Giskes korte vei fra Capitol til Den tarpeiske klippe.

I det gamle Roma sluttet enkelte ganger livet som senator med å bli jaget fra Capitol og styrtet utfor Den tarpeiske klippe. For Giske skulle denne avstanden fra «Capitol» til «Den tarpeiske klippe» bli kort. Omtrent så kort som hans for tiden mest berømte legemsdel. Giske falt for sin hybris, sitt overmot. Når hans hybris i sin tid ble parret med Arbeiderpartiets store ego og store arroganse, ble det rett og slett for mye, også for damene, ikke bare for oss som valgte en annen stemmeseddel. Giske styrte for nær solen. Voksen i hans vinger smeltet, og som Icharos styrter han i havet. Disse historiene er gamle, men de gjentar seg på ny og på ny. Nå med Giske. Arbeiderpartiet har alltid brukt samme metode: Når de har sittet for urolig i båten og den truer med å krenge, så har de sittet musestille til folk har glemt saken, og så fortsetter de som før. Det skjedde da Stoltenberg ikke greide å stenge Grubbegata. Han skulle egentlig blitt avsatt av Riksrett, men ble isteden forfremmet opp og bort: Han ble en hanske på USA’s hånd i NATO. Det skjedde også da triumviratet som nå styrer Arbeiderpartiet, egentlig skulle trukket seg etter siste valg. Vil det skje også nå – i «Giske-saken»? Sitter Støre, Tadjik og Giske stille i båten og venter på at nyhetene skal komme med nye skrekkhistorier som kan få folk til å glemme det som nå er grunnen til at de prøver å ri stormen av med stillesitting igjen? Jeg tror at det eneste som nå kan gi Arbeiderpartiet en fremtid, er at alle tre i partiets ledelse går av, går ut av politikken og finner seg noe annet å gjøre, eller leve på Stortingspensjonen i et billig land langt borte, ettersom det nå ikke er flere internasjonale stillinger hvor avdankede norske politikere kan gjemmes bort. Hvis Arbeiderpartiet skal overleve nå, må de hente nytt blod opp av eget grunnfjell, men finnes det fremdeles noe igjen av grunnfjellet, nå som partiet egentlig har fullført sitt historiske oppdrag? – Nei, Arbeiderpartiet bør legge seg ned, som den daue hesten det er.

Las Palmas, 5.januar – 2018.

Dordi Skuggevik

 

Skrevet av

dordis

Lektor, cand.philol, forfatter og samfunnsdebattant.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *