Georg Solheim – min beste sjef.

General Robert Mood, nå president for Røde kors, forbløffet oss alle på Surnadal sparebanks næringslivsdag med å fortelle oss at Surnadals rådmann gjennom mange år – Georg Solheim, var hans svigerfar. Mood var gift med Liv Reidun Solheim. Vi hadde dermed en gjest i Surnadal den dagen som forstod den krøkkete dialekten vår!

Det forbløffet oss også å få generalens beskrivelse av svigerfarens mot i kamp i Østerdalen våren 1940: Georg Solheim sprang gjennom kuleregnet for å bemanne på nytt maskingeværet der skytteren var falt – og klarte slik å holde fienden stangen, så sikker retrett kunne forgå. Han reddet nok slik flere liv i troppen han var troppssjef for. Georg Solheim var utdannet ved Underoffiserskolen i Trondheim.

Det var rette ord til rette tid fra svigersønnen, fordi en del surnadalinger har skumlet om at Solheim var «stripåt» under okkupasjonen. De mistenkte ham altså for å ha en fot i hver leir. Årsaken til det er sannsynligvis at det var min far, Axel Skuggevik, som ansatte Georg Solem i stillingen hvor han satt som rådmann i mange år. Min far var en periode under krigen ordfører for partiet Nasjonal samling, den gangen et lovlig parti, og derfor fikk nok Georg Solheim rykte for å være «stripåt». Men hele saksbehandlerapparatet på alle styringsnivåer i Norge under okkupasjonen gikk sin vante gang – tvers gjennom hele okkupasjonen, for dagliglivet måtte fungere for folk, og da måtte det sivile styringsapparatet også forholde seg til okkupasjonsmakten, nødvendigvis. Det gjorde nok også at mange i styringsapparatet ble anklaget for å være «stripåt», for folk kjente ikke reglene i en okkupasjonstilstand.

Far sa en gang om Georg Solem: «Jeg gjorde Surnadal én stor tjeneste da jeg var ordfører, og det var at jeg sikret Georg Solem for kommunen, for når han slutter – må kommunen ansette minst to personer for å erstatte ham!» Det kan jeg skrive under på, for han var min sjef de 6 årene jeg var kultursekretær i Surnadal, og han er den beste sjefen jeg noen gang har hatt. Han hadde full oversikt over hele ansvarsfeltet til enhver tid. Høyrehanda hans holdt en blyant hele tiden, og med den noterte han fortløpende kommunens inntekter og utgifter. Og når han henvendte seg til en underordnet om noe – så tok det 1 minutt, om det var informasjon, ros eller ris. Han var det som kalles en «minuttsjef». Og – de er alltid effektive – og reale! Denne attesten gav jeg muntlig til svigersønnen etter foredraget hans.

Glærum, 9.mars – 2019.

Dordi Skuggevik

 

Skrevet av

dordis

Lektor, cand.philol, forfatter og samfunnsdebattant.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *