I år er det 950 år siden Vilhelm Erobreren og hans normannere tok England i slaget ved Hastings, og normannerne styrte deretter England i 400 år. Det er nok mindre kjent at rett før slaget, tok Olav den Helliges halvbror, Harald Hardråde, York, noe som oppholdt den engelske kongen Harold Godwinsson, slik at Vilhelm og hans normannere kunne sette foten på engelsk jord, uforstyrret.
Harald Hardråde, konge av Norge fra 1046 til 1066, som da hadde tatt York, gikk den 25. september til fots fra skipene ved Stamford Bridge og opp til York for å sette freden. Han hadde bare en liten gruppe av sine menn med seg, og hadde lagt igjen ringbrynjen sin, Emma, på skipet, da han ble falt i ryggen og myrdet i bakhold av den engelske kongen Harold Godwinsson. En lite ærerik gjerning. Harald ble drept av en pil i halsen. Dette skjedde bare noen dager før normannernes landgang i Syd-England, og den engelske kongen hadde liten tid til å forflytte seg og sine menn i tide til sydkysten, hvor han så falt i slaget ved Hastings den 14. oktober.
Det er logisk at strategien for å ta England i 1066 var en knipetangsmanøver etablert i fellesskap av Vilhelm og Harald, fordi det er innlysende at Harald hadde arvet kontaktene med Normandie etter sin bror Olav Haraldson den Hellige, som hadde sitt dannelsesopphold i ved jarlehoffet i Rouen før han ble døpt i Notre Dame de Rouen i 1014. Det er forbløffende hvordan man på denne tiden kunne opprettholde kommunikasjonen over store avstander. Båndene mellom Harald Hardråde og Normandie blir også synliggjort av det faktum at Harald ikke anerkjente autoriteten til erkebispedømmet Bremen-Hamburg, men lot «sine» biskoper ordinere i Frankrike (Rouen) eller i England.
Når Harald tar York i 1066, er allerede Olavskirken i York 16 år, altså bygget i 1050, den første av Englands 30 Olavskirker. Harald er ikke hvem som helst nå. Bare 15 år gammel deltar han i slaget på Stiklestad hvor broren blir martyrisert, han overlever slaget, og blir oberst i keisergarden i Bysantz, hvor enkekeiserinnen tilbyr ham ekteskap. Men, han var allerede forlovet med Ellisiv, datter av storhertug Jaroslav av Novgorod. Ellisivs mor var den svenske prinsessen Ingegerd, som opprinnelig var forlovet med Olav den Hellige, men som ble gitt bort til Jaroslav av sin far, som gav halvsøsteren Astrid til Olav.
Det kan ikke ha vært andre enn Harald Hardråde og de nordiske soldatene i Væringgarden i Bysantz som fikk innrettet det første kapellet vi vet om som ble viet til Olav den Hellige – i 1033. Det må ha vært Harald som bragte med seg brorens sverd «Bæsing» som lå på alteret som Olavs relikvie.
Harald var en stor strateg: Han plyndret 60 muslimske byer i Middelhavet, og var en meget rik mann da han giftet seg med Ellisiv av Russland, og ble enekonge av Norge, etter at hans brorsønn, Magnus den Gode, døde i 1047. Harald var også konge av Danmark frem til 1064. Harald er en stor helt på Vesterhavsøyene: Island, Færøyene etc. Man kan se ham i glassmaleriene i kirkene og i offisielle viktige saler på øyene, fordi han reddet befolkningene fra hungersnød. Han sendte korn vestover, og tok med folk tilbake i skipene. Slik var han, da han angrep York i 1066, en høyt respektert konge. Hans niese, Ulvhild, datter av Olav den Hellige, var blitt hertuginne av Sachsen. Hun ble stammor til alle keiserlige og kongelige familier i Europa, unntatt kongefamiliene av Frankrike og Holland.
Pater Olav Müller skriver i sin lille bok om Olav den Hellige, at Olavs far var utro. Det er imidlertid ikke hele historien. Åsta, Olavs mor, hadde en svært vanskelig fødsel da han ble født. Hun lå til slutt på ryggen på gulvet, og man hadde gitt opp håpet om at hun skulle få ut barnet. Da tok Rane, senere Olavs fosterfar, og spente beltet sitt rundt magen hennes og dro til så gutten kom ut som et skudd! Men, hun blødde sterkt, og var sterkt ødelagt. Ektemannen trodde ikke hun kunne gjenoppta ekteskapet med ham, så da Olav var ett år, dro faren til Sverige for å fri til Sigrid Storråde. Men, det var en dame som hadde mye å hevne, for en gang fridde hun til Olav Tryggvason, og svaret hans var å slå henne i ansiktet med hansken sin. Hun var aktivt med i å legge opp råd da Olav Tryggvason ble overfalt og drept ved Svolder. Nå gikk hevnen videre på Olavs far: Hun tente på soveburet da han var gått til ro for natten, så han brant inne.
Men, Åsta var ikke ødelagt. Hun giftet seg med Norges rikeste mann, Sigurd Syr på Ringerike, og i 1015, da Olav kom hjem fra Frankrike og ble Norges konge, da fødte Åsta enda en kongesønn: Harald Hardråde.
Harald grunnla Oslo. Der lot han bygge en Notre Dame – en Vår Frue kirke. Også i Trondheim lot han bygge en Vår Frue, en Maria-kirke, der han ble begravet i 1066.
Jeg er temmelig sikker på at Harald Hardråde og Vilhelm, hertug av Normandie, sammen unnfanget strategien for å ta England i en knipetangsmanøver i 1066, selv om jeg aldri har hørt noen faghistoriker påpeke det, men jeg har tatt med klassen min 2 ganger til York og Stamford Bridge, og derfor studert dette avsnittet i historien ganske grundig. Klassen min sang ved messen i Olavskirken i York, for den er fremdeles en menighetskirke, og de besøkte Saint Olav School rett ved kirken. Vi bekranset den lille bautasteinen i Stamford Bridge hvor den norske kongen Harald Hardråde ble drept i bakhold av den engelske kongen. Og klassen sang Olavssekvensen:
LUX ILLUXIT LAETABUNDA
LUX ILLUTRIS
LUX IUCUNDA
LUX DIGNA PRÆCONIO
Post scriptum kan man stille seg 2 spørsmål:
- Er det mulig at Vilhelm Erobreren hadde lovet det gamle norske jarledømmet York til Harald Hardråde som betaling for å bli med på å ta England? En del av planen?
- Man kan også spørre seg: Hvis Harold av England hadde forhandlet med Harald, i stedet for å myrde ham, så kunne kanskje Harald ha skiftet mening, og gått med Englands konge mot hertugen av Normandie, og fremdeles fått York og Nortumbria, og kanskje hatt som baktanke selv å ta England? Han var en stor militær, en stor strateg, en mann som var i stand til alt – og hard på labben. Hvem vet? Han kom i alle fall ikke til England med andres beste for øye, det kan vi være sikker på.
OSLO FEIRER NOK IKKE SIN GRUNNLEGGERS 950 ÅR POST MORTEM
Glærum – September 2016
Dordi Skuggevik
