Moldoksen på Klett.

I går kveld, 21. februar, før jeg ble utsatt for store prøvelser på Sandmoen for å få til å betale Trondhjems bedritne piggdekkavgift, kom jeg til Klett. Klett-krysset har hittil vært en grei rundkjøring uten problemer for noen. Men i Trøndelag, hvor alt skal være «VERDENS STØRSTE» – «NORGES BESTE!» etc. der hadde altså en moldokse av dimensjoner gått i gang med å utforme sine verste nattlige mareritt. Jeg kom ut av tellingen av store og små rundkjøringer som hadde erstattet den ene vi hittil hadde klart oss med. Merkingen av hvor man kunne velge å ende opp ved utkjøringen fra moldhaugene, den var helt under pari. Men etter over, under, en ekstra runde rundt en rundkjøring – og bortover, var jeg omsider i den kjente bakken oppover mot Heimdalsmyra. Frælst! Ved returen senere på kvelden måtte jeg rett og slett stoppe for å orientere meg, til stor misnøye for trafikken bak meg. Ikke funksjonell merking!

Jeg har kjørt inn og ut og tvers igjennom mange store byer: Paris, Las Palmas, Milwaukee, Minneapolis, Los Angeles, San Fransisco m.fl. Trondheim er den verste – etter at de slapp løs moldoksene som burer og rauter og bryter opp byen både her og der. De har grassert borte ved Nidar sjokoladefabrikk, i Ilakrysset og et par andre steder i byen. Det er her moldoksene graver ned alle piggdekkgebyrene og bompengene vettu!

Da jeg var ferdig med det jeg var kommet for borte på Solsiden, tenkte jeg å stikke inn til  IKEA for å kjøpe noe småtteri de selger ved kassaapparatene. Men jeg skal si moldoksene har kronglet det til borte ved den store mastodonten de har bygget midt i gata. Navnet er het rett: CIRCUS! I ville mot holdt jeg til høyre der jeg har pleid å gjøre det når en hadde passert Nidar – og der stod det jammen et digert fyrtårn med IKEA på! Men nei da – der var ikke IKEA! Det ble en hel del losing rundt det småskala og krøkkete veiopplegget til moldoksene her, før en fikk tatt seg inn til inngangen på IKEA. Og så var det ut igjen…..

Ja-ja, jeg hører dere sukker og smatter dere der oppe i Trondhjemmet – gammel kjerring på bytur. Men jeg skal fortelle dere at da jeg bodde på Moholt studentby i 1977/79, da hadde jeg en venninne fra Tyrkia der. Hun var kommet til Trondhjem for studere BYPLANLEGGING! Hvor er det blitt av hennes professores?  NTH må ha vært kjent langt ut over verden for sin undervisning i byplanlegging, siden hun kom helt fra Tyrkia for å studere det. Jeg mistenker politikerne i Trondhjem for å sitte i sine møter og vedta en kvadratmeter og en meter pr. møte, uten å bruke fagekspertisen i byplanlegging som kanskje ennå forefinnes på Gløshaugen. Imens blir byen ødelagt. Reitan har sett og forstått det, og har stoppet tilskuddet til politikernes vandalisering av det stilrene torget som er sentralpunktet i den klassiske grunnstrukturen av byen. Reitan tok tilbake 25 av de 50 millionene han gav til Torget, men som ikke trengte noen «fornyelse». Jeg håper Reitan tar tilbake alle 50 millionene, så politikerne ikke kan videreføre den arkitektoniske forurensningen av gamlebyen i Trondhjem. Jeg holdt på å få hjertestans ved mitt forrige legebesøk i byen, da jeg – etter å ha parkert på Leüthenhaven, kom ut gjennom butikksenteret – og fikk meg en rett venstre av den store ringen oppe i lufta, som viste seg å være en permanent scene – for det folkelivet som ikke er i byens sentrum – annet enn et par sommerkvelder pr. år.

Byen må reddes: STOPP MOLDOKSENE!

Hilsen Nordmøring.

Skrevet av

dordis

Lektor, cand.philol, forfatter og samfunnsdebattant.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *