I «Driva» står det idag en liten artikkel med utgangspunkt i flygeblad fra «Folkeaksjonen mot innvandring» – og at flygebladet er «på grensa til rasisme». Jeg har ikke fått noe flygeblad, så det skal jeg ikke si noe om. Men det jeg vet, er at mange som er mot islamsk innvandring, griper bakover i historien for å finne ord, fordi de ikke har klart å finne en tidsriktig terminologi for vår tid i dag. Det er svært uheldig for diskursen omkring dette.
I Norge brukes ordet «rasisme» som knebel hvis noen vil drøfte problemene med innvandring. Innvandring er vanskelig og problematisk, både for dem som forlater sin «stamme» og drar til nye land, og for dem som skal tilpasse seg de ankomne. De sist ankomne er alltid minst velkomne. Det så jeg beskrevet i distrikter i USA der nordmenn var de sist ankomne. Folk kastet steiner og kjepper etter dem – og ropte ukvemsord. Det hadde ingenting med rasisme å gjøre. Vi kommer ingen vei med problemene rundt innvandring, hvis vi skal trekke rasisme-kortet hver gang vi diskuterer det.
I Norge økte befolkningen med 1 mill. i tiden 1995 – 2015. Innvandring er årsaken til dette hoppet i befolkningen. Ca. 20 % av denne millionen er muslimer. Norge har i forhold til folketallet tatt imot mest innvandrere av de fleste land i Europa. Det er en stor praktisk utfordring, selvfølgelig, for alle parter. Det sier seg selv. Å påstå noe annet er å tale mot bedre vitende.
Å fornekte problemene med voldtekter, slik det står i «Driva» i dag, er utrolig naivt. Disse voldtektene begås av unge menn som har forlatt sitt hjemlige nettverk, og som plutselig og uten forberedelse, og uten seksualopplysning – har havnet i et land hvor kvinnene går lettkledd og er veldig tilgjengelige. Disse mennene har ikke peiling på omgangsreglene i våre samfunn. Problemet er komplekst, men enkelt å forstå.
Med den store migrasjonen inn i Europa kommer det svært mange muslimer, men det er ikke selve personene som er problemet. Problemet er Islam. Dette faktum blir hele tiden underslått. Mange muslimer har forlatt sitt land for å komme bort fra den totalitære, statiske og menneskeundertrykkende ideologien Islam, men Islam kommer etter med imamer, bygger moskéer i det nye landet og tar kontroll på nytt over individet.
Islam er uintegrerbar i et vestlig samfunn bygget på kristent menneskesyn. Det er lett å se, også i vårt nærmiljø, hvor lett kristne innvandrere integrerer seg, mens muslimene blir en stein i skoen, fordi de vil ikke la seg integrere. D.v.s.: Islam vil ikke la seg integrere. Nå praktiserer muslimene sitt forhold til Islam forskjellig, for Islam har ingen trosautoritet, slik at den lokale imamen kan tolke Islam slik han finner det forgodt. Imamer kan slik tilta seg stor makt over den gjengse muslim.
I norsk innvandrerdebatt er Islam den store elefanten i rommet som alle later som de ikke ser. Det er denne «elefanten» som er problemet, ikke de stakkars menneskene som ikke blir kvitt den. Jeg anbefaler alle å lese Koranen – fra perm til perm, og litteratur OM Koranen. Gå i dialog og diskusjon med muslimene du treffer. Forklar dem forskjellene. – Befri muslimene fra Islam, bør være en viktig oppgave både for dem og oss. Men så er det det da: Hvis en muslim forlater Islam, så blir vedkommende person drept – av sine egne. Hva sier det om Islam?
Ikke noe av dette har med «rasisme» å gjøre…
Glærum, 5.juni – 2019.
Dordi Skuggevik