtid.

Oslo kirkemusikkfestival har seilt opp til å bli det Olavsfestdagene var tenkt å være. De har klart å tilby diversitet og høy kvalitet innen sin bestemmelse. Mange reiser nå dit, som reiste til Olavsfestdagene tidligere.

Det er dypt urettferdig at Olavsfestdagene skal miste knutepunktstatusen, og at Festspillene i Bergen skal beholde sin. I april plukket jeg opp programmet for årets festspill i Bergen, og der var det samme forskreving, samme elefantsyke: Alle skulle få noe som passet for seg. Utvanning og tynn utoversmøring. Jeg måtte lete lenge i programmet for å finne ryggraden, om det var noen. Festspillene i Bergen visste alltid hva de drev med, men det vet de ikke lenger. Derfor er jeg enig med min venn musikk-kritikeren lenger ute på kysten: Full sanering! Trolig har han rett, selv om jeg ikke har studert programmet for Harstad-festspillene. Om ikke full sanering, så burde i alle fall hver landsdel få beholde en knutepunktfestival.

 Trondheim er en liten by, men må ta ansvaret for en stor historie. Til det trengs ansatte med referansekunnskaper og retningssans.  Neste år er det 1000 år siden utgangspunktet for Olavsfestdagene – Olav den Hellige, ble hyllet på Øreting, alltid siste akt i det å bli konge av Norge, og han begynte byggingen av kongsgården i Trondheim. Trondheim kan derfor neste år feire 1000-årsjubileum som Norges første hovedstad.

     Hvorfor ikke gjøre noe ganske nytt: Start Olavsfestdagene heretter med at en dyktig skuespiller leser Bjørnsons tale på Olavsdagen 1897 (Trondheims 900-årsjubileum). Han måtte tale på Ilevollen fordi den gangen slapp de ikke inn i Nidarosdomen med noen Olsòk-feiring. La Bjørnsons tale åpne alle Olavsfestdager heretter, så påminnes vi hvorfor Olsòk feires. «Dagbladet» slo den gang talen opp på forsiden 29.juli, men den ble ikke trykket igjen før Lars Roar Langslet trykket den i boken om helgenkongen i 1995.

Olavsfestdagene kan restarte seg selv med å ta i bruk alle byens egne flotte krefter. Trondheim symfoniorkester er endelig kommet på banen ved Olsòk. Hvor er Teateret?  Militærorkesteret? Trondheimsolistene? Orglene? Korene? Marianne Thorsen? Elise Båtnes? Alle byens gode sangere? Universitetets spennende forelesere? Alle disse sover i egne senger og spiser ved eget bord = koster lite. Men de må selvfølgelig legge ferien i forhold til Olsòk. Trondheim har mange flotte rom. Trondheim symfoniorkester kan levere spennende kammergrupper for vakre konserter i vakre rom: Herresalen i Erkebispegården, Thomas Angells kapell, Festsalen på Katedralskolen, Lade kirke, etc.etc. bare tenk på Barokk-festivalen som får tilgang på steinhoggeriet til Nidarosdomen! Neste år kan det tenkes nytt med det en allerede har i byen! Åpningskonserten ligger klar fra komponistens hånd, han som mellomlandet i Domen som organist mellom utdannelsen i Trondheim og videreutdannelsen i Paris. Når hans oratorium om Olav den Helliges konfrontasjoner med Kristus i kirkefestene i Rouen-katedralen for 1000 år siden fikk 1000 franskmenn til å gråte av rørelse, enda det var en serber som sang Olav – på nynorsk, så vil Sundlisæters verk utvilsomt få trønderne til å ihukomme utgangspunktet for Olavsfestdagene. Men når Olavsfestdagenes direktør ikke fikk med seg oratoriet hverken i Rouen eller Paris, enda han reiste til Normandie  på Olavsfestdagenes bekostning ifjor, så kan en jo miste troen på ham som har innført flygenfelteriet i Olavsfestdagene. Beklager, men det må dessverre påpekes.

 

Dordi Skuggevik

Etterord:

Denne kronikken ble nektet inntatt i Adresseavisen. Avisen-for-alle-i-Midt-Norge tåler ikke kritikk av det trønderske. De skal ha et konsensus, de forsvarer seg og sitt, og vil ikke risikere noen polarisering. «Nice and easy.» Dessverre får man da ikke den diskusjonen som kunne fått Olavsfestdagene til å finne igjen sin profil – slik den var tiltenkt, og som kunne ført til en ny giv.

Jeg skrev til kronikk-redaktøren: Hva er viktigst: Olavsfestdagenes fremtid, eller Petter Myhrs fremtid? Begge kan ha en fremtid sammen, hvis man åpner seg for kritikk, synspunkter og diskusjon. Når visner kanskje begge parter under det lokket Trondheims eneste avis legger på saken. Tragisk.

 

 

 

Skrevet av

dordis

Lektor, cand.philol, forfatter og samfunnsdebattant.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *