Tre kvelder har jeg nå fulgt direkteoverføringene fra Det britiske parlamentet. Idag ser jeg på begge kommentatorene i Aftenposten, at enten har de ikke fulgt med på overføringene, eller de har ikke forstått det som har foregått. For, det er ikke lett å forstå hva Parlamentet stemmer for og imot. Men resultatet etter tre dager med kjeftesmelling, roping, hojing og Speakeren som roper Order! Order! – så har i alle fall jeg oppfattet det slik at Parlamentet har stemt imot statsminister May og EU’s utkast til skilsmisseavtale. Så har Parlamentet også stemt imot Brexit – uten avtale. Idag har de stemt for å utsette utmeldingen av EU 29.mars, og etter denne avstemningen styrket pundet seg! EU har forklart dem at det blir denne avtalen eller ingen. Det later de som om de ikke har hørt. Det er lite logikk i det de driver med nå.
Overføringene på BBC fra Parlamentet er fantastisk underholdning, samtidig som det er sabla trist å se at en ledende nasjon i Europa ikke klarer å leve opp til den situasjonen de har satt seg i, d.v.s. – som tidligere statsminister Cameron har satt dem i.
Storbritannia demonstrerer nå i selveste Parlamentet – for hele verden, hvor udugelige politikere de har. «Kaos» – er et ord som stadig går igjen i intervjuene BBC foretar utenfor Parlamentet. Det engelske parlamentet minner mest om en samling forstyrrede vegglus som ikke vet hvor de skal gjøre av seg. Over 40 års integrasjonsprosess klarer de ikke å reversere over så kort tid som de har gitt seg. Det burde de ha forstått disse to årene de har hatt det hele til betenkning. Ikke rart det er panikk i Parlamentet!
Bror min sa det med én gang: «Den idioten Cameron, som lyste ut denne folkeavstemningen, han visste ikke hva han gjorde – og det kommer ikke til å bli noen Brexit!» Det ser jo nå ut til at han har hatt rett hele veien. Det er bare så trist å se en stor nasjon begå harakiri for åpen scene. Det skal bli uendelig trist å se Storbritannia gå en canossagang på knærne tilbake til utgangspunktet – til et EU som er forbanna fordi de har brukt tid, krefter og penger i to år på Camerons idioti som resten av det politiske Storbritannia ikke klarer å rydde opp i etter ham.
Barnier, som har vært sjefsforhandler for EU, sa det veldig klart: «You cannot go on with this game! We want resuts!» Altså: Selve det gamle engelske «ludospillet» er viktigere for britene enn å få til resultater. Moderne orienterte unge briter må være fra seg av fortvilelse over tradisjonsrytterne i Parlamentet som ikke klarer å forstå tiden de lever i. Det får de unge betale for.
Vi ser et Storbritannia idag som lever ut dødskrampen av vikingekspansjonen, selvpåført og for åpen scene, med sin idé om et Brexit som kniven de begår sitt harakiri med.
Det skal bli spennende neste uke når britene må møte i plenum med alle 27 medlemslandene i EU, og blir nødt til å forholde seg til sin egen tid, og ikke det antikvariske «ludospillet» de driver med hjemme i Westminster på øya si, mens eldre mennesker som BBC intervjuer på gaten, står og gakker om hvor kjekt det var i krigens tid, da de enda var store. De har enda ikke forstått at det var USA som vant krigen for dem. Det skal bli underlig å se britene slagne, for nå har de virkelig ikke noe å briske seg over. De bør legge igjen arrogansen hjemme, så de ikke gjør seg enda mere til latter. Uff.
Glærum, 14.mars – 2019.
Dordi Skuggevik
